Hvorfor er ikke vitenskapsmenn "åndelig"?

[Imsvale]

Hvis tiden er uendelig, er utviklingen uendelig den også. Det er det artige med uendelighet.

 

Spiller ingen rolle hvor lenge du prøver. Det eneste du har bevist er at du ennå ikke har fått det til.

[Dark Fire]

Hvis tiden er uendelig, er utviklingen uendelig den også. Det er det artige med uendelighet.

Jaha!? Og hvor har du det fra? Sett filosofisk på det: hvorfor ville det kreve uendelig med rom å ha uendelig med tid?

Aldri hørt om loops..? At det samme kan skje om og om igjen (universet blir født (eller gjenfødt), dør ut, og er gjenfødt) uten at vesenene i det noen gang når sitt potensial.

 

Spiller ingen rolle hvor lenge du prøver. Det eneste du har bevist er at du ennå ikke har fått det til.

..?

Endret 17. februar 2010 av Dark Fire

[Imsvale]

Selvfølgelig, det var da gitt at vi ikke av en eller annen årsak dør ut.

[RWS]

Aldri hørt om loops..? At det samme kan skje om og om igjen (universet blir født (eller gjenfødt), dør ut, og er gjenfødt) uten at vesenene i det noen gang når sitt potensial.

Gjelder det guder også?

 

Tenk om the big bang bare var begynneslen til nok en loop og at universet om flere terra milliarder av år fra nå ble samlet i et bittelite punkt igjen og BOM, alt startet en gang til... Kanskje dette skjer flere steder, i flere univers, at vi dermed en dag kanskje kan hoppe fra et univers til det neste når dette vi nå bor i begynner å trekke seg sammen igjen....?

 

Hvem vet? Sannheten er at vi vet sørgelig lite om hva som skjer rundt oss i universet, nettopp fordi vi bare i de siste tre hundre årene har brydd oss om hva som skjer i universet... og det er sørgelig liten tid når en ser på helheten og alderen til universet. Men ikke dersto mindre fantastisk for det da... Lar meg stadig forundre over livets små forunderligheter..

[cuadro]

Vis meg hvordan vitenskapen dekker disse tingene, da. "Det er ikke særlig vanskelig å forstå?" Når vi er inne på argumentatoriske fallgruber ..

 

Hva legger du i at vitenskapen dekker et emne? For meg er dette at det gjøres vitenskapelige studier på nevnte emne; er du ikke kjent med vitenskapelige studier som har blitt gjort med tanke på f.eks. bevissthet, som inngår i store deler av arbeidet til bl.a. en nevrolog?

 

Det var tross alt dette jeg kunne trekke ut ifra ditt innlegg at du var uenig med.

[Isbilen]

Det er ikke alle emner det lar seg gjøre å studere vitenskapelig (langt ifra). Og selv om det er gjort nevrologiske studier på bevissthet, betyr ikke det at disse studiene kan gi en fullstendig forklaring på hele fenomenet selv om den kunne fremme teorier om sammenhenger. Med "dekke" mener jeg "dekke", som når man dekker en bil med en presenning: bilen er ikke fullstendig dekket hvis noe av den stikker fram. Motsatt er det å "røre ved" noe, og der har vitenskapen atskillig flere muligheter. Man kan alltids studere en liten del av noe, men man må ikke dermed tro at man dekker det. En annen ting er at for å studere bevissthet må man først definere bevissthet, og det er vel mer en oppgave for filosofien enn vitenskapen.

 

Jeg mener at det for vitenskapen er logisk umulig å dekke alt på samme måte som det er logisk umulig å se alt. Vitenskap er et av mange nyttige verktøy vi kan bruke til å forstå verden, men den er ikke allmektig. Noe av det viktigste med vitenskap er jo nettopp at man aldri kommer lengre enn til falsifiserbare teorier: den kan aldri dekke den siste lille biten som ville gjort teorien til et faktum. Forstår man ikke dette, kan man ikke drive med vitenskap.

[Dark Fire]

Kanskje dette skjer flere steder, i flere univers, at vi dermed en dag kanskje kan hoppe fra et univers til det neste når dette vi nå bor i begynner å trekke seg sammen igjen....?

Du ser ikke selv hvor irrelevant det er i denne sammenhengen?

Først handler dette om kritikken jeg fikk for utsagnet

Om vi derimot ALDRI får det til, først da er det teoretisk mulig, men praktisk umulig

så kan vi begynne å spekulere om alt annet.

Jeg er selv metafysiskt innstilt, og tror absolutt ikke på et materielt univers, at det intuitive og naturlige er noe man kan stole mye mere på enn stakkarslige intellektuelle forsøk på å finne ut av ting (selvfølgelig kombinert! men ikke intellektet alene), osv..

