Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Finner ikke på noenting og si! ?


Gjest jammia15

Anbefalte innlegg

Gjest jammia15

Hei. Når jeg ofte er med venner osv så sliter jeg med og finne på noe og si. Elsker og være med venner osv men er bare det at jeg ikke kommer eller finner på noe og si.

 

Foreksempel,jeg drar til en kamerat. Vi går ut en tur,også han snakker mye. Er liksom han som prater hele tia,mens jeg bare svarer. Synes det blir så dumt,og at jeg kan virke kjedelig. Men så kommer det en annen venn,og han prater og står i og snakker så han blir helt blå i trynet. Skjønner ikke åssen dere klarer og finne på så mye ting og si. Da snakker han om foreksempel alt han har gjort idag,og alt mulig egentlig. Mens jeg er helt stum. Kommer bare ikke på noe si eller fortelle.

 

Er så jævla irriterenes! :( Prøver bare så godt jeg kan men nytter bare ikke.

 

Noen tips til hvordan bli mere pratsom ? Må vel finnes noen tips her ute osv ?

 

Blir veldig glad for alle svar!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du prøver for hardt, si akuratt det du tenker! Og ikke bry deg en drit om det du sier er uinteressant eller ikke, så lenge noe kommer ut.

 

Ta det med ro og bare slapp helt av.

 

Da snakker han om foreksempel alt han har gjort idag,og alt mulig egentlig.

 

Akuratt det samme kan du også gjøre. :)

 

 

Jeg regner med du bare svarer "Ja... Jaja.. Nei, vet ikke jeg.. nja.. ja.."

Det som skjer helt automatisk når folk snakker til deg, er at du lager deg meninger og bilder i hodet, men som du av en eller annen grunn undertrykker, og lar være å si det.

Ikke gjør det!

Når noen sier noe, så kan du si DIN mening om det, samme hva det er.

Ta det rett ut fra hodet ditt, helt spontant.

 

En annen ting som hjelper er å lage et bilde i hodet av det du vil si, og gjenfortell fra det bildet. Er mye lettere å komme med fullstendige setninger da.

 

Ellers kan du stikke på et bibliotek og låne noen bøker om i sjangeren psykologi, som handler om samtaler og slikt.

 

Ikke prøv for hardt, vær naturlig og ustrål selvtillit. Ikke vær redd for å si noe feil.

 

Bare noen tips som har hjulpet meg. :)

En annen ting er å faktisk snakke om ting som interesserer deg.

 

Og et generelt tips når du snakker med en fremmed:

Snakk om den personen, ikke deg selv.

Spør om alt, f.eks personens erfaringer på et punkt.

Alle liker når samtalen dreier seg om seg selv.

De vil mest sannsynlig bli interessert og snu det hele om fordi de føler det dreier seg for mye om dem. Vips så har du en samtale i gang.

 

Men uansett, naturlig og avslappet samtale er best!

Endret av bollerbrus
Lenke til kommentar
Gjest jammia15

Tusen takk for svar! Skjønner hva du mener veldig godt,og skal prøve så godt jeg kan :)

 

Er litt rart,vet ikke åssen det har skjedd. Før så har jeg aldri hatt noe problem med det,men har bare slitt mere og mere den siste tiden merker jeg. Tenker nesten over alt.

 

Blir veldig glad for flere råd/tips også! :)

Lenke til kommentar
Gjest jammia15

En ting til. Jeg synes du forklarer bra. MEN! Det er lettere sagt en gjort,for å si det sånn.

 

Da snakker han om foreksempel alt han har gjort idag,og alt mulig egentlig.

 

Når du skriver : Akuratt det samme kan du også gjøre. :)

 

Det er jo akuratt det jeg sliter med. De kan sittes i timevis og snakke om alle slags mulige ting. Hadde jeg klart det ville jeg også gjort det selfølgelig. Men klarer faen ikke :( Synes det rett og slett er umulig :( Må ofte bare late som jeg er skikkelig trøtt også,ovenfor venner,for at de ikke skal se på meg som "ja du skjønner"

Lenke til kommentar

Føler at du kanskje mangler evnen til å improvisere litt?

 

La meg først stille deg et par spørsmål :

 

*Hva synnes du er interesant?

