Gå til innhold

BNP vs. verdiskapning


Hva bør drive økonomien?  

19 stemmer

  1. 1. Bør staten stimulere til forbruk for å holde hjulene i gang?

    • Ja, uten stimulering vil folk forbruke for lite
      11
    • Nei, markedskreftene er nok
      8
  2. 2. Gjenspeiler BNP reelle verdier?

    • Ja
      11
    • Nei
      8


Anbefalte innlegg

Mange keynesianere (noen av dem også frekke nok til å kalle seg økonomer) tror at økonomien er ”drevet” av forbruk, og ikke produksjjon. Dette er ikke bare er feil men direkte sprøtt og tullete.

 

En gang i tiden var bestod 90% av økonomien av industri (inkludert jordbruk). Det var svært arbeidskrevende å produsere varer og derfor var det meste av økonomien låst opp i dette. For enkelhetsskyld la oss nå anta at det plutselig ble tilnærmet gratis å utføre industriell produksjon. Hvordan ville dette påvirket BNP? Jo, nå ville service og forbruk utgjøre det aller meste av BNP (si 99%). I praksis betyr det at det målt i penger kanskje er like dyrt å bygge en bro som å få noen til å servere deg kaffe på en restaurant.

 

I følge Keynesiansk tankegang (det var Keynes som oppfant BNP) har nå service og forbruk blitt en mye viktigere del av økonomien og bidrar fantastisk mye mer til økonomisk vekst enn industri som har blitt nesten helt uvesentlig. Bygging av broer og bygninger er nesten helt verdiløst for de koster jo nesten ingenting! Å ansette folk til i salg og service derimot er blitt veldig dyrt og derfor er det her alt det viktige i økonomien skjer.

 

Høres dette logisk ut? Slett ikke. Enkel logikk tilsier at produktivitetsøkningen i industri har gjort industrien viktigere, ikke mindre viktig. Jeg kan illustrere dette med et nokså reelt eksempel. For 40 år siden var datakraft, datalagring og overføring av informasjon ekstremt dyrt. I praksis var resultatet at kun de aller største selskapene og militæret hadde råd til datamaskiner og datanettverk. (Internett var opprinnelig et militærprosjekt)

 

I dag derimot har det blitt ekstremt billig å prosessere og sende informasjon. Så billig faktisk at de fleste regner e-post som gratis. Så billig er hardware blitt at det er blitt dyrere å kjøpe sanger eller abonnere på online spill enn det har å bare sende eller prosessere rå informasjon. Hvis man lager et BNP-regnskap kun for informasjonsindustrien vil man konkludere med at raske PCer, optiske fiberkabler og harddisker med enorm lagringskapasitet ikke er en særlig viktig del av internettøkonomien og at all verdiskapningen skjer hos de som lager websider, online spill og lignende.

 

For 40 år siden, da var det viktig med hardware for da var den så dårlig og dyr, mens i dag når den er så god og billig er den nesten uvesentlig. Logisk? Jeg håper for mine leseres skyld at denne ”logikken” er som negler som skraper på en tavle, for det som åpenbart er tilfelle er internettindustrien ikke ville ha eksistert uten forbedringene innen hardware. Den står på hardwarens skuldre og tillater et større forbruk av informasjonstjenester. Med andre ord, hardware har blitt stadig viktigere fordi det har muliggjort informasjonstjenester å vokse til å bli en stor del av økonomien.

 

Dermed burde det være helt klart at forbrukerøkonomien alltid vil være sekundær og ikke vil bidra til økonomisk vekst. Uansett hvor liten industrien blir målt i BNP vil det være denne som legger grunnlaget for vedvarende vekst i økonomien fordi det er produktivitetsøkning som er kilden til økonomisk vekst. Produktivitetsvekst gjør at ting blir billigere å produsere og dermed utgjør de en stadig mindre del av økonomien målt i BNP.

 

Hvis du har forstått resonnementet i denne artikkelen vil du også ha forstått hvorfor et flertall av verdens makroøkonomer og politikere er sjokkerende uvitende. Neste gang du hører en politiker eller økonom snakke om hvor viktig det er å ”stimulere forbruk” for å ”få i gang økonomien” bør du tenke på at dette impliserer nedbygging av reell verdiskapning – produktivitetsøkning – til fordel for ødeleggelser av verdier – konsum.

 

http://onarki.vgb.no/2009/05/bnp-vs-verdiskapning/

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nå skal det sies med en gang at min kunnskap om dette er så begrenset man kan få det etter 4.5 måned med samfunnsøkonomi på skolen, men vi har da strengt talt lært at BNP viser reel verdiskapning, i tillegg har vi lært (av en lærer på høyresiden av det politiskespektrum hvis det skulle ha noe å si) at markedet sliter med å drive seg helt selv på grunn av menneskers egoisme, hvis det får drive å gå akkurat som det vil så vil vi få store sosiale forskjeller.

