Trives ikke her, og vil begynne på ny skole. Trenger hjelp snarest mulig!

[Elgjeger]

Dette forumet burde hatt en gjestefunksjon som i helse-forumet. Får håpe at ingen venner av meg ser innlegget.

But anyways...Diskusjon.no er et supert forum! PS! Ønsker ingen diskusjoner om dette, takk Til saken:

 

For snart 2 år siden så flyttet jeg fra plassen jeg har bodd og voks opp på. Bodde der i 14 år.

Nå har jeg, moren og ste-faren min flyttet tilbake til den plassen jeg og mora mi bodde på frem til jeg var 3 år gammel.

Hvorfor vet jeg faktisk ikke...Jeg har få venner (ingen nære venner heller) her, trives ikke her og føler meg ikke hjemme. Noe som har ført til at jeg har blitt deprimert. Går på skole her, men det går ikke særlig bra. Har dårlig selvtillitt, ingen motivasjon og greier nesten ikke å konsentrere meg om skolearbeidet.

Lekser er et stort bry. Jeg gjør nesten aldrig lekser, selv om jeg vet at det er viktig. "Æh, jeg tar det om en time"

En uvane som fører til at det aldri blir gjort.

Er en del sirkus her også. Sosialen har tatt tak i meg pga at jeg har brukt alkohol alt for mye og alt for ofte i følge dem. Selv mener jeg at dette er feil. Er ikke værre enn noen andre på det punktet. Men noen her i bygda vil sette meg på limpinnen. Hun har sagt i fra til sosialen at jeg er alkis osv...Bare for å plage meg og for at hun vil meg og hele familien min vondt. Nå sier jeg IKKE at det er hun, da jeg ikke er helt sikker på det. Så jeg anklager ikke henne for noe før jeg vet noe mer. Men ganske sikker, det er jeg. Grunnen til at hun hater meg og mine er så patetisk at jeg skriver det ikke her. Vil dere vite, så send PM.

 

Jeg vil flytte tilbake til der jeg bodde før. Savner plassen, slekt og venner noe sinnsykt Her er jeg bare en enstøing som for det meste sitter inne og sykler rundt i bygda som et spøkelse på kveldene

 

Men skal jeg flytte så må jeg jo selvfølgelig slutte på skolen her. Noe som jeg faktisk vil, da jeg føler at jeg ikke gjør det bra i fra meg her. Så kommer det store problemet:

 

Mora og ste-faren min er sterkt i mot at jeg skal slutte på skolen. Faren min, derimot, han støtter meg til 100%. Tusen takk pappa!

 

Slutter jeg på skolen så sender jeg sannsynligvis ste-faren min og mora mi inn i en lang og mørk depresjon. Noe som jeg absolutt ikke vil påføre dem og gjøre meg skyldig til.

 

Så fort jeg nevner dette for dem så blir dette svaret: "Å slutte på skolen er det værste du kan gjøre" osv, osv.

De er heller ikke spesielt glad på pappa heller, da han støtter meg i saken og kansje selv flytter til den plassen om 2 år, da han blir pansjonist.

 

Men jeg føler at det er riktig å slutte på skolen, flytte tilbake og begynne på ny skole! Men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det til mora og ste-faren min, og vet ikke hva jeg skal si heller. Jeg kommer til å skuffe dem noe jævlig dersom jeg tar valget som jeg synes er riktig

 

Ligger våken på nettene pga dette...Skolen begynner igjen på tirsdag etter en herlig juleferie med venner og slekt der jeg bodde før, men jeg vet ikke om jeg skal begynne igjen. Egentlig vil jeg bare støvle inn og si "Jeg slutter idag, takk for den tida vi hadde sammen"

 

Tenk deg at du var i min situasjon...Hva hadde DU gjort?

 

Er forresten en gutt på 17, snart 18 år.

 

Svar mottas med stort takk!

 

Ble kansje litt rotete forklart, men håper dere skjønner hva jeg mener.

