Sjalu, jeg blir gal av meg selv!

[Duckyneedz]

Jeg trenger desperat hjelp! Jeg og kjæresten har vært sammen i over 1 år nå. Før jeg ble sammen med ham var jeg aldri sjalu og brydde meg veldig lite om den jeg var sammen med hengte sammen med andre jenter o.l

 

Så begynnte vi å kommer lenger inn i forholdet, kanskje opp mot 5 mnd, da startet jeg å bli paranoid. Jeg vil ikke skylde på ham og si at det er hans feil. Men vi har hatt et par tilfeller der han har lengtet tilbake til eksene sine og spurt dem om bilder med dem to sammen. Og en annen gang delte han alt med sex livet vårt og mine 'seksuelle problemer' med eksen sin. Etter dette har jeg blitt helt rar, og paranoid.

 

Og jeg ødelegger forholdet vårt sakte men sikkert. Jeg vil så gjerne bli kvitt den dumme sjalusien.

Den er blitt så ekstrem at jeg hacka meg inn på hans nettby OG facebook!! Jeg har tilogmed sletta noen msn adr på msn'en hans! Jeg føler meg som en gal kjæreste, for jeg vet det er fyfy! Men der og da tenker jeg ikke over det. Jeg prøvde å bli kvitt sjalusien ved å be ham skifte passord på face og nettby, og det gjorde han. Men nå sitter jeg hele tiden og innbiller meg det verste.

 

Jeg vet jo med meg selv at han aldri kunne vært utro mot meg, for jeg kjenner ham såppas godt. Han elsker meg for mye for å være utro mot meg. Det er mer det at jeg er redd for at han skal bli forelsket i en annen jente, som deler akkurat de samme intressene med ham. Jeg er en helt forferdelig kjæreste, men jeg vil så gjerne bli kvitt sjalusien!

Det gjør så vondt, for nå har han sagt at han snart ikke tåler forholdet vårt snart, at hvis ikke jeg skjerper meg så er det over..

 

Jeg har snakket med ham om det, så han er klar over situasjonen og han vet hvorfor jeg er slik. Og jeg klandrer ham ikke lenger for de små episodene, for alle gjør jo feil, og han har inrømt at eneste grunnen til at han delte sexlivet vårt og mitt seksuelle problem var fordi han var stolt. (ikke at jeg tar dette som en gyldig grunn til å snakke om sex livet vårt til eksene sine.....)

 

Vær så snill å hjelp meg, jeg tar imot alt av tips! Jeg er kjempe desperat, jeg er virkelig glad i denne gutten.

 

Og jeg vet jeg er årets værste kjæreste.. Men jeg vil så gjerne rette opp feilene mine!

[oyvjak]

Sitter her og ser på signaturen din.

Men dette må du nesten snakke med han om, tror jeg.

Har du noen grunn til å være sjalu/paranoid hvis du vet at han aldri ville vært utro?

Endret 13. januar 2010 av oyvjak

[Duckyneedz]

Sitter her og ser på signaturen din.

Men dette må du nesten snakke med han om, tror jeg.

Har du noen grunn til å være sjalu/paranoid hvis du vet at han aldri ville vært utro?

 

Snakka med han for noen timer siden. Da kom det ut litt av hvert gitt...

Jeg tror jeg er sjalu fordi jeg er usikker på meg selv. Får bare øve, og få selvtilliten opp, kanskje det hjelper på forholdet.

 

Kom fram til at jeg faktisk hadde grunner til å være sjalu, fordi han innrømte at han pleide å flørte med andre når jeg ikke var sammen med ham.

Jeg har ikke noe imot at han ser en jente som går forbi, og tenker ''oi hun var fin'' men jeg liker ikke at han flørter. Er litt redd for at det kan utvikle seg til mer.

 

Han sier han ikke tenker over det når han flørter med andre.

 

Ja, jeg liker signaturen jeg syns den er ganske sann. Vi har funnet ut et kompromiss nå, han skal slutte helt med å flørte hvis jeg slutter å være paranoid/sjalu. Er dette et ok kompromiss, eller er jeg ''for snill''?

[Newar]

Synes kanskje du er litt for snill ja. Hvorfor i all verden gav du opp nett passordene hans?

