Har jeg Aspergers syndrom?

[Gjest HarKanskjeSvaret]

Jeg vet det er noe sært med meg. Det har jeg alltid vist. Problemet er at jeg har aldri helt klart å sitte fingeren på hva det kan være. Etter å ha lest følgende side på nettet; http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom begynner jeg nesten å lure litt.

La meg fortelle litt om meg og oppveksten min;

 

Som liten var jeg et meget vanskelig barn, jeg var oppmeldt til PPT. Snakket med psykolog osv. Jeg ble kastet ut av en barnehage pga dårlig oppførsel. Jeg har aldri fungert bra sammen med andre, med tanke på gruppearbeid. Jeg har heller tatt og gjort hele oppgaven selv framfor å samarbeidet med noen. Jeg hadde støttekontakt på barneskolen, jeg gjorde det ok. Langt i fra bra. Samme på ungdomskolen, jeg hadde et snitt på omtrent tre. Seks i naturfag. Kranglet mye med alt som kunne krype. Jeg har også et problem med autoriteter. Jeg var til tider utagerende og voldelig.

 

Jeg gikk to år på yrkeskolen, trivdes bra. Hadde karakterer som varierte fra stryk til seks. Ville ikke ut i lære, så jeg gikk allmenn. Det gikk ikke akkurat bra, jeg klarte akkurat og stå på alle fagene. Kom inn på uni med litt over tre i snitt. Problemet er at jeg nå har problemer med å følge undervisningen på et høyere nivå. Siden jeg aldri har hatt studieteknikk. Jeg sliter med å prioritere ting, jeg lager lister til meg selv for hva som må gjøres for dagen. Jeg er utrolig ensporet, og kan bli veldig intens når jeg først holder på med et prosjekt. Jeg klarer ikke å rydde samtidig som jeg lager mat f.eks. Jeg har egne dager til rydding. Jeg må også dobbel og trippelsjekke at ting er av før jeg går ut. Har egne sjekkrutiner.

 

Jeg sliter med å få gode karakterer nå, fordi jeg ikke klarer å organisere hverdagen min. Eksamenslesningen kan gå i vasken fordi jeg plutselig bestemmer meg for å lære meg et nytt språk eller bruker mye tid på å lese noe annet relevant. På en av eksamenene som gi gikk til H før jul klarte jeg ikke å lese gjennom en hel oppgavetekst uten at jeg ble mentalt avbrutt.

 

Samboeren min hater meg, fordi jeg her negativ. Jeg må alltid si det motsatte av hva hun sier. Hun har sitt og slite med. Så... jeg står litt og vipper nå egentlig. Livet kunne vært veldig bra. Poenget er bare at jeg sliter med å fokusere. En annen morsom ting er at jeg ikke klarer å hive ting fra meg ute som jeg har tatt med hjemme i fra. Jeg må ta det med hjem og hive det.

 

Kan jeg bare stille hos fastlegen og spørre om jeg har Aspergers syndrom? NOE MÅ JEG HA, JEG ER IKKE NORMAL.

Jeg er ikke med noen mennesker på fritiden, og jeg misliker de jeg studerer med. Det er kun meg og samboeren min som sitter i leiligheten dag etter dag. Hun går ikke ut hun heller. Jeg er ikke frisk vist jeg må ha det på en todo lapp at jeg må huske og spørre samboeren min om hun har hatt en fin dag.

[Gjest Slettet+3124]

Jeg kjenner jo ikke deg! Men du høres ut som dagens ungdom, enkelt og greit! Du kan godt spørre legen din om Aspergers-syndrom, men samtidig kan du sikkert godt spørre legen din om depresjoner også..

 

Jeg mener ikke å være frekk i mot deg..

[Jann - Ove]

Det kan hende at du har aspergers. Men det er ikke sikkert. F.eks kan små problemer med tvangstanker utvikle seg til de symptomene du har nå.

 

Fastlegen din er ikke skikket til å avgjøre om du har aspergers eller ikke. Derimot kan fastlegen din henvise deg til en psykolog, som kan gjøre en grundig utredning for det om nødvendig, og uansett vil være istand til å hjelpe deg med disse tankemønstrene som ødelegger hverdagen din.

 

Du kan prøve f.eks denne testen på nett: http://www.wired.com/wired/archive/9.12/aqtest.html - regner med at du scorer i den øvre enden av skalaen på en slik test. Men man kan ha mye av symptomene og fremdeles være helt normal.

 

Sist: om det så viser seg at du har aspergers, så er du ikke unormal, bare annerledes. Med litt hjelp, så kan du lære deg å fungere bedre, og se mulighetene, ikke begrensningene.

