Det gode og det onde

[Gjest medlem-141789]

Til alle De ateistar (helst med evolusjonistisk tankegang, altså at menneske er ikkje meir enn repruduserande DNA) her på diskusjon.no:

 

Kva er rett og kva er gale?

Og kvifor er det rett eller gale?

 

Diskuter og tenk igjenom kvifor det er slik, ifølge den ateistiske tankegangen.

Endret 18. januar 2010 av medlem-141789

[Kakebakelate]

Vell, først må jeg bare si at ateisme bare er en fravær av tro. Ikke noe etisk og moralske styresett.

 

Men personlig tror jeg det ikke eksisterer noe "rett og galt". Man kan for det meste bare velge den minste "onden". Hva enn man gjør får det bestandig konsekvenser, enten for seg selv eller for andre. Og derfor må man bare tenke igjennom hva det er man ønsker enten det gjelder på kort sikt eller i et lengre perspektiv. Men dette hører da igjen under konsekvensetikken.

[McDuck_]

Hva med det stygge?

[____________]

1.

Ingen etikk er rett eller gal i seg selv.

Alt er konstruert, tentativt. Vel å merke har samfunn gjennom historien samlet seg om enkelte punkter, som f.eks. at liv i utgangspunktet skal respekteres (eller utover utgangspunktet hevnes); alle samfunn har bestått av mennesker med nogenlunde samme basisbehov.

 

 

2.

«Den ateistiske tankegang» inneholder ikke noe annet enn

b) fravær av tro på overmakt

eller

b) tro på fravær av overmakt

eller

c) variasjoner av øvrige, ettersom hvordan man vil lade utsagnet ...

 

Mao. ingen etikk.

[prepple]

Du stiller spørsmål uten sammenheng, og derfor finnes det ikke et svar. Man kan ikke stille et hypotetisk spørsmål om rett og galt, for alt må ses utifra en eventuell hendelse. Og den "ateistiske tankegangen" er ikke-eksistrende ettersom alle mennesker kan være ateister, men ingen har samme tankegang. Mulig ateistene har en fordel med at de faktisk HAR en tankegang selv, i motsetning til religiøse som får sin tankegang som en følge av andres tro.

Endret 18. januar 2010 av prepple

[Locrin]

Det var et utrolig dårlig stilt spørsmål. Men jeg forsøker gjerne å svare.

 

Min moral er subjektiv akkurat som alle andres og jeg kan dermed ikke hevde at min moral er lik alle andre ateisters moral.

 

Min moral er et resultat av innebyggde hemninger og miljø.

[Gjest medlem-141789]

Vell, først må jeg bare si at ateisme bare er en fravær av tro. Ikke noe etisk og moralske styresett.

 

Men personlig tror jeg det ikke eksisterer noe "rett og galt". Man kan for det meste bare velge den minste "onden". Hva enn man gjør får det bestandig konsekvenser, enten for seg selv eller for andre. Og derfor må man bare tenke igjennom hva det er man ønsker enten det gjelder på kort sikt eller i et lengre perspektiv. Men dette hører da igjen under konsekvensetikken.

 

Nei, du har rett i det, men dei fleste som er ateistar trur mest sannsynleg på evolusjonteorien og har derfor ikkje nokon moralsk standar, slik som allha, jesus o.l.

 

Så eigentleg er det ikkje noko som er det gode eller det onde, berre konsekvensar av dine handlingar?

Det er då rart at dei fleste mennesker blir lei seg når dei begår eit drap, sjølv om dei aldri blir tatt for forbrytelsen.

[____________]

Så eigentleg er det ikkje noko som er det gode eller det onde, berre konsekvensar av dine handlingar?

Det er då rart at dei fleste mennesker blir lei seg når dei begår eit drap, sjølv om dei aldri blir tatt for forbrytelsen.

Dårlig samvittighet er vel stort sett nettopp en konsekvens av en handling?

Endret 18. januar 2010 av jmk

[Gjest medlem-141789]

Så eigentleg er det ikkje noko som er det gode eller det onde, berre konsekvensar av dine handlingar?

Det er då rart at dei fleste mennesker blir lei seg når dei begår eit drap, sjølv om dei aldri blir tatt for forbrytelsen.

Dårlig samvittighet er vel stort sett nettopp en konsekvens av en handling?

 

Eg tenkte mest på ein fysisk konsekvens(straff).

Du har nok rett i at samvittigheit er ein konsekvens av ein handling.

Endret 18. januar 2010 av medlem-141789

[Locrin]

Vell, først må jeg bare si at ateisme bare er en fravær av tro. Ikke noe etisk og moralske styresett.