Som regel finnes det ikke røk uten en flamme. Her skulle du tatt total kontroll, med samtlige av hans nett profiler under lockdown. På denne måten kunne du overvåket situasjonen og grepet inn om du fant det nødvendig.

Nå er du nødt til å være den "gode samaritaneren", og leve med tvilen over hva han foretar seg under disse nett øktene. Her ville du også fått svar på det meste.. hvilke jenter han har kontakt med, dialogen dem imellom osv. alt dette er verdifull informasjon som kunne gitt deg sikkerheten om den ev. trofastheten dere i mellom.

 

Spesielt nå som han er klar over at han har deg på nakken blir jo det hele litt vanskeligere, så da er det nok best at du tar til takke med kompromissen, da det tilsynelatende er lite annet å foreta seg i denne situasjonen.

[thyes]

Duckyneedz, jeg kjenner meg så fullstendig igjen i noe av det du skriver! Jeg tenkte faktisk å starte en tråd om dette selv, men du kom meg i forkjøpet.

 

Jeg er også sykelig sjalu. Jeg har dog ikke hacket meg inn på facebook profilen til dama, fordi det er, som du sier, fyfy.

Når dama er ute med veninnene sine og drikker, går jeg hele tida å tenker det værste. Spesielt hvis jeg ringer å ikke får svar, eller sender meldinger uten noe respons. Men det går som regel en liten stund, så ringer hun meg opp igjen.

Jeg har vel egentlig ingen grunn til å være sjalu heller, hun hadde aldri vært i et forhold før vi ble sammen. Vi har vært sammen i 9 mnd nå, og alt går helt knirkefritt. Vi er så like at vi bruker å kødde med at vi egentlig er søsken. Alt går bra utenom denne idiotiske, forbannede sjalusien min. Hun sier det ikke plager henne, og at jeg ikke har noen grunn til å være sjalu. Likevel, når jeg vet hun er ute å drikker uten meg, stresser jeg meg selv så til de grader opp. Det er fysisk vondt, for faen. Min sjalusi meldte sin ankomst omtrent etter samme tidsperiode som din, før det var jeg helt "normal". Jeg sliter nok også med litt dårlig selvtillit, som du. Jeg tror heller ikke jeg vil klare å fikse dette på egen hånd, så jeg vurderer faktisk å få meg time hos psykolog for å få hjelp. Jeg elsker kjæresten min over alt annet, hun er lufta jeg puster. Litt klissete kanskje, men sånn er det. Kall meg gjerne tøffel, det kan jeg være så ærlig å innrømme selv at jeg er

Nå til helga skal hun ha en jentekveld ute med ei veninne, og jeg gruer meg. Hvor sinnsykt er ikke det? Man burde ha tid med venner selv om man er i et forhold, så jeg vet det er fullstendig galt av meg å oppføre meg slik. Vi skal til Egypt i 2 uker kommende onsdag, og jeg har lovt henne (og meg selv) at når vi kommer hjem, skal jeg bestille time hos psykolog. Hun sier som sagt at det ikke plager henne, men jeg ser for meg at hvis ikke dette problemet blir tatt livet av snart, kan hun komme til å bli grundig lei, som typen din sier. Jeg er mer enn grundig lei av sjalusien selv, for å si det mildt. Jeg hater at jeg er sjalu, og skulle virkelig ønske jeg klarte å fortrenge de teite tvangstankene som kommer rullende inn i hodet mitt.

 

Jeg skulle gjerne hatt noen tips å komme med, men som du ser så er jeg i akkurat samme bås som deg

Lykke til, jeg håper vi begge klarer å overkomme dette

 

PS: Det var ikke meningen å kapre tråden din. Tenkte bare jeg skulle gjøre deg oppmerksom på at du ikke er alene, og kanskje få noen tips selv.

Endret 14. januar 2010 av pokerfjes

[Smurstafa]

Jeg syns kompromisset deres er bra nok, og du er ikke for snill og ikke for kontrollerende med det kompromisset.

