Trenger venner, men passer ikke inn noen plass

[Gjest utilpass]

Jeg her en 26 år gammel kar fra trondheim

 

Har stort sett alltid hengt for meg selv, var aldri spesielt populær på skolen, ble aldri mobbet og kjente de fleste, men hadde ingen VENNER. Presterte også å gå på 8 forskjellige skoler på 8 år (ungdomsskole, så 4 forskjellige VGS, så 2 andre høgskoler hvor jeg studerte noe jeg ikke likte, så den siste hvor jeg til slutt gikk i noen år) men selv i den siste skolen byttet jeg klasse et par ganger. Har vel brukt det som unnskyldning et par ganger på at jeg ikke har venner, men tror det blir en for lettvint løsning.

 

Gjennom hele studieforløpet fikk jeg ikke en eneste bekjentskap/venn, jeg har kun 1 venn og han ble jeg kjent med ved en tilfeldighet når vi var ca 13, og vi har vært venner siden. Ikke en spesielt nær venn, føler ikke jeg kan snakke med ham om noe, og han er ikke spesielt god til å holde avtaler heller. Ikke at han er upålitlig, men han bare tar ikke slike ting seriøst med noen. Nok om det

 

Jeg passer vel rett og slett ikke inn

Jeg har jo en del allmenne interesser som idrett og bil o.l, og også en hel del "nerdeting" som dataspill, rollespill, middelalderting, fantasy, sci-fi, gode dype diskusjoner om litt mer "Intellektuelle" temaer. Jeg gikk på katedralskolen i trheim i ett av VGS årene mine, dette er vel den mest "Nerdete" skolen i byen, og det var ikke ett eneste menneske der for meg å snakke med...

 

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har alltid trodd at jeg har vært sterk psykisk, har innfunnet meg med for mange år siden at jeg nok aldri kommer til å få venner og/eller noen å dele livet med, har f.eks tilbringt nyttårsaften pålogget i diverse onlinespill, alene, de siste 7 åra. Her i jula fikk jeg meg plutselig en smell, en slags følelse av tommhet og angst, og jeg har vel innsett at jeg mø gjøre noe med dette.

 

Jeg syns sjelden folk er interessante å snakke med, folk snakker om så dødskleine ting som fotball, om de var på hytta i helga eller ikke, osv, spesiellt på jobb. Skulle jo tro at jeg fant noen med samme interesser som meg i jobben, da det da betyr at man har samme utdannelse, men 2 år med jobbing og 4 forskjellige jobber senere er det knapt et menneske jeg var interessert i å snakke med.

 

Sitter og ser i profiler til folk på nettby, er mange som sier de er nerder, eller geeks, eller gamere o.l, og jeg lurer på hvor i all verden de finner likesinnede. Føler at det er sånn passe patetisk å sitte å lese profiler til folk og føle at jeg får en slags tilhørighet med de kun fordi vi deler en par grupper. De må jo tro jeg er passe syk om jeg sender en mail og lurer på om vi skal finne på noe.

[LilleLol]

Jeg er ganske nerdete (synes ikke så godt utenifra). Jeg har heller aldri blitt mobba, men mistrivdes på skolen. Jeg har én venn. Jeg er fornøyd med det siden jeg har lite sosialt behov. Jeg går dessuten i en veldig sammensveisa klasse og får masse sosialstimuli derfra. Min éne venn fikk jeg på barneskolen. Jeg vil prøve å komme med noen råd, selv om jeg nok ikke er den rette til å gi dem.

 

Fortsett å let på internett. Kan godt hende du finner noen som har det som deg. Eller noen du synes det er "tålelig" å være sammen med og som dekker ditt sosiale behov.

 

Meld deg på et kurs eller inn i en gruppe. For eksempel finnes det vel grupper som spiller rollespill på papir hvis det er det du liker. Det er jo gankse nerdete, gjette på at du kan finne noen enstøinger, hvis det er det du leter etter. Eller begynn på aikido eller en annen litt nerdete sport.

 

Ta iniativet. Det kan godt hende du synes mange av dem du jobber med er kjedelige, men det er fordi du ikke kjenner dem. Jeg og bestevennen min er ikke veldig like, men vi har noe felles. Utenifra virker vi veldig ulike, men vi forstår hverandre til en viss grad og synes det er gøy å møtes. Prøv å bli bedre kjent med folk på jobben eller andre. Ta iniativet til å gjøre noe DU liker. Da kan det hende du oppdager at de liker det samme.

