Jobb og utdanning, samboerskap

[Gjest Relation]

Jeg(26) og dama(24) flyttet for noen år siden til en storby slik at hun kunne studere og jeg skaffe meg jobb. Slik har det gått. Hun er snart ferdig med studiene, og jeg har jobbet hele veien. På jobben er det OK miljø, men det er ikke så veldig sosialt. Alle jobber veldig selvstendig, og det blir ikke tid til særlig mye prat. Så mitt sosiale liv er egentlig kun med dama og kanskje en pils med en kollega noen ganger i året..

 

Jeg er ikke deprimert eller noe slikt, men det virker da litt stusselig? Dama har mye sosialt liv og er mye ute med sine studentvenner.

 

Er det normalt å ha det slikt?

[medlem-90636]

Nei, det er ikke unormalt. Og ja, det kan jo virke litt stusselig.

 

Jeg vet ikke helt hva du vil frem til med innlegget ditt

[Gjest Relation]

Nei, det er ikke unormalt. Og ja, det kan jo virke litt stusselig.

 

Jeg vet ikke helt hva du vil frem til med innlegget ditt

 

Jeg vet heller ikke hva du vil frem til. Det var et nokså stusselig svar.

[medlem-90636]

Hvis det ikke er vanskelig for deg å ha det slik, og du egentlig er fornøyd så har du jo ikke noe problem. Dersom du er ensom og deprimert må noe gjøres slik at du får det bedre.

 

Jeg hadde det slik som deg i 2 år. De jeg jobbet med var 20 år eldre enn meg og den eneste jeg hadde omgang med på fritiden var min daværende samboer. Det var ikke noen hyggelig situasjon for meg som var under 20 år gammel og jeg savnet det å ha venninner.

[Gjest Slettet+5132]

Han lurer vel bare på om det er flere som har det sånn, og jeg tipper det er en del.

[Minamo]

Det er bare å søke litt i arkivet her på forumet og du finner flere eksempler på at det finnes andre som har det slik. Om det er normalt eller ikke har vel ikke noe å si?

Du sier ikke noe om at du er deprimert eller lignende. Vel, når sant skal sies, behøver man ikke være deprimert for å ville komme seg ut og treffe flere folk...

 

Men, har du en hobby eller interesse du kan starte med for å treffe flere folk?