Nynordiskan, the universall language.

[Getingar]

I have worked on a new language that i call "Nynordiska".

It is a mutually intelligable language for all norsic countrys and will be used all over scandinavia (including Island and finland).

 

It's a mix between all languages, more or less.

 

Det nye Nordiske spràket é en sammensettning mellàm Islenske, Norske, Svenske à Danske.

Det é gàdt lesbart av sàvel Norsker, Svensker sàm Dansker.

Fór ulikheterne mellàm de ulike Nordiske spràken àgg Nynordisken er ikke mànge.

 

Her é en sià rad førfattet pà det nye spràket.

 

- Nà mà eg gà à handle mei en eller annen varu i matvarubutikken.

 

Du kann nàkk se hva det stàr.

 

Annet en àgg endere enbart bukktekken endrer vi àgg en deil stavninger av urd sàm er ulàgiske.

Urdet "man" staves nà "mann", fór sià.

 

Fulgende rader er sià rader pà spràket vàres.

 

- Eg har en fugl heimme, den elsker àgg bade i vannet sitt, samt à ete.

 

- Hva synes deres àm à àke hestevàngn?

 

- Det é ikke sà mànge menskiàr som liker àgg fiske.

 

- Han siàdde sin venn allehande ting nàr de gikk runt pà stadn.

 

- Sólen skienner à det é en fór fagir dá fór à sitte vé bukktekkenburdet.

 

Hva synes deres om dette, da?

[H80]

Island er vel ikke så mye å bry seg om, de er ca 320 000 innbyggere og kan heller lære seg norsk eller dansk. Språket er også så forskjellig fra de skandinaviske språkene at det ville komplisert "samnordisken" unødvendig mye. Det er tross alt over 60 ganger så mange skandinaver som islendinger.

 

Jeg ser ikke helt hvordan finsk- og samisktalende skulle kunne inkluderes i dette nye språket. Finsk og samisk har svært lite til felles med de andre språkene i Norden.

 

Norsk, svensk og dansk er jo allerede innbyrdes forståelige språk, iallefall for de som tar seg bryet med å prøve og forstå og som har noen timers erfaring med å lese og lytte til de andre språkene. Det skiller egentlig ikke så mye mer mellom norsk, svensk og dansk enn det gjør innenfor språkene (dialekter).

 

Jeg ser dermed ikke det store poenget i å skulle lære seg et nytt språk. Hva oppnår man med det som man ikke kan oppnå ved å bruke den samme tiden på å lære seg svensk og dansk?

[Beatnik]

Jeg mistet det meste av interessen etter på ha lest innledningen på engelsk full av skrivefeil, men har iallfall registrert at du er meget optimistisk: "will be used all over scandinavia (including Island and finland)". Personlig tror jeg ikke dette kvasispråket kommer til å bli brukt noe sted.

[Getingar]

Jeg ser dermed ikke det store poenget i å skulle lære seg et nytt språk. Hva oppnår man med det som man ikke kan oppnå ved å bruke den samme tiden på å lære seg svensk og dansk?

 

Organisering, renhet och homogenitet.

[9E2]

Ideen er absolutt god, men jeg trur det kommer til å bli problemer med å lage et fellesnordisk språk. De gangene ord er forskjellige mener jeg det bør tas hensyn til norrønt. Det nytter ikke bare å plukke tilfeldig her og der.

 

Jeg bruker ordet «hus» i bestemt flertall som eksemplel. Det het «húsin» (norrønt), noe det fortsatt gjør på islandsk. Det går greit, men når vi skal se på resten av de språka, ser vi at det er mange forskjellige former: «húsini» (færøysk), «husi» (nynorsk), «husa» (bokmål, nynorsk), «husene» (dansk, bokmål), «husen» (svensk). I alt har vi seks former av samme ordet. Full bøying av ordet «hus» kunne vært hus - husit - hus - husin, som likner ganske mye på de fleste bøyingene (erstatt i-en med e og du har svensk bøying, legg deretter på en ekstra e i «husen» og du har dansk bøying osv.).

 

Flere problemer blir det med bestemt flertall av «bok» - formene er ganske så forskjellige: «bækurnar» (islandsk), «bøkurnar» (færøysk), «bøkene» (norsk), «bøgerne» (dansk) og «böckerna» (svensk). Norrønt hadde vel «bǿkrnar»/«bœ́krnar» eller noe sånt. Et annet problem er om ordet skal bøyes i hann- eller hunnkjønn.

 

Videre kommer enda problemer:

* vet eller veit?

* og, och eller ok?

* å eller á?

* en-ei-et, en-et, ein-ei-eit eller einn-ein-eitt?

* ø eller ö?

* æ eller ä?

* ð og þ eller d og t(h)?

* ö, ǫ eller o for norrøn ǫ?

* hestarne, hestarnir, hästarna eller hestene?

* annan, annen, anna, önnur eller onnor i hunnkjønn?

* Kasus

* Infinitiv på -a eller -e?

Endret 16. januar 2010 av 9E2

[Jurist]

I have worked on a new language that i call "Nynordiska".

It is a mutually intelligable language for all norsic countrys and will be used all over scandinavia (including Island and finland).

 

It's a mix between all languages, more or less.

 

Det nye Nordiske spràket é en sammensettning mellàm Islenske, Norske, Svenske à Danske.

Det é gàdt lesbart av sàvel Norsker, Svensker sàm Dansker.

Fór ulikheterne mellàm de ulike Nordiske spràken àgg Nynordisken er ikke mànge.

 

Her é en sià rad førfattet pà det nye spràket.

 

- Nà mà eg gà à handle mei en eller annen varu i matvarubutikken.

 

Du kann nàkk se hva det stàr.

 

Annet en àgg endere enbart bukktekken endrer vi àgg en deil stavninger av urd sàm er ulàgiske.

Urdet "man" staves nà "mann", fór sià.

 

Fulgende rader er sià rader pà spràket vàres.

 

- Eg har en fugl heimme, den elsker àgg bade i vannet sitt, samt à ete.

 

- Hva synes deres àm à àke hestevàngn?

 

- Det é ikke sà mànge menskiàr som liker àgg fiske.

 

- Han siàdde sin venn allehande ting nàr de gikk runt pà stadn.

 

- Sólen skienner à det é en fór fagir dá fór à sitte vé bukktekkenburdet.

 

Hva synes deres om dette, da?

 

Bortkastet tid, spør du meg. For øvrig: hvorfor innleder du innlegget ditt på grammatikalsk dårlig engelsk?

[henbruas]

Det virker for inspirert av islandsk og for ulikt de skandinaviske talemålene for min smak. Skjønt, islendingene ville sikkert ment at det var for inspirert av de skandinaviske språkene.

 

(Finnene snakker forresten ikke germansk engang, så å inkludere dem i noe slikt ville vært håpløst. )

Endret 16. januar 2010 av Henrik B

[Glutexo]

Det burde ha retta seg mot norrønt ved usemje om ord, omtrent som norsk gjør. Den mest avanserte framleis eksisterende grammatikken burde være nytta.

 

Den prøven virker alt for inspirert av bokmål.

 

Jeg veit ikke så mye om dette, men er det noen gjennomgående endringer felles for alle måla? Eller ville man stått der med norrønt når man var ferdig?

 

Mange av spørsmåla til 9E2 bør være greie å svare på om man plukker ut de beste trekka fra alle mål. Det bør iallfall bli valgt diftonger. Svensk og dansk har vel gjennomgående monoftongisering, så det er bare å si at ei uttales som e.

 

Jeg ville iallfall latt det bli det beste mulige målet.