Forelsket og frustrert

[Gjest Guest_Frustrert_*]

Jeg har de siste ukene for første gang hatt noe på gang med en jente. Dette er en jente jeg har kjent i flere år og hatt følelser for LENGE. Da jeg alltid har følt hun var for god for meg og i tillegg er sjenert, har jeg ikke tatt initiativet til noe.

 

Men så ett par uker før jul befant vi oss på samme fest og vi fant en hyggelig tone, men ikke noe mer. Etter dette begynte vi ofte å snakke med hverandre både på sms og via Facebook. Av tidligere nevnte årsaker tok jeg fortsatt ikke initiativet noe. Men så, to-tre uker etter denne festen, tok faktisk hun saken i egne hender da vi møtte hverandre i byen. Hun spurte om jeg hadde følelser for henne, for det hadde hun for meg, og det bekreftet jeg selvfølgelig. Vi kysset og gikk sammen i byen en stund. Jeg var i himmelen, virkelig. Denne fantastiske jenta var jeg skikkelig glad i, og når jeg nå visste hun følte på samme måte om meg tenkte jeg at vi kom til å ende opp i et forhold.

 

Nå derimot, et par uker etter dette, er jeg ikke like sikker. Vi var samme sted på nyttårsaften, og med alkohol som katalysator ble det en del klining. I tillegg har vi vært ute tre ganger, og det har forsåvidt vært fantastisk. Problemet er at jeg er så nervøs sammen med henne at jeg ikke tar initiativet til kroppskontakt. Det eneste av dette er hallo- og hadekyss. På grunn av det tror jeg nok at jeg har et bein solid plantet i den såkalte vennefella.

 

Nervøsiteten kommer nok fra det faktum at dette er nytt for meg, mens hun har en del erfaring på området. I tillegg til dette liker jeg henne veldig mye og er redd for å ødelegge det vi har på gang, noe nervøsiteten ironisk nok gjør bedre enn noe annet. Etter sist gang vi var ute snakket vi sammen på Fjesboka og da kommenterte hun at hun merket jeg var nervøs sammen med henne, men hun sa at det tok hun som et kompliment.

 

Når vi går rundt holder vi hender (Dét tar jeg utrolig nok initiativ til, av en eller annen grunn føler jeg det er mer "naturlig" enn andre ting) men aldri hvis vi sitter ved siden av hverandre et eller annet sted. Jeg VET hun liker meg, da burde det virkelig ikke være store problemet og ta henne i hånden eller kysse henne.

 

Vennefellen vil jeg unngå så til de grader, det er der jeg har vært med henne de siste 3-4 årene. Et bein er jeg, som sagt, redd jeg har der igjen, med sannsynelighet for at det får selskap av det andre.

Det er jo helt klart et problem med mitt hode, men er det mulig å fjerne sperrene jeg har der oppe? Jeg er villig til å gjøre det meste for å redde dette.

Vær så snill ikke si "vær en mann, hun liker deg, hva kan gå galt?", da det er nettopp dette jeg sier til meg selv når vi er sammen.

 

Postet som gjest da mange av mine bekjente leser forumet og kjenner mitt online-navn.

[Fiat justitia]

Hei!

 

Først av alt er det ingen tvil om at dere har et potensiale å bygge på, men det er desverre et par ting som også vil kunne ødelegge for DERE.

 

For det første kan hun oppfatte situasjonen at du tar avstand, og at kanskje ikke du syntes det er like seriøst som hun trolig vil at det skal være. Det neste problemet er at hun kan gi opp om det vedvarer for lenge.

 

Det er vel kanskje greit å ta dette opp med henne, jeg vet godt hva angst og det å være sjenert er. Du må for enhver ting ikke tvinge deg til å gjøre noe du ikke føler deg klar for, hovedgrunnen til dette er at om det mot all formodning skulle gå galt med dere så vil du bli slått ufattelig langt tilbake.

 

Du burde kanskje bare gjøre det så enkelt å snakke med henne om problemstillingen, men pressiser at du liker det. Bare å ta denne diskusjonen vil alene trolig også bety mye for din tilbakenholdenhet, det er ofte lettere å "strekke" seg mot de som forstår situasjonen og som vet hvordan det er for deg!

 

Håper iallefall dette går i orden for deg!

[Gjest Guest_Frustrert_*]

Takker for svar, det er mye klokt i det du sier. Det jeg er redd for er, som du sier, at hun gir opp når det ikke skjer noe mer. Vi snakket ørlite om det, og det hun sa var at hun syntes det er søtt at jeg er nervøs. Nå er ikke akkurat "søt" det jeg har lyst til å være, menmen.

 

Saken er at jeg har utrolig lyst til å kysse henne, og jeg er så å si sikker på at hun også vil jeg skal gjøre det. Likevel er det en sperre i hodet mitt, for det KAN jo være hun ikke vil. Og da er det den bittelille marginen som vinner.

 

Men jeg skal ha en litt dypere samtale med henne senere, for å klare enda mer opp. Det siste jeg vil er at hun tror jeg tar avstand.

[Gjest Guest_TS_*]

Da vil jeg bare oppdatere denne litt. Det kan virke som om problemet er løst.

 

Hun var hjemme hos meg i kveld, og i denne "trygge" settingen var ting veldig mye enklere. Vi lå på sofaen å så på film, og jeg kan si såpass at det ikke var mangel på kroppskontakt. Så utrolig herlig.

Dette går veien.

[Gjest mjaau]

Det var koslig å høre=) har ikke kommentert innlegget tidligere men har lest det nå. Blir dere sammen da tror du? hehe ble litt nyfiken nå jeg;)

[Gjest Guest_TS_*]

Etter gårsdagen føler jeg jeg har all grunn til å tro at sjansene for det er store.