Hvorfor er ikke vitenskapsmenn "åndelig"?

[Dark Fire]

Og med det samme vi er inne på det: Hva er så forferdelig med tilfeldigheter?

Det er ikke det at det ikke fungerer i teorien, men en erfaren praktikant av livet ser gjerne feilen (brukt som tilfeldig eksempel, hvor jeg her mener vis med "erfaren" og ikke f.eks gammel)..

Det jeg mener å si er at jeg vet at ikke bare noe er feil med det, men at det er så feil at jeg ikke kan basere meg på det i det hele tatt. Jeg kan basere meg på en del vitenskap, men ikke ting som baserer seg på f.eks tilfeldigheter: det fungerer ikke praksis, det contradicter hele mitt being og all min forstålelse.

Og alle de uten den forstålelsen kan argumentere og kverrulere til de blir gule og blå, at det ikke er en forstålelse og erfaring i det hele tatt, men et eller annet psykologisk fenomen, men da mener jeg først: at man bør gjøre litt mere research på historien (det er mye du ikke blir fortalt på skolen:P)..

Ah, nå har jeg vært opptatt i en times tid ihvertfall, så nå har jeg glemte helt hvor jeg skrev og orker ikke sette meg inn i det

Et eller annet med at du kan lettere forstå gjennom det intuitive enn det mattematiske, og faktisk kan KUN forstå endel ting intuitivt, fremfor mattematisk (eller vitenskapelig, fysikk, watevah)

[snartenkt]

På hvilken måte mener du man overvurderer økonomi og teknologi? Hvordan skiller dette seg fra mindre sekulære samfunn?

 

Hvis vi ser på hva vitenskapen forteller oss, så er det ingen overordnet mening med livet. Vi må rett og slett lage vår egen mening.

 

Åndelige spørsmål? Ditt argument har som utgangspunkt at det faktisk er noe som er "åndelig". Hva legger du i dette?

 

Vitenskap og religion er egentlig inkompatible, fordi den ene krever blind tro, og en andre er bygget på empiriske observasjoner og kunnskap. Jo mer vi lærer om universet, desto mindre plass er det til religiøse påstander. Religion er redusert til "God of the Gaps", og det blir etter hvert veldig få "gaps" for Gud å skjule seg i.

Nei, vitenskap og religion kan fungere side om side, det har de gjort i flere tusen år allerede. Jeg har egentlig svart på spørsmålene du stiller tidligere i tråden.

At de har eksistert side om side betyr ikke at de kan kombineres. Som du ser at jeg forklarte, fjerner vitenskapen mer og mer av grunnlaget for religion.

 

Man overvurderer økonomi og teknologi når man tror man vil finne mening i det. Vitenskapen forteller oss ikke at det ikke er noen mening, men den forteller ikke at det er det heller. Den tier om slike spørsmål, fordi det ikke angår den, noe vi heller ikke må innbille oss at det gjør. Om vitenskapen fant ut alt den kunne finne ut, ville den fremdeles ikke kunne si et ord om rett og galt.

Man trenger ikke være overtroisk for å tro at det finnes noe åndelig, jeg snakker om helt alminnelige fenomener ingen vil avvise, ting som bevissthet, kunst, vennskap .. Disse tingene lar seg ikke redusere til størrelser vitenskapen kan håndtere.

På hvilken måte overvurderer man økonomi og teknologi? Hvem tror at man finner mening i det?

 

Vitenskapen er på ingen måte irrelevant når det gjelder f.eks. hva meningen med alt er, eller hva som er rett og galt. Man kan bruke det man lærer fra vitenskapen til å ha et bedre grunnlag for å avgjøre nettopp rett og galt. For eksempel, hvis man med forskning finner ut at en straffemetode er som tortur å regne, så avskaffer man denne.

 

Det blir dumt å bruke "åndelig" om ting som vennskap, kunst, osv. Og vitenskapen kan faktisk si mye om slikt. Den kan forklare hvorfor vi har venner, hva som gjør at vi setter pris på kunst, osv.