Så jeg har virkelig på følelsen av at dere, som veldig mange andre, absolutt må si det motsatte av hva jeg sier, nesten samme hva det er, bare dere får kverrulert litt (eller ytrett sin mening på tross av sammenheng).

Det er greit å ytre sin mening når man ikke samtidig forvirrer folk ved å putte det i feil sammenheng.

[Cyberfrog]

Jeg mener at det for vitenskapen er logisk umulig å dekke alt på samme måte som det er logisk umulig å se alt. Vitenskap er et av mange nyttige verktøy vi kan bruke til å forstå verden, men den er ikke allmektig. Noe av det viktigste med vitenskap er jo nettopp at man aldri kommer lengre enn til falsifiserbare teorier: den kan aldri dekke den siste lille biten som ville gjort teorien til et faktum. Forstår man ikke dette, kan man ikke drive med vitenskap.

Forsåvidt ganske enig. Men med dette har du ikke gitt "åndelige" saker legitimitet, du har bare slått fast hva vitenskap er og ikke er.

[Isbilen]

Hvilke "åndelige saker" har jeg prøvd å gi legitimitet, da?

[Cyberfrog]

Så du argumenterer ikke for at det er "noe mer", som vitenskapen ikke er istand til å utforske?

 

Isåfall se bort fra det jeg skrev.

[Isbilen]

Jo, jeg mener absolutt det er noe mer, men ikke som i skytsengler og evige skapere. "Noe mer" er skuffende dagligdagse ting, men likefullt utenfor vitenskapens rekkevidde. Da med den moderne, stramme forståelsen av begrepet, trygt plantet i nåtiden (spørsmålet om hvor langt vitenskapen er i stand til å rekke, er ikke vitenskapelig, men filosofisk).

[Psykotek]

Hvorfor begrense spørsmål om vitenskap til filosofien; hvorfor er ikke mystisisme godt nok?

Om du benytter deg av filosofi da det har vist seg å være mer egnet til slike spørsmål, hvordan kan du da kalle vennskap, bevissthet og kunst åndelig?

[Isbilen]

Jeg synes ikke at jeg på noen måte er forpliktet til å skrive et ord om mystisisme.

Grunnen til at spørsmålet om hvor langt vitenskapen vil rekke hører til filosofien og ikke vitenskapen, er at man av åpenbare grunner ikke kan strekke seg inn i fremtiden for å hente beviser for sine påstander. Er ikke sikker på om jeg skjønner helt hva du mener med "slike spørsmål" i siste setning, så jeg prøver ikke å svare på det.

[Psykotek]

Jeg forsøkte å vise at konklusjonen "det finnes flere måter/metoder enn en når det kommer til å svare på spørsmål", var sann. Ikke at alle metodene gir pålitelige svar, mer at det finnes flere

 

Mitt språk var noe uklart, jeg ser det nå.

 

 

Jeg prøver en gang til.

 

Når det kommer til å diskutere vitenskap og dens grenser velger du filosofi, hvorfor velger du filosofi? Hva er det med filosofi som gjør det egnet til å diskutere vitenskap og dens grenser?

Hvorfor valgte du å si at vennskap, kunst og bevissthet var åndelig? Om du kom til den konklusjonen ved hjelp av filosofi, da må du ha argumenter. Om ikke, hvorfor benytter du deg av forskjellige metoder?

Du kan si at man må se på sammenhengen, da trengs det en forklaring. Forklar, om du vil, dette: Hva du mener med åndelig, og hva som gjør de fenomenene du nevnte åndelige.

[cuadro]

Jo, jeg mener absolutt det er noe mer, men ikke som i skytsengler og evige skapere. "Noe mer" er skuffende dagligdagse ting, men likefullt utenfor vitenskapens rekkevidde. Da med den moderne, stramme forståelsen av begrepet, trygt plantet i nåtiden (spørsmålet om hvor langt vitenskapen er i stand til å rekke, er ikke vitenskapelig, men filosofisk).

 

Å hevde at noe prinsippielt er utenfor vitenskapens område, sier noe om egenskapene til dette "noe".

[toro6]

Hva er dette "noe"? Er Noe fremdeles Noe hvis det "dekkes" av vitenskapen?

 

Hvis det f.eks kommer en mannelignene figur med hvitt skjegg som tilsynelatende er allmektig.. Vil de åndelige nekte på at dette vesnet er Gud, hvis det kommer elektromagnetisk stråling fra fyren?

 

Vet ikke helt hvor jeg vil her, men..

[Isbilen]

Jeg forsøkte å vise at konklusjonen "det finnes flere måter/metoder enn en når det kommer til å svare på spørsmål", var sann. Ikke at alle metodene gir pålitelige svar, mer at det finnes flere

 

Mitt språk var noe uklart, jeg ser det nå.

