Liberalister er lykkeligst

[ATWindsor]

Betyr det at religiøse er lykkligere at samfunnet som helhet hadde blitt lykkligere om det hadde religiøs styring?

 

AtW

 

Jeg tror ikke på at muslimer er lykkeligere enn andre. Kanskje kristne, men ikke muslimer. Jeg er i grunn også tvilende til påstandene om at kristne er lykkeligere enn andre.

 

Det er kanskje en ubehaglig sannhet, men undersøker tyder på at religiøse er lykkligere.

 

AtW

[Marxisten]

Religiøse er redde for døden, så hvordan kan de være lykkelige?

 

Danskene er lykkeligst, og de er blant de minst religiøse i verden.

 

http://images.businessweek.com/ss/06/10/ha...lideShows_ssi_5

Endret 17. januar 2010 av Rothbard

[ATWindsor]

Religiøse er redde for døden, så hvordan kan de være lykkelige?

 

Vanskelig for meg å svare på, siden jeg ikke vet mer enn at de er lykkligere, kanskje finner de større mening i livet? Det kan jo feks være deprimerende å ta inn over seg at man lever en relativt meningsløst og uviktig eksistens og blir til jord når man en gang dør?

 

AtW

[Rumlaheim]

Religiøse er redde for døden, så hvordan kan de være lykkelige?

 

Ikke alle religiøse er redde for døden, tvert i mot. De tror på et liv etter døden, så for dem er det jo ikke så ille.

[Jurist]

Religiøse er redde for døden, så hvordan kan de være lykkelige?

 

Vanskelig for meg å svare på, siden jeg ikke vet mer enn at de er lykkligere, kanskje finner de større mening i livet? Det kan jo feks være deprimerende å ta inn over seg at man lever en relativt meningsløst og uviktig eksistens og blir til jord når man en gang dør?

 

AtW

 

Noen kaller det lykke, andre kaller det virkelighetsflukt, -fornektelse eller rett og slett galskap.

[ATWindsor]

Religiøse er redde for døden, så hvordan kan de være lykkelige?

 

Vanskelig for meg å svare på, siden jeg ikke vet mer enn at de er lykkligere, kanskje finner de større mening i livet? Det kan jo feks være deprimerende å ta inn over seg at man lever en relativt meningsløst og uviktig eksistens og blir til jord når man en gang dør?

 

AtW

 

Noen kaller det lykke, andre kaller det virkelighetsflukt, -fornektelse eller rett og slett galskap.

 

Det kan du jo si, men enkelte typer virkelighetsflukt gjør folk både lykkeligere og mer veltilpassede. Feks har deprimerte et mer relaistisk syn på hvor viktige de er enn folk som ikke er det, urealistisk høyt selvbilde er noe som forekommer i nesten alle mennesker, og i moderate doser ser det ut til å ha endel positive effekter. Derfor er det ikke sikkert virkelighetsflukt er utelukkende negativt.

 

AtW

[Jurist]

Religiøse er redde for døden, så hvordan kan de være lykkelige?

 

Vanskelig for meg å svare på, siden jeg ikke vet mer enn at de er lykkligere, kanskje finner de større mening i livet? Det kan jo feks være deprimerende å ta inn over seg at man lever en relativt meningsløst og uviktig eksistens og blir til jord når man en gang dør?

 

AtW

 

Noen kaller det lykke, andre kaller det virkelighetsflukt, -fornektelse eller rett og slett galskap.

 

Det kan du jo si, men enkelte typer virkelighetsflukt gjør folk både lykkeligere og mer veltilpassede. Feks har deprimerte et mer relaistisk syn på hvor viktige de er enn folk som ikke er det, urealistisk høyt selvbilde er noe som forekommer i nesten alle mennesker, og i moderate doser ser det ut til å ha endel positive effekter. Derfor er det ikke sikkert virkelighetsflukt er utelukkende negativt.

