Hvordan kan Norge bedre økonomien?

[Marxisten]

Da må det bygges på slaveri. Hvis det mangler leger og sykepleiere, må du ha plikt til å omskolere deg til disse yrkene.

[per66]

Individuell risiko er bedre enn at alt feiler som i denne finanskrisen.. pga offentlige regulerer alt sammen.

Neste krise kollapser flere land som PIIGS, Ukraina, venuzuela, usa osv... fordi staten har tatt all risikoen, på sovjet vis... det blir land som kollapser.

Bedre at en person dør enn flere? Bedre at en bedrift faller eller en bank enn hele landet?

 

Du motsier deg selv. Først sier at at ansvar er uønsket. Så sier du at ansvar må til.

 

Ansvar må til. Alle må ta ansvar for seg selv og egne handlinger. Staten kan ikke rydde opp i alt du gjør.

Risiko må gjøres individuell og splittes opp for å minimere systemfeil. Staten har ikke gjort det under denne krisen alt staten har gjort er å forpliktet seg til samme risiko som har feilet. Altså flere personer "backer" samme risk.

[McFly]

Kommunisme strider i verft fall mot menneskelig natur.

Konkurranse instinktet.

ingen jeg kjenner er helt like, mennesker er forskjellige av natur, ikke like slik som kommunisme vil krever.

 

Det finnes faktisk mellomting mellom sosialdarwinisme og kommunisme. Mennesket er genetisk utviklet i stammesamfunn, hvor risikoen ikke lå hos individet men hos stammen som helhet. Man kjempet sammen med stammen, og det var ikke individet men stammen som gikk til grunne om man feilet mot andre stammer eller naturkreftene.

 

Det stemmer at konkurranseinstinktet er naturlig, men det er også janteloven/misunnelse.

 

Det er vel heller liberalismen som krever at alle er like, da det kun er om alle er like som liberalismen er rettferdig. Personlig ansvar vil jo kun eksistere om alle er like, da ulike mennesker også betyr ulike muligheter.

 

 

Hørt om private forsikringer?

 

Det du egentlig sier, er at mennesket har en naturlig trang til å stjele, og at samfunnsstrukturen derfor bør bygges på tyveri.

 

De fleste vil rett og slett ikke ha råd til tilstrekkelig private forsikringer til å dekke både arbeidsledighet, uførhet, sykdom, pensjon og alt det andre i tillegg til utdanning til barna og lignende.

 

Du har dessuten aldri begrunnet de naturgitte rettighetene. Skatt er kun tyveri om de naturgitte rettighetene eksisterer.

[Marxisten]

alt staten har gjort er å forpliktet seg til samme risiko som har feilet. Altså flere personer "backer" samme risk.

 

Endret 18. januar 2010 av Rothbard

[-kga-]

Det finnes faktisk mellomting mellom sosialdarwinisme og kommunisme. Mennesket er genetisk utviklet i stammesamfunn, hvor risikoen ikke lå hos individet men hos stammen som helhet. Man kjempet sammen med stammen, og det var ikke individet men stammen som gikk til grunne om man feilet mot andre stammer eller naturkreftene.

 

Den gang vi levde slik var stammene så små at alle kjente alle i stammen. Mye lettere og dele med folk du har kjent hele livet en folk du aldri har møtt. Og det var neppe noe hjelpsomme mot andre stammer (fremmede), med mindre de ville få noe tilbake for det.

[McFly]

Den gang vi levde slik var stammene så små at alle kjente alle i stammen. Mye lettere og dele med folk du har kjent hele livet en folk du aldri har møtt. Og det var neppe noe hjelpsomme mot andre stammer (fremmede), med mindre de ville få noe tilbake for det.

 

Selv om de var små, så var allikevel hver stamme sitt eget samfunn. Det var uansett ikke det jeg ville frem til her. Det jeg ville frem til var at graden av individuell risiko er minimal i mer primitive samfunn. Det er ikke bare fordi de deler men også arbeidets art og den veldig lave sosiale mobiliteten, om man i det hele tatt har noe slikt i så primitive samfunn.

[ole_marius]

Høyresiden mener at ved å redusere skattenivået vil verdiskapningen øke og kompensere for eventuelt tap av skatteinntekter...