[Gjest Guest_Meg_*]

Du høres ut som en typisk asperger. Man å få diagnosen kommer ikke bare ann på antall symtomer, men også graden. Kan hende har du i hvert fall et snev. Veldig lurt å sjekke opp. Har selv diagnosen, hjlp å få ting på plass

 

Trekk jeg ser du har:

Varierende evner

Uvanlig sosial oppførsel

Sinneutbrudd

Sterke interesser

Tvangstanker (med at du alltid må si det motsatte av kjæresten din)

[Gjest Takk for svar]

Jann - Ove: Nettopp. Begrensningene er alt jeg får med meg. Vist noen spør meg om jeg kan være med på noe, så begynner jeg å ramse opp alle grunnene til at jeg ikke kan det. Medstudentene mine sier at jeg ofte sier jeg hater "whatever..". Er utrolig negativ. Jeg fikk 37 på den testen, jeg tok meg veldig god tid og svarte så ærlig så mulig.

 

Andre gjesten: Ja, sinneutbrudd er slitsomt. Har alltid hatt et brukbart temperament, slå hull i vegger etc. Knuse ting.

 

Jeg skal ta og bestille en time hos fastlegen, det hadde jo vært spennende å finne ut hva det er. Depresjon er det nok ikke, humøret mitt er varierende men innenfor en trygg øvre og nedre grense.

[Fisha]

Har det siste halvåret gått å trodd at jeg har aspergers syndrom selv.

Er 20 år og takler fremdeles sosiale situasjoner svært dårlig.

Er utrolig irriterende å ikke vite om en har det eller ikke. Tror jeg skal ta meg en tur til en psykolog, tok testen Jann-Ove linket fikk 43.

 

Kan noen som har vært hos psykolog og fått diagnosen stillt fortelle litt mer utdypende om hva en blir spurt om der?

Er det kun oppramsing av de samme gamle spørsmålene, om en har sterke interesser for enkelte ting og absolutt ikke for annet. Om en er sosial etc. Eller er det en helt ny test?

Om en får diagnosen stillt fortsetter livet som normalt, får man terapitimer eller medisiner?

 

Kjente meg forresten veldig igjen iBenX, har ikke vært fullt så ille men har mange av de samme trekkene.

[dag1234]

Hei

For å stille diagnosen AS vil psykologen stille en del spørsmål i tillegg til de som er i testen (som virker å skulle dekke en rekke med "autisme-tilstander"). Testen er også en selvrapporteringstest, og har da den svakhet i at den ikke så lett fanger opp de sider ved deg du selv ikke er deg bevisst.

 

Psykologen vil forsøke å finne ut av den tidlige utviklingen din, da det ofte hos AS er avvik, både i den sosiale, språklige og den motoriske utviklingen. Det hender da at pårørende blir innkalt, for de fleste husker ikke når de begynte å gå, snakke osv.

 

Videre vil det være nyttig med en observasjon, der en vil forsøke å legge merke til særegenheter i språk, både det du sier og det du oppfatter. Psykologen vil også se på motorikken din, da det ofte er visse kjennetegn hos AS.

 

Summen av disse opplsyningene vil danne grunnlag for å sette diagnosen.

 

Jeg tror forresten ikke at Trådstarter har AS, men ville naturligvis aldri konkludere utfra en post på nettet. Det kan jo være han har AS, men jeg tror han også - og kanskje mest - har andre tilstander.

Mvh

Dag

[FreakAngel]

Jeg har en lillesøster (18 år) med asberger.. hun er en fungerende autist. Men hun vil aldri kunne se eller forstå det selv at hun ikke er som oss andre... og Det er til tider meget ekstremt. Det er nok forskjellig fra person til person... men min erfaring med henne er at hun aldri hadde klart å tenke seg til det selv at hun har asberger. SÅ stor selvinnsikt evner hu ikke å ha rett å slett. Og fysisk kontakt... det har vært et mareritt... i alle år.. å gi hu en klem har vært som å klemme et grantre... kaldt stivt. Men nå som 18.. ja nå blei hu 19 år 8.januar så har hun av alle ting fått seg kjæreste og er nær han hele tiden. merkelig. MEN bra seff.

ja nei så jeg tror ikke man har asberger og veit det selv? men det er mulig jeg tar veldig feil.. da jeg bare har erfart ett tilfelle...

[Erlendz]

Er nok ikke noen her som kan komme med en vurdering av dette over nettet. Kontakt PPT!

 

"Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon."

Endret 11. januar 2010 av qweac