En diskusjon om ketchup på maten

[Xaser]

 

 

 

Hmm kone fra asia, det var enda en ting som passet rett inn i steroetypen

 

Men nå mobber jeg bare, det du skriver om å ta hensyn til gjestene når en lager maten er fornuftig i mange sammenhenger, men det er ikke alltid dette er mulig.

 

Om jeg for eksempel holder et større og finere selskap og serverer ryper jeg har jaktet selv. Det er en eksklusiv rett som er et privilegie å få servert. Om du da hadde tatt ketsjup på dette ville jeg blitt mildt sagt forbannet. Om du derimot hadde henvendt deg til meg på en høflig måte å sagt at ryper dessverre ikke var noe du likte (her er det ingrediensen du ikke liker, ikke matlagingen min, slik at det ikker er noen kritikk av min matlaging), da ville jeg spurt deg om noe annet jeg kunne fikse til deg slik at du skulle få noe å spise.

 

Et annet eksempel er om svigemor serverer sin hjemmelagde kjøttkaker i brun saus. Dette er et så vanlig (og nøytralt) måltid at de fleste ville bli overrasket over en voksen som syntes det var så ekkelt at han ikke ville spise det uten ketsjup. Du sier dermed med å ta på ketsjup at du ikke liker maten hennes. Løsningen kunne selvsagt (slik som du og skisserer ovenfor) være å si på forhånd at du ikke takler brun saus og hun kan dermed varme noen kjøttkaker til deg utenfor den brune sausen så du slipper den.

 

 

 

Jeg velger å se bort fra de latterlige stereotypene dine. Jeg noterer meg dog at du har innsikt nok til å skjønne at det du driver med er mobbing. At du da ikke har skamvett nok til å avstå fra dette er ikke noe jeg kan ta hensyn til.

Du stiller deg så lagelig til for hugg at jeg ikke kan dy meg.

 

Når det så gjelder eksempel 1 er jeg selvsagt helt enig. Noe jeg da hele tiden har gjort uttrykk for. Ryper er såpass uvanlig for de fleste av oss at det ville nok vakt oppsikt om man ikke i det hele tatt valgte å smake på maten før man gikk til det skritt å velge en annen saus eller krydder enn den verten har laget.

 

Jeg ser dog ikke at det skulle være noen stor ulykke å spise dette med ketchup. Jeg har ikke prøvd akkurat dette, men helgrillet and smaker utmerket med en sterk søt chillisaus og litt fiskesaus til jasminerisen, så jeg kan ikke se at det skulle være så forferdelig å spise ketchup til rypene.

Intet mysterium hvorfor ingen har servert rype til en man som kunne tenke seg til å ta ketsjup på dem...

 

Jeg hadde uansett ikke giddet å la meg fornærme om noen av mine gjester skulle gjøre dette. For meg er det viktigere at gjestene mine er fornøyde og koser seg med maten slik de liker den, enn å påtvinge dem mine egne holdninger til mat.

 

Kjøttkaker med kjøttkaker i brunsaus stiller det seg derimot helt anderledes. det er en rett man må gå ut fra at gjesten har smakt mange ganger før. Om man så dynger den ned med litt ketchup for å få i seg maten vil jeg tro at de fleste voksne mennesker ville gå ut fra at man rett og slett ikke liker denne retten, uten at det innebærer noen nedvurdering av vertens evne til å lage mat. Min svigermor hadde nok blitt mye mer lei seg om jeg ikke spiste i det hele tatt, og ville nok blitt glad om jeg likevel, selv om jeg ikke liker retten, kunne spise litt servert med ketchup, og slik ikke gikk sulten fra bordet.

 

Nettopp fordi kjøttkaker er en så vanlig rett som "alle" liker (du er vel den første personen jeg har vært borti som ikke liker det) så er det ikke vanlig å tenke at det er akkurat kjøttkaker du ikke liker og heler tolke det til at det er matlagingen. Det er ekstra fornærmende med kjøttkaker som oppfattes som en lett rett som alle bør få til. Du sier i effekt at verten er så jævla dårlig å lage mat at han/hun ikke får til kjøttkaker en gang. Om du derimot forklarer ditt problem med brunsaus så unngår du sjangsen for missforståelser.