 

Men personlig tror jeg det ikke eksisterer noe "rett og galt". Man kan for det meste bare velge den minste "onden". Hva enn man gjør får det bestandig konsekvenser, enten for seg selv eller for andre. Og derfor må man bare tenke igjennom hva det er man ønsker enten det gjelder på kort sikt eller i et lengre perspektiv. Men dette hører da igjen under konsekvensetikken.

 

Nei, du har rett i det, men dei fleste som er ateistar trur mest sannsynleg på evolusjonteorien og har derfor ikkje nokon moralsk standar, slik som allha, jesus o.l.

 

Så eigentleg er det ikkje noko som er det gode eller det onde, berre konsekvensar av dine handlingar?

Det er då rart at dei fleste mennesker blir lei seg når dei begår eit drap, sjølv om dei aldri blir tatt for forbrytelsen.

 

Man trenger ikke tro på fakta vet du

 

Voksne mennesker trenger ikke barnslige verdenstolkninger hvor det finnes ondt og godt. Det finnes handlinger. Handlinger har konsekvenser. Det finnes også biologiske sperrer innebygget i alle dyr som hjelper til å sikre artens overlevelse. Hvis haiene hadde spist hverandre hadde det ikke blitt igjen mange haier. Hvis regelen var at mennesker drepte alle andre mennesker de så så ville vi ikke ha kommet så langt. I de tidligste stammesamfunnene var man avhengig av et sammarbeid for å overleve. Hvis man ble bannlyst for stjeling, mord eller andre ting og plutselig befant seg alene i naturen uten flokkens beskyttelse var man et lett bytte. Da er det ikke vanskelig å se hvordan de individene som sammarbeidet best overlevde videre. Dette er biologiske hemninger. Du kan studere aper og finne altruistiske handlinger fordi de instinktivt vet at dette lønner seg på lang sikt. De vet at sjangsen for å få noe tilbake er større hos de som gir mye. De vet også at de som stjeler mat fra andre aper ikke blir spandert på og risikerer å bli hevet ut av flokken.

 

Dette er kun isbiten på toppen av isfjellet av interessante fakta rundt naturen som du kan oppdage hvis du åpner øynene og vokser fra eventyrene.

Endret 18. januar 2010 av -Zeitgeist-

[Kakebakelate]

Vell, først må jeg bare si at ateisme bare er en fravær av tro. Ikke noe etisk og moralske styresett.

 

Men personlig tror jeg det ikke eksisterer noe "rett og galt". Man kan for det meste bare velge den minste "onden". Hva enn man gjør får det bestandig konsekvenser, enten for seg selv eller for andre. Og derfor må man bare tenke igjennom hva det er man ønsker enten det gjelder på kort sikt eller i et lengre perspektiv. Men dette hører da igjen under konsekvensetikken.

 

Nei, du har rett i det, men dei fleste som er ateistar trur mest sannsynleg på evolusjonteorien og har derfor ikkje nokon moralsk standar, slik som allha, jesus o.l.

 

Så eigentleg er det ikkje noko som er det gode eller det onde, berre konsekvensar av dine handlingar?

Det er då rart at dei fleste mennesker blir lei seg når dei begår eit drap, sjølv om dei aldri blir tatt for forbrytelsen.

Kan ikke akkurat si at jeg ser relevansen til evolusjonsteorien når det er snakk om etikk. Men alle mennesker har uansett en moral, uavhengig av hvilke trosmiljø de tilhører. Moralen er noe man utvikler igjennom barndommen igjennom sosialt samvær.

[Gjest medlem-141789]

Det var et utrolig dårlig stilt spørsmål. Men jeg forsøker gjerne å svare.

 

Min moral er subjektiv akkurat som alle andres og jeg kan dermed ikke hevde at min moral er lik alle andre ateisters moral.

 

Min moral er et resultat av innebyggde hemninger og miljø.

 

Det er altså ikkje ein fasit til kva som er rett og gale?

Alle kan sjå ut frå sitt synspunkt kva dei føler er det rett og kva som er gale ut frå kvar situasjon?

 

Kvifor har vi då lover, viss det ikkje er ein standar vi alle har til kva som er rett. Eigentleg burde vi alle bestemme sjølv og moralen til kvar enklt person avgjør kva vi gjør.

Endret 18. januar 2010 av medlem-141789

[Gjest medlem-141789]

Vell, først må jeg bare si at ateisme bare er en fravær av tro. Ikke noe etisk og moralske styresett.

 

Men personlig tror jeg det ikke eksisterer noe "rett og galt". Man kan for det meste bare velge den minste "onden". Hva enn man gjør får det bestandig konsekvenser, enten for seg selv eller for andre. Og derfor må man bare tenke igjennom hva det er man ønsker enten det gjelder på kort sikt eller i et lengre perspektiv. Men dette hører da igjen under konsekvensetikken.

