Deres syn på merkenes posisjon i markedet, undersøkelse!

[JZA]

Lurte på hva folket mente om posisjonen til de store aktørene i mobilmarkedet. Skal vi se om de er posisjonert der de selv har forsøkt å plassere seg.

 

Her er min mening, basert på hvor de etter min mening har prøvd å posisjonere seg, og det er jo faktisk det som betyr noe. Hvor forbrukerne plasserer dem hen

 

Nokia - Markedsleder: Alltid vært brukbare på design, og nyheter som folket vil ha. Ikke først ute med ny teknologi. Også beviset for at kvantitet sjelden er lik kvalitet

 

Ericsson - Markedsutfordrer: Varierende design, men generelt ikke spesielt stilig, mer traust og kjedelig. Flinke på teknologisk nyvinninger, men ikke alltid de kommer opp med ting som folket har lyst på. Kan virke som de alltid har markedets beste og statustelefon

 

Siemens - Markedsfølger: Virker som de henger litt etter de to førstnevnte, når det gjelder teknologiske nyvinninger. Kommer ofte med løsninger som ikke blir verdsatt. Følger i kjølevannet til de to andre, uten å gjøre noe ut av seg. Men virker som det sikreste valget, høy kvalitet på denne måten

 

Motorola - Nisje: Stilig og trendmessigdesign. Men jeg har alltid sett på dem som en slags type jentemobiler. Små, men lite praktiske. Dårlig funksjonsmessig

 

Samsung - Markedsutfordrer - Spennende design, og liksom det nye for dem som skal skille seg ut, og ikke ha mobil som alle andre har. Blir spennende og se på kvaliteten når de begynner å øke salgstallet.

[SiR0]

Interessant emne. Jeg synes alle de store produsentene har vært flinke til å posisjonere seg. Personlig ville jeg delt de inn som følger:

 

Nokia - Det trygge og etablerte. Et merke som "alle" har, "alle" behersker og hvor små forandringer i grensesnittet og funksjonene over tid gjør at du slipper å måtte lære deg alt på nytt hver gang du kjøper en telefon. Har vært veldig flink på å implementere det "folk flest" vil ha (f.eks. Java og polyfoniske ringetoner) og unngå ting som få faktisk bruker i hverdagen (f.eks. Bluetooth)

 

(Sony) Ericsson - Teknologi og proffløsninger. Har alltid vært ledende på å tilby det siste av teknologi, slik som Bluetooth, GPRS, fargeskjerm, osv. Pleier, som nevnt ovenfor, alltid å ha den mest avanserte telefonen på markedet (T39m, T68i, P800) for å understreke denne posisjonen. Er derimot ikke så flinke på grensesnitt og brukervennlighet.

 

Motorola - Trendy og unikt design. Har tidligere satset på unike design og små dimensjoner, og har vært merket for de som har ønsket å skille seg ut fra mengden. Dette ser du med telefoner som Startac, V70 og (delvis) T720i. Retter seg mot den "urbane" brukeren og trendsetteren.

 

Siemens - Solide, pålitelige og rimelige løsninger. Kommer sjelden med nyvinninger, men har vært meget flinke på å sette sammen etablerte teknologier og funksjoner i telefonene sine. Ta for eksempel S55, som ikke brakte med seg noe man ikke hadde sett før, men som klarte å kombinere alt av teknologi på markedet i en liten, billig og gjennomført telefon.

 

Samsung - Luksus og kvalitet. Bruker høy pris for å understreke kvalitets-stempelet. Har også vært veldig flinke på luksuriøst design, såvel som fargerike og spennende brukergrensesnitt.

[levlex]

Enig med begge. Vil si at SonyEricsson har kommet seg endel fra hvordan de var før. Er mer "egen" og spennende.

 

Nokia følger suksesslinjen sin videre, men har gått fra å levere gode produkter (3210) til å levere slette produkter som blir ødelagt etter kort tid.

 

Samsung er jo den eneste som virkelig posisjonerer seg på kvalitet og luksus. Prisen står ikke alltid i stil til hva du får etter min mening, om du ikke tar med design og kvalitet med i beregningen.

 

Motorola er en tanke kjedelig, og sporer endel av på viktige punkter, mens Siemens leverer gode løsninger på linje med SonyEricsson, men litt for sent. Men i lavprismarkedet scorer de høyt.

[cnil]

Nokia. Er den produsenten som selger flest mobiler her i Europa. Nokia tjener godt på deres utrolig raske, gode og brukervennlige meny system, som i sin enkehet er ganske genialt. Sms-skriving går også raskt og smertefritt med treghetsfaktor lik null. Målgruppen til nokia varierer heller lite, men de har både low-end mobiler som inneholder det man må ha (blant annet 3510) og ellers nyttige funksjoner for nybegynneren, og avanserte modeller (blant annet 8910i og 9210i), men salgstallene på disse er heller dårlige. Nokia har det siste halvåret pøst på med mobiler på markedet med meget varierte salgstall, til tross for at mange av mobilenes spesifikasjoner er nesten helt like, med design som eneste store (?) forskjell. Grunnen til at dette kan diskuteres blir da selvsagt at nokia aldri har hatt noen serlig stor forskjell i grensesnitt og design.

Nokia har hvert flinke til å ikke putte inn alt mulig i mobilene sine, so folk flest ikke bruker, og de har hvert greit ute med de nyeste tingene. Nokia har vell alikevel aldri hvert ute med noe nytt først av alle produsentene.

