Dating vanskelig å forstå seg på! synspunkter?

[Gjest Gjest]

Hei!

 

Hei, For et par måneder siden så var det ei jente som kontaktet meg på match.no. Vi begynte å skrive til hverandre og praten gikk veldig lett. Det viste seg at vi hadde overraskende mange felles verdier og snspunkt på ting. Etter tre fire uker så ble hun mer og mer interessert i å møtes, men jeg var litt avventende og sa jeg ville ha litt mer tid ettersom jeg aldri har prøvd nettdating, og fikk forståelse for det. Vi fortsatte og prate som før om alt og ingenting. Et par uker senere følte jeg det var riktig å takke ja til å møtes, og ble ening om en dato. Trodde jeg kom til å bli veldig spent, men da dagen kom så følte jeg bare det at jeg fikk ta det som det kommer. Hadde egentlig ikke så store forhåpninger.

 

Vi hadde avtalt at vi skulle møtes på en restaurant og hvis vi følte stemningen var riktig så skulle vi avslutte kvelden med en film på kino. Vi møttes og praten gikk i ett i tre timer og det var som om jeg hadde kjent personen lenge. Vi dro på kino og deretter dro vi hjem og vi begge konkluderte med hadde det hadde vært en fin kveld. På vei hjem så satt jeg igjen positivt overasket for jeg hadde ikke forventet at det skulle gå så greit.

 

Kvelden etterpå så fortsatte vi å skrive til hverandre litt om kvelden som var og om mye andre ting. All kommunikasjon hadde så langt foregått vi internett bortsett fra det ene møte. Dagen etter fikk jeg plutselig en sms mens jeg var på jobb der det sto: "tenker på deg ofte" må si at jeg da førts følte at dette kanskje var begynnelsen på noe seriøst.

 

Enda en dag senere så må jeg bare si at stort sett tenkte på situasjonen hele tiden og mye rundt hva hun egentlig tenkte, uten at tanke virksomheten kom noe videre hvis dere skjønner meg. Så jeg skrev til henne at jeg tenkte mye rundt situasjonen etter møtet vi hadde. og hun lurte da på om det var på negativt eller positivt vis og jeg bekreftet jo at det var positivt, hun svarte med at det var egentlig på samme vis for henne også og at det kriblet i kroppen når hun tenkte på meg. Hun spurte om vi skulle møtes på nytt for at ting kanskje ble litt klarere da. Vi avtalte dato vi skulle møtes. date nr 2 ble faktisk akkurat en uke etter den første.

 

Vi fortsatte å skrive til hverandre som før frem til date nr 2 og sa at hun gledet seg, vi avtalte at vi skulle møtes og ta en kaffe og senere ut på kvelden se en film på kino. Vi møttes som avtalt og alt så bra ut. Vi fortsatte å prate som sist men mens jeg satt der så fikk jeg etter hvert litt følelsen av at hun ikke var klar til å gå inn i noe seriøst forhold, på den måten at hun snakket veldig mye om alt hun hadde lys gjøre de neste 4-5 årene uten helt å vite hva hun ville. Vi gikk på kino og etter på dro vi hjem hver for oss.

 

På vei jeg så var jeg egentlig veldig skuffet og veldig usikker på situasjonen. Ved midnatt samme kveld så fikk jeg en sms der hun takket for kvelden og jeg bekreftet jo selvsagt det, og like etter kom spørsmålet: "Er du like interessert?" sa da at jeg ville ha svar på samme tilbake, og det var greit. Jeg sa at: "jeg er nok det!" Hun svarte da med å spørre om jeg var sikker på det og at hun fremdeles var interessert, men at hun hadde litt problem med å sleppe kontrollen og la ting skje... Jeg svarte med det at jeg skjønte det og at hun ikke var så lett å "lese" i kveld. Hun svarte at hun forstod godt hva jeg mente og at hun trodde hun tenkte for mye og at hun var redd for å ha kontroll etter det hun fikk gjennomgå i det forholdet hun hadde hatt tidligere. Jeg svarte med at jeg hadde forståelse for det. Hun svaret at hun var veldig usikker og viste ikke 100% hva hun egentlig følte og at jeg var egentlig den personen hun hadde letet etter lenge og endelig funnet, men at hun nå tenkte så alt for mye... Jeg svarte at hun skulle få tid til å få tankene på plass. Hun svarte med at det at hun trodde det var tid vi trengte begge to.

