Gå til innhold

Spiller "Avatar" på liberalisme?


Hva gjorde "Avatar" med deg?  

82 stemmer

  1. 1. Hva gjorde "Avatar" med deg?

    • Jeg ble mer liberalist
      5
    • Jeg ble mer sosialist
      11
    • Ingenting
      50
    • Har ikke sett den
      16


Anbefalte innlegg

Åm skriver i dag:

 

Ved første blikk virker Avatar som en rendyrket anti-kapitalistisk propagandafilm for miljøbevegelsen. Historien kan overflatisk fortelles slik: en kynisk korporasjon fra jorden kommer til månen Pandora for å utvinne stoffet ”Unobtainium”. Her bor lokale innfødte midt oppå en gigantisk forekomst av Unobtainium og selskapet bruker vold til å jage bort de innfødte. Til slutt får de hjelp av Eywa, den lokale varianten av Gaia, til å jage bort skurkene.

 

Overflatisk sett minner dette mye om hvordan den hvite mann jaget bort urbefolkninger feks. i Amerika. Men filmen gjør en rekke dramaturgiske grep som nyanserer dette bildet kraftig. I hele Nord-Amerika bodde det totalt bare ca 1 million indianere som stort sett levde av jakt og fiske. Det landet som hvite nybyggere tok var i all hovedsak ubebodd prærie som indianerne ikke hadde blandet sitt arbeid med. Prærien var ingenmannsland.

 

I filmen derimot går gruveselskapet til angrep på et stort og gammelt tre som faktisk er de innfødtes hjem. Dette er et tre de har blandet sitt arbeid med ved å gjøre det til sitt bosted i generasjoner. I dette tilfellet utfører altså gruveselskapet et overgrep mot de innfødte ved å krenke deres eiendom. Dette er et interessant. Filmskaperen tyr altså til et overgrep i liberalistisk betydning for å skape sympati for Na’vi-folket og for å skape antipatier mot gruveselskapet.

 

Videre gjør filmen et viktig grep angående den lokale jord-gudinnen Eywa. Filmen fremstiller nemlig henne som et levende, bevisst vesen, bestående av et nettverk av organismer som danner en slags tenkende super-organisme. Hvis Eywa faktisk er et ekte levende, rasjonelt, fredelig vesen, og ikke en overnaturlig konstruksjon endrer dette saken dramatisk. Liberalister mener jo at rasjonelle vesener skal få leve i fred, og hvis hele økosystemet på Pandora er del av et levende, bevisst og rasjonelt vesen setter dette klare grenser for hva man kan gjøre av inngrep i en slik verden. Nok en gang skaper altså regissøren sympatier for den ene parten i filmen ved å appellere til liberalistiske prinsipper.

 

Dette er meget interessant. Filmen har et klart gaiaistisk og anti-kapitalistisk budskap, men filmen klarer ikke å argumentere for dette uten å ty til liberalistiske prinsipper. Slik filmen faktisk er presentert er den egentlig en liberalistisk film. Hva kan årsaken til dette være?

 

Jeg tror at grunnen er at det egentlig ikke finnes noen gode argumenter for rå, naken gaiaisme, og at den eneste måten å kunne skape noe som har appell til folk flest er å lage en film basert på liberalistiske prinsipper. Dette med eiendomsrett sitter ganske dypt i folk, og nettopp derfor må ”kapitalistene” i denne filmen presenteres som noen som krenker eiendomsretten til fredelige mennesker. Samtidig må filmskaperen overdrive økosystemets enhetlighet og forsøke å gi den egenskaper den egentlig ikke har. Først da, når økosystemet gis noe som på jorden ville være overnaturlige egenskaper, rettferdiggjøres noe som minner om gaiaismens budskap.For meg er dette en grunn til ettertanke. Gaiaismen har en så svak sak at den er nødt til å endre på virkeligheten og dikte opp skurker som ikke finnes i kapitalismen og å dikte opp en moder jord som ikke finnes for å skape de rette sympatiene. Ha dette i bakhodet når du ser filmen!

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Videoannonse
Annonse

Hva er det som er så spesielt med liberalisme da? Det er jo et prinsipp som står sterkt i de fleste mennesker på tvers av politiske eller filosofiske meninger. Avatar viser at å sloss for frihet og selvstendighet er det viktigste for å ivareta planeten og "rasen" fra å bli slaver. Man kan jo også se på det Amerikanske ordet "liberty" for å skjønne hva som menes med dette.

Lenke til kommentar

Jeg synes dette mere understreker Åms manglende evne til å reflektere over andre ting enn sin eget tunnelsyn på å sette alt i sammenheng med liberalisme.

 

At filmen tar opp universelle problemer som liberalisme også berører, betyr ikke at filmen nødvendigvis er laget med liberalisme i tankene.

