Bortskjemt niese på 3-4 år

[Ravadin]

Hei!

 

Jeg har et veldig nært forhold til min søster, det er ikke mange år som skiller oss. Jeg har ingen barn og hun har en jente som nærmer seg 4 år. Enebarn.

 

Hun er naturlig nok som alle enebarn godt vant til å få oppmerksomheten. Og jeg er glad i unger jeg, men blir nesten skuffet når søsteren besøker meg og har datteren med, for da får jeg ikke noe "søstertid", fordi datteren tar all oppmerksomhet og skaper litt furore om hun blir oversett.

 

Søsteren min er smertelig klar over at hun er bortskjemt og har sagt det flere ganger selv, så det er ikke noe sensitivt emne oss i mellom. Hun prøver å sette grenser det hun kan og jeg hjelper det jeg kan. Jeg liker niesen min godt, hun er et sjarmtroll, men hun er så travel at jeg gruer meg nesten til dager når hun skal komme til meg og være en ettermiddag, fordi hun helst vil at jeg skal se på alt hun gjør.

 

Jeg føler meg slem når jeg lar henne sitte å tegne eller male for seg selv, og kanskje forsøker å lage mat mens hun gjentar "Kom og se tante. Kom da! Tante, kom å se. Se!" Jeg ser jo. Og jeg kommer og nikker og smiler og skryter og hjelper henne å tegne også til tider, men jeg føler hun må lære seg at ikke alle voksne er nikkedukker hun kan styre som hun vil. For det er dette som er problemet. Hun er en trygg og herlig unge som er aktiv og blid. Hun er ikke materielt bortskjemt (det er ikke problem å si nei i butikken) men hun kan få raserianfall om voksne snakker normalt med hverandre over hodet på henne.

 

Hun var kanskje litt FOR ønsket når hun kom til verden (første barnebarn til alle sine 4 besteforeldre og barn av et par som ble fortalt de trolig aldri ville få barn) men jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare å snu trenden. Jeg er tante til mange flere gjennom samboeren min, og det er unger som du kan prate/leke/tegne med men som også kan sysselsette seg selv litt. Snakker selvsagt ikke om å forlate dem alene, men at voksne kan sitte i sofaen og prate mens barna leker på gulvet er vel ganske normalt?

 

Søsteren min prøver å trene litt selvstendighet nå. Noen tips til hva jeg som tante kan gjøre med det lille, skjønne monsteret mitt?

[LilleLol]

Det virker som din niese er et fullstendig sunnt barn. At hun vil ha oppmerksomhet er naturlig. Dere kan gi henne det, eller ikke. Jeg tror det er viktig med mye oppmerksomhet (som gjør at hun føler seg trygg og ønsket), men dere trenger ikke gjøre alt for henne. Det virker ikke som om hun egentlig er noe problem og dere burde ikke trenge å diskutere det. Det er lett at det eneste barnet i en familie får mye oppmerksomhet (positiv og negativ). Jeg tror du legger for mye i det. Alle barn er forskjellige, ved å væres skeptisk til om din niese er for bortsjemt kan gjøre deg til en "gammel tante" som tror hun kan alt om barneoppdragelse og ikke nøler med å dele ut, uten egentlig å vite så mye.

 

Dessuten er jenta i "den vanslige alderen". Hvis hun var "perfekt" på alle punkter ville hun ikke vært sunn. Det som derimot er viktig er at moren gir henne rom til å være sosial utenfor familien også. Der vil hun lære mye nyttig som hun går glipp av siden hun er enebarn. Hvis jenta blir mer og mer bortsjemt er det heller ikke din oppgave å oppdra henne. Om moren hennes spør om råd, derimot kan du prøve å svare. Noe jeg tror kan gjøre henne mindre bortkjemt er å være sammen andre små barn og til og med "passe på" mindre unger. Da forstår hun kasnkje at hun ikke er verdens midtpunkt (selv om det er akkurat det hun er i sin egen verden og sannsynligvis foreldrenes)

 

Men veldig hyggelig å se at du som tante engasjerer deg så veldig i din niese. Ser at hun får kjærlighet fra mange sider. Lykke til!