Hvorfor er ikke vitenskapsmenn "åndelig"?

[Dark Fire]

Du liker tydeligvis å dra ting ut av sammenheng du óg

 

hehe, vet ikke helt hva det betyr, har aldri brukt den strofa selv før, så det er mye mulig! Gidder ikke gå tilbake å undersøke hva som skjedde. Husk at jeg ikke forstår deg :!:

 

Skal se videoene.

Med "du óg" mener jeg ikke: du som meg, men: du som alle andre (eller kverrulantene tidligere).

Jeg "vet" jo at du ikke er noen kverrulant, og at du ikke mener å lese ting ut av sammenheng som "snartenkt" (som jeg ærlig talt tror leser ting med vilje ut av sammenheng), men ganske enkelt så missforsto du nok, ja. Er litt sliten atm, så jeg klarer ikke helt å sette meg inn i alt dette igjen/videre.

[toro6]

Jeg vet jo, etter å ha observert deg over lengere tid, at du ikke er noen kverrulant,

 

Sånn,ja, fiksa'n for deg.

[Dark Fire]

Jeg vet jo, etter å ha observert deg over lengere tid, at du ikke er noen kverrulant,

 

Sånn,ja, fiksa'n for deg.

Lat, sliten og minimalistisk. Men yes, du får være oversetteren min fremover du da.

[NikkaYoichi]

Poenget er bare å ikke ta "vitenskapelige fakta" for absolutt god fisk den heller.

Det er jo essensen i den vitenskapelige metode - å ikke ta noe for god fisk. Det er derfor man tester, tester igjen, observerer resultatet, tester igjen, lar andre gjøre sine tester for å se om de kommer frem til andre svar eller resultater enn det du har gjort. Først etter lang tid med tester og observasjoner, regner man noe for bevist.

 

Dette er en langt sikrere metode for å finne riktige svar, enn å stole på magefølelsen, slik du virker å gjøre. Om du mener noe annet, så må du gjerne komme med eksempler på at magefølelsen er bedre enn den vitenskapelige metode.

 

Det gir en god indikasjon på at det er testet på noen måter, men det kommer fortsatt ann på menneskene, omstendighetene og alt det: man prøver å legge det til rette med metoden, men man ser jo at det "nesten" aldri blir sånn.

Ja, det kommer an på omstendighetene. Det er derfor man har peer-review - nettopp for å luke ut menneskelige feil, feilaktige konklusjoner, feil på testene, feilaktige omstendigheter og liknende. Det er ingen som sier at metoden er ufeilbar, men det er det nærmeste vi har kommet en ufeilbarlig måte å finne riktige svar på, foreløpig.

 

Det er ingen svakhet at resultatene av anvendelse av den vitenskapelige metode er i utvikling. Det betyr jo bare at man har avdekket feil ved tidligere forsøk eller at man har funnet mer nøyaktige metoder/instrumenter for å gjøre målinger og observasjoner med. Dette er ingen svakhet, snarere en styrke.

 

Ved å ikke ha noen kontroll, så ender man opp med å ta hva som helst for god fisk, uten noen god grunn. Det er langt mer utsatt for feil, enn å godta noe fordi alle tester utført gir det samme svaret. Det betyr altså at svaret stemmer overens med ALL den kunnskap og viten vi har fra før, når vi lærer noe nytt så utvikler vi oss. Det du forfekter er at vi ikke skal lære noe nytt, men bare gjette og slå oss til ro med det vi føler er riktig. Ser du ikke hvor latterlig det egentlig er?

 

 

Det er en grunn for at vitenskapen forandrer seg.

Ja, årsaken er at vi lærer noe nytt og derfor forkaster feilaktige observasjoner og konklusjoner. Noe man ikke ville klart uten å anvende den vitenskapelige metode. Så du fremhever bare den største styrken til den vitenskapelige metode her.

 

Og med min "menneskelige metode" og filosofi, mener jeg da at grunnlaget er å tenke og prioritere, så kommer den vitenskapelige metode i andre rekke; man finner ut gjennom tenking og prioritering om man vil bruke den vitenskapelige metode eller ikke. Den erstatter ikke filosofi og menneskehet, men et godt verktøy.

Jeg har spurt før og gjør det igjen - kan du komme med et eksempel på en situasjon hvor den menneskelige metode er bedre enn den vitenskapelige metode?

 

Foreløpig så er det etterprøvbare bevis som er den beste måten å finne ut om noe er sant eller ikke.

Både óg. Noen ting vet vi intuitivt er sanne, men vi sliter med å få det bevist pga mangel på instrumenter og forstålelse av hvordan man skal måle det.

Har du noen konkrete eksempler på dette?

 

 

Det er først og fremst erfaring og filosofi som gjør det mulig å forstå og føle hva jeg mener (annet enn det lille man får ut fra ordene som står).

Erfaring er jo essensen i den vitenskapelige metode. Så jeg skjønner ikke hvor du vil med dette. Det virker på meg som at du rett og slett ikke har forstått hva den vitenskapelige metode innebærer.

 

Den vitenskapelige metode brukes om man bryr seg om det man putter i hodet sitt er sant eller ikke.

No sir, den brukes når man bryr seg om hva den vitenskapelige metode mener om det man putter inn i hodet sitt. Det er ikke det samme, min venn.

Den vitenskapelige metode mener ikke noe som helst. Det er en strukturert måte å kontrollere om en påstand er sann eller ikke. Den vitenskapelige metode kan ikke mene noe om dette, da den ikke forteller noe om hva du skal mene, den inneholder ingen dogmer - den behandler alle påstander likt. For å gjøre dette litt enklere enn en langvarig forklaring så ønsker jeg å komme med enkle eksempler.

 

La oss ta for oss en påstand: "Parafin er ikke brennbart." Et forholdsvis banalt eksempel, men det illustrerer enkelt poenget mitt.

 

Vi kan enkelt kontrollere påstanden ved å forsøke å tenne på parafin. Vi vil raskt oppdage at, jo - parafin brenner. Ergo er påstanden falisifisert. I tillegg så strider det mot all erfaring vi har fra tidligere.

 

Hvilken virkelig verden? (du snakker forresten her om objektivisme, som bare er en av mange tilnærminger (approaches) til en forstålelse av virkelighet (eller filosofi).

Mener du at det finnes flere verdner enn den vi lever i? Nei, jeg snakker ikke om objektivisme. Jeg snakker om realiteten. Realiteten for oss er den samme, uavhengig av årsaken til observasjonene. Om det sitter en Gud og manipulerer resultatene av målingene vi gjør, eller om det er en demon som gjør det, eller om det faktisk er en universell sannhet vi har kommet frem til. Nettopp fordi det er det vi må forholde oss til uansett.

 

For ta et eksempel, så KAN det hende at det er en gud som sitter og "trykker på knappen" hver gang noen dør. Javel, hva så? Vi skal alle dø, uansett - i alle fall så langt vi vet. Det er enda ingen mennesker som har levd lenger enn ~120 år. For alt vi vet, så kan det hende at jeg blir det første mennesket som blir 1000 år, vi vet ikke svaret før den dagen jeg eventuelt er død.