 

Kan godt hende du kan finne deg noen venner her inne, og om ikke annet, likesinnede. Selv føler jeg foreksempel et slektskap med deg, både personlighetsmessig og interessemessig.

[Gjest Guest_johnny_*]

Skjønner at dette er vanskelig for deg. Har hatt opplevd mye av det samme i tenårene men har endelig klart å gjøre noe med det. Selv er jeg 20 år, men skulle tro at det som hjalp meg også vil kunne hjelpe deg.

 

Jeg begynte nemlig på folkehøgskole. Her fantes det folk i alle aldergrupper, også over 25. De fleste ble derimot venner og på en måte glemte man alderen. Det som er så fint med folkehøgskole er at man møter folk med samme interesse som en selv. Du kan sikkert finne en skole som tilbyr litt "nerdete ting" om det er det du ønsker. Her kan du kanskje finne mennesker som både er interessante og snakke med og om kan bli dine venner for resten av livet.

 

Folkehøgskole er utrolg sosialt. Jeg gikk på en kristen en, hvor alkohol var forbudt. Derfor gikk mange av kveldene med på å spille kort og brettspill, samt se film eller bare snakke. Da blir man kjente med mennesker på en helt annen måte en dersom det var alkohol med i bildet.

 

Jeg forstår dersom det er vanskelig å bryte opo pg begynne på folkehøgskole, men det kan virkelig anbefales. Du er ikke alene om å ha det vanskelig. Jeg anbefaler dette på det sterkeste. Lykke til:)

[Gjest utilpass]

Jeg vet ikke hvor enkelt det er å få begynt på folkehøgskole

 

Jeg er snart 27, er i jobb, har kanskje aldri identifisert meg så mye med folkehøgskoler (det å gå på skogsturer og være mye ute generelt, etc)

Jeg er ateist men det betyr ikke at jeg er interessert i å være på en fyllerølpskole, jeg passer ikke spesielt inn på store fester hvor det er mye tjo og hoi

 

Jeg spiller mye MMO, da vil sikkert noen si "slutt og spill og kom deg ut" som om det er så lett å gjøre det. Jeg begynte med MMOs på grunn av at det var sosialt for meg, det har ikke gått andre veien at jeg var sosial så mistet jeg venner pga MMOs. Jeg er redd for å slutte å spille WoW men om jeg gjør det vet jeg ikke hva jeg skal gjøre av meg, jeg får jo ikke automatisk masse sosiale kontakter av å slutte

 

Drømmen er å finne seg ei som f.eks spiller WoW som jeg kan finne på ting med. Rett og slett ei nærdeberte, tror jeg har mye til felles med de. Folk med litt sær humor som kanskje ikke passer inn i alle slags sosiale lag, men hvor i all verden finner jeg slike folk da

Og goterne på nettby f.eks, mange av de sier de er geeks, nerds, de liker mange av tingene jeg liker, men jeg hører ikke på metal eller har spesielt lyst å gå i svarte klær og ha sære frisyrer som det ser ut som flesteparten av de gjør

[Ferendaz]

Prøv psykolog =)

[darkness|]

Uten at jeg skal påberope meg noe spesiell kunskap om dette emnet, så virker det nesten som om problemet ligger hos deg. Selv om man er litt nerdete så er det ikke noe problem å få seg venner for de fleste. Kan det være at du stiller for høye krav til eventuelle nye vennekandidater? Kanskje forslaget til Kaktuz ikke er så helt på jorde? Mulig det vil hjelpe til å få satt ting i perspektiv for deg?

[KoKo_]

Hva er det du gjør på fritiden når du ikke sitter hjemme. Ser at du interesserer deg for idrett f eks. Driver du med noe trening eller annet der det er flere med samme interesse?

 

Jeg er heller ikke personen som liker å småpjatte om hva jeg har drevet med og forteller om elgen jeg så på vei til jobb og annet uinteressant, så er helt enig med deg der, at det er lite givende å sitte å pjatte med kollegaer i lengden.

 

Jeg har heller ingen veldig nære venner, og er fornøyd med det, men jeg har en del venner jeg møter på volleyballtrening noen ganger i uka, og samme gjeng tar en fest en gang eller to i halvåret og er fornøyd med det. Trives godt alene, så lenge jeg får fylt opp det lille sosiale behovet jeg har. Anbefaler å finne en idrett å drive med på hobbynivå, eller noe lignende der folk møtes for å gjøre noe mer enn å bare "sosialisere" seg bake en kaffekopp.