[Kikyet]

Fordi det er ikke om å gjøre for meg at gjesten skal tvinge i seg maten, og at han derfor må se seg nødt til å drukne den i pepper, krydder eller ketchup for å klare å få den ned. Det er jo galskap. Da synes jeg det er mer diskrè og høflig at man legger til side det man ikke klarer å få ned og heller spiser resten.

 

Og det er nettopp det som gjør at mange, inkludert kokker som faktisk har svært god kunnskap om mat og smakssammensetninger (de som du driter i), er kritiske til overbruk av ketchup. Nettopp fordi den drukner all annen smak. Det er tilfelle som ble nevnt tidligere, hvis man bruker for mye ketchup så døver man smaksløkene med den kraftige og søte tomatsmaken, og vil da ha større sjanse for å mislike mat og ingredienser som faktisk har en tydelig smak - som f.eks oliven, asparges, pesto, hvitløk, soltørkede tomater, rype osv. Smaksløkene må vennes til å like variert mat, noe den ikke får sjanse til om man drukner det meste i ketchup eller store mengder salt/pepper. Det er det jeg kaller udannet.

 

Hvis jeg lager en rett som er bevisst komponert for å få frem smaker, så er det jo nettopp de smakene som er poenget - ikke at man skal ha en holdning om å drukne det hele i ketchup for å få ned røkla. Vi har rett og slett helt ulike holdninger til mat og smak.

 

Vi har alle selvsagt helt forsjellige holdninger til mat. Dette betyr at jeg tar hensyn til andres preferanser og ikke lar meg fornærme, og ivertfall ikke klikker i vinkel om noen ikke liker smaken av maten jeg har laget, og ber om en skvett med ketchup, eller et alternativt krydder slik at de likevel kan spise seg mette uten å lage for mye brydderi for verten etc. ad nauseum.

[insolvent]

Kan ikke dere (DJ_Dark, Kikyet og Xaser) be hverandre på middag (tilsvarende 4 stjerners middag/Celebert selskap) og poste erfaringene her??

Det hadde vært epic!!

 

Så kan dere jo får pratet litt face to face...

 

 

Endret 28. april 2010 av insolvent

[Tabris]

Vi har alle selvsagt helt forsjellige holdninger til mat. Dette betyr at jeg tar hensyn til andres preferanser og ikke lar meg fornærme, og ivertfall ikke klikker i vinkel om noen ikke liker smaken av maten jeg har laget, og ber om en skvett med ketchup, eller et alternativt krydder slik at de likevel kan spise seg mette uten å lage for mye brydderi for verten etc. ad nauseum.

 

Det er enda mindre bryderi for verten om man legger til side det man ikke får ned - i de tilfellene hvor det skjer, for voksne mennesker bør jo det være unntaket - og så spiser det tilbehøret uten å gjøre noe nummer ut av det i det hele tatt. Høfligere er det også, siden man viser at man dannelse og matvett nok til ikke å ødelegge retten med ketchup.

[Kikyet]

 

 

 

Hmm kone fra asia, det var enda en ting som passet rett inn i steroetypen

 

Men nå mobber jeg bare, det du skriver om å ta hensyn til gjestene når en lager maten er fornuftig i mange sammenhenger, men det er ikke alltid dette er mulig.

 

Om jeg for eksempel holder et større og finere selskap og serverer ryper jeg har jaktet selv. Det er en eksklusiv rett som er et privilegie å få servert. Om du da hadde tatt ketsjup på dette ville jeg blitt mildt sagt forbannet. Om du derimot hadde henvendt deg til meg på en høflig måte å sagt at ryper dessverre ikke var noe du likte (her er det ingrediensen du ikke liker, ikke matlagingen min, slik at det ikker er noen kritikk av min matlaging), da ville jeg spurt deg om noe annet jeg kunne fikse til deg slik at du skulle få noe å spise.

 

Et annet eksempel er om svigemor serverer sin hjemmelagde kjøttkaker i brun saus. Dette er et så vanlig (og nøytralt) måltid at de fleste ville bli overrasket over en voksen som syntes det var så ekkelt at han ikke ville spise det uten ketsjup. Du sier dermed med å ta på ketsjup at du ikke liker maten hennes. Løsningen kunne selvsagt (slik som du og skisserer ovenfor) være å si på forhånd at du ikke takler brun saus og hun kan dermed varme noen kjøttkaker til deg utenfor den brune sausen så du slipper den.

 

 

 

Jeg velger å se bort fra de latterlige stereotypene dine. Jeg noterer meg dog at du har innsikt nok til å skjønne at det du driver med er mobbing. At du da ikke har skamvett nok til å avstå fra dette er ikke noe jeg kan ta hensyn til.