 

*Har jeg postet i feil forum, så flytt tråden til riktig forum. Men send PM om det slik at jeg vet hvor jeg finner den*

Endret 12. januar 2010 av Elgjeger

[Hugo_Hardnuts]

Når du sier at du vil flytte, så regner jeg med at du mener at du vil tilbake dit du har vokst opp og begynne på skole der du kjenner noen

 

Umiddelbart må jeg si at jeg er enig med deg og faren din i denne saken, så fremt det at du flytter faktisk medfører at du ikke dropper ut av VGS. Å føle seg ensom og å ikke passe inn sosialt er nedbrytende for alle mennesker, men kanskje særlig i den alderen du er nå. At man blir deprimert og føler at mange ting i tilværelsen blir et ork er noe som går igjen hos mange som er i liknende situasjoner. Men det er samtidig viktig at du er sikker når du tar avgjørelsen - at det å flytte faktisk vil være med på å løse problemene dine og gjør ting bedre. Det er viktig at du går en runde med deg selv og tenker igjennom hvor det er problemet ligger og hva som er den beste løsningen. Nå aner jeg ikke hvor mye kontakt du har med gamle venner o.l, men du må også ha i bakhodet at det faktisk kan ha skjedd en del forandringer på den tiden du har vært borte.

 

Jeg skjønner også at det er vanskelig for deg å skulle formidle at du vil flytte til moren og stefaren din. Jeg tror det handler mye om at du må prøve å sette dem godt inn i din situasjon - at du mistrives og har det dårlig sosialt, og at dette er med på å gjøre skolesituasjonen din vanskelig. Du bør også ha tenkt nøye i gjennom på forhånd hva det er du vil - hva du vil gjøre, hvor du skal bo, hvilken skole/linje du vil på, osv - slik at det du forteller dem ikke fremstår som noen impulsiv, halvhjertet greie, men noe som er godt planlagt og gjennomtenkt. Det handler om at du viser ansvar for deg selv, og på den måten kan berolige din mor og stefar om at du faktisk er klar for dette og at det er det beste for deg. Det blir sikkert en bøyg for dem uansett, men de er nok i siste ende kun ute etter at du skal ha det best mulig.

 

Lykke til!

[finkk]

Hørtes ut som en trist situasjon å være i.

 

Dersom du mistrives sterkt, synes jeg godt du kan flytte, men da bør du begynne på skolen igjen dit du flytter.

Jeg er enig med moren din i at det er veldig dumt å slutte skolen. Det er veldig vanlig å bli skolelei, og det er greit om du tar deg en pause fra utdanning, men da burde du gjøre det etter du har fått generell studiekompetanse.

 

Lykke til!

[Elgjeger]

Hørtes ut som en trist situasjon å være i.

 

Dersom du mistrives sterkt, synes jeg godt du kan flytte, men da bør du begynne på skolen igjen dit du flytter.

Jeg er enig med moren din i at det er veldig dumt å slutte skolen. Det er veldig vanlig å bli skolelei, og det er greit om du tar deg en pause fra utdanning, men da burde du gjøre det etter du har fått generell studiekompetanse.

 

Lykke til!

 

Har ikke tenkt å slutte på skolen. Skal jo begynne på en ny skole der jeg bodde før dersom det finnes muligheter for det.

[Elgjeger]

Har snakket med pappa om dette idag...Mulig at jeg og han tar oss en tur til mora og ste-faren min for å snakke om dette. Håper så inderlig at jeg ikke skuffer dem altfor mye

 

Skjønner ikke at ting skal gå så hælvettes galt

[finkk]

Har snakket med pappa om dette idag...Mulig at jeg og han tar oss en tur til mora og ste-faren min for å snakke om dette. Håper så inderlig at jeg ikke skuffer dem altfor mye

 

Skjønner ikke at ting skal gå så hælvettes galt

 

Jeg føler med deg. Det er en vondt følelse og skuffe andre.

Men husk : dette er DITT liv. Man kan ikke ta hensyn til alle andre for alltid.

Ja, de blir sikkert skuffet og lei seg en stund, men de er jo fortsatt like glade i deg.

De trenger bare tid til å omstille seg, og det gjør sikkert du også.

Det går nok bra Uansett er du jo myndig snart?

Endret 13. januar 2010 av finkk

[Cie]

Hvis moren og stefaren din blir deprimerte av at deres snart 18 år gamle sønn flytter, så trenger nok de mye mer hjelp enn du gjør... Og det er IKKE ditt ansvar å ta vare på dem nå, du begynner å bli voksen og det er på tide at du begynner å ta egne valg. Du er faktisk gammel nok til det.