 

Man kan aldri ha 100% kontroll på sin andre halvdel, så det er bare å gi opp med en gang. Av erfaring kan man aldri ha full kontroll, og man vil bare forværre alt ved å prøve å oppnå den kontrollen etter som man da fremstiller seg selv som en kontrollfrik. Ingen liker å bli kontrollert så når man opplever å bli det vil det bare pushe en vekk fra den personen.

Det er her tillit kommer inn i bildet, og hvis han skulle få det for seg at han skal være utro, så kan jeg si til deg med en gang at det er ingen verdens ting du kunne gjort for å forhindre dette. Uansett hvor mye kontroll man har, så vil en person alltid ha muligheter h*n tar nytte av hvis personen ønsker dette.

 

Hvis du ikke har grunn til å tro at han er utro, så vil jeg råde deg til å slå deg til ro med kompromisset og stole på at han holder sin del av avtalen. Hva er vel et forhold uten tillit?

[Gjest Duckyneedz]

Duckyneedz, jeg kjenner meg så fullstendig igjen i noe av det du skriver! Jeg tenkte faktisk å starte en tråd om dette selv, men du kom meg i forkjøpet.

 

Jeg er også sykelig sjalu. Jeg har dog ikke hacket meg inn på facebook profilen til dama, fordi det er, som du sier, fyfy.

Når dama er ute med veninnene sine og drikker, går jeg hele tida å tenker det værste. Spesielt hvis jeg ringer å ikke får svar, eller sender meldinger uten noe respons. Men det går som regel en liten stund, så ringer hun meg opp igjen.

Jeg har vel egentlig ingen grunn til å være sjalu heller, hun hadde aldri vært i et forhold før vi ble sammen. Vi har vært sammen i 9 mnd nå, og alt går helt knirkefritt. Vi er så like at vi bruker å kødde med at vi egentlig er søsken. Alt går bra utenom denne idiotiske, forbannede sjalusien min. Hun sier det ikke plager henne, og at jeg ikke har noen grunn til å være sjalu. Likevel, når jeg vet hun er ute å drikker uten meg, stresser jeg meg selv så til de grader opp. Det er fysisk vondt, for faen. Min sjalusi meldte sin ankomst omtrent etter samme tidsperiode som din, før det var jeg helt "normal". Jeg sliter nok også med litt dårlig selvtillit, som du. Jeg tror heller ikke jeg vil klare å fikse dette på egen hånd, så jeg vurderer faktisk å få meg time hos psykolog for å få hjelp. Jeg elsker kjæresten min over alt annet, hun er lufta jeg puster. Litt klissete kanskje, men sånn er det. Kall meg gjerne tøffel, det kan jeg være så ærlig å innrømme selv at jeg er

Nå til helga skal hun ha en jentekveld ute med ei veninne, og jeg gruer meg. Hvor sinnsykt er ikke det? Man burde ha tid med venner selv om man er i et forhold, så jeg vet det er fullstendig galt av meg å oppføre meg slik. Vi skal til Egypt i 2 uker kommende onsdag, og jeg har lovt henne (og meg selv) at når vi kommer hjem, skal jeg bestille time hos psykolog. Hun sier som sagt at det ikke plager henne, men jeg ser for meg at hvis ikke dette problemet blir tatt livet av snart, kan hun komme til å bli grundig lei, som typen din sier. Jeg er mer enn grundig lei av sjalusien selv, for å si det mildt. Jeg hater at jeg er sjalu, og skulle virkelig ønske jeg klarte å fortrenge de teite tvangstankene som kommer rullende inn i hodet mitt.

 

Jeg skulle gjerne hatt noen tips å komme med, men som du ser så er jeg i akkurat samme bås som deg

Lykke til, jeg håper vi begge klarer å overkomme dette

 

PS: Det var ikke meningen å kapre tråden din. Tenkte bare jeg skulle gjøre deg oppmerksom på at du ikke er alene, og kanskje få noen tips selv.

 

 

Jeg blir logget av hver gang jeg skal svare, hmm...

 

Anyways, jeg er så utrolig glad for at jeg ikke er alene om det. Jeg har funnet en liten metode som hjelper en liten stund: å tenke logisk. Hvis jeg tenker; Han er alt for glad i meg til å gjøre noe bak ryggen min. Så sitter jeg ikke å er paranoid når vi ikke er sammen. Dette funker for meg, for jeg vet han ikke kan lyve for meg.