 

Om resultatene av en måling er feil, så spiller det liten rolle om det var gud som gjorde at den ble feil, det viktigste er at målingen ble feil og at man fant ut at den var feil. Selv om gud igjen forfalsker resultatet, slik at vi blir lurt igjen. Så lenge målingen stemmer med den kunnskapen vi har, så er den sann. Siden resultatet av alle tester vi har utført viser det samme, så er det ingen grunn til å anta at den er feil. Når ingen tester viser at resultatet stemmer, så er det heller ingen grunn til å tro at påstanden er riktig - så lenge vi har luket ut alle kjente feilkilder. Vi kan ikke jobbe ut fra noe vi ikke vet enda, vi må jobbe ut fra det vi vet.

 

Dette er den metoden som har gitt oss kunnskap og viten. Uavhengig av om alt har vært 100% riktig hele tiden. Så har f.eks teorien om at et rundt hjul ruller bedre enn et firkantet eller trekantet hjul, gjort at vi i dag bruker runde hjul. Det er mulig at vi i fremtiden vil finne et enda mer effektiv hjul, men ALL erfaring og alle tester viser at det runde hjulet er det mest effektive. Nå har vi kommet frem til at det er enda mer effektivt å transportere uten hjul - f.eks ved å bruke superledere(superconductors). Det er bare svært komplisert og upraktisk foreløpig, frem til vi finner en bedre måte å få til superledere.

[snartenkt]

Filosofi egner seg svært dårlig til å kontrollere om noe er sant eller ikke.

Poenget er bare å ikke ta "vitenskapelige fakta" for absolutt god fisk den heller. Det gir en god indikasjon på at det er testet på noen måter, men det kommer fortsatt ann på menneskene, omstendighetene og alt det: man prøver å legge det til rette med metoden, men man ser jo at det "nesten" aldri blir sånn.

Det er en grunn for at vitenskapen forandrer seg.

Her avslører du at du ikke helt skjønner hva vitenskap er. Vitenskap handler nettopp om å ikke ta noe for god fisk.

 

Grunnen til at vitenskapen forandrer seg er at man tilegner seg ny kunnskap og viten. Dette skjer gjennom den vitenskapelige metode. Den vitenskapelige metode gjør så det ikke komer an på mennesker og omstendigheter.

 

Og med min "menneskelige metode" og filosofi, mener jeg da at grunnlaget er å tenke og prioritere, så kommer den vitenskapelige metode i andre rekke; man finner ut gjennom tenking og prioritering om man vil bruke den vitenskapelige metode eller ikke. Den erstatter ikke filosofi og menneskehet, men et godt verktøy.

Filosofi uten grunnlag i fakta er død filosofi. Vitenskapelig kunnskap må være grunnlaget i en nyttig filosofi.

 

 

Jeg ser ikke hva dette har med det du svarte på å gjøre. Det jeg skrev var jo at du selv holder på som du anklager andre for, og da kommer man vel ikke særlig langt, gjør man vel?

Jeg anklager ikke deg for selvforsvar, for å påpeke hvor kvalm jeg er mot deg (usensitiv/umenneskelig) og det som ble kalt nå nylig for "ordnazi".

Jeg har ikke sagt at du sa jeg drev selvforsvar. Jeg påpekte at du angriper andre samtidig som du inntar offerrollen og sier at du blir angrepet selv.

 

Du kan jo også se på hvor mange personangrep du har langet ut med, og sammenligne med hvor mange ganger jeg har angrepet deg.

Det er mange måter å komme med personangrep på, annet enn å si ordene veldig konkret og rett frem. De "personangrepene" jeg kommer med, er for meg pekepinner (påpekninger) og "advarseler" om at en provoserer meg på bakgrunn av oppførsel, ikke meninger og utsagn.

Så her er det altså andre som er skyld i personangrepene du kommer med? Du har ikke kontroll nok over deg selv til å frastå fra det? Er det ikke litt dobbeltmoralsk å klage over at andre angriper deg samtidig som du angriper andre?

 

Det er også interessant at du snakker om mangel på respekt, med tanke på måten du selv holder på akkurat nå.

Mange måter å vise respekt på. For meg viser jeg respekt ved å ikke ignorere. Det hadde du vært enig i, hadde hele verden ignorert deg hver gang du oppfører deg som du har oppført deg, men det gjør den ikke: dermed vet du ikke hva du prater om.

I ditt forrige innlegg ga du uttrykk for at å la være å svare ville vært å gi meg respekt:

 

"Alternativt hadde vært å ikke svare deg, men det fortjener du ikke for det første fordi du ikke har den samme respekten for meg"

 

Hva er den menneskelige metode?

Er bare et par innlegg bakover, du.. Får lære deg å lese.

Det eneste jeg så var en link og flere innlegg med diskusjoner om hvordan du dikter opp nye begreper. Hvis du mente filosofi, hvorfor ikke bare bruke det ordet?

 

Ellers stilte jeg deg flere spørsmål:

 

Hva legger du i å være ukritisk til vitenskap? Å akseptere den vitenskapelige metode?

 

Innrømmer du du at du farer med dobbeltmoral?

 

Ser du selvmotsigelsen i at du snakker for andre samtidig som du sier at jeg ikke kan snakke for andre?

[toro6]

Jeg vet jo, etter å ha observert deg over lengere tid, at du ikke er noen kverrulant,

 

Sånn,ja, fiksa'n for deg.

Lat, sliten og minimalistisk. Men yes, du får være oversetteren min fremover du da.

 

En spøk..

[Dark Fire]

Det er jo essensen i den vitenskapelige metode - å ikke ta noe for god fisk. Det er derfor man tester, tester igjen, observerer resultatet, tester igjen, lar andre gjøre sine tester for å se om de kommer frem til andre svar eller resultater enn det du har gjort. Først etter lang tid med tester og observasjoner, regner man noe for bevist.

Men igjen og igjen med det man har av dagens teknologi og forstålelse. Det at noe er "bevist" da av vitenskapen, er ikke annet enn en "veldig" god indikasjon på at noe er sant. Forstår du? Jeg går ikke så mye lengre enn det. Jeg sier ikke at Vitenskap er Pseudofilosofi som feiler katastrofalt, jeg sier bare at det er Pseudovitenskap å tenke at Vitenskap vet fullt og helt at noe er absolutt 100% sant basert på dagens testresultater.

 

Dette er en langt sikrere metode for å finne riktige svar, enn å stole på magefølelsen, slik du virker å gjøre.

Jeg "stoler ikke bare på magefølelsen". Men det var din magefølelse som bringte deg til Vitenskapen, var det ikke? (ikke svar på det, du skjønner hva jeg mener.)

Jeg ser da mye på vitenskapen selv jeg, elsker teknologi, vitenskap og alle mulige filosofier og tanker: jeg liker å se på alt, alle alternativene, flest mulig forskjellige sider av saken.

Og jeg har da stor tro på vitenskapen på mange måter. Men jeg går tilbake til denne: http://www.youtube.com/watch?v=_VxQuPBX1_U

Nowadays we know that the world operates according to some fundamental physical laws, and these laws govern the behavior of every object in the world. Now, these laws, because they're so trustworthy, they enable incredible technological achievements. But look at yourself. We're just physical systems too, right? We're just complex arrangements of carbon molecules. We're mostly water, and our behavior isn't gonna be an exception to these basic physical laws. So it starts to look like whether its God setting things up in advance and knowing everything you're gonna do or whether it's these basic physical laws governing everything, there's not a lot of room left for freedom.