[Løve]

Men med et høyere skattenivå kan man også opprettholde et statlig forbruk som også sysselsetter, og i tillegg lager verdier som kommer hele samfunnet tilgode.

[ole_marius]

vel og merke kan også et for høyt skattenivå kan også gjøre mer skade en til nytte.

[Løve]

Nå er det ingenting som tilsier at det er tilfellet. Alle de beste landene å bo i i verden er land med et realtivt sett høy skatt.

[lockdog]

Men med et høyere skattenivå kan man også opprettholde et statlig forbruk som også sysselsetter, og i tillegg lager verdier som kommer hele samfunnet tilgode.

Høyere skattenivå vil også føre til at arbeidskraft blir dyrere, og vi har allerede blant verdens dyreste arbeidskraft.

Det vil føre til at utenlandske produkter blir billigere og foretrukket av forbrukere, som igjen gjør det veldig lite gunstig å drive en bedrift i Norge.

Hva hjelper vel høyere skatter om færre får en lønn og skatte av?

 

Så i stede for å gi folk mer og mer lønn, hva med å senke skattene i stede?

Arbeidskraft blir ikke dyrere, folk får bedre råd, og forbruket øker som også gjør at inntektene til staten muligens øker

[lockdog]

Tenk langsiktig, hva annet enn forskning og utdanning kan vi satse på? De siste 60 årene har vi staset på olje, og kun olje (joa, noe fisk), men hva nå?

Hva er viktigst av å ha gode veier og velferdssystemer nå, i forhold til å ha en inntekt om 40år.

Og du tar litt feil, det er nemlig utdanning og forskning som danner grunnlaget arbeidsplassene.

En satsing på industri vil gi kortsiktige arbeidsplasser, hvor satsing på utvikling derimot vil gjøre industrien mere konkurransedyktig på det internasjonale markedet i fremtiden.

Hva er vel poenget med å danne 5000 nye arbeidsplasser om 10 000 mister jobben 5år senere pga. utkonkurrering fra utenlandske bedrifter?

 

Nå tenker vi hva som kan bidra til økonomien, både på kort, middels og lang sikt. Det å tilrettelegge for mer utdannelse i dagens samfunn vil bidra absolutt nada. Vi har allerede et godt utdanningssystem og de aller fleste som ønsker kan ta høyere utdannelse. Det koster tilnærmet null og man får lån fra lånekassen. Kun satset på olje og fisk? Hva snakker du om? Norges økonomi omfattender langt mer enn olje og fisk.

Vi har ikke en god skole. Nivået på norske skoler er latterlig lavt i forhold til hva det kunne ha vært om vi hadde satset litt mere på den fronten.

Jeg sier ikke at vi skal bruke pengene på å utdanne flere studenter, for pågangen på høgskoler og universiteter her til lands er rimelig bra.

Men jeg mener vi bør bruke penger på å utdanne skolene bedre. Få et høyere nivå på kompetansen blant lærere.

Jeg tror dette vil gjøre at morgendagens ingeniører vil være bedre rustet til å komme med bærekraftig utvikling for det norske næringslivet.

 

Hvis du i dag spør en ingeniør som har vært 2 år i arbeid om hvor stor nytte han har hatt av skolen, vil jeg tippe han ville svart "Ikke så mye".

Det er klart mye av utdanningen går på evnen til å ta til seg lærdom, som tross alt er det viktigste i en slik jobb, og dette kommer dårlig frem i slike undersøkelser. Men hva om norske ingeniører kom nyutdannet ut i jobb, hvor de faktisk kunne lære bort noe? Hvis en ser litt mer enn en stortingsperiode frem i tid tror jeg dette ville ført til at norsk kunnskap ville vært enda mer ettertraktet på verdensbasis.

Og kunnskap i dagens verden er faktisk en ettertraktet eksportvare.