 

Er jeg med venner, så må jeg ha noe å gjøre (Brettspill, fest, volleyball, frisbee, osv osv). Orker ikke "kaffebesøk".

 

Hva er det du ønsker? Å få mange venner som du treffer hver dag? Få en spesiell god venn? Eller som meg, å ha noen venner som fyller opp det lille sosiale behovet som man trenger for å fungere, uten å nødvendigvis treffes hver uke.

[Deneb]

Mine 2 cent:

 

Problemet ligger ikke hos alle andre, slik du illustrerer det, men med deg.

 

Du går rundt og tenker at alle andre er totalt forskjellige fra deg, og derfor ikke kan være vennene dine. Så ser du ned på andre "vanlige folk" og tenker at det ikke fins noe interresant ved de, fordi de tilsynelatende ikke er som du. Dette gjør nok at du neppe gjør en helhjertet innsats for å bli kjent med folk selv, og dette merkes kanskje med folk så de unngår deg.

 

Syns du skal skjerpe deg med den holdningen, for det første så har de aller aller fleste en dypere side, men den er kanskje forbeholdt litt nærmere venner? Her snakker jeg om det å ha dypere diskusjoner og viser litt mer spesielle sider av seg selv. Det blir for slitsomt å hele tiden skal snakke om dype temaer med alle, så folk liker å holde det litt overflatisk - noe som du kanskje tolker som at det er det eneste som er ved disse personen. Om jeg er i rett sinnelag, og med riktige personer kan jeg fort få lyst til å diskutere filosofi eller politikk, men avogtil (som oftest) vil jeg bare ha en vanlig samtale, det betyr ikke at jeg er grunn og kjedelig fordiom.

 

For det andre må du ikke gå rundt å tenke at du må ha en kopi av deg selv. At for at noen skal være vennen din så må de like akkurat de samme tinga som deg, være helt lik deg. Ofte trenger en ikke å ha så mange felles interresser, bare en går godt sammen og kan prate sammen. Ofte er det nok med en felles interresse.

 

Mitt råd til deg er å slutte å se ned på andre og slutte å ta deg selv så høytidelig. Gi andre en sjanse! Det å være venner handler like mye som å gi som å få, hør på hva de sier, spør de ut - få det til å utdype. Nyt det å se at de prater om noe som engasjerer de, så blir det din tur etterhvert! Kanskje dere oppdager noen felles interresser etterhvert? =)

 

Lykke til.

Endret 13. januar 2010 av slux

[Gjest utilpass]

Sier ikke at det ikke er noe feil med meg, det er vel heller akkurat det det er

Jeg bare vet ikke hva

Det må jo være en grunn til at jeg ikke har noen venner, at noen aldri ringer, at jeg knapt greier å få meg venner selv online (dog der er det hakket lettere)

 

Jeg vil ha venner jeg kan henge med, gjøre ting med, ha meg en vennegjeng hvor det er flere som kjenner hverandre og ikke bare en lang rekke med enkeltkjennskaper (sist jeg var på fest var jeg med han ene kompisen min, han kjente en der, som kjente en der, som kjente en der etc, ganske kleint)

Jeg vil ha en sosial krets, og ei dame etter hvert

Som det er nå kommer jeg aldri til å få meg hverken venner eller dame, da jeg ikke har noen i utgangspunktet så jeg får ikke møtt nye å bli kjent med

 

Jeg sliter for tida, hadde greid å ordne meg dame som jeg mista igjen ganske kjapt, og det patetiske er at hun er nå min nærmeste venn, det eneste mennesket jeg har snakket med (bortsett fra å diskutere jobbting på jobb og WoW taktikker på wow raids) siden hun dumpa meg for 2 uker siden

 

Sitter om kveldene etter jobb og er pålogget ventrilo i WoW guilden slik at jeg får hørt noen stemmer, mens jeg sitter og leser gjennom profilene til folk på nettby og 3-4 nettdatingssider og får en følelse av å gjøre noe sosialt

Ganske patetisk

[Deneb]

Nå skal jeg ikke si at jeg står med fasiten, men du kan lese hele innlegget mitt for å se hva jeg mener "feiler deg"..