 

AtW

 

Jeg har ikke påstått at virkelighetsflukt er utelukkende negativt heller, men jeg sier at det er en for billig måte å "unnskylde" de religiøse på.

[ole_marius]

Føler at denne kan være på sin plass i denne diskusjonen, skal utdype hva de mener om det trengs senere i kveld!

 

[Marxisten]

Religiøse er redde for døden, så hvordan kan de være lykkelige?

 

Vanskelig for meg å svare på, siden jeg ikke vet mer enn at de er lykkligere, kanskje finner de større mening i livet? Det kan jo feks være deprimerende å ta inn over seg at man lever en relativt meningsløst og uviktig eksistens og blir til jord når man en gang dør?

 

AtW

 

For de religiøse er livet meningsløst. De føler derfor at de trenger noe mer.

 

De religiøse er ikke fornøyd med livet på jorda, men de sier at de er lykkelige fordi de ikke føler at de kan si noe annet. Livet er jo en gave fra Gud, og de må rett og slett være takknemlige for gaven, selv om de ikke forstår poenget med den.

 

Og nei, livet er ikke nødvendigvis meningsløst. Livet er hva du selv gjør det til. Men det er klart det blir meningsløst hvis livet kun er et venteværelse før man skal dømmes til evig pine eller paradis.

Endret 17. januar 2010 av Rothbard

[Marxisten]

Religiøse er redde for døden, så hvordan kan de være lykkelige?

 

Ikke alle religiøse er redde for døden, tvert i mot. De tror på et liv etter døden, så for dem er det jo ikke så ille.

 

De tror, ja, men de tviler også. Og det må uansett være jævlig å tenke på alle vennene sine som skal brenne i helvete for alltid.

[Kaymeerah]

For de religiøse er livet meningsløst. De føler derfor at de trenger noe mer.

 

De religiøse er ikke fornøyd med livet på jorda, men de sier at de er lykkelige fordi de ikke føler at de kan si noe annet. Livet er jo en gave fra Gud, og de må rett og slett være takknemlige for gaven, selv om de ikke forstår poenget med den.

 

Og nei, livet er ikke nødvendigvis meningsløst. Livet er hva du selv gjør det til. Men det er klart det blir meningsløst hvis livet kun er et venteværelse før man skal dømmes til evig pine eller paradis.

 

Her er jeg faktisk enig med deg.

[Marxisten]

ikke dårlig

[Rumlaheim]

De tror, ja, men de tviler også. Og det må uansett være jævlig å tenke på alle vennene sine som skal brenne i helvete for alltid.

 

Noen tviler, andre ikke. De har funnet sin mening i livet, nemlig Gud eller Allah eller å nå Nirvana. Det kommer også an på i hvilken grad man er religiøs. Gud tilgir mange, og sender ikke nødvendigvis alle de som ikke er fanatiske i troen til helvete. Så det forundrer meg ikke at kristne (eller religiøse generelt) har et lykkelig liv.

[Kalinken]

Det blir litt merkelig hele lykke-fokuset. Man trenger å oppleve ulykke for virkelig å verdsette lykke.

Selvfølgelig er ulykke en helt naturlig del av livet og det burde ikke være noe mål å fullstendig fjerne følelsen. Det interessante spørsmålet er hvor intenst og hyppig man skal oppleve ulykke.

 

Det er bare en følelse og de kan jeg ikke bestemme eller tilrettelegge særlig for, de dukker opp og livet handler om hvordan man håndterer følelsen.

Tankene dine er jo opphavet til enhver følelse du opplever, og tankemønstre er ikke uforanderlige eller predestinerte. Det er ikke sånn at konkrete situasjoner i livet ditt kontrollerer følelsene dine direkte, men heller sånn at dine tolkninger av disse situasjonene fremprovoserer forskjellige følelser. Pluss at man kan fylle livet med aktiviteter som gjør deg glad. Tanken om at man ikke tilrettelegge særlig for egne følelser virker ganske absurd på meg.