 

Men er du nå så sikker på at foreldrene dine blir så deprimerte av at du flytter? Jeg flyttet selv hjemmefra da jeg var 17, ganske langt unna også, og jeg syntes utrolig synd på mamma og pappa den gangen, som måtte bli igjen helt alene når attpåklatten flyttet ut. De uttrykte at de syntes det var litt hardt også, men herregud, de klarte seg jo flott og nyter tilværelsen nå. Så lenge foreldrene dine ser at DU får det bedre vil nok de også klare seg, selv om de tenker det verste akkurat nå (det er jo lett å tro at barnet deres vil slite og få det tungt på egengånd).

 

MEN, skal du flytte, så må du faktisk bevise at du klarer deg på egenhånd først. Skjerp deg og gjør en større innsats på skolen - hvis du vet at du kan flytte om 6 mnd bør jo det være en motivasjon? Drikker du mye (like mye som alle andre er fortsatt mye) så ro ned på det - ingen foreldre har lyst til å sende vekk en 17-åring som er glad i alkohol og ikke greier å begrense seg. Husk at hvis du skal bo for deg selv kommer økonomien til å bli trang, og festing er ikke noe du bør ta deg råd til i hytt og pine.

 

VIS foreldrene dine NÅ at du faktisk er oppegående og ansvarlig. Greier du det ikke nå, greier du det hvertfall ikke når du bor alene.

[Cie]

Og du, ting trenger ikke å gå så helvetes galt som du vil ha det til. Ja, du vil flytte og har det jævlig der du er nå, men se fremover. Teite folk der du bor nå betyr INGENTING for fremtida di så lenge DU ikke lar det bety noe. Du må ikke la det ødelegge noe som helst for deg, du er ung og du har et hav av muligheter foran deg, til å gjøre akkurat hva du vil. Ting går bare til helvete hvis du gir dem lov til det - og du er jo allerede i ferd med å gjøre noe med tilværelsen din, med å gjøre noe positivt for deg selv! Dessuten har du jo venner på den tidligere hjemplassen din, og foreldre som er glad i deg, så det er nok av folk som bryr seg om deg - prøv å sette pris på det du har, selv om det ikke er rett rundt deg hele tida.

 

Lykke til.

[Elgjeger]

Og du, ting trenger ikke å gå så helvetes galt som du vil ha det til. Ja, du vil flytte og har det jævlig der du er nå, men se fremover. Teite folk der du bor nå betyr INGENTING for fremtida di så lenge DU ikke lar det bety noe. Du må ikke la det ødelegge noe som helst for deg, du er ung og du har et hav av muligheter foran deg, til å gjøre akkurat hva du vil. Ting går bare til helvete hvis du gir dem lov til det - og du er jo allerede i ferd med å gjøre noe med tilværelsen din, med å gjøre noe positivt for deg selv! Dessuten har du jo venner på den tidligere hjemplassen din, og foreldre som er glad i deg, så det er nok av folk som bryr seg om deg - prøv å sette pris på det du har, selv om det ikke er rett rundt deg hele tida.

 

Lykke til.

 

Tusen takk for gode svar fra deg! Forresten så har jeg sluttet på skolen her nå, jeg taklet det ikke lenger.

Og det virker som at mora og ste-faren min endelig har forstått at det er mitt valg. Men jeg er ganske bekymret for fremtiden.

[Elgjeger]

Det gikk ikke så bra. Flyttet hjem i 2016 og endte opp som pillemisbruker på NAV-tilktak på en utleiesentral, der har jeg vært i 3 år. Venter på å bli uføretrygdet på grunn av ryggproblemer og psykisk helse. Men jeg bor i en fin leilighet, trives her og greier meg fint ellers.

[Taurean]

Leit å lese at det må være sånn. Bra gjort av deg å svare oppdatere her da.

Er ikke alltid enkelt når familien ikke står samla rundt de unge. Du måtte slåss med samvittigheten der tidligere. Hadde vært bedre om du hadde støtte fra alle.

Bra du har et sted for deg selv, så du kan ha privattid og leve et normalt liv.

Hvordan gikk det med denne personen som du sanset drev og meldte deg til sosialen for drikking? Dét synes jeg hørtes ut som noe psykopatiske greier. Det hadde ikke jeg vært happy for heller.