[snartenkt]

Nei, spørsmålet er hvorfor de skulle være det, fordi det ikke sier seg selv at alt kan gripes av vitenskapen. Men jeg har jo allerede forklart det. I det første innlegget jeg hadde i tråden sa jeg at det er mye man aldri kan komme til bunns i med vitenskap (eller noe annet for den saks skyld). Det betyr ikke at man ikke kan utøve fornuft innenfor temaet.

Hvis noe ikke kan granskes av vitenskapen kan det jo ikke granskes av andre ting heller. Da blir det blind tro som står igjen.

[Isbilen]

Hvorfor har vitenskapen enerett på granskning (din ordbruk)?

Endret 15. februar 2010 av Isbilen

[snartenkt]

Du spør spørsmålene i feil rekkefølge, ikke rart du ikke finner svar.

Endelig viser dere klarere tegn til arroganse, noe som gjør det lettere å gi dere opp.

Ganske tydelig at det ikke er å tenke som er målet her, men som sagt tidligere: kverrulere, eller argumentere helt uten en eneste tanke i hodet.

Du synes ikke det er hakket mer arrogant å si at de som ikke er enige med deg ikke klarer å tenke og ikke har en eneste tanke i hodet?

 

 

Det er også pussig at du sier at man må respektere alles meninger samtidig som du bruker diverse ukvemsord om de som har andre meninger enn deg i denne debatten. I følge deg selv må du respektere også de som er arrogante og nedlatende. Mener du at man viser respekt ved å angripe noen?

 

Hvorfor har vitenskapen enerett på granskning (din ordbruk)?

Det er den eneste metoden som faktisk har vist seg å fungere.

[Imsvale]

*snip*

Greit, hvis du skal stenge av så fullstendig har jeg bare én ting å si: Det der var ikke mer enn en sofistikert versjon av å stikke fingrene i ørene.

[Isbilen]

Har vitenskapen enerett på granskning fordi det er den eneste metoden som faktisk har vist seg å fungere? Det mangler et par ledd i den argumentasjonsrekken.

[snartenkt]

Den vitenskapelige metode er den eneste metoden som har vist seg å fungere når vi skal forstå universet og verden rundt oss. Noen synes å tro at religion gir svar, men disse svarene er bare oppdiktet.

[Isbilen]

Det er mye fornuft som ikke er vitenskap.

[Dark Fire]

Du synes ikke det er hakket mer arrogant å si at de som ikke er enige med deg ikke klarer å tenke og ikke har en eneste tanke i hodet?

Det er nok motsatt kjære deg: jeg elsker folk med andre meninger, om de klarer å komme med noe nytt og interessant. Det er du (og dine) som tydeligvis hater alle med en annen mening enn din, og deres.

 

Det er også pussig at du sier at man må respektere alles meninger

Det er idealet, men krever også en viss kvantitet av å få det samme tilbake, hvis ikke blir det som alt annet: ute av balanse.

samtidig som du bruker diverse ukvemsord om de som har andre meninger enn deg i denne debatten.

Mot de som bare ønsker å spre kvalme*

Du er hittil den aller værste, selv om jeg har blitt provosert av et par andre her, så er det primært deg som klarer å få meg kvalm. Ingen har gjort meg kvalm ellers på alle mulige filosofiske og skeptiske forumer jeg har vært inne på de siste årene.

I følge deg selv må du respektere også de som er arrogante og nedlatende.

Nei det må jeg ikke. Tilbake til balanse-prinsippet, uansett.

Isbilen trenger ikke å være enig med meg, jeg tror sterkt på at vi er uenig i uendelig masse, han er sikkert uenig i fremgangsmåten og mye av det jeg har skrevet, og skriver i skrivende øyeblikk akkurat nå, men alikevel respekterer jeg han enormt, i sammenligning med folk som deg - for å prøve å være hyggelig, for å vise menneskelig respekt og hint til omtanke, osv.

Det er noe du viser absolutt NULL av, hvor jeg faktisk får følelsen av at du kunne ha sittet på en kongetrone og sett på verden rotne.

 

Mener du at man viser respekt ved å angripe noen?