 

Det å bygge opp en kompisgjeng er ikke bare-bare, her er det avhengig å få mange bekjentskaper innenfor samme setting, feks et idrettslag, klasse på skolen, arbeidsgjeng etc - men det kan da skje om du prøver å bli kjent med flest mulig og aktivt går inn på å invitere de samme folka med ut på ting.

 

Og du, du må slutte å være så hard mot deg selv, du har det åpenbart tungt nok allerede.

Endret 13. januar 2010 av slux

[Welhaven]

Synes du skal slutte å hakke på deg selv. ER ikke patetisk å sitte på Nettby eller whatever for å titte gjennom profiler. Du er den du er, ikke noe feil med det.

 

For meg så virker det jo som om du har to sosiale hovedområder da, altså jobben og online; er det ingen her du kan f.eks ta en øl med eller gjøre ting med? Garantert en på jobben din som gamer lik deg selv?

 

Og hvordan er vennelistenn på WoW f.eks? Noen fra nærområdet?

[793]

Jeg har jo en del allmenne interesser som idrett og bil o.l, og også en hel del "nerdeting" som dataspill, rollespill, middelalderting, fantasy, sci-fi, gode dype diskusjoner om litt mer "Intellektuelle" temaer.

Kan du utdype dette litt mer? Hva slags "middelalderting"? Hvilke "intellektuelle" temaer?

[KoKo_]

Vil du skaffe deg tilhørighet i en gjeng, må du finne en gjeng. Tviler på at du klarer å bygge opp en ny fersk gjeng selv

 

Prøv å finne noe å drive med, lagsport, musikk, råning (IKKE noe for meg:p). Altså, finn ut noe du liker å gjøre sammen med flere andre, bli med, og vær positv til å inkludere flere enn de som er helt lik deg i "gjengen" din.

 

Som sagt tidligere, så klarte jeg dette med volleyball, uten volleyball så hadde jeg nok vært i en ganske lik situasjon som deg.

[Gjest utilpass]

Jeg vet ikke, er ikke spesielt flink til dette

Og det er ganske patetisk

Men jeg sitter f.eks og ser på profilene til damer som er i samme grupper som meg (dvs samme interesser) på nettby, og mange av de er slike goterdamer, noen av de overraskende hotte, og de fleste er inn i samme ting som jeg, rollespill, fantasy, dataspill, de kaller seg geeks o.l og flere av de har bilder av seg og venner fra diverse middelalderforestillinger og ting i den duren

Må høres ut som den verste stalkern nå...

 

Intellektuelle ting...hmm

Well, her om dagen satt jeg og eksdama og diskuterte sensur, freedom of speech, og en god del ting innen det temaet på MSN i flere timer. Jeg rett og slett storkoste meg (dog litt på grunn av at det føltes som jeg hadde en tilhørlighet til henne igjen og kanskje et underbevisst håp om å få henne tilbake)

[Welhaven]

Jeg vet ikke, er ikke spesielt flink til dette

Og det er ganske patetisk

Men jeg sitter f.eks og ser på profilene til damer som er i samme grupper som meg (dvs samme interesser) på nettby, og mange av de er slike goterdamer, noen av de overraskende hotte, og de fleste er inn i samme ting som jeg, rollespill, fantasy, dataspill, de kaller seg geeks o.l og flere av de har bilder av seg og venner fra diverse middelalderforestillinger og ting i den duren

Må høres ut som den verste stalkern nå...

 

Hehe stalker du. Kan ikke kalles det fordi du leser litt bare ;-)

 

Lest at du nevner disse goterdamene, og synes de selv er hotte. Hvorfor ikke bare sende et par brev rundt om? Så du nevnte black metal-musikk og slikt, men du må jo ikke gå i svarte klær og høre tung musikk bare fordi du sjekker opp en goterdame?

Endret 13. januar 2010 av Welhaven

[793]

Intellektuelle ting...hmm

Well, her om dagen satt jeg og eksdama og diskuterte sensur, freedom of speech, og en god del ting innen det temaet på MSN i flere timer. Jeg rett og slett storkoste meg

Kanskje det kunne vært av interesse å melde seg inn i en politisk bevegelse eller et parti? Nok av både tullinger og intelligente folk å diskutere med der.