*La du merke til noe spennende i avisen, på gaten eller annet du har lagt merke til? Hva?

*Er det noe du er spesielt glad i ? Spill? Hva handler spillet om?

 

Når man snakker med venner så prater man ofte om egne interesser og lytter til deres interesser. Vennene dine føler at du er en god lytter og prater som bare det pga det, så det er nok på tide at du prater litt tilbake.

 

Du trenger ikke å prate så mye, men stil et spørsmål i ny og ne så holder du samtalen levende ;)

 

Eksempel : Hva synnes du om det?

Lenke til kommentar
Gjest jammia15

Hei igjen. Prøvde litt av rådene idag.

 

Akuratt det gikk ikke så veldig bra. Når jeg først står oppi situasjonen med en venn alene får jeg fullstending hjernteppe,og aner ikke hva jeg skal si eller snakke om. Må liksom planlegge på forhånd når jeg skal si noe.

Shitt ass hva skal jeg gjøre ? Er et stort problem for meg.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk

Når jeg ikke har noe å si, så pleier jeg å være stille. Men som regel så snakker jeg som en foss, bare si ting som faller deg inn, ikke tenk over det, bare gjør det. Etterhvert som du får litt erfaring, og blir flinkere til å snakke om slike ting kommer folk til å synes at du er dritmorsom :)

Lenke til kommentar
Gjest jammia15
Når jeg ikke har noe å si, så pleier jeg å være stille. Men som regel så snakker jeg som en foss, bare si ting som faller deg inn, ikke tenk over det, bare gjør det. Etterhvert som du får litt erfaring, og blir flinkere til å snakke om slike ting kommer folk til å synes at du er dritmorsom :)

 

Da blir det mye stille,vist jeg også skal gjøre det :p

 

Er det som er probleme at det er egentlig ingenting som faller inn. Det som faller inn er at jeg ikke vet om og si noe.

Skjønner ikke åssen noen folk klarer og snakke som en villmann hele med alle inkl.random folk osv.

Hva snakker dere om ? Nå ista så skulle jeg og kameraten min egentlig bli hentet fra trening. (vi var flere men de andre ble hentet for seg selv) Ja når det er flere sammen,så snakker jeg MYE mer. Da må jeg på en måte ikke forholde meg til en person bare.

OG da så kom jeg på en måte ikke på noe og si. Gikk der bare,så han snakka osv. Kommer ann på hvem jeg snakker med og da. Er noen som det går Helt greit liksom og snakke med,mens andre så er jeg dønn stille.

Lenke til kommentar
Gjest jammia15

Hei igjen. Kom med flere tips og råd a plis ?? :(

 

Blir bare verre og verre. Drar nesten aldri til venner lengre siden jeg aner ikke hva jeg skal prate om og da synes jeg at jeg fort kan bli veldig kjedelig og være sammen med.

 

Fins det et sted man kan prate med noen random folk foreksempel ? Bare kom med hva som helst!

Må få ting til og komme naturlig ut av meg,som alle andre klarer. Litt rart at jeg trenger hjelp til og prate.

Lenke til kommentar

Du har det akkurat som noen av oss gutter føler det når vi skal snakke med en pen dame ute på byen, vi blir enten dritt nervøse eller sier noe helt idiotisk som for eksempel : Oi brystvortene dine vises.

Typisk oss, enda verre om de kommer med et godt svar tilbake da står de fleste mannfolka med et dødt blikk og totalt brain freeze.

 

Tror du skal gjøre klart et lite tema jeg, akkurat nå er det jo mye snakk om Haiti , eller han 17 åringen som er besykldt for å misbrukt en gutt på 9?

Prøv bare å spør dem hva dem synnes om det, ofte kan det være lettere å stille spørsmål til å begynne med for å så komme selv med hva man mener etc.