Men hvorfor er du redd når hun skal på jentekveld?

 

Jeg håper du og blir kvitt sjalusien, ønsker deg lykke til.

[Gjest yeah_right]

Dette blir gjerne litt brutalt.

 

1. Du er sjalu, men skal legge det til side? Aldri hørt at følelser kan kontrolleres til de grader. Du kommer til å fortsette å være sjalu.

 

2. Deres sexliv har problemer, jeg ville ikke hatt noen illusjon om at han kommer til å holde seg på matta hvis dette fortsetter. Selv om han elsker deg aldri så mye.

[Red Frostraven]

Anyways, jeg er så utrolig glad for at jeg ikke er alene om det. Jeg har funnet en liten metode som hjelper en liten stund: å tenke logisk. Hvis jeg tenker; Han er alt for glad i meg til å gjøre noe bak ryggen min. Så sitter jeg ikke å er paranoid når vi ikke er sammen. Dette funker for meg, for jeg vet han ikke kan lyve for meg.

Men hvorfor er du redd når hun skal på jentekveld?

 

Jeg håper du og blir kvitt sjalusien, ønsker deg lykke til.

 

Vel...

Jeg har erfaringer som gjør at JEG er redd når kjæresten min skal på jentekveld, fra tidligere erfaringer da jeg var aktiv kickboxer.

Det gikk ikke en eneste kveld på byen uten at én av kameratene mine (en svensk forfører med utseendet med seg, med røtter fra iran eller irak) ikke hadde seg med en tilfeldig gift/forlovet/samboende kvinne, og selv har jeg vært sammen med og til og med delt seng med og rotet med to jenter hvor en hadde samboer hun var forlovet med, og hun andre hadde kjæreste.

Sistnevnte hvor kjæresten faktisk var tilstede og så på at kjæresten hans rotet med meg, sjalu som bare faen -- men jeg visste ikke at de var sammen, og han turde ikke si noe, og hun sa ikke fra før vi hadde gjentatt prosessen to dager på rad på the Music Pub i Bergen.

Dette er snakk om mine to eneste uker på byen i løpet av mitt liv, og to helger på rad fikk jeg være intim med akkurat den ene jenten jeg ville ha, og i det ene tilfellet kunne jeg mottatt sex, men avslo.

 

Alvorlig fuckings talt:

TO AV TO jenter, med kjærester, som jeg har forført på ute på byen, har blitt med meg hjem, og fire-fem jenter med kjærester lot kameraten min ta dem i leiligheten hans i sentrum i løpet av de samme to ukene, hvorav noen av dem ble natten over:

Torsdag, Fredag, Lørdag, Søndag -- Torsdag, Fredag, Lørdag og søndag: Fem seksuelle utroskap og to emosjonelle utroskap på seks dager fordelt på to gutter.

 

Dette er ikke skryt, dette er ikke noe jeg er stolt over -- det er en opplevelse som har satt et arr i sjelen min:

Jeg visste ikke om utroskapet til noen av jentene som ble med meg hjem før dagen derpå -- og jeg har ikke sett EN jente som ikke har vært *villig* til å la seg bli tafset på med et par drinker i blodet når en noe yngre / eldre veltrent gutt forfører henne.

Unge jenter (18-20) liker ofte modne gutter som kan kjøpe paraplydrinker/sprit (21-25) -- og det samme gjøre eldre jenter; erfarne jenter i alderen 25-35.

Kameraten min liker erfarne jenter i faste forhold.

 

Subjective experience is subjective, captain obvious!

Men likevel.

 

...

Det er ikke meningen å kapre tråden, men kjæresten min gjennom de siste 4 og trekvart år skal ut på byen på fredag og jeg ønsker vel *egentlig* bare å se mange jenter som sier at de ALDRI har vært utro.