 

Det er ikke utdanning og forskning som danner grunnlaget for arbeidsplasser, det er etterspørsel etter varer som skaper arbeidsplasser. Satsning på forskning vil gi oss null iforhold til konkurransedyktighet til bedrifter, og ihvertfall ikke gjøre de mer konkurransedyktige sålenge vi har et høyt skattenivå som marginaliserer profitten deres. Satsning på industri gir kortsiktige arbeidsplasser? Hvorfor? Det er ikke snakk om "satsning" på noe som helst fra statens side, men derimot en økning av kjøpekraft og større rom for å øke produksjonen i de bedriftene, uavhengig av produksjon eller tjeneste, som kan tjene på det. Får man bedre veier nå, kan det tenke seg at det blir mer lønnsomt å frakte varer langs veiene, som kan gi bedre fortjeneste for bedrifter, som de igjen kan bruke til å ekspandere eller fremme ny teknologi innenfor sitt felt.

Men hva er det som skaper etterspørsel etter varer? Arbeidsplasser

Det er en evig sirkel. Har du godt med arbeidsplasser går lønnen opp, og etterspørselen går opp.

Har du dårlig med arbeidsplasser går lønnen "ned" og etterspørselen avtar.

 

Så, hvordan beholde arbeidsplasser og skape enda flere?

Med "satsing på industri" antar jeg at du mener blant annet lavere skatter og andre tiltak som gjør at små og mellomstore bedrifter går gunstigere. Og ja, dette mener jeg er viktig.

Men etterhvert som den norske økonomien går godt har vi og en høy inflasjon, som gjør at norsk arbeidskraft og dermed norske varer blir dyrere.

For å holde tritt med disse voksende utgiftene tror jeg bedriftene er avhengige av å utvikle seg teknologisk.

Jeg mener et løft i skolesystemet vil føre til en raskere teknologiutvikling.

Det regnestykket ditt er jo teit, hvorfor skulle 10 000 få sparken om 5 år? Det er da veldig tvilsomt at man skulle bli teknologisk utkonkurrert på 5 år, og i såfall, hvilke bedrifter skulle det vært snakk om? Og hvordan kunne statlig forskning hindret det?

 

Uansett, hvis 10 000 skulle fått sparken om 5 år. Så vil det uansett være andre jobber tilgjengelig og sålenge det er såpasse lett å utdanne seg her i landet, vil de også ha en god mulighet til å finne en ny spesialisering, hvis deres gamle skulle bli helt utdatert.

Slapp av, det var bare fiktive tall. Men ref. tidligere i svaret når det gjelder utdanning.

[Løve]

Men med et høyere skattenivå kan man også opprettholde et statlig forbruk som også sysselsetter, og i tillegg lager verdier som kommer hele samfunnet tilgode.

Høyere skattenivå vil også føre til at arbeidskraft blir dyrere, og vi har allerede blant verdens dyreste arbeidskraft.

Det vil føre til at utenlandske produkter blir billigere og foretrukket av forbrukere, som igjen gjør det veldig lite gunstig å drive en bedrift i Norge.

Hva hjelper vel høyere skatter om færre får en lønn og skatte av?

 

Så i stede for å gi folk mer og mer lønn, hva med å senke skattene i stede?

Arbeidskraft blir ikke dyrere, folk får bedre råd, og forbruket øker som også gjør at inntektene til staten muligens øker

Nå var et evnt. høyere skattenivå forutsatt at det ble utgjevnet med økt pengebruk fra det offentlige som resulterte i lavere utgifter for personer og mer støtte til småbedrifter og entrepenører. Men jeg er ikke for å øke skattene for vanlige folk, jeg synes dagens nivå er greit. Nå produserer vi jo snart ikke varer i Norge lenger heller, og norsk kunnskap er jo generellt dyrt å leie inn uansett.

[lockdog]

Nå var et evnt. høyere skattenivå forutsatt at det ble utgjevnet med økt pengebruk fra det offentlige som resulterte i lavere utgifter for personer og mer støtte til småbedrifter og entrepenører. Men jeg er ikke for å øke skattene for vanlige folk, jeg synes dagens nivå er greit. Nå produserer vi jo snart ikke varer i Norge lenger heller, og norsk kunnskap er jo generellt dyrt å leie inn uansett.

For at Ola Nordmann skal ha bedre råd i en stadig dyrere hverdag er det to ting man kan gjøre(tror jeg? ):

Øke lønningene, eller senke skattene.

