Gå til innhold

Økonomiske depresjoner - hva skyldes de?


Marxisten

Hva skyldes økonomiske depresjoner?  

36 stemmer

  1. 1. Hva skyldes økonomiske depresjoner?

    • For mye liberalisme
      14
    • For mye sosialisme
      16
    • Vet ikke
      6


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Ny-Keynesianske modeller kan ha mye for seg

 

Det er selvfølgelig feil.

Godt vi har noen allvitere som kan skape klarhet i sakene. Det fine med allvitere er at man slipper å lure på om de har rett – så kilder, empiri og argumenter ikke trengs. (Mitt standpunkt ble begrunnet forholdsvis grundig i din tråd om østerrikerne vs. Keynesianerne.)

 

Hvor kommer G fra?

 

Og verdiene kommer fra markedet pga staten har ikke noe selv bare det som har blitt tatt eller blir tatt fra det private i fremtiden. Skatt?

 

I land som Norge med overskudd kan det offentlige bruke en del uten særlig mye negative konsekvenser ved å tette produksjons gapet.

 

Men i land som omtrent resten av verden hvor det er underskudd G, forstår private at de må spare sin C og sine I for å kunne betale for G i fremtiden.....

To spørsmål her:

1: Er multiplikatoren > 1? Det vi har av empiri er usikkert – for mye av poenget er jo at den varierer med konjunkturene, og øker i perioder med negative etterspørselssjokk. Multiplikatoren er nok ganske sikkert lavere enn det legges opp til i en del lærebøker, men at den har vært i størrelsesorden 1.4-1.6 i en del perioder tror jeg.

2: Er markedsaktører like rasjonelle som modellene våre forutsetter? Med andre ord – øker sparingen blant private like mye som det offentlige forbruket? Behavioural finance er i sin spede barndom, og hvordan dette ender vet i alle fall ikke jeg.

 

Jeg sier ikke at svarene nødvendigvis er hhv «ja» og «nei» med to streker under, bare at dette er forutsetninger bak argumentet om at fiskale tiltak ikke virker; å kritisk gå gjennom alle forutsetninger er alltid lurt. Mangelen på slik kritisk tankegang er kanskje noe av den egentlige kilden til finanskrisen? Hvorfor bruke dyrebar tid på å tenke gjennom slikt når alt går bra, og det bare er å hive seg inn i markedet? Når man bare graver seg dypt nok inn i materien blir de psykologiske faktorene fundamentale – og jeg tror det ligger i psykologien vår å konsentrere oss om en kort historikk; med god medvind ser vi liten grunn til å snu oss for å se tilbake, og merker ikke tsunamien som kommer før den er i ferd med å senke skuta.

Endret av Euklid
Lenke til kommentar
Å tro at byråkrater er bedre egnet enn markedet til å bestemme priser på varer og tjenester, er å tro på julenissen.

Når det ikke eksisterer et velfungerende marked så har reguleringene gjerne bedre konsekvenser enn hva bransjen selv klarer.

Og velfungerende markeder er ikke standard, og ofte av andre grunner enn politisk innblanding.

Lenke til kommentar

Euklid: Det finnes en meget fersk studie fra Harvard University på multiplikatorer ved offentlig stimuli og de tyder på at multiplikatoreffekten er mindre enn 1 i de aller fleste tilfeller...

Og vertfall langt fra 2, 4 som gjerne brukes i alle skolebok eksempler.

 

Så har vi Japan som et eksempel på at det ikke virker etter sin hensikt i det hele tatt.

 

Alle som vet at staten ikke kan gi deg noe den ikke først har tatt fra deg. Vil forberede seg på inflasjon og eller mer skatter for å betale for stimuli.

 

Når det ikke eksisterer et velfungerende marked så har reguleringene gjerne bedre konsekvenser enn hva bransjen selv klarer.

 

Kan du forklare meg hvordan en byråkrat skal kunne bli enig om en bedre pris på produktene jeg selger, enn jeg selv klarer i samarbeid med kundene mine?

 

Kanskje du trenger en time med mikroøkonomi for å sette deg inn i hvordan byråkratiet fungerer og hvordan de setter priser og toll. :p

Lenke til kommentar
Kan du forklare meg hvordan en byråkrat skal kunne bli enig om en bedre pris på produktene jeg selger, enn jeg selv klarer i samarbeid med kundene mine?

Følger du i det hele tatt med på hva som skjer i norsk og internasjonal økonomi?

 

Uten offentlig reguleringer og direkte manipulering av flybransjen så ville vi mest sannsynlig kun hatt en aktør innen passasjertrafikk i Norge.

Effekten av at Norwegian kom på banen er utvilsom at vi forbrukere flyr rimeligere.

Sannsynligvis* så har også SAS blitt flinkere å fly, med bedre kostnadsstruktur og inntjening.

 

Gitt de to effektene så har forbrukerene fått et større gode, aktørene har et større gode og samfunnet får et større gode ved økt verdiskapning.

 

Det finnes mange eksempler på at mindre offentlig regulering er mer optimalt, men den ufattelig blinde troen du har på det frie markedet vitner om særdeles liten økonmisk forståelse.

Fordi, og jeg gjentar, det frie markedet er en utopi. Det tenderer til å eksisterer i kun marginale miljøer da perfekte konkurranseforhold blir forstyrret av også andre barrierer enn politisk innblanding.

 

Så istedenfor å ralle rundt med generelle prinsipper fra den østerriske skolen så les litt nyere litteratur.

Økonomifaget er den yngste vitenskapsgrenen vi har hvor forståelsen bare de siste 50 årene har vært formiddabel, uten at det gir oss grunn til å tro at det ikke er mye igjen.

 

Andre eksempler er Microsoft hegemoni av OS/SW, Boeings vs. Airbus, Tine vs. Q-Meierier etc.

Og ikke minst finanskrisen, hvor markedet fullstendig misforsto risikospredningen.

 

*Sannsynligvis da utenforstående ikke har lite grunnlag for å si for mye om SAS interne finansregnskap.

Lenke til kommentar
Euklid: Det finnes en meget fersk studie fra Harvard University på multiplikatorer ved offentlig stimuli og de tyder på at multiplikatoreffekten er mindre enn 1 i de aller fleste tilfeller...

Og vertfall langt fra 2, 4 som gjerne brukes i alle skolebok eksempler.

 

Så har vi Japan som et eksempel på at det ikke virker etter sin hensikt i det hele tatt.

 

Alle som vet at staten ikke kan gi deg noe den ikke først har tatt fra deg. Vil forberede seg på inflasjon og eller mer skatter for å betale for stimuli.

Den studien høres interessant ut, har du en link til denne? Jeg har liten tro på fiskale stimuli i perioder som ikke kjennetegnes ved midlertidige etterspørselssjokk – og her kan vi vel neppe plassere Japan ...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...