 

Og som sier at de ikke ville blitt forført om en ung sprek høy mørk greker, som han kaller seg (*host*stammer fra irak via sverige*host*), spanderer drinker og bruker årelang erfaring med verbal forføring og vitsing, med en falsk og simulert "modenhet" og løgn om at han er under utdannelse for å bli spesialist innenfor et medieaktuelt helseproblem, for å lure jenten med til leiligheten "hans" -- sammen med hvilket som helst selskap hun er på byen med "for å feire Nachspiel", hvorpå statistisk sett det meste av håp er tapt for troskapen.

Vel hjemme hos "grekeren"isolerer folk seg mer eller mindre naturlig på kjøkken, stue og soverom, "gratis" importert søt billigvin billig som kattepiss blir helt i glass og han får den utvalgte jenten til å tvile på forholdet sitt ved å fortelle om hvordan hans kjæreste har forlatt ham via kjente forholdsproblemer for noen år tilbake og hvordan han ikke har funnet noen siden, reversert fra kvinneroller til mannsroller slik at jentene gjenkjenner tvilen sin og forteller ham om sine problemer, og så trøster han dem, forfører dem fysisk og tar dem før de går hjem i skam fordi de forstår at de har blitt utnyttet, eller blir natten over -- bare for å finne ut at det er millionær-pappaen sin leilighet når de våkner med hodepine og fylleanger.

 

...Og gutter som har blitt avvist av jenter med kjærester ute på byen kan godt fortelle om hvor flinke jenter med kjærester er til å avvise når de er ute på byen også, for inntrykket mitt av troskap er jævlig labert OG kjæresten min har et jævla kondom i lommeboken sin, og vi har aldri noensinne BRUKT det i vårt årelange forhold :/

Ugh.

Sjaluuuuuuu..!

Endret 14. januar 2010 av Red Frostraven

[Smurstafa]

Du har meget liten tro på det kvinnelige kjønn ser jeg.. Tror jeg hadde blitt gal av å tenke sånn i lengden.

Har selv vært offer for utroskap, og burde i grunn ha det printa inn jeg og. MEN jeg har møtt flere jenter som faktisk klarer å tenke litt moralsk. De sier i hvert fall slik, og jeg velger å tro de for min egen del.

 

Jeg vil påstå at hvis det kommer til det punktet hvor en kvinne er utro, så er det noe grunnleggende galt med forholdet i utgangspunktet. Det skal mer enn en sjarmerende fyr på byen til å få ei jente i et godt forhold til å legge seg på rygg. Er det riktig måte å håndtere et galt forhold på? Lang ifra, men det er en indikasjon.

 

Hadde derimot min partner gått rundt med kondom i lommeboka når vi ikke brukte kondom i forholdet, ville jeg nok reagert, noe jeg syns du også burde gjøre for din egen del.

[thyes]

Anyways, jeg er så utrolig glad for at jeg ikke er alene om det. Jeg har funnet en liten metode som hjelper en liten stund: å tenke logisk. Hvis jeg tenker; Han er alt for glad i meg til å gjøre noe bak ryggen min. Så sitter jeg ikke å er paranoid når vi ikke er sammen. Dette funker for meg, for jeg vet han ikke kan lyve for meg.

Men hvorfor er du redd når hun skal på jentekveld?

 

Jeg håper du og blir kvitt sjalusien, ønsker deg lykke til.

 

Fordi det er alltids gutter tilstede på disse kveldene, hehe. Veninna hennes vurderer også å gjøre det slutt med typen hun er sammen med, fordi forholdet visstnok ikke funker av diverse grunner. Sist helg var veninna på fest sammen med noen folk, og der hadde hun visst truffet en kar hun ble smått interessert i. Som jeg sier, er alt fint og flott mellom meg og dama mi, så jeg tror overhodet ikke hun kunne funnet på å gjort noe sånt. Jeg har aldri vært offer for utroskap, jeg har tross alt bare vært i 2 forhold totalt, og det forrige varte i omlag 2 mnd, hvor jeg gjorde det slutt pga. vi var så utterly forskjellige som personer. Uansett, det er disse folkene hun veninna skal treffe igjen nå, og hun bedte dama mi med. Først når hun sa hun ville på en jentekveld før vi drar ned til Egypt sammen, tenkte jeg "seff, ikke noe stress det". Men når jeg fikk høre dette gikk de gamle alarmene i hodet mitt igjen Jeg tenker som så at det er når det er alkohol med i bildet, det er da de fleste forhold blir ødelagt. Jeg stoler på at dama mi ikke ville gjort noe dumt, men de forbanna tvangstankene tar knekken på meg.

