Depressjon, hat og hodepine!

[AnjoEntertainment]

Som emnetittelen påpeker er dette hva min skoledag bærer preg av. Jeg er 16 år, oppegående gutt som har en selvtillit på bunn.

 

Omtrent hver eneste dag på skolen gir jeg innrykk for å være kjempe glad og lykkelig. Jeg ler av hva folk sier, spøker mye for å få andre til å le, tuller rundt med jenter osv. for å de til å like meg mer. Jeg er en amatørskuespiller (går på teater som en hobby) og bruker dette som en 'fordel' på skolen. Jeg gir uttrykk for å være glad og positiv og lurer rett og slett alle trill rundt, mens hva jeg egentlig har lyst til er å ENDELIG slutte å hate meg selv og så utrolig mange andre. Jeg leser mennesker som en åpen bok, absolutt hvem som helst, så jeg later som at jeg liker en god del jeg egentlig missliker - rett og slett fordi jeg vet hva de tenker og hva de vil oppnå. Men ihvertfall, over til helseproblemene mine.

 

På skolen klarer jeg ikke å konsentrere meg! Jeg får akkurat som en 'prikkende hodepine' som bare ikke vil forsvinne, samt. at jeg mister fokus og blir forbanna. Konklusjonen min er at jeg eventuelt har store depressjonsproblemer og dette kan medføre det nevnte?

En annen teori jeg har er at jeg er lysomfintlig og det medfører hodepine og dårlig konsentrasjon. Siden ungdomsskolen til nå (VG1) har jeg hatt null konsentrasjon hver gang jeg er i et klasserom, og så absurd som det høres ut som, tror jeg det kan ha med lysene å gjøre. De er utrolig skarpe.

Andre detaljer jeg kan ta med er:

- Jeg lider av migrene

- Jeg reagerer på værforandringer (for de av dere som ikke vet hva det er, så vil det si at jeg får hodepine, blir svimmel og eventuelt kvalm ettersom været forandrer seg).

- Jeg er 2.50 nærsynt (ser så vidt skriften på dataskjermen med en meters avstand)

 

Fritid: Er lat, datanerd, liker best å være for meg selv og lever i en familie som bare består av krangling, banning og depressjon med en mor, far og to småsøsken. Dere tenker sikkert en kvisete, liten gutt som blir mobbet på skolen nå, men slik er ikke situasjonen min. Folk rundt meg tror at jeg har det veldig bra og trives i hverdagen, men det hele er jo bare en act. Jeg tror jeg ser ganske bra ut, eller ihvertfall har stort potensialet til å se bra ut/bedre ut da jeg har fått hørt at jeg er både pen og søt flere ganger av (pene) jenter.

 

---------------

 

Så... alt jeg trenger er tips, råd og deres synspunkter!

Endret 4. januar 2010 av FredrikH

[Lidskjalv]

Skriv ut ditt innlegg og ta det med til skolerådgiveren/helsesøsteren på skolen. Les det opp, gi det fra deg eller bruk det som inspirasjon for en samtale. Hva vil komme ut av det? Ingenting galt - bare bra. Kun bra.

[Gjest kjenner meg igjen]

Hei, vil ikke kapre tråden din eller noe, men jeg vil si at jeg kjenner meg igjen. Jeg er en 15 år gammel gutt som ikke har det så bra med meg selv. Da jeg gikk på barneskolen var jeg en kjempe blid fyr som var venn med alle og som de fleste i klassen likte. Dette forandret seg etterhvert, i tidlig puberteten opptaget jeg at jeg hadde pectus carinatum (http://en.wikipedia.org/wiki/Pectus_carinatum) Mamma hadde vist dette siden jeg var født, men det ble ikke noe serlig synlig før rundt 5 klasse, da ble det bare værre og værre og skøyt utover (Det er vanligvis det som skjer med Pectus, det blir værre i puberteten)

 

Jeg ble/har aldri blitt mobbet pga dette, men det er veldig flaut. Jeg fikk også min første data da jeg gikk i 5 klasse, jeg ble helt avhengig og etterhvert satt jeg nesten bare inne, dette angrer jeg veldig på, bestekompisen min som jeg alltid pleide å henge med iggnorerte jeg til og med noen ganger da han prøvde å ringe meg, alt dette skjedde etter at brystet mitt hadde beggynt å gå skikkelig utover.