Du stiller deg så lagelig til for hugg at jeg ikke kan dy meg.

 

Når det så gjelder eksempel 1 er jeg selvsagt helt enig. Noe jeg da hele tiden har gjort uttrykk for. Ryper er såpass uvanlig for de fleste av oss at det ville nok vakt oppsikt om man ikke i det hele tatt valgte å smake på maten før man gikk til det skritt å velge en annen saus eller krydder enn den verten har laget.

 

Jeg ser dog ikke at det skulle være noen stor ulykke å spise dette med ketchup. Jeg har ikke prøvd akkurat dette, men helgrillet and smaker utmerket med en sterk søt chillisaus og litt fiskesaus til jasminerisen, så jeg kan ikke se at det skulle være så forferdelig å spise ketchup til rypene.

Intet mysterium hvorfor ingen har servert rype til en man som kunne tenke seg til å ta ketsjup på dem...

 

Jeg hadde uansett ikke giddet å la meg fornærme om noen av mine gjester skulle gjøre dette. For meg er det viktigere at gjestene mine er fornøyde og koser seg med maten slik de liker den, enn å påtvinge dem mine egne holdninger til mat.

 

Kjøttkaker med kjøttkaker i brunsaus stiller det seg derimot helt anderledes. det er en rett man må gå ut fra at gjesten har smakt mange ganger før. Om man så dynger den ned med litt ketchup for å få i seg maten vil jeg tro at de fleste voksne mennesker ville gå ut fra at man rett og slett ikke liker denne retten, uten at det innebærer noen nedvurdering av vertens evne til å lage mat. Min svigermor hadde nok blitt mye mer lei seg om jeg ikke spiste i det hele tatt, og ville nok blitt glad om jeg likevel, selv om jeg ikke liker retten, kunne spise litt servert med ketchup, og slik ikke gikk sulten fra bordet.

 

Nettopp fordi kjøttkaker er en så vanlig rett som "alle" liker (du er vel den første personen jeg har vært borti som ikke liker det) så er det ikke vanlig å tenke at det er akkurat kjøttkaker du ikke liker og heler tolke det til at det er matlagingen. Det er ekstra fornærmende med kjøttkaker som oppfattes som en lett rett som alle bør få til. Du sier i effekt at verten er så jævla dårlig å lage mat at han/hun ikke får til kjøttkaker en gang. Om du derimot forklarer ditt problem med brunsaus så unngår du sjangsen for missforståelser.

 

Om du serverte meg kjøttkaker i brunsaus, uten å sjekke om jeg liker dette først, og jeg ikke finner det ut før vi sitter ved bordet, ville jeg selvsagt infomert deg om desverre klarer ikke jeg å spise brunsaus. Men kjøttkaker og poteter går helt fint om jeg kan få litt ketchup isteded for brunsausen så det ikke blir så tørt å spise. Om kjøttkakene allerede skulle ligge å svømme i illeluktende guffen, ville jeg i tilleg bedt om rikelige mngder sortpepper og litt salt for å kvele smaken.

 

Om du skulle føle deg fornærmet over dette er det du som har et problem, ikke jeg.

[Isbilen]

Nei, jeg klikker ikke i vinkel jeg heller, det er minst like idiotisk. Men jeg tenker jo mitt. Kanskje vedkommende blir servert pølser og pommes frites i stedet for rype i neste selskap, hvis han i det hele tatt blir invitert.

.. slik at de likevel kan spise seg mette

Hvorfor kan de ikke spise seg mette om maten ikke passer perfekt til deres preferanser, det er det som er spørsmålet. Å be om ketchup er for mye bryderi, fordi manglende ketchupsmak er slike ting det ikke koster så all verdens å finne seg i (i motsetning til den underforståtte og unødvendige dommen over maten). Hvis maten er uspiselig hjelper det uansett ikke med ketchup, men det er sjelden man mislykkes så hardt.

[Kikyet]

Vi har alle selvsagt helt forsjellige holdninger til mat. Dette betyr at jeg tar hensyn til andres preferanser og ikke lar meg fornærme, og ivertfall ikke klikker i vinkel om noen ikke liker smaken av maten jeg har laget, og ber om en skvett med ketchup, eller et alternativt krydder slik at de likevel kan spise seg mette uten å lage for mye brydderi for verten etc. ad nauseum.