 

Samtidig er det interessant at filmen poengterer svakheter i tradisjonell eiendomstankegang. Navifolket er fornøyde og trenger ingenting som det invaderende firmaet kan tilby dem. Dermed kollapser tanken om å forhandle med dem på kapitalistisk vis.

 

"arbeid" og "eiendom" blir begreper som kommer til kort på mange områder i en stamme eller klanorientert kultur. Her er det andre prinsipper og verdier som er svært viktige for Navifolket, som ikke passer inn i et liberalistisk tankesett.

 

Det er artig at Åm forsvarer den til dels voldelige overtagelsen av ressurser og landområder i amerika med at "det bodde så få indianere der". Allikevel ser vi at reellt sett, så hadde dette en svært ødeleggende effekt på indianernes samfunn og generelle velbefinnende. Samtidig vil en liberalist innbitt forsvare at f.eks. 1% av en befolkning skal kunne ha udiskutabel råde- og eiendomsrett over 90% av ressurser og eiendom...

 

 

Edit: den pollen er forresten litt døv. Er det sånn at man har valget mellom å være enten liberalist eller sosialist for tiden. Unødvendig polariserende, imo.

Endret av Rata101
Lenke til kommentar
I hele Nord-Amerika bodde det totalt bare ca 1 million indianere som stort sett levde av jakt og fiske. Det landet som hvite nybyggere tok var i all hovedsak ubebodd prærie som indianerne ikke hadde blandet sitt arbeid med. Prærien var ingenmannsland.

 

Prærien var slettes ikke ingenmannsland. Det å leve som jegere krever store landområder per person, og indianerne trengte de store landområdene for å kunne jakte nok bøffel til å leve av det.

 

I filmen derimot går gruveselskapet til angrep på et stort og gammelt tre som faktisk er de innfødtes hjem. Dette er et tre de har blandet sitt arbeid med ved å gjøre det til sitt bosted i generasjoner. I dette tilfellet utfører altså gruveselskapet et overgrep mot de innfødte ved å krenke deres eiendom. Dette er et interessant. Filmskaperen tyr altså til et overgrep i liberalistisk betydning for å skape sympati for Na’vi-folket og for å skape antipatier mot gruveselskapet.

 

Dette det jeg vet så aksepterer ikke liberalismen kollektiv eiendomsrett til noe.

Lenke til kommentar
Overflatisk sett minner dette mye om hvordan den hvite mann jaget bort urbefolkninger feks. i Amerika. Men filmen gjør en rekke dramaturgiske grep som nyanserer dette bildet kraftig. I hele Nord-Amerika bodde det totalt bare ca 1 million indianere som stort sett levde av jakt og fiske. Det landet som hvite nybyggere tok var i all hovedsak ubebodd prærie som indianerne ikke hadde blandet sitt arbeid med. Prærien var ingenmannsland.

 

Guide til å ikke fremstå som historieløs tullebukk:

1. Les amerikansk historie.

2. Uttal deg om amerikansk historie.

Lenke til kommentar
De hadde ikke homesteadet landet.

 

Så den sterkestes rett gjelder? Tegner til et trivelig samfunn, med denslags ekstrem sosialdarwinisme. At indianerne ble utsatt for organisert fordrivelse, undertrykking og folkemord er gjengs oppfatning blant dagens historikere.

Endret av AvieN
Lenke til kommentar
Nei, eierens rett gjelder. Det er i sosialismen at den sterkestes rett gjelder. De som sitter med pistolene, kan gjøre somde vil. Slik som nasjonalsosialistene i Tyskland behandlet jødene.

 

Akkurat. Så det følger av denne enkle konklusjon at nybyggerne startet ut som sosialister, når de skjøt indianere, mens de så konverterte til gode liberalister og slo seg ned på jorden de hadde skaffet seg. Hvilken elegant løsning på problemet, man må bare gi seg ende over.

Lenke til kommentar

Man kan ta land som ikke er homesteadet. Det landet som hvite nybyggere tok var i all hovedsak ubebodd prærie som indianerne ikke hadde blandet sitt arbeid med. Spiller uansett ingen rolle hva disse "erobrerne" gjorde. Vi kan ikke lastes fordi vi tilfeldigvis har samme hudfarge som dem.

Endret av Marxisten
Lenke til kommentar
Negativ tvang, ja.

 

Det er fortsatt tvang fordi det betyr at et individ med tvang kan gripe inn i et system som andre trenger for å overleve og så nekte de andre tilgang til det. Årsaken er at eiendomsretten er skreddersydd for å forsvare særinteressene til overklassen og den øvre middelklassen i vesten. Dette ble både brukt for å ta landet til urfolk og bønder i eget land som bodde i bondekommuner med ulike former for kollektivt eierskap.

 

Dette betyr i bunn og grunn at liberalister ikke aksepterer andre sitt ønske om å leve som anarkister eller "urkommunister".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...