 

Og når det kommer til middelalderinteresser; jeg veit noen i nærområdet mitt driver å arrangerer sverdkamper med hverandre og andre sammenkomster på norrønt vis i skoger og parker på fritiden. Og siden jeg bor i en forholdsvis liten by, skulle jeg tro det var et miljø innenfor denne nisja i Trondheim også. Det finnes vel også organiserte "vikinglag" rundt omkring som du kan kontakte. Bli med og se på en gang, og hvis det ser moro ut, er det jo bare å slenge seg på. Det finnes jo også folk som reiser rundt omkring i hele Nord-Europa om sommeren og arrangerer slike vikingmarkeder hvor de setter opp telt hvor de lager mat, smykker, klær, våpen og steller i stand store sverdkamper mellom hverandre. Husker jeg var med på dette ofte når jeg var liten, og det var alltid like spennende.

 

Ellers så jeg du nevnte idrett også. Om du har et favorittlag/en utøver innenfor en eller annen idrettsgren, dra og se på kampene deres og meld deg inn i tilhengerklubben. Det gir i alle fall meg en sterk følelse av tilhørighet, enten laget mitt taper eller vinner.

[Gjest utilpass]

Ok så jeg fant ei dame på ei nettdatingsside som det så ut som jeg klaffet utrolig bra med

Hun har ikke vært pålogget på nettdatingssida på en stund, men med litt detektivarbeid fra min side greide jeg faktisk å finne ut hvem hun er IRL og sendte henne en mail

 

Ble dette for stalker'ish ? desperat?

(ingen hacking o.l inn i bildet, kun googling)

[Welhaven]

Ok så jeg fant ei dame på ei nettdatingsside som det så ut som jeg klaffet utrolig bra med

Hun har ikke vært pålogget på nettdatingssida på en stund, men med litt detektivarbeid fra min side greide jeg faktisk å finne ut hvem hun er IRL og sendte henne en mail

 

Ble dette for stalker'ish ? desperat?

(ingen hacking o.l inn i bildet, kun googling)

 

Greia med det er jo at det spørs veldig ann på hvordan dama er. Noen kan jo faktisk tenke "Hmm hvordan fikk han mailen" f.eks, men så er det også den delen som tenker litt mer "Åh så søtt gjort".

 

Uansett er du jo en oppegående fyr, så dette stalker-greine er bare å glemme. Synes det er bra initiativ jeg, at du lette fram andre muligheter å kontakte henne på. Er ikke som om du søker opp navnet, adressen, drar til henne hvor hun bor og står der å venter.

 

Finner du noen du liker eller treffer tonen med, så er det bare å fortsette å la det utvikle seg. Det jeg er veldig nysgjerrig på, er når du har funnet deg en du liker eller som du synes det klaffer med, hvordan er du med god gammeldags flørting? Dette er så sinnsykt viktig.

 

Hvorfor gjorde eksen din det slutt egentlig?

[Gjest utilpass]

Flørting er nok ikke helt min sterke side, kjente eksen i over ett år online før jeg spurte om vi skulle møtes

 

Eksen var ei jeg møtte i WoW, som jeg dro og besøkte 2 ganger, vi var vel mest pulekompiser men jeg fikk følelser og hadd the time of my life. Vet ikke helt hva som skjedde, vi var vel egentlig ikke i et formellt forhold og hun fant en annen, hun påstod jeg ikke viste følelser o.l

Det er 2 uker siden, har fremdeles angst/panikkfølelse, samt tenker på henne ca 75% av tida

 

Grunnen til at jeg trenger venner er at jeg begynte å føle meg ensom etter jeg ble dumpa

Grunnen til at jeg vil ha dame er at jeg har lyst å glemme eksen, eventuelt drøyer tid til vi kan bli sammen igjen. Hun har sagt at jeg skal få en ny sjanse om det ikke funker med han nye (de har vært venner i en del år, håper de finner ut at det var en grunn til at de kun var venner)

 

Anyhow, vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem med hun nye

er ikke interessert i en kort fling, men noe som varer (gjerne livet ut)

Har funnet tlf nr hennes også nå, men litt drøyt å begynne å ringe henne vil jeg tro...

[Gjest utilpass]

Det ble litt rart formulert

 

Jeg er ute etter et forhold som kan vare livet ut, ikke en kort fling

Men det betyr ikke at det neste forholdet jeg går inn i nødvendigvis varer livet ut, men om jeg finner ei så kommer jeg ikke til å dumpe henne for å komme tilbake til eksen