So now you might be tempted to just ignore the question, ignore the mystery of free will. Say "Oh, well, it's just an historical anecdote. It's sophomoric. It's a question with no answer. Just forget about it." But the question keeps staring you right in the face.

Dette er hva filosofi prøver å svare på, og selvfølgelig vitenskap prøver å bidra så mye som den kan, men jeg tror dette er spesialfeltet til filosofi og spiritualisme.

Men man kan kun forstå at disse filosofiske spørsmålene er reelle gjennom et veldig høyt intellektuelt nivå, eller med ikke-intellektuelle midler (f.eks meditasjon antar jeg.. jeg mediterer ikke; bruker andre metoder). Vil også få sitere Alice Ann Bailey her som går under kategorien "Occult Science" på Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Occult_science

A Treatise on White Magic, Page32, Line 21:

1. Language, as earlier said, hides truth and does not reveal it. If truth is recognised, it is because the investigating student has found a point of truth in himself which serves to illumine his steps as he slowly and gradually presses forward.

Dette er ikke noe jeg kjøper uten kritisk tenking, men noe som absolutt klinger med min forstålelse. Forståelse kommer ikke bare utenifra, husk at f.eks alt du ser MÅ filosofisk sett være skapt av hjernen din basert på informasjon som evt kommer utenifra, men hjernen skaper alle disse bildene.. Bare for å vise til hvor maktesløse vi egentlig er: ikke vær så arrogant; du trenger ikke å studere atomer fra utsiden, når du er atomer selv. (hvis du klarer å utvikle en evne til å studere dine egne atomer fra innsiden).

Sorry langt, sikkert kjedelig og ansett som deg som pseudovitenskapelig/filosofisk tulle-foredrag.

 

Om du mener noe annet, så må du gjerne komme med eksempler på at magefølelsen er bedre enn den vitenskapelige metode.

Just did.. Håper jeg.

 

Ja, det kommer an på omstendighetene. Det er derfor man har peer-review - nettopp for å luke ut menneskelige feil, feilaktige konklusjoner, feil på testene, feilaktige omstendigheter og liknende. Det er ingen som sier at metoden er ufeilbar, men det er det nærmeste vi har kommet en ufeilbarlig måte å finne riktige svar på, foreløpig.

Tror du missforstår hva vi egentlig snakker om

Jeg er enig i at den vitenskapelige metode skal fortsette å drive med vitenskap! Men tilbake til det Isbilen snakket om: alt har sin plass. Vitenskapen "har ikke noe med" det utenfor Vitenskapens område, akkurat som magefølelseri ikke har noe/mye å gjøre med Vitenskaps område. "Alt på sin plass".

 

Det er ingen svakhet at resultatene av anvendelse av den vitenskapelige metode er i utvikling.

Hvis man benekter at den er under utvikling og dermed ikke nødvendigvis er riktig, så

 

Det du forfekter er at vi ikke skal lære noe nytt, men bare gjette og slå oss til ro med det vi føler er riktig. Ser du ikke hvor latterlig det egentlig er?

Jeg har svart på det her nå håper jeg - nei jeg forfekter ikke det.

 

 

Ja, årsaken er at vi lærer noe nytt og derfor forkaster feilaktige observasjoner og konklusjoner. Noe man ikke ville klart uten å anvende den vitenskapelige metode.

Det er vel ikke helt sant.. Den vitenskapelige metode har flere forskjellige regler, og man kunne "hypotetisk sett" ha kommet frem til et riktig resultat med bare bruk av halvparten av reglene f.eks, eller å unnlate 1 regel. Ikke det at man skal gjøre dette i alle tilfeller, men hvis det er noen av reglene som ender opp i "feilaktige konklusjoner", da er det greit å ta en titt på reglene en gang til. Nå har ikke jeg Googlet den vitenskapelige metode's regler atm (har gjort det før, men husker de ikke), og jeg bryr meg heller ikke om de, for jeg snakker på generelt grunnlag og ikke den vitenskapelige metode spesifikt, kun at noen av resultatene blant det jeg synes ser ut som "pseudovitenskap" kommer med veldig skarpe, åpenbart arrogant, sansynligvis feil konklusjoner: som at "Gud" ikke kan finnes når man ikke spesifiserer at med "Gud" er det snakk om en mann med hvitt skjegg oppe i skyene, men heller snakker om alle mulige definisjoner for "Guder" (inkludert f.eks Einstein's "He" ((..) He does not play dice)) og spiritualitet, og fremmer en absolutt viten om at verden er et maskineri helt uten mening og det jeg vil kalle her for "ekte følelser": eller følelser som spiller noen rolle, osv.

 

Jeg har spurt før og gjør det igjen - kan du komme med et eksempel på en situasjon hvor den menneskelige metode er bedre enn den vitenskapelige metode?

Livet? Bruker du 20år på å teste ut om du eksister før du erkjenner det som en mulighet? Bruker du 15år på å finne ut om menneskekroppen er egnet til å gå før du tar dine første skritt?

 

Har du noen konkrete eksempler på dette?

Jeg tror jeg hadde noen, men det har blitt så mye kluss pga alle disse sitatene at jeg må stå over for nå

 

 

Erfaring er jo essensen i den vitenskapelige metode. Så jeg skjønner ikke hvor du vil med dette. Det virker på meg som at du rett og slett ikke har forstått hva den vitenskapelige metode innebærer.

Joda, men du liker bare (eller klarer rett og slett ikke annet) å missforstå hvor jeg vil henn. Alt trenger ikke å være svart hvitt; jeg trenger ikke å være tilhenger av det du tviler mest på for å være litt uenig med det ene og det andre.

 

Den vitenskapelige metode mener ikke noe som helst. Det er en strukturert måte å kontrollere om en påstand er sann eller ikke. Den vitenskapelige metode kan ikke mene noe om dette, da den ikke forteller noe om hva du skal mene, den inneholder ingen dogmer - den behandler alle påstander likt. For å gjøre dette litt enklere enn en langvarig forklaring så ønsker jeg å komme med enkle eksempler.

Min definisjon på "mener" i dette tilfelle var: resultat.

Vitenskapenen mener = Vitenskapens resultat/konklusjon.

 

i vil raskt oppdage at, jo - parafin brenner. Ergo er påstanden falisifisert.

Ergo konkluderer vitenskapen med at påstanden er falsk. En objektivist vil da si at "påstanden ER falsk", men det igjen er bare en subjektiv mening fra mitt ståsted. Skjønner at du ikke helt skjønner det her...

 

Om resultatene av en måling er feil, så spiller det liten rolle om det var gud som gjorde at den ble feil, det viktigste er at målingen ble feil og at man fant ut at den var feil.

Selv om gud igjen forfalsker resultatet, slik at vi blir lurt igjen. Så lenge målingen stemmer med den kunnskapen vi har, så er den sann.

"Sann" i den forstand at det virker riktig ut, "sann" i en ikke-ultimatistisk forståelse, helt enig.

Siden resultatet av alle tester vi har utført viser det samme, så er det ingen grunn til å anta at den er feil.

Nei, men å anta at den ikke nødvendigvis er sann heller.

