Finner ikke på noenting og si! ?

[djgudleif]

Men kan problemet mitt ha noe med det at jeg har aspergers syndrom ?

 

Nei, det blir kun et problem hvis du ser på det som et problem.

 

Om du har aspergers syndrom skal det ikke ha noe å si, ikke begrens deg til det, ikke vær redd for det. Det er kun da det ikke går. Du må ha rett innstilling.

Menneskehjernen har en sinnsyk kapasitet, og dette syndromet står vel like mye i veien for deg, som et hårstrå står i veien for et vogntog.

 

Men du sliter visst med å sette de rådene du får her i praksis.

Det er forståelig.

Kanskje du kan øve deg på å prate på http://www.tinychat.com, eller lignende nettsteder.

Hvertfall et eller annet sted der du kan prate med helt random folk.

 

Du er bare 15 år, du har god tid på deg til å løse dette problemet. Du kommer til å utvikle deg sinnsykt mye i årene framover. Mye kommer til å komme helt av seg selv. Fortsett å prøve, stå på, tenk positivt og gjør akuratt det som gir deg glede i livet.

 

Anbefaler deg også å låne boken "Hvordan tale effektivt" av Dale Carnegie.

Den beskriver mest hvordan du taler foran et publikum, men som Dale Carnegie selv sier, hvis man kan snakke elegant foran hundre mennesker kan man også snakke foran 1.

I en tale er informasjonsflyt viktig, derfor vil nok slike teknikker hjelpe deg i dagliglivet også.

 

 

Du sier det er lettere sagt enn gjort, men jeg er uenig.

Når du har gjort det og ser tilbake på det, vil du føle det på samme måte.

 

Kanskje du da ser en tråd der en person sliter med det samme, og du kommer med rådene som hjalp deg en gang i tiden, og den personen vil da si at det er "lettere sagt enn gjort".

Og da vet jo du at det ikke stemmer, sant?

 

Lykke til, jeg vet vel delvis hvordan du har det, har vært der selv, og er der selv litt enda.

Grunnen til at jeg ikke har blitt så mye bedre til å prate er at jeg først og fremst øvde meg på selvtillit.

 

Og etterhvert som jeg fikk bedre selvtillit, fant jeg ut at det ikke betydde noe hva andre syntes om meg, men heller hva jeg syntes om meg selv.

Jeg trivdes egentlig med å være litt stille, derfor ville jeg ikke forandre det i stor grad. Men med økt selvtillit begynte jeg å prate mer uansett.

 

Dette er ikke et problem som du ikke kan overkomme, så ikke bekymre deg mer. Evnen til å prate kan trenes like lett som en biceps.

Endret 20. februar 2010 av bollerbrus

[Chacarron]

Men kan problemet mitt ha noe med det at jeg har aspergers syndrom ?

 

Ja, det kan være årsaken til problemene dine, men det må ikke være grunnen. Men, du og foreldrene dine har ikke vært klare over at du har aspergers før nå sier du, vil det si at du ikke har fått noen opplæring i å takle sosiale situasjoner? Uansett så er dette aldri for sent å lære seg, og jeg tror faktisk du har krav til å få hjelp fra kommunen din. Jeg er ikke helt sikker, men om du ønsker hjelp kan du jo undersøke dette.

 

Lykke til.

[Gjest jammia15]

Hei igjen.

 

Jo jeg har hatt asperger siden 5 klasse. Har aldri vist om det selv, de har aldri fortalt noe om det før nå.

 

Sliter en del fortsatt. Tørr faktisk ikke be en kamerat til meg lengre heller, fordi jeg blir så kjedelig og lite pratsom. Eller gå ut til en venn. Jeg skjønner bare ikke faen åssen folk klarer og bare snakke om alt. I tilegg til at man for det første skal kunne prate, så må man jo ha litt humor og være morsom/kul ved siden av også. Ikke være klin særriøs hele tia liksom. Sånn føler jeg meg.