 

Nei, du har rett i det, men dei fleste som er ateistar trur mest sannsynleg på evolusjonteorien og har derfor ikkje nokon moralsk standar, slik som allha, jesus o.l.

 

Så eigentleg er det ikkje noko som er det gode eller det onde, berre konsekvensar av dine handlingar?

Det er då rart at dei fleste mennesker blir lei seg når dei begår eit drap, sjølv om dei aldri blir tatt for forbrytelsen.

Kan ikke akkurat si at jeg ser relevansen til evolusjonsteorien når det er snakk om etikk. Men alle mennesker har uansett en moral, uavhengig av hvilke trosmiljø de tilhører. Moralen er noe man utvikler igjennom barndommen igjennom sosialt samvær.

 

Eg vil ikkje nekte på at sosialt samvær påvirkar moralen vår. Men opp igjenom dei tusen åra mennesket har eksistert har alle kulturar altid hatt fellestrekk ved at moralen altid har vert veldig lik.

[Locrin]

Det var et utrolig dårlig stilt spørsmål. Men jeg forsøker gjerne å svare.

 

Min moral er subjektiv akkurat som alle andres og jeg kan dermed ikke hevde at min moral er lik alle andre ateisters moral.

 

Min moral er et resultat av innebyggde hemninger og miljø.

 

Det er altså ikkje ein fasit til kva som er rett og gale?

Alle kan sjå ut frå sitt synspunkt kva dei føler er det rett og kva som er gale ut frå kvar situasjon?

 

Kvifor har vi då lover, viss det ikkje er ein standar vi alle har til kva som er den rett. Eigentleg burde vi alle bestemme sjølv og moralen til kvar enklt person avgjør kva vi gjør.

 

Vi bestemmer over oss selv til en viss grad. Store samfunn fungerer dog ikke uten en sentralisert styreform. Vi har lover nettop fordi vi ikke alle har en moralsk standard. Det er derfor man trenger lovene. Moral er subjektivt og bestemt av personens biologi og miljø. Det at lover endres, og at folk er uenige i lovene burde være gode hint mot at det ikke finnes en universal moral. I noen land er det greit å kappe armen av tjuver. Slikt ser vi med avsky på i norge.

 

Vi har et styrende folkevalgt organ til å ta avgjørelser for felleskapet, noe som er den eneste fornuftige styreformen.

Vi har et dømmende organ for å dømme de personer som ikke følger regelverket. Slik at man kan kontrollere uroelementer i befolkningen. Man har rettslig organ som til en viss grad har ansvaret for landets lover som blir utformet for felleskapets beste.

 

 

 

(Ikke drep meg hvis dette var helt feil )

 

 

 

Ingen moderne samfunn ville eksistert hvis vi forsøkte å leve slik.

 

Skal jeg ramse opp alt jeg synes er rett og galt?

[Locrin]

Vell, først må jeg bare si at ateisme bare er en fravær av tro. Ikke noe etisk og moralske styresett.

 

Men personlig tror jeg det ikke eksisterer noe "rett og galt". Man kan for det meste bare velge den minste "onden". Hva enn man gjør får det bestandig konsekvenser, enten for seg selv eller for andre. Og derfor må man bare tenke igjennom hva det er man ønsker enten det gjelder på kort sikt eller i et lengre perspektiv. Men dette hører da igjen under konsekvensetikken.

 

Nei, du har rett i det, men dei fleste som er ateistar trur mest sannsynleg på evolusjonteorien og har derfor ikkje nokon moralsk standar, slik som allha, jesus o.l.

 

Så eigentleg er det ikkje noko som er det gode eller det onde, berre konsekvensar av dine handlingar?

Det er då rart at dei fleste mennesker blir lei seg når dei begår eit drap, sjølv om dei aldri blir tatt for forbrytelsen.

Kan ikke akkurat si at jeg ser relevansen til evolusjonsteorien når det er snakk om etikk. Men alle mennesker har uansett en moral, uavhengig av hvilke trosmiljø de tilhører. Moralen er noe man utvikler igjennom barndommen igjennom sosialt samvær.

 

Eg vil ikkje nekte på at sosialt samvær påvirkar moralen vår. Men opp igjenom dei tusen åra mennesket har eksistert har alle kulturar altid hatt fellestrekk ved at moralen altid har vert veldig lik.

 

Jeg referer til post nr 10

 

Grunnleggende regler for at et samfunn skal eksistere. En gruppe mennesker uten disse egenskapene som møttes ville ikke klart å starte et samfunn. Derfor ville vi naturlig nok ikke høre noe om dem heller ettersom de var travelt opptatt med å hugge hverandre i hodet i stedet for å skape en sivilisasjon.