 

Natten ble veldig urolig for min del og forstod vel da at dette hadde begynt å bli følelsesmessig. På formiddagen så kontaktet hun meg vi internett og hilste på som vanlig med påfølgende småprat. Jeg var litt usikker på om jeg skulle få utdypet noen spørsmål eller om jeg skulle vente, men usikkerheten var så stor at jeg valgte å spørre om hun likte meg som person og at jeg hadde nok med tid men at jeg ikke ville leve med usikkerheten om hvor hun står... Da fikk jeg det svaret jeg var redd for, hun sa det at hun likte meg utrolig godt, men akkurat nå så hun på meg mer som en venn enn en fremtidig kjæreste, og at jeg var for god til å være sann og at hun ikke greide å nyte at hun kanskje hadde funnet den hun ville være i et seriøst forhold til. Jeg svarte det at jeg var litt redd for at det var slik og at jeg dessverre ikke kunne gjøre noe med det og at hun bare måtte få tankene på plass, og hun viste hvor jeg står. Hun svarte tilbake at visste det men jeg ikke måtte kaste bort tiden på henne hvis det kommer noen i mellomtida som var interessert i meg, så fortjente jeg det. For jeg var vist en kjempe flott fyr. Jeg svarte tilbake at jeg syntes vi hadde utrolig mye fint til felles og uansett hva som skjer så er du av de sjeldne. Hun svarte da tilbake "takk det samme". Etter det har ikke jeg sendt noe melding til henne og hun har ikke sendt noe til meg heller.

 

Dagene etter hadde jeg det litt tungt følelsesmessig noe som overrasket meg, men tenkte for meg selv at dette var ikke noe å gjøre med og slik er det bare. Nå ca en måned etterpå så har jeg tenkt ganske mye på dette og har ikke delt denne opplevelsen med noen, men bare for å kanskje få avsluttet det hele så skriver jeg her og håper noen gidder å lese gjennom dette og si litt hva dere mener om situasjonen.

 

Det jeg i første omgang tenker er at hun enkelt og greit at det ikke svarte til forventningene som hun kanskje hadde. Prøvde deretter og avslutte det hele på en minst mulig sårande måte, noe som kjør at jeg blir mer forvirret og får forhåpninger.

Det andre som jeg tenker er at hun rett og slett har mye å gjøre og kanskje mye hun vil gjøre før hun går inn i et seriøst forhold. (hun er på slutten av et studie og jeg vet hun har det travelt på den fronten. Pluss at hun ikke helt vet hva hun vil etter fullført studie)

Det tredje jeg tenker er at hun rett og slett er redd for å gå inn i ett nytt forhold etter hvordan hun opplevde det. (vi snakket om det i våre ”dype” samtaler før vi møttes irl.)

 

Håper noen har noe synspunkt på dette! Synes hun har vært litt tvetydig så jeg blir ikke helt klok på hva jeg skal tro.

[ACD]

Jeg setter en tier på at du har vært altfor forståelsesfull, snakket med henne som hun gjør med venninnene sine osv. Det virker som at dere manglet eskalering.

 

Nå mener jeg ikke at du nødvendigvis måtte nedlagt henne samme kveld som dere møttes for første gang, men hadde dere noen framgang?

[Gjest Gjest]

Jeg setter en tier på at du har vært altfor forståelsesfull, snakket med henne som hun gjør med venninnene sine osv. Det virker som at dere manglet eskalering.

 

Nå mener jeg ikke at du nødvendigvis måtte nedlagt henne samme kveld som dere møttes for første gang, men hadde dere noen framgang?

 

Den eventuelle fremgangen følte jeg var riktig å gjøre på date nr 2, noe jeg hadde planer om også, men når jeg følte at hun var så reservert, så følte jeg at det ble litt feil.

 

Men det er godt mulig du har rett i mye du sier angående det at jeg har vært alt for forståelsesfull.

 

Uansett så kan jeg sikkert konkludere med at hun ikke er interessert.