Igjen det jeg kaller "en indikasjon". Ja, en "ekstremt sansynlig indikasjon", men fortsatt bare en indikasjon. Det er dette som kalles å ha et åpent sinn. Hvis man snakker med folk som allerede forstår at når man snakker om "sannhet" så snakker man om en "overfladisk" sannhet, eller disse "indikasjonene" som jeg snakker om, så er det greit å bruke ord som "sant" og "sannhet". Men rundt mennesker som f.eks er "spirituelle", eksistensielle eller "ikke like objektivistiske" så er det greit å bruke et ordvalg som ikke påvirker de lett-påvirkelige til å tro at verden "naturligvis" må være maskinistisk: slike antagelser ødelegger for personlig/naturlig filosofisk og mental utvikling.

 

Jeg har ikke sagt at du sa jeg drev selvforsvar. Jeg påpekte at du angriper andre samtidig som du inntar offerrollen og sier at du blir angrepet selv.

Og jeg sier at jeg ikke angriper deg, jeg kommer med selvforsvar.

Du skal få lov til å tro at "knipsing" (knipse på deg) er angrep, men jeg anser ikke slikt som angrep før noen kommer løpende med et sverd.

 

Lat, sliten og minimalistisk. Men yes, du får være oversetteren min fremover du da.

 

En spøk..

For jeg var så veldig seriøs?

Jeg var ikke det.

Endret 24. februar 2010 av Dark Fire

[toro6]

For jeg var så veldig seriøs?

Jeg var ikke det.

 

lol, dette er umulig, vi kommer aldri til å forstå hverandre. Jeg var ikke klar for det her :!:

[Dark Fire]

For jeg var så veldig seriøs?

Jeg var ikke det.

 

lol, dette er umulig, vi kommer aldri til å forstå hverandre. Jeg var ikke klar for det her :!:

Høhøhø..

Men du skjønner at jeg tullet? Altså jeg var useriøs jeg óg.

Eller i dine ord "det var en spøk". Jeg svarte bare med "samme" mynt, selv om jeg var seriøs med at jeg er lat og minimalistisk og var sliten.

[cuadro]

som at "Gud" ikke kan finnes når man ikke spesifiserer at med "Gud" er det snakk om en mann med hvitt skjegg oppe i skyene, men heller snakker om alle mulige definisjoner for "Guder" (inkludert f.eks Einstein's "He" ((..) He does not play dice)) og spiritualitet, og fremmer en absolutt viten om at verden er et maskineri helt uten mening og det jeg vil kalle her for "ekte følelser": eller følelser som spiller noen rolle, osv.

 

Say what? Dette kan umulig være et innlegg om den vitenskapelige metode, for vitenskapen besvarer ikke slike spørsmål.

 

Jeg sier ikke at Vitenskap er Pseudofilosofi som feiler katastrofalt, jeg sier bare at det er Pseudovitenskap å tenke at Vitenskap vet fullt og helt at noe er absolutt 100% sant basert på dagens testresultater.

 

Greit dette her, men nå angriper du igjen en påstand ingen her innehar. Merkverdig hvordan diskusjonen ser ut til å alltid fly deg forbi, uansett hvor mye du diskuterer mot "stråmenn".

[Dark Fire]

Greit dette her, men nå angriper du igjen en påstand ingen her innehar. Merkverdig hvordan diskusjonen ser ut til å alltid fly deg forbi, uansett hvor mye du diskuterer mot "stråmenn".

Jeg tror du tar helt feil når du sier at ingen her sitter med en slik forstålelse- ikke bare det, men har ytret en slik forstålelse mange ganger. En del litt mere "disguised" enn andre, så man ikke skal få brukt det like lett imot dem (som de fleste av "dere" gjør: prøver å fraskrive dere ansvaret til enhver tid.. (jeg "fraskriver meg ansvaret" for alt annet enn å få folk til å tenke og å "spre kjærlighet", men det er noe annet enn å først komme med veldig sikre utsagn som noe som ligner på personangrep, også benekte for det etterpå)). Men hvem som har tenkt hva får jeg lese om en annen gang.

Jeg tror uansett jeg har visst lenge at folk som deg, cuadro, ikke har en slik oppfattelse, men jeg har latt deg fortsette å tro at jeg har den motsatte (at jeg er fast bestemt på at all vitenskap er humbug), for da kan du heller lære av deg selv at ikke alle er sånn bare fordi vi ikke gidder å fortelle deg det.

Jeg har nå trodd at Isbilen har argumentert for noe av det samme hele veien, og at han også har latt det være "lett missforståendes" for whatever reason. Men det er nå bare meg

 

Uansett cuadro så er pointet mitt her: ja, du har rett i at du ikke bærer en slik forståelse, men på lik linje som at jeg (latet som at jeg) trodde du var av en slikk forståelse, trodde du det samme om meg.

Hvis ikke, så oppførte du deg ihvertfall mere som om du trodde det enn jeg Men nok om det, du gidder sikkert ikke erkjenne det en gang

[NikkaYoichi]

Men igjen og igjen med det man har av dagens teknologi og forstålelse.

Hva annet har vi å gå etter? Du skal huske på at det ytterst sjelden gjøres oppdagelser som dramatisk endrer vitenskapen. Det er stort sett små justeringer og minimale endringer i teoriene.

Som et eksempel så kan vi jo ta for oss evolusjonsteorien.

 

Den har blitt oppdatert og justert mange ganger, men det endrer ikke det grunnleggende i evolusjonsteorien, nemlig at det er naturlig utvelgelse og utvikling i naturen og at nye arter/raser dannes på grunn av, tilpassning til omgivelsene osv. Det som på den annen side HAR blitt justert, er når arter har skilt lag på treet - da tidligere antakelser har vært basert på de funnene av fossiler som er gjort. Når man så finner et helt "nytt"(nytt som i tidligere ukjent fossil) som viser at artene har skilt lag på et senere/tidligere tidspunkt enn antatt, så endrer ikke det at artene HAR samme stamfar/-mor, bare hvem som er denne stamfar/-mor. Det er altså ikke noen radikal endring, det hersker liten tvil om at evolusjon sjer(årsakene kan diskuteres).

 

Nå er det slik at enhver, som forstår vitenskap, er klar over at den ikke er 100% korrekt, vi kan aldri vite 100% sikkert, nettopp fordi det KAN være en gud/demon som manipulerer, har lagt ned fossiler osv, men det er ingenting som tyder på det, derfor antar vi at det er naturlig og uten noen form for guder og eller demoner.

 

Jeg sier ikke at Vitenskap er Pseudofilosofi som feiler katastrofalt, jeg sier bare at det er Pseudovitenskap å tenke at Vitenskap vet fullt og helt at noe er absolutt 100% sant basert på dagens testresultater.

Dette er intet annet enn en stråmann. Det er "ingen" som sier at vitenskapen er ufeilbar, det er jo nettopp evnen til å innse at man tidligere har tatt feil og derfor oppdaterer kunnskapen når man lærer noe nytt, som er den STORE STYRKEN til vitenskap.

 

 

Jeg "stoler ikke bare på magefølelsen". Men det var din magefølelse som bringte deg til Vitenskapen, var det ikke? (ikke svar på det, du skjønner hva jeg mener.)

Nei, jeg forstår faktisk ikke en kvidder av akkurat dette. Mye av det andre du har skrevet i dine to siste poster har i det minste vært mye mindre preget sludder og pølsevev enn tidligere, så du skal ha takk for det.