 

Om du får veldig mye sperre så kan vel kanskje det være noe for deg å prøve å snakke med noen andre på telefon? Greit om den andre personen kjenner til problemet ditt så han / hun kan få deg til å svare og snakke :)

Lenke til kommentar

Prøv å stille spørsmål til det som blir sagt. Er det noe du ikke forsto helt, eller er det noe du vil vite mer om? Deretter kan du jo forsøke å fortelle om dine egne erfaringer rundt saken, eller prate om noe som minner deg på det som akkurat har blitt sagt. Hvis den du prater med er av den stillere typen, kan jo spørsmål som "hva har du gjort i dag?" eller "vet du om det går noe bra på TV i dag?" være greie spørsmål som får samtalen i gang. Felles interesser er jo også et godt samtaleemne, så når det gjelder scenarioet med vennen din, kunne du for eksempel spurt om hvordan han/hun syns treningen gikk, eller tatt opp noe som skjedde under treningsøkten. :)

 

Grunnen til at du blir stille rundt enkelte venner når det bare er dere to, kan jo være at du ikke kjenner disse like godt som andre venner? Og det er ofte at folk har én rolle når de er i vennegjengen, og en annen rolle når de kun er med en annen person. Kanskje du føler deg mer trygg/kjent på den rollen som vennen din har i vennegjengen, enn den han/hun har når det bare er dere to som snakker? Dette vet jeg selvsagt ingenting om, jeg bare lufter litt tanker som jeg fikk da jeg leste innleggene dine.

 

Hvis du vil prate med random folk, så finnes det drøssevis av chattesider du kan øve deg på. Jeg husker ikke helt hva de heter, men det skulle ikke være så vanskelig å finne noen. Selv liker jeg omegle.com, der man aldri vet hvem den andre er. Det er en del trolling der, bare så det er sagt, men det går vel under å trene på prating det også.

 

Lykke til! :thumbup:

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Gjest jammia15

Hei 1gang til.

Prøvd ut tipsene og rådene her. Må si jeg faktisk har blitt flinkere. Jeg føler meg litt mere tryggere nå en før.

 

Men nå er det et annet stort problem. Jeg har akkurat fått meg lærling jobb. (tømrer,vg3)

Er det veldig bra og serriøst firma. Vil da ikke oppgi navn. Det jobber en del folk der,så jeg blir det forkjellige ut på oppdrag hver eneste dag. Der er problemet. Idag var jeg med en gutt som var 20 år. Jeg kom på jobben,og alle folka stod rundt og skratta og snakka og hadde det kjempe morsomt. Så kommer jeg og bare står det. Føler meg så driti ut. At jeg må virke så sykt kjedelig.

 

Ja jeg blei med han fyren ut idag. Han er jo kun 1 år eldre en meg(enda mere flaut).

Vi gikk ned til bilen og skulle kjøre 40 min. Jeg bare gikk og ikke sa noenting er helt stille. Setter oss i bilen. Han spør meg om noen ting bare,hvilken skole jeg går på og sånne ting. Ellers sa jeg ikke en dritt hele turen.

 

Vi kommer fram og går inn og henter matriller. Fortsatt like stille. Vi går ut igjen og drar til det stede vi skal snekre.

Jeg fikk egentlig ikke gjort noen ting. Jeg bare så på at han gjorde det. Og da trur jeg det var stille i rundt 3 timer!

Det virker ikke ut som han er interesert i og snakke med deg,siden jeg er så lite pratsom og kan virke kjedelig.

 

Føler meg så sykt ukomfertabel. Veit liksom ikke hva jeg skal si. Jeg er jo bare 1 år yngre en han også,så det blir ekstra pinelig at jeg er sånn. Går bedre med voksene fordi forventer jo ikke at jeg skal snakke om sånne typiske gutte ting som 20 åringer gjør. Men det gjorde jeg ikke med han engang. Til slutt så det ut som han bare overså meg helt.

 

Trenger serr flere råd.

 

Skal på jobben imorgen med samma mannen. Virker så insane kjedelig. Har bare lyst til og slutte på jobben når ting er som dette. Er bedre når jeg får noe og gjøre da siden da kan jeg spørre om hjelp osv og har jeg gjort det riktig ? Da konsentrer jeg meg med en ting. Men når jeg ikke har noe og gjøre så er det værre. Blir så sykt pinelig. Sitter der bare eller står og ser på han uten og si et pip. Mens han fyren er orntlig selvsikker. 0 stress med sånt.

Lenke til kommentar

En veldig enkel løsning : Si ifra til ham at du er veldig beskjeden og at du føler det litt vanskelig å prate med nye folk og at du mener ikke noe vondt med det. Det er viktig at du forklarer dette til folkene rundt deg fordi da vil du få støtte i steden for å bli uglesett.