Selvforsvar heter det.

 

Hvorfor har vitenskapen enerett på granskning (din ordbruk)?

Det er den eneste metoden som faktisk har vist seg å fungere.

Så før vitenskapens tid så..? Vitenskapen manifesterte altså seg selv? Gjennom..? Magisk ikke-magi?

Endret 15. februar 2010 av Dark Fire

[Psykotek]

Hva jeg har studert har ingenting å si, men hvis du lurer kan jeg fortelle at jeg for øyeblikket studerer filosofi. Jeg har studert sosialantropologi, og har altså en viss peiling på hva sosiologi går ut på (siden halve pensum er sosiologi). Psykologi har jeg enda ikke vært borti.

 

Greia er at selv om disse grenene er akademiske disipliner, er de ikke vitenskaper av den grunn. Filosofi er udiskutabelt ikke vitenskap. Sosiologi vil gjerne være vitenskap, men sliter. Om psykologi er vitenskap er fremdeles et åpent spørsmål.

 

Her er en bra artikkel om sistnevnte tema:

http://www.arachnoid.com/psychology/

Jeg er enig i at det ikke er viktig å vite hva du har studert, mer hva du vet. Men du viser selv at du ikke helt vet hva psykologi er. Har du lest artikkelen? Den tar for seg klinisk psykologi.

 

Om biologi kan kalles vitenskap, så er psykologi også vitenskap; ikke all psykologi, men noe. Husk at psykologi er en ung vitenskap som ikke har klart skilt seg fra sine uvaner og navnebrødre.

Endret 15. februar 2010 av Psykotek

[Isbilen]

Nei, jeg vet ikke helt hva psykologi er, det fremgår jo av det jeg skrev. Men jeg er klar over at det er forskjell på anvendt, klinisk psykologi og forskning. Jeg postet ikke linken for å avvise all diskusjon om hvorvidt psykologi er vitenskap. Er dog interessert i argumenter for.

Endret 15. februar 2010 av Isbilen

[Imsvale]

Så før vitenskapens tid så..? Vitenskapen manifesterte altså seg selv? Gjennom..? Magisk ikke-magi?

Du må huske at empiri har per definisjon eksistert siden de første organismene begynte å utforske verden og lære av det (vanskelig å si når det var). Åpenbart mye, mye lenger enn den vitenskapelige metode har eksistert i sitt nåværende format. Det som poengteres/påstås her er vel at vi har spekulert svært mye på mange ulike måter opp igjennom historien, men det er kun empiri som har gitt resultater i form av viten om universet (uten at jeg nødvendigvis står inne for påstanden).

 

Hva man gjorde før den tid er vel ikke så mye å snakke om akkurat her.

 

Oppfinnelsen av den vitenskapelige metode er vel mer en raffinering og formalisering av det folk har gjort siden lenge før de var folk.

[Isbilen]

Empiri er vitenskapelig undersøkelse av virkeligheten, og kan altså ikke ha eksistert før den første vitenskapsmannen.

[Imsvale]

Empiri er vitenskapelig undersøkelse av virkeligheten, og kan altså ikke ha eksistert før den første vitenskapsmannen.

Jeg snakker om essensen i empiri, nemlig læring gjennom erfaring. Misforstå meg rett.

[Psykotek]

Nei, jeg vet ikke helt hva psykologi er, det fremgår jo av det jeg skrev. Men jeg er klar over at det er forskjell på anvendt, klinisk psykologi og forskning. Jeg postet ikke linken for å avvise all diskusjon om hvorvidt psykologi er vitenskap. Er dog interessert i argumenter for.

Svaret avhenger helt av hva du mener med "psykologi".

Det finnes ikke psykologi, som i et samlet fag; navnet "psykologi" deles av flere forskjellige fag som bruker forskjellige metoder. Noen av fagene søker kunnskap, andre lager, og noen av fagene anvender kunnskap.

 

Om du med "psykologi" mener det faget som studerer dyrs, og menneskers, adferd uten bruk av introspeksjon så er det en sjanse for at det er vitenskap. Ikke alt er like solid, faget er uten sine feil, og heller ikke stilt utenfor kritikk.