 

Hvis du ikke tester svaret ditt, hvordan kan du da si at du ikke stoler på magefølelsen? Det er ingen magefølelse som "brakte meg til vitenskapen". Jeg har sett resultatene de som har anvendt den vitenskapelige metode har oppnådd og så derfor styrken. Samtidig så jeg også på hva den vitenskapelige metode er og konverterte fra religiøst synseri og dogmer, til å være en skeptiker, fritenker og ateist.

 

Det er også viktig å få med seg at et svar, ikke nødvendigvis er et godt eller riktig svar. Når man påstår at vitenskapen ikke kan svare på om det eksisterer guder, så kan dette være riktig. Men det som i alle fall er sikkert er at man ikke har noen som helst kontroll på om svaret er riktig eller ikke, når man bare plukker svaret ut fra løse luften - det håper jeg du er enig i ... Hvis man ikke forsøker å kontrollere om svaret er riktig, så vil man ha et verdiløst svar.

 

Vitenskapen KAN falsifisere spesifikke påstander, så for de guder som påstås å inneha spesielle egenskaper og utføre spesifikke "mirakler", kan motbevises. Nettopp fordi man da kan teste om det faktisk ER guder som gjør det. Ganske enkelt fordi at alt som manifisterer seg i vår verden, VIL være observerbart. Hvis det på den annen side, ikke manifisterer seg i vår verden, så kan det ei heller påvirke vår verden og er derfor neglisjerbart.

 

 

Jeg ser da mye på vitenskapen selv jeg, elsker teknologi, vitenskap og alle mulige filosofier og tanker: jeg liker å se på alt, alle alternativene, flest mulig forskjellige sider av saken.

Og jeg har da stor tro på vitenskapen på mange måter. Men jeg går tilbake til denne: http://www.youtube.com/watch?v=_VxQuPBX1_U

Nowadays we know that the world operates according to some fundamental physical laws, and these laws govern the behavior of every object in the world. Now, these laws, because they're so trustworthy, they enable incredible technological achievements. But look at yourself. We're just physical systems too, right? We're just complex arrangements of carbon molecules. We're mostly water, and our behavior isn't gonna be an exception to these basic physical laws. So it starts to look like whether its God setting things up in advance and knowing everything you're gonna do or whether it's these basic physical laws governing everything, there's not a lot of room left for freedom.

So now you might be tempted to just ignore the question, ignore the mystery of free will. Say "Oh, well, it's just an historical anecdote. It's sophomoric. It's a question with no answer. Just forget about it." But the question keeps staring you right in the face.

Dette er hva filosofi prøver å svare på, og selvfølgelig vitenskap prøver å bidra så mye som den kan, men jeg tror dette er spesialfeltet til filosofi og spiritualisme.

Og igjen kommer jeg tilbake til spørsmålet: "Hvis du aldri tester svaret du kommer frem til, hva er da svaret ditt verd?" Det er selvsagt ikke verd en dritt - for å illustrere dette veldig enkelt.

Hvor mange gudepåstander har vi som er "mainstream" i dag? Felles for dem alle er at de ikke kan bevise noe som helst, så alle påstandene er like verdifulle som at jeg sier at det er "Russels Teapot" som styrer universet. Jmf. Carl Sagans "Dragon in my Garage".

 

Jeg håper disse enkle eksemplene vil få deg til å tenke over at man bør kontrollere svarene sine, for å finne ut om de er riktige. Kontrollen er selvsagt avhengig av den kunnskapen man til enhver tid har, men det er da tross alt bedre enn ingen kontroll? Vitenskapelige tester baserer seg jo på all den kunnskap vi har, da all kunnskap vi har i dag, stemmer overens.

 

 

Men man kan kun forstå at disse filosofiske spørsmålene er reelle gjennom et veldig høyt intellektuelt nivå, eller med ikke-intellektuelle midler (f.eks meditasjon antar jeg.. jeg mediterer ikke; bruker andre metoder).

Du må gjerne dokumentere denne påstanden.

 

 

Dette er ikke noe jeg kjøper uten kritisk tenking, men noe som absolutt klinger med min forstålelse. Forståelse kommer ikke bare utenifra, husk at f.eks alt du ser MÅ filosofisk sett være skapt av hjernen din basert på informasjon som evt kommer utenifra, men hjernen skaper alle disse bildene.. Bare for å vise til hvor maktesløse vi egentlig er: ikke vær så arrogant; du trenger ikke å studere atomer fra utsiden, når du er atomer selv. (hvis du klarer å utvikle en evne til å studere dine egne atomer fra innsiden).

Det er ikke noe som tyder på at meditasjon(eller liknende), har ført til vitenskapelig holdbare observasjoner. Snarere tvert om - igjen så faller vi tilbake til at når man kommer med spesifikke påstander så kan disse falsifiseres. Når man kommer med svevende hentydninger, så er det værre. Den vitenskapelige metode er avhengig av at påstanden er spesifikk om man skal kunne teste den. Ganske enkelt fordi at man må kunne teste resultatet. Så påstanden: "Gud ekisterer", er umulig å teste vitenskapelig, nemlig fordi man ikke har sagt noe om hvilke egenskaper "Gud", har.

 

Sier du på den annen side: "Det snør ute.", så er det enkelt å teste denne påstanden - det er bare å se ut vinduet. Ved å se ut vinduet, så anvender man den vitenskapelige metode - man etterprøver påstanden. Et banalt eksempel, men likevel et fullgodt eksempel på hvordan man i en hverdagssituasjon anvender, den vitenskapelige metode - ofte uten at folk er klar over det selv.

 

Om du mener noe annet, så må du gjerne komme med eksempler på at magefølelsen er bedre enn den vitenskapelige metode.

Just did.. Håper jeg.

Dessverre, du kommer med PÅSTANDER om at det er slik. Du forventer at man skal akseptere et aksiom, et aksiom jeg IKKE er villig til å akseptere. Ganske enkelt fordi at jeg ikke har noen tro på at dogmer og aksiomer tilfører oss kunnskap. Den vitenskapelige metode er den beste metoden for å tilegne seg kunnskap, nettopp fordi man tester påstandene, uten å ta påstandene for god fisk. (Selv om man ikke kan være 100% sikker på at testene er korrekte, at svaret ikke påvirkes av en Gud/demon osv, så er det bedre enn å ikke teste svaret/resultatet.)

 

 

 

 

Tror du missforstår hva vi egentlig snakker om

Jeg er enig i at den vitenskapelige metode skal fortsette å drive med vitenskap!

Vitenskap innebærer jo at man skal teste svarene og at man ikke bare skal plukke et svar ut fra løse luften. Jeg venter fortsatt på at du skal komme med eksempler og bevis/dokumentasjon/argumentasjon som viser at det i noen som helst sammenheng er bedre å plukke svar ut fra løse luften, fremfor å sjekke om svaret er riktig - uavhengig av hvordan man kommer frem til svaret.

 

Du skal være klar over at vitenskapelige teorier i de aller fleste tilfeller har STARTET som tilfeldige tankesprang. En eller annen smarting har fundert og filosofert over ett eller annet. Det vedkommende så har gjort er å utarbeide en hypotese. Noe som innebærer et svar på ett eller annet spørsmål. Deretter har vedkommende testet hypotesen, kan man bruke svaret til noe? F.eks for å "forutsi", resultatet av andre forsøk, stemmer det overens med den andre kunnskapen vi har, osv. Deretter har vedkommende overlatt sine funn til andre, som har sjekket om det stemmer, om vedkommende har gjort noen feil under sine tester, om det er andre forhold som påvirker, andre teorier/hypoteser som viser noe annet. Etter en lang prosess, så vil man da si at påstanden(hypotesen, det filosofiske tankespranget, teorien) stemmer med virkeligheten(altså den kjente virkeligheten, realiteten som vi kan observere og har observert - frem til i dag).