 

Jeg har egentlig ikke dårlig selvtillit. Jeg blir liksom en helt annen person når jeg er sammen med andre folk. Typiske gutte ting og snakke om er vel damer,biler osv. De fleste gutta her hvertfall snakker om sånne ting. Men vist jeg snakker med dem, så klarer dem liksom ikke ta meg serriøst. Sikkert fordi jeg har så lite meninger og derfor er lite pratsom. Er så jævla irriterenes!!

[Gjest jammia15]

Kombinert av de 2 tingene + masse kan jeg vel si.

[Malvado]

Du skriver jo en del ting her på forumet og du uttrykker deg om problemet.

Akkurat nå tror jeg du personlig har "hengt deg opp" i at du ikke får til å prate, dette er typisk aspergers, man blir kraftig fokusert på en ting.

 

Har hatt en arbeidskollega som er nesten fanatisk opphengt i en viss rutine (han har også aspergers), og man blir nesten lei av maset hans om akkurat den tingen , på samme måte så tror jeg du nå har hengt deg opp i redselen og følelsen av at du ikke får til å kommunisere noe som bare er tull

 

Utifra hva du skriver her på forumet så er det jo tydelig at du er en fornuftig jente som er klar over at hun stor ovenfor en utfordring og prøver å komme seg over den.

 

Har du forresten :

 

*Fortalt vennene dine om problemet ditt?

*Fortalt arbeidskammerater om problemet ditt?

 

Om du greier å ta det steget, så kan du forklare at det kan være litt vanskelig for deg å snakke om ting, men at du gjerne ønsker å tulleprate eller snakke om seriøse tema, men at du trenger litt drahjelp i form av spørsmål så det ikke blir en monolog fra den ene parten.

 

En annen ting er at du kan prøve å svare med litt flere ord, spør noen deg om hvordan har du det så sørg for at du svarer med litt lengere settninger

 

Eksempel :

 

Hei Hvordan har du det?

 

Jeg har det strålende i dag jeg , våknet jo med at sola skinnte inn soverommet mitt og ble i så godt humør av det!

Hadde du en fin start på dagen i dag du da?

Endret 21. februar 2010 av Malvado

[Gjest jammia15]

Hei igjen.

 

Jeg har blitt litt bedre trur jeg. Litt mere selvsikker. Men sliter fortsatt veldig mye. Vist vi foreksempel sitter og ser en film eller går en tur eller noe, så blir det brått stille og jeg aner ikke hva jeg skal si. Jeg kommer faen ikke på en dritt! Er så jævla døll!

Kameraten finner jo noe og si på hele tia. Skjønner ikke åssen dere klarer det.

 

Jeg har også en dårlig vane med og samenligne meg med andre. Spesielt en kamerat.

Ser også foreksempel på Alex Rosen nå. Fy faen og digg det hadde vært og vært som han, selv om han er klin gærn. Han er jo så inni helvete gampe rævva utadvent, og masse humor.

[Eoy]

Les aviser og studer for å bli en PUA. Om det er for mye å forlange, og du gjerne vil være litt i bakgrunnen, uten å si så mye; men samtidig virke interessant. Ja, da må du rett og slett bli denne mannen: http://www.imdb.com/character/ch0026625/

 

http://www.ehow.com/how_4703352_be-chuck-bass.html

[Gjest jammia15]

Begynner og bli dritt lei og være sånn nå!

 

Føles nesten ut som jeg har mistet personeligheten min helt. Jeg må alltid tenke ut ting jeg skal si. Om jeg skal møte en venn på trening så må jeg bare gå hele veien og tenkte ut hva jeg skal si.

 

Føles ut som livet mitt er et skuespill. Jeg bytter roller hele tiden og jeg må øve på replikker. Jeg vil så veldig være som alle andre! Er dritt lei og være sånn. Jeg er jo egentlig en kul fyr og ser bra ut men er bare det at jeg ikke har noe personelighet lengre!

Når folk snakker til meg sånn helt random så veit jeg ikke hva jeg skal si så kødder jeg bare med orda. Fleste kameratene mine kaller meg asosial også. Sliter bare så inni helvete og kommunisere med folk. Er helt fjærn og tulling hele tia.