 

Utover årene så har brystet virkelig sendt selvtilliten min til helvette, jeg rekker nesten aldri opp handa i timen lenger og er ikke aktiv i timene, dette har gjort at jeg har fått dårlige mutlige karaktererm jeg føler liksom at jeg ikke har noe å si, samme tingen er med jenter. Jeg snakker aldri med jenter. Jeg er også veldig usosial, jeg tar nesten aldri intativet til å finne på noen med kompisene som jeg alltid henger med på skolen. Jeg vil jo egentlig finne på noe med dem, men jeg tør liksom ikke å spørre om det, føler liksom at jeg er impåsliten. Det er alltid dem som tar iniativet og det er ikke så ofte lenger.

 

For ca 4-5 måneder siden ble alt bedre, jeg fikk endelig tilbud om opprasjonen som jeg har ventet på i noen år, og den gikk kjempe bra, det ble nesten helt perfekt. Jeg følte meg helt konge, selvtilliten ble drit bra og jeg gruet meg ikke til svømming lenger. Jeg ble på sykehuset i ca 5-6 dager og ble hjemme i en uke til før jeg dro på skolen. Mens jeg var hjemme fikk jeg en gave fra klassen, en dvd og et kort hvor alle sitt navn sto på. Jeg ble veldig glad fordi jeg endelig følte at jeg fikk litt oppmerksomhet. Da jeg kom tilbake på skolen følte jeg meg som en konge, jeg er jo ikke vant til å få noe serlig oppmerksomhet, men alle lurte på hvordan det gikk og ville se arret, nesten hele første gikk bort for å snakke om meg og opprasjonen min. Læreren sa at hvis jeg ikke orket å gjøre alle leksene eller jeg hadde vondt kunne jeg bare gå hjem.

 

Så etter ca 2 måneder merket både jeg og mamma at brystet begynte å peke litt utover igjen, det var selvfølgelig ikke like ille som før opprasjonen, men det å våkne etter en lang opprasjon og se at brystet ditt er helt perfekt og flatt, for så og se at det begynner å gå litt utover igjen er helt jævlig. Den siste uka før ferien startet var jeg hjemme, jeg var kjempe deprimert pga brystet og mamma og pappa sa at sikkert bare var brokk eller veskeamsamling. 2 dager før jul dro vi til Ullevåll til de som hadde opperert meg for undersøkelse. Legen sa at noe tydligvis hadde løsna, men at han ikke ville gjøre noe med det forløpig. Jeg ble knust, hele jula har jeg vært deppa og lei meg, men jeg har klart og gjøre sånn som jeg har gjort mange ganger i livet mitt å spille glad og fornøyd, denne julen ble helt klart ødelagt, i dag fikk jeg brev fra sykehuset om at jeg skal på kontrol 25 mars, håper det er noe de kan gjøre ellers er bursdagen min ødelagt (jeg har bursdag den 28 mars) Hadde håpet at ferie turen jeg skal på i vinterferien ville bli den første gangen på flere år at jeg kan gå i bar overkropp uten å være flau og bli ledd av, det samme med sommeren, men det skjer vist ikke.

 

Jeg har også veldig dårlig selvtillit siden jeg er så tynn og undervektig (Jeg har ikke spiseforstyrelser, men har ekstrem forbrenning som faren min) alle lærerne som har meg på skolen beskriver meg som en blid og positiv gutt, selvom dette er langt fra sannheten.

 

Dere synes sikkert jeg høres ut som en sytete dritt unge nå, men det var godt og få det ut. Poster som gjest siden en kompis henger her.

[AnjoEntertainment]

Hei, vil ikke kapre tråden din eller noe, men jeg vil si at jeg kjenner meg igjen. Jeg er en 15 år gammel gutt som ikke har det så bra med meg selv. Da jeg gikk på barneskolen var jeg en kjempe blid fyr som var venn med alle og som de fleste i klassen likte. Dette forandret seg etterhvert, i tidlig puberteten opptaget jeg at jeg hadde pectus carinatum (http://en.wikipedia.org/wiki/Pectus_carinatum) Mamma hadde vist dette siden jeg var født, men det ble ikke noe serlig synlig før rundt 5 klasse, da ble det bare værre og værre og skøyt utover (Det er vanligvis det som skjer med Pectus, det blir værre i puberteten)

 

Jeg ble/har aldri blitt mobbet pga dette, men det er veldig flaut. Jeg fikk også min første data da jeg gikk i 5 klasse, jeg ble helt avhengig og etterhvert satt jeg nesten bare inne, dette angrer jeg veldig på, bestekompisen min som jeg alltid pleide å henge med iggnorerte jeg til og med noen ganger da han prøvde å ringe meg, alt dette skjedde etter at brystet mitt hadde beggynt å gå skikkelig utover.