[McDuck_]

Noen mener man kan finne absolutte moralske lover. Kant mente at moralske prinsipper ligger i fornuftsbegrepet, og kunne konkludere med det kategoriske imperativ: "Du skal handle etter det maksime du selv ville akseptert som universell moralsk lov". Maksime er her et subjektivt moralsk prinsipp. Dette kan betraktes som en variasjon av det kristne prinsippet: "behandle andre som du vil behandles selv". F.eks, å stjele er moralsk galt ettersom du ved å stjele legitimerer den type aktivitet som universell lov (gitt at man ikke aksepterer tyveri fra andre). Legg dog merke til at formuleringen av denne universelle moralske loven differensierer fra lover om definitte handlinger, f.eks "du skal ikke lyve", for det er en link mellom etiske lover og moralske prinsipper - ikke etiske lover i seg selv. Kant kunne også blant annet dedusere at et menneske aldri må brukes utelukkende som middel for et mål; men bare som et mål i seg selv, eller både som middel og mål i seg selv. At det ligger i fornuftsbegrepet betyr at vi som rasjonelle agenter nødvendigvis finner slike moralske holdninger gyldige, nettopp fordi det er nødvendig for å være en rasjonell agent i utgangspunktet.

 

Uavhengig av det er det overraskende hvor likt normer og mote er. Hva som er de sosiale normene (som vi vil klassifisere som riktig moralsk oppførsel) avhenger svært av hvilken tid man lever i, for hva som var legitimt etter normene for 100, eller 50, år siden kan man finne absurd i dag. Det betyr ikke at man mente med de "absurde" handlingene det samme som man ville gjort i dag - man har rett og slett bare andre assosiasjoner til forskjellige handlinger og oppfatninger.

Endret 18. januar 2010 av Monkybone

[McDuck_]

Slavemoral er jo også et godt eksempel på hvor tentativt «rett og galt» er.

 

Mester/slave-moral ligger faktisk nærmere de intuitive moralske oppfatningene våre. Vi er faktisk psykologisk betinget til (bevisst eller ubevisst) å innrette oss etter et slikt hierarkisk mønster. Det var Nietzsche som utviklet denne typen "amoralitet" (for det var hverken moralsk eller umoralsk etter tradisjonelle standarder). Vår ultimate mening er å strebe etter "overmennesket", en sterk vilje fri fra alle ideologiske prinsipper og normer. "Rett" og "galt" er underlagt den sterkes vilje, og viljen er den eneste indikator for hva som er moralsk riktig.

Endret 18. januar 2010 av Monkybone

[Gjest medlem-141789]

Slavemoral er jo også et godt eksempel på hvor tentativt «rett og galt» er.

 

Mester/slave-moral ligger faktisk nærmere de intuitive moralske oppfatningene våre. Vi er faktisk psykologisk betinget til (bevisst eller ubevisst) å innrette oss etter et slikt hierarkisk mønster. Det var Nietzsche som utviklet denne typen "amoralitet" (for det var hverken moralsk eller umoralsk etter tradisjonelle standarder). Vår ultimate mening er å strebe etter "overmennesket", en sterk vilje fri fra alle ideologiske prinsipper og normer. "Rett" og "galt" er underlagt den sterkes vilje, og viljen er den eneste indikator for hva som er moralsk riktig.

 

Enkelte har ein strek vilje til å oppnå ein posisjon, men vil mest sannsynleg være lei seg etterpå. Moralen blir ikkje forandra på grunn av viljen, men kva du klarer forandrar seg fort.

[McDuck_]

Enkelte har ein strek vilje til å oppnå ein posisjon, men vil mest sannsynleg være lei seg etterpå. Moralen blir ikkje forandra på grunn av viljen, men kva du klarer forandrar seg fort.

 

Kunne du utdype hvorfor man blir lei seg? Å være sterk tilsvarer forsåvidt ikke å oppnå en eller annen posisjon. En "posisjon" er et sosialt konstrukt, og ved å "være sterk" for det målet å oppnå posisjonen i seg selv tyder ikke på annet enn at du underlegger deg den kollektive lovgivningen.

Endret 18. januar 2010 av Monkybone

[____________]

Slavemoral er jo også et godt eksempel på hvor tentativt «rett og galt» er.

Mester/slave-moral ligger faktisk nærmere de intuitive moralske oppfatningene våre. Vi er faktisk psykologisk betinget til (bevisst eller ubevisst) å innrette oss etter et slikt hierarkisk mønster. Det var Nietzsche som utviklet denne typen "amoralitet" (for det var hverken moralsk eller umoralsk etter tradisjonelle standarder). Vår ultimate mening er å strebe etter "overmennesket", en sterk vilje fri fra alle ideologiske prinsipper og normer. "Rett" og "galt" er underlagt den sterkes vilje, og viljen er den eneste indikator for hva som er moralsk riktig.

Er ikke denne viljen bare nok et aksiom(grunnlag)?