 

Men tilbake til det Isbilen snakket om: alt har sin plass. Vitenskapen "har ikke noe med" det utenfor Vitenskapens område, akkurat som magefølelseri ikke har noe/mye å gjøre med Vitenskaps område. "Alt på sin plass".

Det er mange som prater løst og svevende om "vitenskapens område". Vitenskapen har ikke noe område, den vitenskapelige metode er bare, den foreløpig, beste metoden vi kjenner for å kontrollere om en påstand er sant eller ikke.

 

Den som hevder at den vitenskapelige metode ALDRI kan gi svar på et gitt spørsmål, må kunne dokumentere dette for å ha noen troverdighet i mine øyne. Da dette er en spesifikk påstand og derfor må bevises/sannsynliggjøres. (Jeg håper vi har fastslått nå at ingenting kan bevises og hva man snakker om, når vi snakker om bevises i denne sammenhengen.)

 

Det er ingen svakhet at resultatene av anvendelse av den vitenskapelige metode er i utvikling.

Hvis man benekter at den er under utvikling og dermed ikke nødvendigvis er riktig, så

Det er da ingen som er helt ved sine fulle fem som påstår at vitenskapen har noen 100% svar, snarere tvert om. De som forstår den vitenskapelige metode påpeker dette stadig vekk. Det er stort sett i diskusjon med religiøse, new agere, "åndelige" og liknende at man til stadighet kommer over denne stråmannen. Snakker man med vitenskapsfolk, så er det INGEN som hevder at vitenskapen har noen 100% svar. Det er tvert om de som ikke er tilhengere av testing av resultatene som støtter seg til dogmer, aksiomer og svevende svar som ikke gir mening.

 

 

Det du forfekter er at vi ikke skal lære noe nytt, men bare gjette og slå oss til ro med det vi føler er riktig. Ser du ikke hvor latterlig det egentlig er?

Jeg har svart på det her nå håper jeg - nei jeg forfekter ikke det.

Jo, i det øyeblikk at du sier at man ikke skal teste svaret man gir/tar for god fisk - så er det faktisk akkurat det du sier.

 

Ja, årsaken er at vi lærer noe nytt og derfor forkaster feilaktige observasjoner og konklusjoner. Noe man ikke ville klart uten å anvende den vitenskapelige metode.

Det er vel ikke helt sant.. Den vitenskapelige metode har flere forskjellige regler, og man kunne "hypotetisk sett" ha kommet frem til et riktig resultat med bare bruk av halvparten av reglene f.eks, eller å unnlate 1 regel.

Nei, det er akkurat det man ikke kan. De "reglene" er der fordi at man over tid, har erfart at disse reglene er nødvendige for å luke ut så mange feil som mulig. "Reglene" i den vitenskapelige metode er veldig enkle:

 

I korte trekk foregår det slik.

En spesifikk påstand.

1. Samle data. Her samler man inn data, man tar med alle data som observeres i forhold til den spesifikke påstanden - enten dataene taler for eller mot påstanden.

 

I eksemplet over, hvor påstanden var at: "Det snør ute.", så innebærer det at man f.eks ser ut vinduet. Kan man se nedbør? Hvis ja, er det snø eller regn? Kanskje er det sludd eller hagl? I dette eksemplet så vil man enkelt kunne stadfeste at det faktisk er nedbør og om dette er snø eller ikke. Men for å være sikker så tar man prøver, analyserer prøvene, noterer tidspunkt, dato osv.

 

2. Her kommer "forutsigelsen". Spådommen man gjør etter funnene i første "regel".

 

En mer "verdifull" påstand ville vært, "Det er kaldt ute når det snør." - ganske enkelt fordi at den påstanden gjør oss i stand til å "forutsi" noe.

 

3. Gjøre forsøk.

Ok, det er kaldt ute, det snør.

Notere ned data, temperaturer osv. Er det kaldt neste gang det snør? Er det kaldt andre steder enn her, når det snør? Til slutt sitter man med en stor mengde data og tenker, hver gang det snør, så er det kaldt. Er det en sammenheng her? Da forutsier man, "Neste gang det snør, så er det kaldt ute." - stemmer det? Jaggu, det var kaldt ute. Eureka!

 

4. Evaluere, forbedre.

Her evalurerer man resulatet og justerer hypotesen. Hvis det plutselig viser seg at det snør når det er 40 plussgrader, så viser det at det ikke nødvendigvis er kaldt, selv om det snør. Man justerer hypotesen, går tilbake til steg 1, og kommer til slutt til steg 4 på nytt, hvor man evaluerer på nytt de metodene man har brukt, er det andre målinger som burde vært gjort, ble det gjort noen feil, andre forhold som kan påvirke resultatet.

 

Eksempel her kan være, hva defineres som snø? Hvor går skillet mellom snø hagl og regn?

 

Frem til man sitter igjen med det man antar å være "feilfritt". Det er da moroa begynner! For nå må du overlate "rapporten", funnene, testene, observasjonene til andre. Hvilket leder oss til steg 5.

 

5. Peer-review.

Her tester andre dine funn, påstander, testmetoder. Kanskje de kommer på andre tester enn dine for å sjekke påstanden, kanskje er det noe du ikke har tenkt på i det hele tatt. Det er ofte her hypoteser og påstander faller sammen som korthus i frisk bris. Nettopp fordi at det er så lett å gjøre en liten feil, som ødelegger hele forsøket og når mange tester dine påstander, så er sjansen stor for at de finner noe du har glemt, kanskje det er noe du ikke har kunnskap om i det hele tatt.

 

6. Aksept eller forkastelse.

Etter at andre har testet dine funn, så vil man enten havne i bunken, dette stemmer ikke eller dette stemmer. Selv om man har havnet i bunken, dette stemmer - så er man ikke sikret. Folk utfører stadig forsøk over hele verden og den dagen noen plutselig kommer på noe genialt, så vil det kunne føre til at teorien din forkastes.

 

 

Ikke det at man skal gjøre dette i alle tilfeller, men hvis det er noen av reglene som ender opp i "feilaktige konklusjoner", da er det greit å ta en titt på reglene en gang til.

Den vitenskapelige metode har vært i utvikling helt siden den ble utarbeidet. De reglene vi har i dag er der nettopp fordi at man har ved erfaring funnet ut at de luker ut feilaktige konklusjoner, fremfor å bygge opp under dem. Man har tatt en titt på reglene, man tar en titt på dem hver eneste dag, ved hvert eneste forsøk, hver eneste gang man finner feil i konklusjonene gjort på bakgrunn av den vitenskapelige metode. Det er nettopp dette som gjør at man i større grad stoler på svarene man har funnet ved å bruke denne metoden, fremfor å gå fra steg 1 og teleportere til steg 6.

 

 

Nå har ikke jeg Googlet den vitenskapelige metode's regler atm

Nå slipper du det, men ikke ta mine påstander for god fisk - sjekk med andre kilder, i god skeptiker ånd. Ved at du benytter deg av den vitenskapelige metode i dette tilfellet, fører til at jeg ikke kan lyve deg huden full.