 

Det er enda mindre bryderi for verten om man legger til side det man ikke får ned - i de tilfellene hvor det skjer, for voksne mennesker bør jo det være unntaket - og så spiser det tilbehøret uten å gjøre noe nummer ut av det i det hele tatt. Høfligere er det også, siden man viser at man dannelse og matvett nok til ikke å ødelegge retten med ketchup.

 

Jeg er selvsagt helt enig. men hva gjør man når hovedretten allerede ligger og svømmer i en saus man får brekninger av om man ikke drper smaken med ekstra pepper eller litt ketchup. Skal man sitte der å skrape sausen av hver enkelt kjøttkakke, eller skal man be om å få litt ketchup slik at man slipper smaken av sausen man ikke liker?

[Tabris]

Jeg er selvsagt helt enig. men hva gjør man når hovedretten allerede ligger og svømmer i en saus man får brekninger av om man ikke drper smaken med ekstra pepper eller litt ketchup. Skal man sitte der å skrape sausen av hver enkelt kjøttkakke, eller skal man be om å få litt ketchup slik at man slipper smaken av sausen man ikke liker?

 

Vel, for det første så antar jeg at det er svært sjelden man får servert noe man faktisk får brekninger av. Så det vi diskuterer nå er jo unntakene. Men i en slik situasjon så ville jeg forklart situasjonen til verten, så kunne jeg eventuelt spist salaten som var laget ved siden av, eller verten og jeg kunne hive sammen noe jeg kunne spise ved siden av eller lign. Men til vanlig er vel ikke dette et problem? (Og hvis jeg hadde mislikt en saus så kraftig at jeg fikk brekninger av den, så hadde ikke ketchup gjort det noe lettere å få ned for min del).

[Isbilen]

Hvis det virkelig smaker så forjævlig at man får brekninger vil flere legge merke til det, inkludert verten. Man serverer ikke mislykket saus. I så tilfelle er det helt greit å trekke frem Idun eller Toro eller rett og slett ringe Peppes, men med tanke på konsekvent ketchupbruk er ikke ufyselig mislykket mat så vanlig at det kan rettferdiggjøres.

[Kikyet]

Nei, jeg klikker ikke i vinkel jeg heller, det er minst like idiotisk. Men jeg tenker jo mitt. Kanskje vedkommende blir servert pølser og pommes frites i stedet for rype i neste selskap, hvis han i det hele tatt blir invitert.

.. slik at de likevel kan spise seg mette

Hvorfor kan de ikke spise seg mette om maten ikke passer perfekt til deres preferanser, det er det som er spørsmålet. Å be om ketchup er for mye bryderi, fordi manglende ketchupsmak er slike ting det ikke koster så all verdens å finne seg i (i motsetning til den underforståtte og unødvendige dommen over maten). Hvis maten er uspiselig hjelper det uansett ikke med ketchup, men det er sjelden man mislykkes så hardt.

 

Det er ikke snakk om mat som avviker litt fra det man er vant med. det er snakk om mat man overhodet ikke liker hvis den må spises tillaget og servert på standardmåten.

 

I mitt tilfelle dreier det seg om kjøttkaker i brunsaus. Jeg liker kjøttkaker. Jeg liker også potet, selv om jeg nå foretekker ris til det meste. Men jeg klarer altså ikke å spise kjøttkaker i brunsaus.

men om jeg får litt ketchup på, har altså som så mange har påpekt en så overdøvende smak at den skjuler smaken av brunsaus og jeg kan likevel spise maten, selv om jeg ville foretrukket å slippe brunsausen helt.

 

Fordi jeg selv har det slik, har jeg også empati med andre mennesker som har det på samme måte. Jeg har en kompis som vi ofte inviterer på midag hos oss. Han er morsom og hyggelig, barna og min kone liker han veldig godt og han er altid velkommen i vårt hus. Men han liker ikke sterkt krydret mat.

 

Løsning: vi setter litt kokos på bordet som han kan strø på maten sin som demper den sterke kryddersmaken, og han spiser i rikelige mengder, og viser med all tydelighet at han liker både maten og selskapet.

 

Alternativ: Vi snobber om at kona har brukt mange timer på å lage maten som skal smake sånn og sånn, og blir fornærmet når han sitter og pirker og småspiser mat han knapt greier å putte i munnen, og er sier seg "mett" etter noen få munnfuller, der han sitter og svetter og bælmer i seg vann mens munnen hans omtrent står i fyr!