 

 

Svaret avhenger også av hvordan du definerer vitenskap.

Endret 15. februar 2010 av Psykotek

[Dark Fire]

Empiri er vitenskapelig undersøkelse av virkeligheten, og kan altså ikke ha eksistert før den første vitenskapsmannen.

Jeg snakker om essensen i empiri, nemlig læring gjennom erfaring. Misforstå meg rett.

En empiriker er en person som mener at det eneste man kan stole på, er det man kan bevise ut fra erfaring.

Wikipedia/NO.

 

Haha.. Men rent åpenbart logisk, uten å ha erfart det, så forstår man vel f.eks at det man har erfart er farget av biologiske og psykologiske fakta. Hva gjør man da? Går å opplever disse biologiske og psykologiske faktaene?

Men det går da ikke ann å oppleve dette i en så stor grad heller, gjør det vel?

I så tilfelle burde man inkludere erfaringer som å ha "sett gud" eller ånder også. :!:

[Imsvale]

I så tilfelle burde man inkludere erfaringer som å ha "sett gud" eller ånder også. :!:

Det er vel nettopp det folk har gjort også, historisk sett. Her er det verre å skille klinten fra hveten, enn når det gjelder umiddelbare virkninger i omgivelsene. Et eksempel er når Nilen går over sine bredder, hva det fører med seg og hvordan dra nytte av det, kontra hvorfor det skjer i utgangspunktet. Helt konkret målte egypterne Nilens vannstand, slik at de kunne vite når floden kom, og de var åpenbart flinke til å utnytte den. Hva man trodde om hva eller hvem som forårsaket floden var det ikke så farlig med så fremt man har de øvrige punkter klart for seg.

 

Årsaken lå uansett så langt unna at det var ikke praktisk mulig å undersøke det før mot slutten av oldtidens Egypt, da man fant ut at oversvømmelsen var forårsaket av regntiden i Etiopia. Og selv da, hva har man oppnådd i forhold til bakenforliggende årsaker? Svært lite; det er alltid plass til en eller annen form for gud i starten.

[cuadro]

 

Hva jeg har studert har ingenting å si, men hvis du lurer kan jeg fortelle at jeg for øyeblikket studerer filosofi. Jeg har studert sosialantropologi, og har altså en viss peiling på hva sosiologi går ut på (siden halve pensum er sosiologi). Psykologi har jeg enda ikke vært borti.

 

Greia er at selv om disse grenene er akademiske disipliner, er de ikke vitenskaper av den grunn. Filosofi er udiskutabelt ikke vitenskap. Sosiologi vil gjerne være vitenskap, men sliter. Om psykologi er vitenskap er fremdeles et åpent spørsmål.

 

Her er en bra artikkel om sistnevnte tema:

http://www.arachnoid.com/psychology/

 

Spørsmålet er selvklart heller hvorfor temaene ikke skulle kunne bli behandlet av vitenskap? smile.gif

Nei, spørsmålet er hvorfor de skulle være det, fordi det ikke sier seg selv at alt kan gripes av vitenskapen. Men jeg har jo allerede forklart det. I det første innlegget jeg hadde i tråden sa jeg at det er mye man aldri kan komme til bunns i med vitenskap (eller noe annet for den saks skyld). Det betyr ikke at man ikke kan utøve fornuft innenfor temaet.

 

Dessuten er det ikke særlig vitenskapelig å si at alt kan gripes av vitenskapen, siden man aldri kan bevise det. I tillegg er det rent religiøst å tro noe slikt, du stoler like mye på vitenskapen som en kristen stoler på Gud.

 

 

Her legger du for mye ord i motdebattantens munn. Argumentene dine er knapt relevante med en slik mengde "lesing mellom linjene". Det er óg dette som, i det store og hele, kalles stråmenn. Vennligst ta setningene for det de er heretter.

 

Poenget med å spørre om hvilke studier du var kjent med, var ikke å tvinge frem et autoritetsargument, men å føre debatten videre; I løpet av dine studier skal du ha blitt kjent med hvordan dine nevnte studiefelt kan anvendes vitenskapelig. Dette gjelder også filosofi.