 

for jeg snakker på generelt grunnlag og ikke den vitenskapelige metode spesifikt,

Dette er jo en tråd som handler om "Hvorfor vitenskapsmenn ikke er åndelige.", i utgangspunktet er jeg uenig i at dette er motsetninger. Mange vitenskapsmenn tror på guder, spøkelser, ånder, tusser og troll, men den generelle trenden er at de i mindre grad tror på slike ting. Derfor lurer jeg på hvorfor du blander inn noe annet enn vitenskap, når det er snakk om hvorfor tilhengere av vitenskap ikke er åndelige.

 

 

kun at noen av resultatene blant det jeg synes ser ut som "pseudovitenskap" kommer med veldig skarpe, åpenbart arrogant, sansynligvis feil konklusjoner: som at "Gud" ikke kan finnes når man ikke spesifiserer at med "Gud" er det snakk om en mann med hvitt skjegg oppe i skyene, men heller snakker om alle mulige definisjoner for "Guder" (inkludert f.eks Einstein's "He" ((..) He does not play dice)) og spiritualitet, og fremmer en absolutt viten om at verden er et maskineri helt uten mening og det jeg vil kalle her for "ekte følelser": eller følelser som spiller noen rolle, osv.

Det ER pseudovitenskap om det ikke er spesifikt, ikke er empirisk, ikke er mulig å teste, ikke "forutsier noe" osv. Kreasjonisme/ID er gode eksempler på pseudovitenskap - kryptozoologi er et annet eksempel. Der ser du resultatet av at man IKKE benytter seg av den vitenskapelige metode og hvorfor JEG er sterk motstander av å "dra svarene ut av rævva"(som vi ville sagt her i Trondheim.

Jeg sier ikke at du gjør det, men det virker som at du gjør det, når du påstår at det er områder den vitenskapelige metode IKKE kan gi svar på. Da du nettopp da plasserer deg i en bås hvor du har et tunnellsyn og vil nekte på alt som motbeviser din "magefølelse", siden vitenskapen ikke har noe med det du påstår å gjøre. Den vitenskapelige metode, anvendes kun for å teste spesifikke påstander, intet annet.

 

 

Jeg har spurt før og gjør det igjen - kan du komme med et eksempel på en situasjon hvor den menneskelige metode er bedre enn den vitenskapelige metode?

Livet? Bruker du 20år på å teste ut om du eksister før du erkjenner det som en mulighet? Bruker du 15år på å finne ut om menneskekroppen er egnet til å gå før du tar dine første skritt?

De fleste bruker 1-2 år på å lære seg å gå. Her er det essensielt at alle de rundt deg, faktisk beveger seg på to bein, fremfor å krabbe på alle fire. Man ser at det er en mer effektiv måte å bevege seg på, samtidig som at de fleste foreldre, forholdsvis tidlig, forsøker å reise ungene opp. Ungene prøver også å reise seg, for å få tak i den spennende mobiltelefonen som pappa la på bordet. De holder seg gjerne fast og forsøker å strekke seg ut for å nå opp. At menneskebarn lærer å gå på to bein er en blanding av mange faktore, men i hovedsak er det sosial påvirkning, erfaring og observasjon, samt også genetikk inn i bildet.

 

Når det kommer til eksistens, så er dette noe man bare kan spekulere i når, et menneske begynner å filosofere over. Man har sett mange filosofiske tankesprang rundt dette temaet, så å ta opp alle mulige filosofiske tanker rundt dette blir håpløst, men jeg må nesten gi en kort kommentar.

 

Før man er så gammel at man klarer å filosofere om slike tanker, så har de fleste akseptert at de er til. Jmf. Descartes' Cogito ergo sum eller den originale "Je pense donc je suis" - fritt oversatt til norsk som, "Jeg tenker, altså er jeg." Slike spørsmål er interessante, men når man sier at vitenskapen aldri kan gi svar på slike ting, så er det en påstand jeg trenger dokumentasjon på, fordi jeg godtar "aldri" ting, uten dokumentasjon.

 

 

Erfaring er jo essensen i den vitenskapelige metode. Så jeg skjønner ikke hvor du vil med dette. Det virker på meg som at du rett og slett ikke har forstått hva den vitenskapelige metode innebærer.

Joda, men du liker bare (eller klarer rett og slett ikke annet) å missforstå hvor jeg vil henn. Alt trenger ikke å være svart hvitt; jeg trenger ikke å være tilhenger av det du tviler mest på for å være litt uenig med det ene og det andre.

Selvsagt ikke, men i det øyeblikk du "angriper" vitenskap og hevder at det finnes spøsmål som det egner seg bedre å bare gjette og hoppe direkte til aksept, uten å gå innom kontroll av gjetningen, så blir jeg litt overrasket over at du kan si noe slikt og virkelig mene det. Det er jo derfor jeg spør og graver. Jeg vil veldig gjerne lære, så hvis du har kunnskap jeg ikke har oversikt over, så vil jeg veldig gjerne tilegne meg den kunnskapen.

 

 

 

i vil raskt oppdage at, jo - parafin brenner. Ergo er påstanden falisifisert.

Ergo konkluderer vitenskapen med at påstanden er falsk. En objektivist vil da si at "påstanden ER falsk", men det igjen er bare en subjektiv mening fra mitt ståsted. Skjønner at du ikke helt skjønner det her...

Ja, man observerer jo at parafin brenner. Så frem til at man finner ut at det ikke er parafinen, men noe annet som brenner(det kan det selvsagt hende at man gjør), så antar man at det er parafinen som brenner, siden man har tent på parafin og sett at den brenner og prøvd dette mange ganger og kommer frem til akkurat samme resultat.

 

 

Siden resultatet av alle tester vi har utført viser det samme, så er det ingen grunn til å anta at den er feil.

Nei, men å anta at den ikke nødvendigvis er sann heller.

Du fortsetter å bringe denne stråmannen på banen, det er jo nettopp det som er essensen i vitenskap - at man ikke konkluderer 100%, men ut fra den kunnskapen og viten man har i det øyeblikk konklusjonen trekkes. Lærer man noe nytt, så oppdaterer man også konklusjonen - og for tusende gang, det er NETTOPP det som er styrken til vitenskap.

 

Men rundt mennesker som f.eks er "spirituelle", eksistensielle eller "ikke like objektivistiske" så er det greit å bruke et ordvalg som ikke påvirker de lett-påvirkelige til å tro at verden "naturligvis" må være maskinistisk: slike antagelser ødelegger for personlig/naturlig filosofisk og mental utvikling.

Determinisme er ikke en vitenskapelig teori, nettopp fordi at det foreløpig ikke er utført tester som bekrefter akkurat det.

 

Jeg godtar ikke "god of the gaps", i denne sammenhengen ikke nødvendigvis guder, men andre påstander som ikke har forankring i testbare, empiriske observasjoner og konklusjoner. Hvorfor skulle jeg det? Så lenge påstandene på ingen måte viser seg å være sanne, så er det da ingen grunn til å tro på dem heller?

[cuadro]

Det er et løp mellom å antyde og å lyge, Darkfire

[Dark Fire]

Det er et løp mellom å antyde og å lyge, Darkfire

?

 

Men igjen og igjen med det man har av dagens teknologi og forstålelse.

Hva annet har vi å gå etter?