 

Vi vil i alle fall ikke tvinge han til å spise maten slik den blir servert kun for å tilfredstille vårt eget sarte ego, slik mange i denne tråden tydelivis ønsker.

[Tabris]

Det sier seg jo selv at hvis man vet på forhånd at gjesten ikke liker brun saus eller sterk krydret mat, så lager man noe annet. Jeg inviterte ei venninne på middag en gang, og hun fortalte meg på forhånd hva hun ikke likte. Ingenting av det hun nevnte hadde jeg planlagt å lage, men om jeg hadde det, så hadde jeg selvsagt laget noe annet.

[DJ_Dark]

Det er faktisk en stor forskjell på å sette kokos på bordet som faktisk demper litt av den sterke kryddersmaken, enn å ta på ketchup som fjerner all smak.

[Xaser]

Jeg velger å se bort fra de latterlige stereotypene dine. Jeg noterer meg dog at du har innsikt nok til å skjønne at det du driver med er mobbing. At du da ikke har skamvett nok til å avstå fra dette er ikke noe jeg kan ta hensyn til.

Du klager og jamrer i tråden over at vi er sarte og overfølsomme for å bli fornærmet om noen dynker vår hjemmelagde mat i ketsjup, samtidig som du blir så fornærmet over å bli spøkt litt med?

 

Om du serverte meg kjøttkaker i brunsaus, uten å sjekke om jeg liker dette først, og jeg ikke finner det ut før vi sitter ved bordet, ville jeg selvsagt infomert deg om desverre klarer ikke jeg å spise brunsaus. Men kjøttkaker og poteter går helt fint om jeg kan få litt ketchup isteded for brunsausen så det ikke blir så tørt å spise. Om kjøttkakene allerede skulle ligge å svømme i illeluktende guffen, ville jeg i tilleg bedt om rikelige mngder sortpepper og litt salt for å kvele smaken.

 

Om du skulle føle deg fornærmet over dette er det du som har et problem, ikke jeg.

 

Om jeg hadde servert deg kjøttkaker i brun saus og du hadde fortalt meg at du ikke taklet brunsaus, men heller ville ha kjøttkaker uten det og med ketsjup skulle du selvsagt fått det. Jeg hadde ikke blitt fornærmet ettersom det var en ingrediens du ikke likte. Jeg hadde vel og tikket deg av i noe enkel boksen og om jeg hadde deg på rypemiddag ville jeg passet på å ha kylling, pomfri og ketsjup klar i tilfelle du får brekninger av rype og (dette er noe jeg uansett har klar om jeg serverer rype til små unger fordi de er skeptiske til nye smaker).

Endret 28. april 2010 av Xaser

[Isbilen]

Det er vel snakk om konsekvent ketchupbruk på mat man ikke engang har smakt på, og da kan man ikke vite om man liker det. Hvis man "overhodet ikke liker" mat, kan man vel fremdeles spise den, det er fortsatt et stykke derfra til brekninger. Jeg tviler på at du er ute av stand til å få i deg en tallerken kjøttkaker med brun saus uten sjelekvaler.

[Kikyet]

Hvis det virkelig smaker så forjævlig at man får brekninger vil flere legge merke til det, inkludert verten. Man serverer ikke mislykket saus. I så tilfelle er det helt greit å trekke frem Idun eller Toro eller rett og slett ringe Peppes, men med tanke på konsekvent ketchupbruk er ikke ufyselig mislykket mat så vanlig at det kan rettferdiggjøres.

 

 

Hva om det kun er akkurat denne gjesten som ikke liker sausen. Alle de andre syns den er helt ok, men for en som absolutt ikke liker denne typen saus vil den smake forferdelig om den så var perfekt laget av en gourmetkokk som hadde spesialisert seg på akkurat denne sausen.

 

Min kone har en slik saus. Henne og veninnen hennes elsker den, og kunne spsit den hver eneste dag om de kunne forsvare det. Sausen heter Pla Ra og er laget ved at man tar lit Guarami fisk i et syltetøyglass sammen med pulver laget av risskall og litt salt og lar dette fermentere i romtemperatur i 6-12 måneder. Før den serveres på papaya Salat.