 

 

Jeg prøver en gang til.

 

Når det kommer til å diskutere vitenskap og dens grenser velger du filosofi, hvorfor velger du filosofi? Hva er det med filosofi som gjør det egnet til å diskutere vitenskap og dens grenser?

Hvorfor valgte du å si at vennskap, kunst og bevissthet var åndelig? Om du kom til den konklusjonen ved hjelp av filosofi, da må du ha argumenter. Om ikke, hvorfor benytter du deg av forskjellige metoder?

Du kan si at man må se på sammenhengen, da trengs det en forklaring. Forklar, om du vil, dette: Hva du mener med åndelig, og hva som gjør de fenomenene du nevnte åndelige.

Som sagt, grunnen til at vitenskapens grenser er et filosofisk spørsmål og ikke et vitenskapelig, er at man ikke kan føre vitenskapelige bevis for en påstand om det. I filosofi kan alle argumentene uten problemer være rent rasjonelle, før de havner på papiret. Ikke fordi jeg holder filosofien "bedre" enn vitenskapen. Jeg kaller disse tingene åndelige fordi de hører ånden, eller sinnet til, og for å vise at det var noe utenfor vitenskapen man like gjerne kan bruke dette ordet på. Å kreve en nøyaktig avhandling for ordbruk er imidlertid urimelig, fordi ordbruk aldri er mer enn konvensjonell: det går aldri noen logisk tvang mellom virkeligheten og ordet. Du kan godta eller ikke godta ordbruken min, men nå tror jeg du skjønner hva jeg mener, og mer kan jeg egentlig ikke kreve. Egentlig tror jeg du har skjønt det hele tiden, men beviskravet ditt er urimelig.

 

Å hevde at noe prinsippielt er utenfor vitenskapens område, sier noe om egenskapene til dette "noe".

Det sier mye mer om ikke-egenskapene. Det som skal til for at noe skal kunne behandles vitenskapelig er meget spesifikt. Derfor er det du som må si nøyaktig hvorfor noe kan behandles vitenskapelig, mens det holder for meg å nevne en enkelt grunn.

[cuadro]

Jasså. Hvorfor skal jeg komme med den påstand at dette "noe" kan behandles vitenskapelig? Det er tross alt ikke mitt interesseområde.

 

Det er din påstand. Du kan ikke forvente at noen uten videre skal akseptere at noe ikke kan behandles vitenskapelig. Dette betyr imidlertidlig ikke at vi er av den oppfatning at det kan behandles vitenskapelig.

 

Så beklager for å gjenta meg selv, men hva er det som ikke kan behandles vitenskapelig?

Endret 18. februar 2010 av cuadro

[Psykotek]

Som sagt, grunnen til at vitenskapens grenser er et filosofisk spørsmål og ikke et vitenskapelig, er at man ikke kan føre vitenskapelige bevis for en påstand om det. I filosofi kan alle argumentene uten problemer være rent rasjonelle, før de havner på papiret. Ikke fordi jeg holder filosofien "bedre" enn vitenskapen.

Tenkte ikke på vitenskap, tenkte mer på andre metoder. Som dyp meditasjon, spå-telefonen, eller hva det nå er som man finner godt nok skikket til oppgaven. Jeg forsøkte bare å få deg til å skrive om hva som var "bra" med filosofi, for å så se om det bar over i dine argumenter for det åndelige.

 

Jeg kaller disse tingene åndelige fordi de hører ånden, eller sinnet til, og for å vise at det var noe utenfor vitenskapen man like gjerne kan bruke dette ordet på. Å kreve en nøyaktig avhandling for ordbruk er imidlertid urimelig, fordi ordbruk aldri er mer enn konvensjonell: det går aldri noen logisk tvang mellom virkeligheten og ordet. Du kan godta eller ikke godta ordbruken min, men nå tror jeg du skjønner hva jeg mener, og mer kan jeg egentlig ikke kreve. Egentlig tror jeg du har skjønt det hele tiden, men beviskravet ditt er urimelig.

Å kreve noen avhandling gjorde jeg ikke, ordet åndelig har flere betydninger, alt jeg ville var å se hva du la i det.

 

 

Når det kommer til det du sier er åndelig så må du argumentere for at det er åndelig, det er ikke gitt at sinnet eksisterer som noe annet enn legemet. Om du påstår at noe er sant må du komme med argumenter.

[snartenkt]

Det er mye fornuft som ikke er vitenskap.

Det kan sikkert hende. Det er mye fornuft i Ringenes Herre. Mye god moral og slikt. Kameratskap. Samarbeid. Men betyr det at Ringenes Herre forklarer verden rundt oss på en god måte? For det er vel det som er diskusjonen her.

 

Har du noen andre eksempler på noe som er fornuft og som ikke er vitenskap?