 

Etter vi ble sammen, har det et par ganger hendt at jenter har vist interesse for meg ute, men jeg avviser dem på en høflig måte. Tror nok hun også gjør det.

 

Jeg skal prøve metoden din, det å tenke logisk Det er jo sant, hvorfor ødelegge noe fint man har sammen bare fordi man er full? Men i det lengre løp tror jeg at jeg vil trenge profesjonell hjelp, og det skal jeg faen meg få også, jeg er lei av å pleie det magesåret jeg selv fremkaller.

 

Red (husker ikke resten av nicket): Det du skrev her, var ikke akkurat oppløftende. Hun går rundt med et kondom i lommeboka? Det ville jeg ikke tolerert, og det burde ikke du heller! Får vondt i magen av tanken.. gah.

Endret 16. januar 2010 av pokerfjes

[Lindoniel]

Snakka med han for noen timer siden. Da kom det ut litt av hvert gitt...

Jeg tror jeg er sjalu fordi jeg er usikker på meg selv. Får bare øve, og få selvtilliten opp, kanskje det hjelper på forholdet.

 

Kom fram til at jeg faktisk hadde grunner til å være sjalu, fordi han innrømte at han pleide å flørte med andre når jeg ikke var sammen med ham.

Jeg har ikke noe imot at han ser en jente som går forbi, og tenker ''oi hun var fin'' men jeg liker ikke at han flørter. Er litt redd for at det kan utvikle seg til mer.

 

Han sier han ikke tenker over det når han flørter med andre.

 

Ja, jeg liker signaturen jeg syns den er ganske sann. Vi har funnet ut et kompromiss nå, han skal slutte helt med å flørte hvis jeg slutter å være paranoid/sjalu. Er dette et ok kompromiss, eller er jeg ''for snill''?

 

Dette kom frem etterpå, så egentlig hadde du ingen grunn til å være sjalu, ikke unnskyld deg selv. Hva så om han flørter litt, så lenge det ikke går lenger enn litt prat og han ikke lyver. Det er et ok kompromiss, du er ikke for snill, er isåfall han som er for snill. Var et fint trekk å be ham skifte passord på diverse kontoer. Ikke sjekk facebook, mobil el, disse er off limits og bygger bare opp om sjalusien skulle han få meldinger av andre jenter. (Sannsynligvis helt uskyldige meldinger også.) Har slitt med sjalusiproblemer selv, og føler jeg har kommet meg ut av det nå, tok meg 3 år. Etter å ha blitt sviktet av venner her og kjærester utro der, så kan det ta en stund, men min nåværende dame har dratt meg ut av det^^ Fantastisk!

 

Dette blir gjerne litt brutalt.

 

1. Du er sjalu, men skal legge det til side? Aldri hørt at følelser kan kontrolleres til de grader. Du kommer til å fortsette å være sjalu.

 

2. Deres sexliv har problemer, jeg ville ikke hatt noen illusjon om at han kommer til å holde seg på matta hvis dette fortsetter. Selv om han elsker deg aldri så mye.

 

1. Legg det til side, finn noe annet å fordrive tiden med, ikke sitt og sjekk facebook eller mobiltelefon hele tiden, ikke sitt og stur. Gå ut, finn noen venner, sett deg ned og spill et spill, gjør noe som forhindrer deg i å tenke negativt. Følelser forsvinner ikke fort, men de forsvinner etterhvert hvis du prøver å gjøre noe for å få dem til å forsvinne. Skriv i noen andre poster på diskusjon om det får deg til å føle deg bedre. Ikke fokuser for mye på sjalusien din, snakker av erfaring.

 

2. Fiks opp i sexlivet, snakk om det og finn en måte og ordne opp. Enten folk liker det eller ikke så er sex (etter min erfaring) en ganske stor del av å knytte nære forhold, og dårlig sex/sexliv kan være ødeleggende for forhold. Samtidig skal man sette grenser, og ikke bare ha sex fordi man føler at man "må."