Uenighet om samvær

[trist]

Jeg er i en ganske fortvilt situasjon nå. Det er slutt mellom meg og eks, og

vi har to barn på 9 og 13 år ilag. Jeg har vært og er student, har derfor hatt

mye hjemmetid med ungene. Har også jobbet som lærer og har da vært hjemme

i alle ferier.

 

Jeg har også absolutt hatt mest med barna og gjøre, mens far

stort sett har ligget på sofaen. Han er nå livredd for å betale bidrag,

det har han selv sagt. Han krever derfor 50/50.

Han er en mester i å spille skuespill, tror derfor han kan klare å fremstille

seg selv som den perfekte far. Jeg vet at ungene vil bo hos meg fast, men siden

far har vært delvis hardhendt med dem har de faktisk en utrolig lojalitet til ham.

Tviler på at ungene kommer til å si noe om hvor hardhent han har vært. Ungene

har vært røde oppover hendene ofte, men også her kommer nok lojaliteten inn.

Min datter på 13 vil bo hos meg, men hvis hun blir spurt av utenforstående sier hun at

hun vil bo like mye hos far, siden han kan bli lei seg. Han jobber fra 0700-1600,

mens jeg er hjemme når de drar på skolen og stort sett når de kommer hjem.

 

Hos folkeregisteret er jeg registrert alene som forelder på datteren min. Har jeg da

foreldreretten? Han står jo ikke oppført, siden ingen papir ble skrevet under på føden.

Vil det da si at hun automatisk skal bo fast hos meg? Og selvfølgelig treff faren ut ifra

hans rettigheter.

 

Kan jeg da kreve å få hovedomsorgen for henne?? Siden vi begge står oppført

på gutten, kan han da kreve å ha han 50 %? Kan de altså splitte søsken?

 

 

Beklager langt innlegg! Men er på desperat jakt etter svar, siden alt er kaos akkurat nå.

Endret 7. januar 2010 av trist

[Multi-Task]

Heisann, jeg kan dessverre ikke besvare ditt spørsmål. Men kan gi deg et forslag til litteratur som nok kan klarlegge situasjonen din en hel del eller iallfall gi deg noen pekepinner.

 

"Oversikt over familieretten 2. utgave" 2009 av Peter Lødrup og Tone Sverdrup. Boken gir korte og greie forklaringer på det meste i slike situasjoner. Dette er selvsagt bare et tips, forhåpentligvis vil du få flere gode svar av andre forumbrukere.

 

Tillegg: det skal bemerkes at boken har en juridisk vinkling, men den er fremdeles lettforståelig.

 

Lykke til videre.

Endret 7. januar 2010 av Multi-Task

[Whist1er]

De fleste spørsmål/innlegg i denne kategorien har jeg sett på forumet hos aleneforeldreforeningen, så kanskje det er der det er mest å hente i denne saken?

 

En 50%/50% deling med dagens bidragsregler er ikke underforstått med at bidrag bortfaller. Dersom foreldrenes inntekt er særdeles skjev blir den som har høyest inntekt pålagt å betale bidrag til den som tjener minst uansett. Dog er dert ikke slik at et slaraffenliv premieres; man skal bidra etter evne og om man tjener vesentlig mindre enn sitt potensiale (alder og utdanning) kan man bli pålagt bidrag selv om man ikke tjener noe. Benytt deg av NAVs bidragskalulator for å finne ut hvordan dette slår ut.

 

Jeg blir litt usikker når du sier at du er registrert som aleneforelder på det eldste barnet. Vil det si at barnefar er oppført som ukjent? Hvis ikke vil normalen være at foreldre har delt foreldreansvar.

 

Barn har krav på å bli hørt når det gjelder hvilken av foreldrene de skal bo hos, og dette skal vektlegges større jo eldre de blir. Barneloven gir retningslinjer for dette, og den finner du også link til på NAVs familie og omsorgssider.

Såvidt jeg husker er 13 år en av nøkkelaldrene.

[krikkert]

Var dere gift, eller samboere?

[jvc1986]

Ikke for at jeg kan svare direkte på hva du spør etter, men en ting slår meg alltid i slike saker (har selv hatt 1 i familien)

 

Hvorfor skal det liksom falle seg så veldig naturlig at mor er mest egnet foreldre og far stort sett må ta til takke med annenhver helg el?

Så sant ungene ikke ammer ser jeg ikke helt hvorfor mor automatisk skal være mer egnet enn far.