 

Økte lønninger:

Hvis staten øker skattene vil bedrifter plent bli nødt til å øke lønningene for å holde på ansatte.

I og med at folk får mer penger vil nok bedriftene i seg selv ta igjen dette på økte priser.

Men hva skjer med Norge totalt?

 

Store deler av det vi forbruker er tross alt importert fra utlandet.

På denne måten går det masse penger ut av Norge, men på en eller annen måte må jo få de inn igjen?

Og når høye skatter og lønninger har ført til at norske produkter er dyre på det utenlandske markedet, hvem vil da kjøpe noe av oss?

 

Senke skatter:

Ola Nordmann vil ha like god råd om han får 30 000 mer i lønn eller får 30 000 mindre i skatt(egentlig ikke om en tenker på fradrag ol, men det skipper jeg ).

Så annet enn at tissen virker større på skattelistene.no, så har det ingenting for han å si hvilket av de han får.

Han vil øke forbruket sitt på samme måte som om han fikk mer lønn.

 

På kort sikt vil dette føre til dårligere inntekt for staten.

Men etterhvert som det økte forbruket bringer frem nye arbeidsplasser, kanskje lavere arbeidsledighet osv. så tror jeg dette vil ta seg opp etter noen år.

De små og mellomstore bedriftene som virkelig er gründerene her til lands vil derimot få et skikkelig løft. Folk får mer lyst til å jobbe uten at de må ta mere penger for varene sine, de vil stille sterkere i konkurransen mot utenlandske produkter i hyllene på Rimi, og Ola er like fornøyd som før

 

Så:

Hvorfor vil du øke/beholde skattene der de er?

Nå er det kanskje problematisk å få med fagorganisasjonene på et tilnærmet nulloppgjør i bytte mot tilsvarende lavere skatter, men det er vel ikke umulig?

 

Og jeg er ikke økonom, trives egentlig best med strømmer og spenninger, så om noen har sterke motsetninger til min økonomiske tankegang så skrik ut

[Marxisten]

For at Ola Nordmann skal ha bedre råd i en stadig dyrere hverdag er det to ting man kan gjøre(tror jeg? ):

Øke lønningene, eller senke skattene.

 

Vi får ikke bedre råd ved å øke lønningene. Det fører bare til at prisene går opp, skjønner du vel! Ellers kunne vi bare gitt 1 million til alle nordmenn, og problem solved!

 

Lol

 

Kun frihet kan gi rikdom.

[lockdog]

Så du mener eneste løsning er å senke skattene?

[Rampage]

Men med et høyere skattenivå kan man også opprettholde et statlig forbruk som også sysselsetter, og i tillegg lager verdier som kommer hele samfunnet tilgode.

 

Men er formålet sysselsetting i seg selv? Eller er formålet å øke produksjon slik at man kan heve levestandarden? Det forsvinner svært mye penger i ikke-produktive formål, det er svært mye penger som blir direkte sløst bort av staten. Kort sagt, så er det private mye bedre til å tilpasse seg behovet og etterspørselen i samfunnet. Selv om staten kan etablere arbeidsplasser og investere, så betyr det ikke at de investerer der det gir best avkastning (i form av effektiv produksjon). Statlig forbruk er et effektivitetstap man tar for å ha visse fellesgoder, i Norge er effektivitetstapet betydelig fordi det statlige forbruket er såpass høyt og er i en god del sektorer som ikke gir noe betydelig vekst, men gir diverse goder til samfunnet (kultur o.l.)

 

Med et høyere skattenivå, vil prisene på varer bli enda høyere og det eneste som skjer er at for den enkelte vil evnen til å kjøpe det man ønsker senkes, som igjen sørger for at arbeidsplasser forsvinner. En enkel måte å få inn betydelige statlige inntekter, samt frigjøre mye ressurser, er faktisk å legalisere narkotika. Avgifter og inntekter derfra når det svarte markedet blir legalt vil gi staten absurde mengder penger, samtidig som at politi og lignende får frigjort ressurser til mange andre operasjoner. Dermed kan man også senke skattenivået, som igjen vil føre til høyere produksjon fordi det er mer lønnsomt for bedrifter å drive og ekspandere.

