Depresjon - Bipolar - Onde tanker

[Gjest Guest_Hjelp_*]

Hei! Jeg er en gutt på 23 år. Har en trygg familie og alt det der.

Men så kommer psyken min, jeg sliter. Det føles som om at nesten alt jeg tar i gir motvind. Jeg pleier ofte og nesten alltid å se positive ting i til og med håpløse situasjoner. (Galgenhumor) men jeg begynner og miste taket. Det virker som at alt glir forbi meg.

 

Vennene mine har familie, jobb og hus.

 

Jeg har enda ikke en utdanning men har startet på høyskolen. Sa opp jobben min hvor jeg hadde jobbet meg opp i fra … som 16-åring over på teknisk-avdeling til jeg var 22. Ingen fagbrev men er flink teknisk sett. På anbefalinger av både familie og venner burde jeg ta høyere utdanning.

 

Jeg tokk kanskje dette valget litt for fort uten å tenke godt nokk over det. For høyskolen var et realt slag i tryne. Alt er vanskelig, altså det jeg ikke kommer over er at det alltid er så sinnsykt stort press på oss unge! Jeg klarer dette ikke mere snart. Matten er på 19 kapitler, dvs to kapitler på en måned.

 

Klarer bare ikke å se hva det blir ut av meg. Har ikke lyst å bli en taper i samfunnet men jeg vet ikke om jeg kommer over all den motvinden livet puster på meg. Gamle jobben min kan bare glemme å få tilbake nå. I disse trange økonomiske tider. Ikke sover jeg godt om natten. Alt koster penger i dag. Penger jeg ikke snart har mer igjen av. Det verste er at jeg har begynt å få tanker som jeg absolutt ikke kjenner meg igjen i. Det er selvmord. Tanken kommer oftere og oftere. Jeg vet det er farefullt tegn. Selv syns jeg det er en skuffelse av og få slike tanker. Bare når jeg kjører bil har jeg lurt på hvor lett det kunne hvert og kjørt ut av veien i høy fart. Men så kommer besvikelsen, jeg kan ikke gjøre dette mot min familie. Jeg vet at de kommer til å bli knust. Slike hendelser kan kanskje ødelegge alt for familien min. Jeg vet jeg bør gå til psykolog. Igjen koster dette mye. Penger jeg ikke har.

 

Kjæresten min er fantastisk. Hun sier ting som virkelig får meg løftet opp av hullet jeg har gravet meg selv ned i. Men så kommer meldinger jeg ikke kan fordra. Hun lurer alltid på om jeg er sammen med andre jenter. Da kjenner jeg nokk et slag i trynet for meg og følelsene mine for kjæresten min nesten forsvinner ut av vinduet. Jeg må konstant prøve å prioritere ting. Prøver hele tiden på å være sammen med kjæresten mi så fort jeg får tid. Kanskje hun skjønner hvor mye jeg verdsetter henne. Igjen kjenner jeg at dette glipper. Tid jeg egentlig ikke har forde skolen krever så mye av meg.

 

Livet er tøft, greit nokk. Jeg trenger bare en liten time-out. Jeg håper virkelig jeg bare ser lyset og denne kneika jeg vandrer i mot snart stopper opp. Tankene mine bare raser rundt. Minste ting kan trigge depresjonen min.

Er det noen nettsider der ute hvor jeg kan oppsøke litt hjelp? Håper dette snart går over. Nå føler jeg faktisk at jeg bare opptar plass på forumet med å poste noe slikt som dette.

 

Beklager!

[MB2]

Du opptar langt ifra noe plass på forumet, og hvis noen mener det kan de legge seg!

 

Jeg må si at du bør ta deg råd til psykolog, får du henvisning fra lege går psykologtimene på trygdekortet, og etter noen timer har du frikort, og da er det gratis.

Kanskje du også bør høre med legen om å få noen lette antidepresiva?

 

Ang råd vil jeg gi deg det samme som alle gir meg: Vær så mye som mulig ute når sole er oppe, gjør ting som gjør DEG glad, og ting du er glad i deg selv når du gjør. Snakk med mennesker og ikke steng alle tankene inni deg. Hør med studiestedet ditt om de har noen tips på hvor du kan snakke med andre som sliter med det samme.

 

Mental Helse har en gratis hjelpetelefon. Jeg har ringt dit en del ganger, og fått mye hjelp. Innimellom passer ikke personen i den andre enden deg, og da sier du det bare og så får du snakke med en annen. Nr dit er 116 123. De har også en hjemmeside du kanskje skal titte på. Adressen dit er: http://www.mentalhelse.no/

 

Hvis du føler for det er det også bare å ta kontakt med meg på PM.

Håper veldig at du finner ut av dette - noe jeg er veldig sikker på at du gjør. Du har riktige tanker ang mye, og det sier meg at dette klarer du!

[Gjest M26]

Har du fortalt henne hvor mye hun betyr for deg ?

 

Har du snakket med noen om at du sliter ?

 

Du tar absolutt ikke opp plass som du sier på forumet. Det er mange som sliter der ute, og det er ofte godt å lese om at andre også ikke har det så bra. Det å vite at det ikke er kun en selv som sliter er betryggende. Det å lese om andres problemer og lese de rådene de får kan hjelpe det og, selv om de ikke er 100% relevante for deg og ditt problem.

 

If anything, så burde det vært flere innlegg, flere tråder og poster her. Det er også mange her som vil hjelpe. Noen har slitt selv og blitt bedre, noen liker bare å hjelpe, noen stiller seg uforstående og sier mest ærlige utsagn rett fra levra som kanskje ikke alltid er det man vil høre men av og til ting man bør høre

 

Det å ringe mentalhelse som MB2 foreslår høres ut som et godt forslag

 

Lykke til