Du hører ikke helt etter.. Man skal fortsette med vitenskap, men ikke anta at den må til slutt skaffe seg alle svarene, at alle dens midlertidige konklusjoner må være riktig og uforanderlige, osv.

Den menneskelige metode som jeg snakket om tidligere skal ikke erstatte den vitenskapelige metode, den skal være ovenfor, som en sjef. Dvs før man innfrir den vitenskapelige, bør man innfri den menneskelige, det er mitt argument.

Du skal huske på at det ytterst sjelden gjøres oppdagelser som dramatisk endrer vitenskapen. Det er stort sett små justeringer og minimale endringer i teoriene.

Som et eksempel så kan vi jo ta for oss (...)

Kvantefysikk? Come on.

Generel relativitetsteori VS spesiell relativitetsteori, alle de der har ganske store forskjeller.

 

Nå er det slik at enhver, som forstår vitenskap, er klar over at den ikke er 100% korrekt, vi kan aldri vite 100% sikkert, nettopp fordi det KAN være en gud/demon som manipulerer, har lagt ned fossiler osv

"That's all I'm asking for".

, men det er ingenting som tyder på det, derfor antar vi at det er naturlig og uten noen form for guder og eller demoner.

Vel, etter min erfaring så er ikke det riktig.. I det hele tatt.

Fra det som er historisk sett: Newton var okkultist, Pythagoras, Ptolemy, osv. Om du leser Wikipedia f.eks, så brydde tydeligvis ikke Newton seg om at verkene hans var "vitenskapelige", for det han var interessert i var de okkulte implikasjonene, osv.

Men Newton er ikke mitt felt, Pythagoras og Ptolemy er ikke mitt felt, problemet er at jeg ikke husker hva feltene mine er mesteparten av tiden; det dukker opp naturlig, så husker jeg det en liten stund, så er det glemt.

 

Jeg ser at det du skriver videre her er fyllt med enda mere arroganse enn vanlig, så da får du sitte å prate med deg selv en stund, så leser jeg kanskje det du skriver videre (og muligens det du har skrivd) senere.

Du drar opp de samme kjedelige poengene uten å ha forstått mine enda, og arrogant snakker ned på de bare fordi du ikke forstår det enda. Smart.

Endret 25. februar 2010 av Dark Fire

[cuadro]

Du hører ikke helt etter.. Man skal fortsette med vitenskap, men ikke anta at den må til slutt skaffe seg alle svarene, at alle dens midlertidige konklusjoner må være riktig og uforanderlige, osv.

 

Hvorfor diskuterer du stadig det som ikke er emnet? Dette er en avsporing, en stråmann. Bli ferdig med det.

 

Kvantefysikk? Come on.

Generel relativitetsteori VS spesiell relativitetsteori, alle de der har ganske store forskjeller.

 

Haha, nei. Den spesielle relativitetsteori er den samme som generell relativitetsteori, men under spesielle forhold. Kvantefysikk er i natur forskjellig fra relativitetsteoriene, de forklarer tross alt ikke de samme emnene.

 

Vel, etter min erfaring så er ikke det riktig.. I det hele tatt.

Fra det som er historisk sett: Newton var okkultist, Pythagoras, Ptolemy, osv. Om du leser Wikipedia f.eks, så brydde tydeligvis ikke Newton seg om at verkene hans var "vitenskapelige", for det han var interessert i var de okkulte implikasjonene, osv.

Men Newton er ikke mitt felt, Pythagoras og Ptolemy er ikke mitt felt, problemet er at jeg ikke husker hva feltene mine er mesteparten av tiden; det dukker opp naturlig, så husker jeg det en liten stund, så er det glemt.

 

For et mas på deg. Autoritetsargumenter, argumenter fra arroganse.. Det er visst alt du har.

[Dark Fire]

Du hører ikke helt etter.. Man skal fortsette med vitenskap, men ikke anta at den må til slutt skaffe seg alle svarene, at alle dens midlertidige konklusjoner må være riktig og uforanderlige, osv.

 

Hvorfor diskuterer du stadig det som ikke er emnet? Dette er en avsporing, en stråmann. Bli ferdig med det.

Her hiver du bensin på bålet og skriker: "SLOKK NÅ BÅLET DA MANN! ER DU HELT TEIT!? *hive litt mere bensin på bålet*"

 

For et mas på deg. Autoritetsargumenter, argumenter fra arroganse.. Det er visst alt du har.

Det er alt som er interessant. Personlig utvikling = mental utvikling = idéer blir utviklet = alt som er basert på idéer blir utviklet.

Det hjelper ikke å forstå vitenskapen når du er en idiot ellers.

Endret 25. februar 2010 av Dark Fire

[cuadro]

Mener du å kunne skille her mellom hvem som er idiot og hvem som ikke er det? Du har meget høye tanker om deg selv.. Før du trer inn i en diskusjon bør du kunne lære deg å argumentere, uten bruk av dine subjektive innspill.

 

Hive bensin på bålet? Nei, dette er en stråmann du har brakt opp igjen og igjen, og det er kun du som insisterer på denne. Det er slik sett du som starter og holder stormen ved like.

[Dark Fire]

Mener du å kunne skille her mellom hvem som er idiot og hvem som ikke er det? Du har meget høye tanker om deg selv.. Før du trer inn i en diskusjon bør du kunne lære deg å argumentere, uten bruk av dine subjektive innspill.

Nå kom ikke jeg inn her for å argumentere ting intellektuelt; det er ikke den eneste formen for argumentasjon.

Å sitte å missbruke kommunikasjon/språk ved å vri og vende på ord; selv ved å nevne hykleri som at "jeg bør lære meg å argumentere". Så lenge det ikke er faktisk råd, noe det ikke er siden jeg allerede har gjort det klart at jeg er ikke interessert i slikt, så er det ikke annet enn enda et forsøk på en fornærmelse. Så tilbake til noe jeg skrev for mange sider siden: jeg er ihvertfall ærlig og redelig nok til at jeg kommer med "fornærmelser" for det de er, folk som deg prøver å snike det inn med ord og ordtak som høres hyggelige ute, og som kun de noe oppegående skjønner hvor du egentlig vil hen.

 

Videre så var idiot-kommentaren ment generelt, men fint at du tok det som om den var til deg, da er jo det avklart

 

Hive bensin på bålet? Nei, dette er en stråmann du har brakt opp igjen og igjen, og det er kun du som insisterer på denne.

Selvfølgelig ikke: du insisterer på å snakke om det akkurat nå!

Jeg er vel ikke interessert i å snakke om dette med meg selv, så tro meg du, det er du som holder dette emnet i gang (like mye som meg)

Endret 26. februar 2010 av Dark Fire

[Jarmo]

Vennligst hold dere til saken og topicen. Et par "personlige" diskusjoner fjernet.

 

[cuadro]

Kvantefysikk? Come on.

Generel relativitetsteori VS spesiell relativitetsteori, alle de der har ganske store forskjeller.

 

Haha, nei. Den spesielle relativitetsteori er den samme som generell relativitetsteori, men under spesielle forhold. Kvantefysikk er i natur forskjellig fra relativitetsteoriene, de forklarer tross alt ikke de samme emnene.

 

Skulle vi diskutere, eller skulle vi være veslevoksen?

 

Jarmo: Du glemte de tre siste innleggene, om målet var å få vekk persondiskusjon.