 

 

Tenk langsiktig, hva annet enn forskning og utdanning kan vi satse på? De siste 60 årene har vi staset på olje, og kun olje (joa, noe fisk), men hva nå?

Hva er viktigst av å ha gode veier og velferdssystemer nå, i forhold til å ha en inntekt om 40år.

Og du tar litt feil, det er nemlig utdanning og forskning som danner grunnlaget arbeidsplassene.

En satsing på industri vil gi kortsiktige arbeidsplasser, hvor satsing på utvikling derimot vil gjøre industrien mere konkurransedyktig på det internasjonale markedet i fremtiden.

Hva er vel poenget med å danne 5000 nye arbeidsplasser om 10 000 mister jobben 5år senere pga. utkonkurrering fra utenlandske bedrifter?

 

Nå tenker vi hva som kan bidra til økonomien, både på kort, middels og lang sikt. Det å tilrettelegge for mer utdannelse i dagens samfunn vil bidra absolutt nada. Vi har allerede et godt utdanningssystem og de aller fleste som ønsker kan ta høyere utdannelse. Det koster tilnærmet null og man får lån fra lånekassen. Kun satset på olje og fisk? Hva snakker du om? Norges økonomi omfattender langt mer enn olje og fisk.

 

Vi har ikke en god skole. Nivået på norske skoler er latterlig lavt i forhold til hva det kunne ha vært om vi hadde satset litt mere på den fronten.

Jeg sier ikke at vi skal bruke pengene på å utdanne flere studenter, for pågangen på høgskoler og universiteter her til lands er rimelig bra.

Men jeg mener vi bør bruke penger på å utdanne skolene bedre. Få et høyere nivå på kompetansen blant lærere.

Jeg tror dette vil gjøre at morgendagens ingeniører vil være bedre rustet til å komme med bærekraftig utvikling for det norske næringslivet.

 

Hvis du i dag spør en ingeniør som har vært 2 år i arbeid om hvor stor nytte han har hatt av skolen, vil jeg tippe han ville svart "Ikke så mye".

Det er klart mye av utdanningen går på evnen til å ta til seg lærdom, som tross alt er det viktigste i en slik jobb, og dette kommer dårlig frem i slike undersøkelser. Men hva om norske ingeniører kom nyutdannet ut i jobb, hvor de faktisk kunne lære bort noe? Hvis en ser litt mer enn en stortingsperiode frem i tid tror jeg dette ville ført til at norsk kunnskap ville vært enda mer ettertraktet på verdensbasis.

Og kunnskap i dagens verden er faktisk en ettertraktet eksportvare.

 

Nivået er kanskje latterlig lavt i forhold til hva det kunne være, men økte kapasiteter i skolen gjennom økt offentlig forbruk svekker bare økonomien, fordi man må kompensere for det økte forbruket gjennom økte skatter, evt. bruke mer oljepenger. Den eneste måten man kan få en bærekraftig utvikling i det norske næringslivet er ved å gjøre det lønnsomt å drive bedrifter og lønnsomt å ekspandere bedrifter.

 

Hva er vitsen med å "eksportere kunnskap" via brain-drain, bare fordi det ikke er lønnsomt å bruke kunnskapene i Norge?

 

Det er ikke utdanning og forskning som danner grunnlaget for arbeidsplasser, det er etterspørsel etter varer som skaper arbeidsplasser. Satsning på forskning vil gi oss null iforhold til konkurransedyktighet til bedrifter, og ihvertfall ikke gjøre de mer konkurransedyktige sålenge vi har et høyt skattenivå som marginaliserer profitten deres. Satsning på industri gir kortsiktige arbeidsplasser? Hvorfor? Det er ikke snakk om "satsning" på noe som helst fra statens side, men derimot en økning av kjøpekraft og større rom for å øke produksjonen i de bedriftene, uavhengig av produksjon eller tjeneste, som kan tjene på det. Får man bedre veier nå, kan det tenke seg at det blir mer lønnsomt å frakte varer langs veiene, som kan gi bedre fortjeneste for bedrifter, som de igjen kan bruke til å ekspandere eller fremme ny teknologi innenfor sitt felt.