[Feltherre]

Religion and happiness

Religion and happiness have been studied by a number of researchers. For example, the Handbook of Religion and Health describes a survey by Feigelman (1992) who examined happiness in Americans who have given up religion, in which it was found that there was little relationship between religious disaffiliation and unhappiness. A survey by Kosmin & Lachman (1993), also cited in this handbook, indicates that people with no religious affiliation appear to be at greater risk for depressive symptoms than those affiliated with a religion. The Legatum Prosperity Index reflects the repeated finding of research on the science of happiness that there is a positive link between religious engagement and wellbeing: people who report that God is very important in their lives are on average more satisfied with their lives, after accounting for their income, age and other individual characteristics.

[Lord Britishface]

Noen kaller det lykke, andre kaller det virkelighetsflukt, -fornektelse eller rett og slett galskap.

Det er morsomt å se hvordan man kan ta dine argumenter for hvorfor kristne ikke egentlig er lykkeligere og like enkelt bruke dem for å forklare hvorfor liberalister ikke egentlig er lykkeligere, og det helt uten å korrumpere "logikken" din.

[Jurist]

Noen kaller det lykke, andre kaller det virkelighetsflukt, -fornektelse eller rett og slett galskap.

Det er morsomt å se hvordan man kan ta dine argumenter for hvorfor kristne ikke egentlig er lykkeligere og like enkelt bruke dem for å forklare hvorfor liberalister ikke egentlig er lykkeligere, og det helt uten å korrumpere "logikken" din.

 

Ja, og jeg er hverken religiøs eller liberalist. Takk for det.

[Nonzchi]

Libertanere er kapitalister, laisseiz-faire kapitalister. Å påstå noe annet vil være tåpelig. Det som ole_marius kanskje reagerer på er at liberalisme og liberalist blir brukt i en litt mer klassisk form enn vanlig. Det er mange som liker å tenke på seg selv som liberalister, selv om en bedre definisjon kanskje bare er sosialliberaler.

Det du kaller "laisseiz-faire kapitalister" er de man på 1700-tallet kalte fysiokrater. De klassiske liberalistene (bl.a Adam Smith) var uenige med fysiokratenes egoistiske menneskesyn og deres religiøse tro på markedet.

 

En kan hevde at sosialliberalisme er en pragmatisk form for klassisk liberalisme. John Stuart Mill endte jo med å anvende liberalistiske kjerneverdier for å begrunne en sosialistisk samfunnsstruktur.

[Marxisten]

Libertanere er kapitalister, laisseiz-faire kapitalister. Å påstå noe annet vil være tåpelig. Det som ole_marius kanskje reagerer på er at liberalisme og liberalist blir brukt i en litt mer klassisk form enn vanlig. Det er mange som liker å tenke på seg selv som liberalister, selv om en bedre definisjon kanskje bare er sosialliberaler.

Det du kaller "laisseiz-faire kapitalister" er de man på 1700-tallet kalte fysiokrater. De klassiske liberalistene (bl.a Adam Smith) var uenige med fysiokratenes egoistiske menneskesyn og deres religiøse tro på markedet.

 

Ikke religiøst, nei. Fornuftig.

[Nonzchi]

Det interessante med den liberalistiske kritikken er at den bruker fysiokratenes egne premisser: individuell frihet er nødvendig i ethvert sivilisert og opplyst samfunn

 

For de klassiske liberalistene var det å redusere individet til et egoistisk vesen som kun

handlet etter egeninteresse en motbydelig ide. Mennesket var ikke "a machine who calculate and who always decide on the outcome where there is most to be won". Fysiokratenes menneskesyn kunne ikke ivareta individuell frihet, fordi de ikke anså menneske som fritt. De betraktet individet som en mekanisk

entitet (Condorcet).

Endret 18. januar 2010 av Nonzchi