 

Et fagfelt trenger ikke å fungere som en vitenskap, for å kunne anvendes av vitenskap. Det er en hel del vitenskapelige teorier og aksiomer rundt de forskjellige idéfagene. Dette er en kontrast til dine tidligere kommentarer.

 

Videre må man selvsagt begrunne hvorfor noe ikke skulle kunne være forstått gjennom vitenskap - for en slik påstand forutsetter egenskaper. Å starte i andre enden, slik du gjør, er en rasjonell mangelforståelse. Dette er ikke det samme som å si at alt kan forklares gjennom vitenskap; dette er å kreve argumentasjon for sine påstander.

[Isbilen]

Her legger du for mye ord i motdebattantens munn. Argumentene dine er knapt relevante med en slik mengde "lesing mellom linjene". Det er óg dette som, i det store og hele, kalles stråmenn. Vennligst ta setningene for det de er heretter.

Jeg ser ikke hvilke ord jeg skal ha puttet i din munn, det må du nesten påpeke selv. Det samme gjelder hva du mener med at jeg leser mellom linjene. En stråmann er at du tillegger noen en annen eller enklere mening enn de selv fremfører for at de skal være enklere å argumentere mot dem.

 

Poenget med å spørre om hvilke studier du var kjent med, var ikke å tvinge frem et autoritetsargument, men å føre debatten videre; I løpet av dine studier skal du ha blitt kjent med hvordan dine nevnte studiefelt kan anvendes vitenskapelig. Dette gjelder også filosofi.

Beklager at jeg ikke gjettet at du mente noe annet enn det det så ut som om du mente. Hvis du på denne måten skulle ført debatten videre slik du mener du prøvde, forutsetter jo det at jeg på mirakuløst vis skulle ha skiftet mening uten å ha blitt presentert et overbevisende argument (og det kan du faktisk ikke forvente av noen uansett hvor rett du eventuelt måtte ha).

Og at noe kan bli anvendt og være til hjelp innen en vitenskap, betyr ikke at det er vitenskap.

Et fagfelt trenger ikke å fungere som en vitenskap, for å kunne anvendes av vitenskap. Det er en hel del vitenskapelige teorier og aksiomer rundt de forskjellige idéfagene. Dette er en kontrast til dine tidligere kommentarer.

Nei, det er det ikke. I så fall, hvordan? Hva skjedde med stråmannen?

 

Videre må man selvsagt begrunne hvorfor noe ikke skulle kunne være forstått gjennom vitenskap - for en slik påstand forutsetter egenskaper. Å starte i andre enden, slik du gjør, er en rasjonell mangelforståelse. Dette er ikke det samme som å si at alt kan forklares gjennom vitenskap; dette er å kreve argumentasjon for sine påstander.

En rasjonell mangelforståelse? Hva i alle dager skal det bety?

Nei, bevisbyrden ligger på deg, og det er opp til deg å bevise at alt kan forstås vitenskapelig. Dette lar seg ikke gjøre, fordi ethvert tilfelle av noe som ikke lar seg forstå vitenskapelig umiddelbart motbeviser hypotesen.

 

Her er et eksempel, og et eksempel holder: Jeg drakk kakao og ikke te, som jeg pleier, i femtiden i dag. Hvorfor? Gi en vitenskapelig begrunnelse. Jeg trenger vel ikke forklare hvorfor du ikke vil få dette til.

 

Altså er selve utsagnet "alt lar seg forstå vitenskapelig" uvitenskapelig.

 

Videre kan jeg legge til at vi i hvert fall ikke i dag kan forstå alt vitenskapelig, så selv om man skulle tro at det en gang i tiden vil la seg gjøre, er det umulig å bevise en slik påstand vitenskapelig, noe jeg vil tro at en som fester slik en lit til vitenskap egentlig er forpliktet til (hvis ikke han vil innrømme et religiøst forhold til vitenskapen).

Endret 16. februar 2010 av Isbilen