 

Sausen har da en konsistens omtrent som en passe saftig diare, med tilsvarende lukt. Ja det lukter så sterkt at jeg mister all matlyst bare jeg kjenner lukten. Samme reaksjon har de fleste nordmenn som har fått lukte på dette. Mens min kones landsmenn syns det lukter og smaker helt herlig, og i vertfall ikke karrakteriserer den som mislykket, om så samtlige andre får brekninger av lukten.

 

Jeg velger derfor å spise min papaya salat med en alternativ saus. dette uten at hverken min kone eller hennes andre landsmenn lar seg fornærme av dette. De har nemlig såpass vett i hodene sine at de forstår at alle mennesker ikke liker all slags mat.

[Isbilen]

Helt greit, men det er nettopp et slikt særtilfelle og har ingenting med ketchup på alt å gjøre. Du vet jo hva slags mat det er snakk om og at du virkelig ikke orker det. Det er det stikk motsatte av å tenke "uansett hva jeg får, skal jeg ha ketchup på".

 

EDIT: Jeg synes uansett du burde smake på din kones saus flere ganger. Er det mulig for henne å like den, er det også mulig for deg.

Endret 28. april 2010 av Isbilen

[Kikyet]

Helt greit, men det er nettopp et slikt særtilfelle og har ingenting med ketchup på alt å gjøre. Du vet jo hva slags mat det er snakk om og at du virkelig ikke orker det. Det er det stikk motsatte av å tenke "uansett hva jeg får, skal jeg ha ketchup på".

 

EDIT: Jeg synes uansett du burde smake på din kones saus flere ganger. Er det mulig for henne å like den, er det også mulig for deg.

 

Jeg har prøvd mange ganger. Men jeg klarer det rett og slett ikke. For meg får den pappaya salaten som i seg selv er en helt fantastisk rett min kones hjemland kan være stolt av, til å smake sure sokker. Jeg greier i høyden å presse ned et par munnfuller før jeg må gi opp.

 

Heldivis finnes papaya salat i flere versjoner, både med og uten denne spesielle sausen. dermed får jeg også spist denne nydelige retten.

 

Ellers er det bare å så at holdningen "uansett hva det er skal jeg ha ketchup på" er en holdning jeg aldri har hatt. Dette er noe jeg forbeholder mat jeg selv ikke greier å spise uten å drepe matens oprinnelige smak. Og dette gjelder stort sett kun Kjøttkaker i brunsaus.

 

Jeg har dog prøvd ketcup på Pizza men syns ikke det var noe særlig.

 

Hva jeg derimot ikke gjør er å la meg fornærme av at noen liker maten sin slik. Jeg godtar at vi alle er forsjellige og kan ikke se noen som helst grunn til å hisse meg opp og unnlate å invitere noen tilbake på midag fordi de har et godt forhold til ketchup på maten. Og jeg finner heller ingen grunn til å lage noen preken for disse om hva som er riktig skikk og bruk, og lekse opp for dem om matvannene deres basert på at de ikke greier å spise en rett hvis de ikke får ketcup på denne.

 

Jeg velger å se bort fra de latterlige stereotypene dine. Jeg noterer meg dog at du har innsikt nok til å skjønne at det du driver med er mobbing. At du da ikke har skamvett nok til å avstå fra dette er ikke noe jeg kan ta hensyn til.

Du klager og jamrer i tråden over at vi er sarte og overfølsomme for å bli fornærmet om noen dynker vår hjemmelagde mat i ketsjup, samtidig som du blir så fornærmet over å bli spøkt litt med?

 

Om du serverte meg kjøttkaker i brunsaus, uten å sjekke om jeg liker dette først, og jeg ikke finner det ut før vi sitter ved bordet, ville jeg selvsagt infomert deg om desverre klarer ikke jeg å spise brunsaus. Men kjøttkaker og poteter går helt fint om jeg kan få litt ketchup isteded for brunsausen så det ikke blir så tørt å spise. Om kjøttkakene allerede skulle ligge å svømme i illeluktende guffen, ville jeg i tilleg bedt om rikelige mngder sortpepper og litt salt for å kvele smaken.

 

Om du skulle føle deg fornærmet over dette er det du som har et problem, ikke jeg.

 

Om jeg hadde servert deg kjøttkaker i brun saus og du hadde fortalt meg at du ikke taklet brunsaus, men heller ville ha kjøttkaker uten det og med ketsjup skulle du selvsagt fått det. Jeg hadde ikke blitt fornærmet ettersom det var en ingrediens du ikke likte. Jeg hadde vel og tikket deg av i noe enkel boksen og om jeg hadde deg på rypemiddag ville jeg passet på å ha kylling, pomfri og ketsjup klar i tilfelle du får brekninger av rype og (dette er noe jeg uansett har klar om jeg serverer rype til små unger fordi de er skeptiske til nye smaker).