Nokia har også slitt med skrøpelige mobiler tekninsk sett på grunn av disse utskift-bare dekslene, som etter min mening er helt meningsløst. Det gjør mobilen utrolig usolid, og det skal utrolig lite til før den blir ødelagt. Produsenten har også slitt med dårlig service i mange tilfeller.

 

Siemens. En av produsentene som er voksende i Norge, og som folk har begynt å få god tillit til. Viser smarte løsninger i små, billige telefoner, som Siemens S55. Har mange low-end mobiler som har slått godt ann, blant annet A55, C45 og C55. Var en av de første produsentene (om ikke den første) som kom med fargeskjerm på mobil. Husker ikke navnet på denne mobilen, men det var en liten grå dings med 4 ikke så veldig synlige farger i displayet (broren min hadde en sånn). Med sine runde linjer og former ser man på lang avstand hvilket merke en siemens telefon er, men jeg synes de er relativt spreke og nytenkende på dette område. Spesielt da i sine kommende modeller M55 og SL55. Menysystemet har på noen mobiler vist seg og være trekt, men på de fleste nyere modeller er dette bedret. Det er delte meninger om grensesnittet og menysystemet til siemens, men personlig synes jeg det er helt ok. Mange som har hatt siemens, holder seg ofte til dem ved kjøp av ny telefon.

 

Sony Ericsson. Med enorme økonomiske tap, og en lang periode med motgang har endelige det internasjonale selskapet komt litt på bedringens vei. Sony Ericsson er ledene på batterilevetid, funksjoner og topp-telefon. I en lengre periode har Ericsson T68/Sony Ericssson T68i hvert den beste telefonen på markedet, og er vel den telefonene som har gjort at firmaet i det hele tatt klarte seg. Salget av denne telefonen har det siste halvåret økt enormt, på grunn av nedsatte priser da Siemens S55 kom på det norske markedet. Har også hyperhybriden P800 på markedet, en mobil de fleste som har litt peiling på mobil hvet mye om. Har i det siste ikke hatt noen low-end telefon, men har i det siste sluppet ut den lille SE t100, som er en mobil som egentlig er ganske grei. Dette med design har ericsson alltid fokusert på, og hvem husker ikke den typiske gamle ericssonen med flipp over knappene og en bitteliten skjerm. Denne buisness-looken har de (heldigvis?) gitt opp nå, og har i det siste satset litt mer på det trendy og moteriktige.

 

Samsung. Vet egentlig ikke så mye om denne produsenten, utenom at de lager spennende mobiler og har stor oppsluttning i Asia og etterhvert også her i Europa. Har markedets beste skjermer og lyder, men er dårlige på det "hippe" her i Europa nå for tiden, nemlig mms, kamera og infrarød/bluetooth. Har alikevell fått seg en god del kunder med økonomi over gjennomsnittet. Kanskje den produsenten med modeller som du får minst for i forhold til pris.

 

Motorola. Også ett firma jeg vet lite om. Har prøvd den enorme suksessen T720, og den virker helt grei. Føler ikke ennå de klarer å utnytte den gode fargeskjermen, med et litt vanskelig menysystem etter min mening. Nå har jeg hørt at det etterhvert som man bruker den, skal menyen være veldig bra, men jeg har aldri likt menyene til motorola, og føler ennå at de har litt igjenn og gå på.

 

(Skrivefeil skal jeg prøve å rette på, nå er jeg bare trøtt )

[levlex]

Litt mer om Sony Ericsson.

 

Sony Ericsson og forsåvidt Ericsson har lenge slitt med å få til en lavprismodell ala 3310 og A50. Som oftest har forsøkene vært mislykket og Ericsson så ut til å ha gitt opp ideen om å være et selskap som dekket alle de tre kjøpegruppene lavpris, middel og proff. Derimot ar de vist noen heftige telefoner opp igjennom årene i proff-segmentet som har satt sine spor i dgens telefoner. Det mest kjente må vre Blåtann.

 

Etter fusjonen med Sony var ideen at Sony Ericsson skulle kompetere med Nokia på et høyt nivå, men mistet mye andeler. Også økonomien ble elendig grunnet store kostnader på å lage nye modeller og å få igang selskapet. Men SE kom med noen gode resultat. P800, T300 og T68i viste at selskapet kunne lage gode telefoner. Problemet var å selge dem. Nå har jo SE solgt en god del t68i og t610 står for døren. Hvis den blir en liknende suksess til sin forgjenger har selskapet kanskje en sjanse til å overleve.

 

Med R600 viste (Sony) Ericsson at de kunne lage lavpris-modeller. Men t-100 kan selge bra pga. den gode prisen og det at den har et bra design som sier mye på modeller som ellers har lite å by på.

 

Når det gjelder designet med flpp-lokk så savner jeg det endel. Med større skjerm og uten antenne tror jeg det kunne solgt bra.

 

Sony Ericsson har også gjordt en god del tabber. Bla. kansellerte de spillmobilen z700 som jeg tror ville gjort det bedre enn T300. De har også gjort en tabbe til ved at de har forskjellige spesifikasjoner på de forskjellige modellene der hvor de burde være like for praktisk skyld. Også det at de ikke inkluderte Java i T300/T310 som ville øke salgstallene endel.