 

Men hva er det som skaper etterspørsel etter varer? Arbeidsplasser

Det er en evig sirkel. Har du godt med arbeidsplasser går lønnen opp, og etterspørselen går opp.

Har du dårlig med arbeidsplasser går lønnen "ned" og etterspørselen avtar.

 

Så, hvordan beholde arbeidsplasser og skape enda flere?

Med "satsing på industri" antar jeg at du mener blant annet lavere skatter og andre tiltak som gjør at små og mellomstore bedrifter går gunstigere. Og ja, dette mener jeg er viktig.

Men etterhvert som den norske økonomien går godt har vi og en høy inflasjon, som gjør at norsk arbeidskraft og dermed norske varer blir dyrere.

For å holde tritt med disse voksende utgiftene tror jeg bedriftene er avhengige av å utvikle seg teknologisk.

Jeg mener et løft i skolesystemet vil føre til en raskere teknologiutvikling.

 

Det som skaper etterspørsel etter varer er høyere konsumtilbøyelighet, først og fremst gjennom at individene sitter igjen med mer penger. Det er først når etterspørselen øker det vil være fornuftig å ekspandere og skape nye arbeidsplasser.

 

En enkel måte å bekjempe inflasjonen på er å senke kjøpekraften til de som ikke er i arbeidssektoren, særlig de som er arbeidsløse men kapable til å jobbe. Norske varer blir allerede fordyret gjennom skatter og avgifter, som gjør at lønninger og priser blir høyere enn de ville vært uten de skattene og avgiftene, når de er såpass høye som de er idag, har vi noe av de høyeste lønningene i verden, men også de dyreste varene.

 

Teknologisk vekst er alltid positivt, og satsning på skole er ikke negativt, for all del, men bidraget til økonomien vil være sterkt begrenset. Faktisk så er det mer enn restrukturering av utdanningen som f.eks Høyre har foreslått nå som vil bidra bedre til økonomien enn det å bruke mer penger der ville gjort.

 

 

Det regnestykket ditt er jo teit, hvorfor skulle 10 000 få sparken om 5 år? Det er da veldig tvilsomt at man skulle bli teknologisk utkonkurrert på 5 år, og i såfall, hvilke bedrifter skulle det vært snakk om? Og hvordan kunne statlig forskning hindret det?

 

Uansett, hvis 10 000 skulle fått sparken om 5 år. Så vil det uansett være andre jobber tilgjengelig og sålenge det er såpasse lett å utdanne seg her i landet, vil de også ha en god mulighet til å finne en ny spesialisering, hvis deres gamle skulle bli helt utdatert.

Slapp av, det var bare fiktive tall. Men ref. tidligere i svaret når det gjelder utdanning.

 

Fiktive tall er kjedelige, da de har ingen rot i virkeligheten og dermed ikke bidrar noe til debatten.

[PatSharpX]

Redusere formueskatten vil gi små og middels store bedrifter et betydelig pusterom, noe som gjør at de i større grad kan holde bedriften sin gående, eller i beste tilfelle, ekspandere og ansette nye folk eller kjøpe maskiner. Det vil åpne for flere nye jobber, samtidig som det i større grad hjelper de som allerede har jobb.

 

En senkning av inntektsskatten vil også gi den generelle befolkningen større kjøpekraft, som de mest sannsynligvis vil bruke på konsum, noe som også vil stimulere økonomien gjennom økt etterspørsel på varer.

 

Selvfølgelig, ved å innføre slike løsninger må man også senke offentlige forbruket, og der finnes det flere "unødvendige" områder å ta av, samtidig som det også kan være av interesse å gjøre tiltak som gir insentiver til å sette folk i arbeid: Lavere arbeidsledighetstrygd og sosiale stønader f.eks.

Jeg syns dette er en god oppsumering.

Litt oljeboring i Lofoten hadde nok heller ikke skadet norsk økonomi.

Jeg er usikker på om det vil hjelpe med det første å fjerne/senke landbruksstøtte, men på lang sikt tror jeg det vil gi økonomisk vinning. Når de som i dag er bønder (forhåpentligvis) har nye jobber og vi tar inn billigere produkter fra utlandet.