 

Fantastisk. Du plasserer altså mennesker i bås og lager stereotyper etter som hvilken mat de liker, blir fornærmet om de ikke greier å spise maten du lager akkurat slik du ønsker at de skal spise den, og hevner deg ved å behandle dem som småbarn ved neste anledning, om du da ikke er så blodig fornærmet at du ikke inviterer dem igjen i det hele tatt.

 

Jeg tror jeg skal takke min skaper hver eneste dag for at jeg stort sett slipper å forholde meg til mennesker med så grunnleggende psykopatiske tendenser som det her fremvises. ja du minner ikke så lite om Hyacinth Bucket i "Keeping Up Appearances". Og dine venner har vel akkurat samme forhold til deg som vennene til denne figuren fra TV serien hadde.

Endret 28. april 2010 av Alastor

[Isbilen]

Men du har som du sier vært verden rundt og smakt på mye rart. Dette har du valgt å gjøre fremfor å si uff og æsj og liker ikke. Det betyr at du mener det er en bedre ting å gjøre enn å ha bestemt seg på forhånd. Hvis du syntes det var bedre å ha ketchup på, hadde du jo gjort det i stedet.

 

Det er vid forskjell på å diskutere hva som er rett og galt her, og å ta opp samme problemstilling i det den oppstår f.eks. i et selskap. Sistnevnte er såklart helt på jordet, men det er derfor vi snakker om det her i stedet.

 

Til å være så overbærende overfor ketchupbruk som du sier at du er, er du påfallende villig til å preke for oss. At du lar deg plage av at noen lar seg plage av ketchup, må bety at du i din empati anerkjenner muligheten av å bli plaget av bagateller. Din indignasjon må jo være enda mindre enn ketchup-haterne, men likevel sitter du her.

Endret 28. april 2010 av Isbilen

[DJ_Dark]

Herlig Isbilen.

Endret 28. april 2010 av Alastor

[Kikyet]

Men du har som du sier vært verden rundt og smakt på mye rart. Dette har du valgt å gjøre fremfor å si uff og æsj og liker ikke. Det betyr at du mener det er en bedre ting å gjøre enn å ha bestemt seg på forhånd. Hvis du syntes det var bedre å ha ketchup på, hadde du jo gjort det i stedet.

 

Det er vid forskjell på å diskutere hva som er rett og galt her, og å ta opp samme problemstilling i det den oppstår f.eks. i et selskap. Sistnevnte er såklart helt på jordet, men det er derfor vi snakker om det her i stedet.

 

Til å være så overbærende overfor ketchupbruk som du sier at du er, er du påfallende villig til å preke for oss. At du lar deg plage av at noen lar seg plage av ketchup, må bety at du i din empati anerkjenner muligheten av å bli plaget av bagateller. Din indignasjon må jo være enda mindre enn ketchup-haterne, men likevel sitter du her.

 

Nei, jeg valgte ikke å reise rundt å smake på alt mulig rart. Dette var en følge at jeg tilfeldigvis befant meg på vedkommende sted. jeg er typen som uten blygsel kan gå inn på en norsk restaurant midt i svarteste jungelen i nordøst Thailand (det finnes faktisk en slik restaurant der) og bestille lapskaus fordi jeg har lyst på det uten å skamme meg over det.

 

Men har heller ingen problemer med å neste dag legge i meg av svigermors kokte silkeormer med litt chili og salt til risen.

 

Når jeg lar meg irritere av slike som lar seg fornærme av at man ikke engang tåler at man ikke klarer å spise maten de serverer uten noen tilpasninger, så er det fordi man jo ikke kan unngå å støte på slike særinger rundt omkring som skal belære almuen om sin egen fortreffelighet i stort sett alt.

 

Heldigvis har jeg altså forlengst funnet ut at man ikke trenger å ta hensyn til slike stakkarslige mennesker og jeg eter derfor mine kjøttkaker i brunsaus med ketchup uten noen form for skamfølelse...så får heller disse gråte seg i søvn den natten dersom de er så sarte at de ikke tåler dette.

Endret 28. april 2010 av Kikyet