Anmeldelse: Bayonetta (PS3/X360)

[SHDR]

Storslagent, hyperaktivt hekseeventyr for far.

 

Les mer

[-kai-]

Leser mye bra om spillet, men synes det virker litt for "japansk" i form av alt for overdrevete/utroverdige omgivelser og teite karakterer. Hovedkarakteren; den klassiske sekretærdamen, jobber etter min mening alt for hardt for å være sexy (se videoklipp). Virker dumt.

 

Har dog ikke testet spillet enda (bare sett lange videoklipp), så mulig spillbarheten er så bra at jeg vil glemme alt dette. Blir interessant å teste.

 

Ed: Heksen Morrigan (Dragon Age) er etter min mening mye kulere og veldig mye mer sexy (uten å måtte kjempe for det).

Endret 19. januar 2010 av -kai-

[Licht]

Det virker som om dere prøver veldig hardt å askribere en rekke dypere meninger til noe som egentlig bare er et klassisk eksempel på uoriginalt, japansk spillarbeid: Tilfeldige, semi-dystopiske omgivelser blandes med noen rolige zen-hager, hvor hele historie-greien og alt som kan minne om sammenheng elegant hoppes over til fordel for et udelt fokus på et utvalg barmfagre, kvinnelige hovedrolleinnehavere.

 

Ellers glemte dere å nevne at man må trekke fra fem karakterer dersom man ikke spiller med lyden av.

[SHDR]

-kai-: Spillet er japansk og i samme gate som for eksempel Devil May Cry og Ninja Gaiden. Det er ikke ment å være troverdig, mens figurene er ganske vittige hvis du har et varmt nok forhold til japansk popkultur og Hideki Kamiyas tidligere spill.

 

Ville anbefale deg å teste demoen før du avskriver spillet, det kommer sannsynligvis til å huskes som et av årets beste.

 

Zealuu: Jeg forsøker ikke å gi noen dypere mening til noe som helst, jeg går bare kjønnsproblematikken i Bayonetta litt nærmere etter sømmene. Er det noe galt med fokus på kvinnelige hovedpersoner? Er det lov for menn å være macho og tøffe, mens kvinner ikke kan være sexy og tøffe uten at det er nedverdigende eller kvinnefiendtlig?

 

Bayonetta er ganske unik i spillsammenheng ettersom hun overhodet ikke defineres i forhold til mennene rundt henne. Hun trenger ikke reddes, tas vare på eller noe som helst -- selv om hun ikke er troverdig, er hun langt mer selvstendig enn din jevne spillheltinne.

 

Det er heller ikke noen særlig vits å kritisere Bayonetta for fortellingen -- det er helt tydelig at den er til pynt og moro, som en ramme rundt slåssingen. Bare å hoppe over videosekvensene og glede seg over kampsystemet istedet, siden det er hva spillet i all hovedsak dreier seg om.

[Patney]

Zealuu, wtf, musikken er fantastisk. Kan forstå om folk ikke liker de få sangene med jpop-aktige vokaler, men selv synes jeg de gjør kampene litt ekstra artige. De mer seriøse kampene har episke spor bestående av orkestermusikk og englekor (rim). Musikken er perfekt for dette spillet.

 

Og jeg føler ikke at Bayonetta "kjemper" for å være sexy. Det overdrevne fokuset på sex er bare noe av det som gjør spillet morsomt. For meg blir hun litt for uproporsjonal til å være sexy, men jeg synes det er artig. Folk må huske at dette er et spill. De uvanlige proporsjonene er ikke så meningsløse heller da hun er en heks, og ikke et menneske. De er nok naturlig bygd slik for å yte bedre i kamp. Scenene kan være litt "japanske"/crazy, men det er herlig, det skal være helt over the top i slike spill.

Endret 19. januar 2010 av Patney

[XmasB]

Etter å ha prøvd demoen er jeg veldig i tvil om dette er et spill jeg har lyst å prøve. Demoen ga inntrykk av anmelderslakt og kalkun lang vei, mens de faktiske anmeldelsene jevn over er gode. På den annen side sitter jeg med følelsen av at dette spillet faller fort i pris, og kan plukkes opp fra en butikk over dammen om ikke lenge...

[Autodidact]

Jeg har også brent av litt tid på demoen til XBox 360 og må innrømme at det var så lite givende at jeg ikke gadd fullføre det lille utvikleren spanderte gratis ...

 

Jeg er ikke spesielt glad i å "pugge" komboer i spill som Dead or Alive etc, og derfor blir det et snev av å trykke på det meste av knapper litt i vilden sky. Dette spillet toppet hele dritten av panikktrykking med at det er så mye visuelt som foregår at jeg knapt klarte å skille hva jeg gjorde og hva som bare skjedde rundt meg.

 

Jeg ble sittende med en følelse av at jeg ikke hadde styrt noe men fått lov å holde i fjernkontrollen mens andre tok av i et tempo langt over det jeg hadde.

 

Kanskje byr spillet på mer enn jeg fikk sett, men om det jeg så er plottet og greia det går i gjennom spillet — da kjeder jeg meg like greit med noe så dølt som Pac Man istedenfor.

[saladin waits for alice]

Du trenger alldeles ikke pugge komboer, men ikke forvent å klare deg flytende på normal eller hard, bare spill spillet på easy/very easy, da kan du så og si spille det som en button masher.

 

Jeg vil også nevne at det føles til å begynne som om man ikke har kontroll, men etterhvert gir alt mening