[Gjest Gjest]

Ikke interessert? Det er tøv. Jenta har helt tydelig vært interessert, ikke bare i et vennskap, men i et forhold. For meg høres det ut som om hun har vært svært usikker på hvor du har stått i forhold til henne. Hun har ventet på at du skulle ta initiativet, hvilket du aldri gjorde.

 

At hun pressiserer at hun tenker mye på deg, under de gitte omstendighetene, klarer jeg ikke å se som annet enn en klar invitasjon til å ta initiativet. Av det du beskriver vil jeg tror ting hadde vært ganske anderledes om du bare raskt hadde etablert kroppslig kontakt, og fått henne til å føle.

 

Når du behandler henne som en venn, vil du ende opp som en ... Her er nok sjansen spilt, men du har vel ingenting å tape? Har du muligheten ville jeg vekket interessen hennes igjen, for så å gå "all in".

 

Lykke til.

[Dauskrott]

Hun kan være usikker på seg selv, i forhold til hva du egentlig føler etc. Det blir ofte sånn over internett, komplisert og tanken på at de man møter kan være så alt for desperate gjør at tillitten kan bruke lang tid på å utvikle seg.

 

Men man skal ikke se bort i fra at tidspunktet rett og slett ikke klaffer for henne. Noen er ekstra forsiktige og vil at tiden skal være helt inne før det skjer noe seriøst, med tanke på at det er sikker suksess å bli såra om man går inn i et forhold hvor det vil bli vanskeligheter umiddelbart. Nå vet ikke jeg hvor gamle dere er, men ting som alder, jobb og utdanning vil ha veldig mye å si for forholdet. Når man har møtt den perfekte vil man såklart at det skal vare livet ut, og da vil mange sikkert vente til de er stabile og vet hvordan det voksne livet vil utspille seg før de går inn i noe.

 

Gi henne tiden, ta også tiden selv. Lykke til!

[Smurstafa]

Det er en stor forskjell på hva kvinner sier, og hva de mener og vil. Det hun har sagt kan være en måte hun beskytter seg selv på hvis hun tror du ikke er så intressert. Det har gått altfor lang tid uten at noe har skjedd, annet enn akkurat denne pratingen. Oppfører man seg som venn, blir man venn.

 

Det jeg vil råde deg til er å få til et møte igjen. Men denne gangen så drar du det fremover. Flørter bra med øyekontakt og kroppskontakt. Prøv deg frem, og dra det fremover og se hvordan hun reagerer.

Gå for det du har lyst på, og husk at ingenting er over før det er over.

[TheWankership]

Møt henne på nytt og si at nå skal du ha god saker eller så kan dere bare gå hjem med en gang, ikke kast bort masse tid på noen som bare forsvinner

[DMN]

Duuh, du havna jo helt klart i vennesonen, det er ikke vanskelig å se.

 

La meg spørre om noe, hvor mye eskalerte du på datene? Var alt bare småprat om alt og ingenting eller kom du til noen baser?

[Kaeso]

Hadde vore fint om du hadde gått meir i detalj korleis stemninga var når dokke møttes. Var det fysisk kontakt? Det er viktig, og kanskje spesielt når dokke har blitt såpass godt kjent på internet før dokke møtes ansikt til ansikt, for visst ikkje kan du fort havne i vennesona.

 

Det kan og virke som ho rett og slett har fått kalde føtter. Ikkje på grunn av deg som person, for meldingane om at ho tenker masse på deg viser jo tydelig at ho er interessert i deg - men ho er kanskje berre ikkje klar for et seriøst forhold heilt endå og fekk litt panikk når ho følte at kjemien stemnte så bra.

[ksjoet]

Har vært igjennom noe lignende selv. Etter 2-3 uker så begynte hun med det samme som du. Sa at jeg var en kjempeflott fyr, men at hun følte det gikk for fort frem, fant ut at hun ikke var klar alikevel pga tidligere forhold, ikke ville skuffe meg, og foreslo at vi skulle finne på ting, men mer som venner. En del likhetstrekk og jeg vil ikke si at jeg hadde problemer med eskaleringen som andre personer i denne tråden har nevnt som potensielt problem (rikelig med kroppskontakt og kyssing). Jeg mener hun ikke er interessert nok. Hun er klar for et forhold, bare ikke med deg.