 

Ikke vær redd, dette greier du fint!

Lenke til kommentar
Ja jeg blei med han fyren ut idag. Han er jo kun 1 år eldre en meg(enda mere flaut).

Vi gikk ned til bilen og skulle kjøre 40 min. Jeg bare gikk og ikke sa noenting er helt stille. Setter oss i bilen. Han spør meg om noen ting bare,hvilken skole jeg går på og sånne ting. Ellers sa jeg ikke en dritt hele turen.

 

 

Spør tilbake!!! hvis han spør deg om hvordan det går på skolen, spør om hvordan det går på jobben.

 

Bare et lite snev av interesse for den andre personens liv, selvom spørsmålene er aldri så tørre, kan vise seg å ha stor effekt. Og vips, så står dere 1-1, ingen viser signifikant mindre interesse enn den andre. (det er en kjip ubalanse, som fører til kjip stemning)

 

Nøkkelord: gjensidig interesse

Lenke til kommentar
Gjest jammia15
Ja jeg blei med han fyren ut idag. Han er jo kun 1 år eldre en meg(enda mere flaut).

Vi gikk ned til bilen og skulle kjøre 40 min. Jeg bare gikk og ikke sa noenting er helt stille. Setter oss i bilen. Han spør meg om noen ting bare,hvilken skole jeg går på og sånne ting. Ellers sa jeg ikke en dritt hele turen.

 

 

Spør tilbake!!! hvis han spør deg om hvordan det går på skolen, spør om hvordan det går på jobben.

 

Bare et lite snev av interesse for den andre personens liv, selvom spørsmålene er aldri så tørre, kan vise seg å ha stor effekt. Og vips, så står dere 1-1, ingen viser signifikant mindre interesse enn den andre. (det er en kjip ubalanse, som fører til kjip stemning)

 

Nøkkelord: gjensidig interesse

 

Takk. Virkelig takk! Nå tenker jeg litt fra et annet perspektiv. :)

 

Fryktelig bra formulert av deg.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Gjest jammia15

Hei.

 

Jeg fikk ista vite av mine foreldre at jeg har diagnosen aspergers syndrom. De er ganske sikre på det.

 

Kan det være noe av forklaringene til probleme mitt ? Lest litt rundt om det.

 

Er sånn at jeg sliter en del i sosiale situasjoner som sagt. Jeg liker og være alene, men elsker og være med andre også på en måte. Er sånn at vist jeg og en kamerat er alene. Kun vi 2, så går jeg ofte helt ut av modus og fjærn. Vet ikke hva jeg skal si eller noe. Når jeg er alene, så tenker jeg veldig mye.

 

Når jeg først blir interesert i en ting så er det helt sjukt også! Da går jeg virkelig inn for det. Også har jeg en million tvangstanker.

Lenke til kommentar

Jeg har hatt litt slike problemer før.. Vet du hva mitt beste tips er?

 

 

Ikke bry deg. For alt det der har med selvtillit å gjør, å ha selvtillitt er å ikke bry seg hva andre syns eller mener om deg.

 

Du må prøve å få økt den. Når du har selvtillitt er det lettere å si det du mener og det er lettere å føre en samtale.

 

Believe me, jeg vet hvordan du har det, men jeg kom over det ved hjelp av noen enkle triks. (så klart kommer noen relapser, men bortsett fra det så snakker jeg for det meste rett fra hjertet når jeg snakker med venner eller fremmede.

 

 

En ting som VIL bygge selvtilliten din over tid er øyekontakt. ALDRI bryt den med noen før de bryter den. Høres enkelt ut? Det er ikke det i begynnelsen, men øynene er utrolig kraftige redskaper. Øv på dette. Hver gang du får øyekontakt med en gutt, en jente, samme hva, så bryter du ikke øyekontakten før de gjør det.

 

En annen ting er at du burde snakke med fremmede hele tiden, når du går forbi noen på gata så bare hils eller noe.

Alle syns det er refreshing å få et smil og et hei på gaten.

 

Du kan også få deg en deltidsjobb på en butikk, der snakker du med personer hele tiden.

 

De tre tinga der hjalp ivertfall meg til å øke selvtilliten mye,.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...