 

Husker når broren min og kona var hos advokat for skilsmisse (hun var utro og ville forlate skipet) så var omtrent det eneste advokaten var interessert i var om HU hadde fått alt hu hadde krav på, akkurat som hun var mer viktig enn han..

 

Og du skriver du er mye hjemme, har du da inntekt til å forsørge 2 unger alene?

Akkurat det at han har vært hardhendt er vel noe DU burde ha påpekt for han tidligere slik at ikke dine barn skal bli skadelidende for det, det er jo faktisk ikke tillat med fysisk straff..

Endret 7. januar 2010 av jvc1986

[trist]

Du uttaler deg om en situasjon du har null innsikt i. Skjønner hva du mener, men ikke

bruk det mot meg i denne sammenheng. Selvfølgelig skal det ikke ha betydning

hvilket kjønn som skal ha hovedomsorgen. Det viktigste er jo så klart barna. Han sier

jo selv at han vil ha ungene for å slippe å betale bidrag!

Ungene har hatt meg som hovedomsorgsgiver hele livet, dette er ikke en subjektiv

mening, men fakta. Skal det taes mest hensyn til mor og far? Jeg mener at barna

kommer i sentrum, og hvis far har mye med barna og gjøre, så kan jo han få

hovedomsorgen. Dette har ikke noe å gjøre med kjønn. Ungene vil bo hos meg, det har

de jo sagt. Av ren lojalitet vil de støtte ham. Han er uansett faren! Har ikke tenkt å

bruke ungene i en maktkamp mellom han og meg. Ungene har godt av å ha både en

far og en mor, men i noen tilfeller trenger ikke barna ha godt av en 50/50 deling.

Denne retten er det jo foreldrene som har.

Hva med barna?? Føler det er lett å bli stigmatisert fordi jeg er mor.

Har jeg vært en far som har skrevet det samme, har han helt sikkert ikke

fått samme svaret.

 

Han har et forhold til en annen dame, det er grunnen til bruddet.

At han har vært hardhendt kan umulig gjøre meg til en syndebukk? Han må jo

selv ta ansvar for det han gjør, og jeg har vært der for barna så godt jeg kan.

Lett å være etterpåklok. Og selvfølgelig vil jeg ikke ta ansvar for barna mine hvis jeg

ikke hadde hatt råd til det? Så lite innsikt i livet har jeg altså ikke. Jeg har inntekt og

klarer meg meget godt på egen hånd, og jeg kan sørge for at barna skal få det de trenger.

Endret 7. januar 2010 av trist

[trist]

Krikkert; vi var samboere:)

[trist]

Jeg blir litt usikker når du sier at du er registrert som aleneforelder på det eldste barnet. Vil det si at barnefar er oppført som ukjent? Hvis ikke vil normalen være at foreldre har delt foreldreansvar.

 

Jeg har vært på folketrygden og spurt, og jeg sto alene med foreldreansvaret

på datteren min, men ikke på sønnen, der sto vi begge to.

 

At han er faren er det ingen tvil om, men farskap og foreldreansvar er vel

to forskjellige ting? Er fersk i samlivsbrudd, så jeg er usikker.

Endret 7. januar 2010 av trist

[krikkert]

Avtale eller dom om hvem som har foreldreansvar skal meldes folkeregisteret. Her er lovens hovedregler:

 

- Foreldre som er gift har felles foreldreansvar.

- Foreldre som bor sammen (dvs er folkeregistrert på samme adresse) eller erklærer at de bor sammen, har felles foreldreansvar.

- Dersom foreldrene ikke er gift, og ikke bor sammen, har moren foreldreansvaret alene.

 

Andre ordninger kan fastsettes via avtale. Slik avtale skal meldes folkeregisteret (Skatteetaten), ellers er den ikke gyldig. Jeg kan kun se ett grunnlag for at han skulle ha foreldreansvar selv om folkeregisteret sier noe annet: En glipp i folkeregisterets rutiner. Hvis dere bodde på samme adresse, og han har vedgått å være far, får han automatisk foreldreansvar. Folkeregisterets registrering av akkurat dette er en formalitet, og det får derfor ingen betydning om de ikke har registrert det.

 

Foreldreansvaret inkluderer retten til å bestemme hvor barnet skal bo. Den forelderen som ikke har foreldreansvaret kan ikke motsette seg slik avgjørelse.

 

Hensynet til barnets beste skal veie tyngst i utøvelsen av foreldreansvar så vel som i samfunnets utøvelse av domsmyndighet (barnelova § 48). Det vil svært sjelden være til det beste for barna at de blir skilt fra hverandre, så den som får det ene vil svært ofte få den andre i en eventuell rettssak.