 

Er seint på kvelden og jeg kan ha misforstått hele førsteinnlegget, men fikk lyst til å skrive dette før jeg krøp til sengs.

Lenke til kommentar

Er virkelig noen så frekke å tro at når folk ønsker noe mer av en vare og produksjonen blir økt den mengden det er ønskelig for å profittmaksimere, så driver det økonomi? Uholdbart!

 

Det er selvfølgelig klart at økonomien blir drevet av at en person produserer 5 millioner blå sko til høyrebeinet. Uavhengig av hvor mange som ønsker å kjøpe den.

Lenke til kommentar

De som mener at vi ikke bør stimulere i dårlige tider har virkelig ikke forstått hvordan økonomien fungerer. Økonomien fungerer ved at firmaer produserer varer og gir lønninger til sine ansatte som de bruker på å kjøpe varene fra firmaet.

 

Hva skjer om folk slutter å forbruke varer. Da får ikke firmaene solgt produktene sine og hvis de skal beholde antall ansatte vil de få underskudd. De svarer ofte på dette ved å sparke ansatte som fører til at folk forbruker mindre som fører flere oppsigelser, osv. Økonomisk stimulering er ment for å hindre at det blir for mange oppsigelser og at etterspørselen kommer opp igjem. Dette gjør de ved å lage sin egen etterspørsel, som hindrer at firmaene faller sammen og hindrer dermed oppsigelser og arbeidsledighet.

 

Massiv arbeidsledighet er ikke positivt for økonomien. Dermed er det viktig med krisepakker under økonomiske kriser.

Lenke til kommentar
De som mener at vi ikke bør stimulere i dårlige tider har virkelig ikke forstått hvordan økonomien fungerer.

 

Jo.

 

Hva skjer om folk slutter å forbruke varer. Da får ikke firmaene solgt produktene sine

 

Det er ingen rettighet å få solgt produkter.

 

viktig med krisepakker under økonomiske kriser.

 

Nei. Lær deg ordentlig økonomi.

Lenke til kommentar

Dog så savner jeg mer info om Keynes økonomiske teori. Så derfor har jeg selv hentet info fra lærerboka His & Filo 2 vgs

 

John Maynard Keynes økonomiske teori:

 

Keynes mente at når markedskreftene ikke lenger fungerer slik de skal, er det nødvendig at staten griper inn og stimulerer etterspørsel gjennom en motkonjunkturpolitikk. Om nødvendig må staten ta opp store lån og for en tid drive med store underskudd. Med lånte penger kan den sette i gang prosjekter som skaper jobber. Ledighetstrygd vil sikre arbeidsløse kjøpekraft, noe som igjen vil bidra til økt aktivitet. Det avgjørende er at folk har penger mellom hendene, og dersom de ikke får det gjennom vanlig arbeid, må staten gripe inn. Det kan gjøres gjennom å øke rentene, begrense utlån og vente med investering

Lenke til kommentar
De som mener at vi ikke bør stimulere i dårlige tider har virkelig ikke forstått hvordan økonomien fungerer.

 

Jo.

 

Hva skjer om folk slutter å forbruke varer. Da får ikke firmaene solgt produktene sine

 

Det er ingen rettighet å få solgt produkter.

 

viktig med krisepakker under økonomiske kriser.

 

Nei. Lær deg ordentlig økonomi.

Det hadde vært bedre om du svarte på det jeg skrev, fordi du addreserte ikke arbeidsledighetsproblemet jeg nevnte en gang. Bare siter hele teksten og svar på hele teksten. Vanskligere enn som så er det ikke.

Lenke til kommentar
De som mener at vi ikke bør stimulere i dårlige tider har virkelig ikke forstått hvordan økonomien fungerer.

 

Jo.

 

Hva skjer om folk slutter å forbruke varer. Da får ikke firmaene solgt produktene sine

 

Det er ingen rettighet å få solgt produkter.

 

viktig med krisepakker under økonomiske kriser.

 

Nei. Lær deg ordentlig økonomi.

Hvordan skal folk få lønn til å kjøpe mat hvis ikke bedrifter får solgt noe?
Lenke til kommentar

Tanke ekspriment:

 

En finanskrise medfører at person A som er direktør for et firma må kutte ned på produksjonen slik at person B mister jobben for å spare penger til hans fabrikk. Dette igjen betyr at produksjonen går ned slik at færre varer havner hos en annen fabrikk eier (person C). Han må kutte i sine stilinger for å spare penger som igjen fører til at person D mister jobben som igjen betyr at produksjonen synker og vil påvirke andre fabrikker som påvirker en annen fabrikk osv...

 

Så når alle disse arbeidsløse har mistet jobben og det ikke går an å få jobb på andre fabrikker så er Keynes teori midt i smørøyet, staten skal subsidiere prosjekter som skaper arbeidsplasser til de arbeidsløse. En fin tanke fra sprø økonom :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...