 

Utover årene så har brystet virkelig sendt selvtilliten min til helvette, jeg rekker nesten aldri opp handa i timen lenger og er ikke aktiv i timene, dette har gjort at jeg har fått dårlige mutlige karaktererm jeg føler liksom at jeg ikke har noe å si, samme tingen er med jenter. Jeg snakker aldri med jenter. Jeg er også veldig usosial, jeg tar nesten aldri intativet til å finne på noen med kompisene som jeg alltid henger med på skolen. Jeg vil jo egentlig finne på noe med dem, men jeg tør liksom ikke å spørre om det, føler liksom at jeg er impåsliten. Det er alltid dem som tar iniativet og det er ikke så ofte lenger.

 

For ca 4-5 måneder siden ble alt bedre, jeg fikk endelig tilbud om opprasjonen som jeg har ventet på i noen år, og den gikk kjempe bra, det ble nesten helt perfekt. Jeg følte meg helt konge, selvtilliten ble drit bra og jeg gruet meg ikke til svømming lenger. Jeg ble på sykehuset i ca 5-6 dager og ble hjemme i en uke til før jeg dro på skolen. Mens jeg var hjemme fikk jeg en gave fra klassen, en dvd og et kort hvor alle sitt navn sto på. Jeg ble veldig glad fordi jeg endelig følte at jeg fikk litt oppmerksomhet. Da jeg kom tilbake på skolen følte jeg meg som en konge, jeg er jo ikke vant til å få noe serlig oppmerksomhet, men alle lurte på hvordan det gikk og ville se arret, nesten hele første gikk bort for å snakke om meg og opprasjonen min. Læreren sa at hvis jeg ikke orket å gjøre alle leksene eller jeg hadde vondt kunne jeg bare gå hjem.

 

Så etter ca 2 måneder merket både jeg og mamma at brystet begynte å peke litt utover igjen, det var selvfølgelig ikke like ille som før opprasjonen, men det å våkne etter en lang opprasjon og se at brystet ditt er helt perfekt og flatt, for så og se at det begynner å gå litt utover igjen er helt jævlig. Den siste uka før ferien startet var jeg hjemme, jeg var kjempe deprimert pga brystet og mamma og pappa sa at sikkert bare var brokk eller veskeamsamling. 2 dager før jul dro vi til Ullevåll til de som hadde opperert meg for undersøkelse. Legen sa at noe tydligvis hadde løsna, men at han ikke ville gjøre noe med det forløpig. Jeg ble knust, hele jula har jeg vært deppa og lei meg, men jeg har klart og gjøre sånn som jeg har gjort mange ganger i livet mitt å spille glad og fornøyd, denne julen ble helt klart ødelagt, i dag fikk jeg brev fra sykehuset om at jeg skal på kontrol 25 mars, håper det er noe de kan gjøre ellers er bursdagen min ødelagt (jeg har bursdag den 28 mars) Hadde håpet at ferie turen jeg skal på i vinterferien ville bli den første gangen på flere år at jeg kan gå i bar overkropp uten å være flau og bli ledd av, det samme med sommeren, men det skjer vist ikke.

 

Jeg har også veldig dårlig selvtillit siden jeg er så tynn og undervektig (Jeg har ikke spiseforstyrelser, men har ekstrem forbrenning som faren min) alle lærerne som har meg på skolen beskriver meg som en blid og positiv gutt, selvom dette er langt fra sannheten.

 

Dere synes sikkert jeg høres ut som en sytete dritt unge nå, men det var godt og få det ut. Poster som gjest siden en kompis henger her.

Oi... god bedring, *Gjest*. Håper dette med Pectus bedrer seg, hørtes helt jævlig ut. Det å slite med lav selvtillit og sitte inne med PC-en som egentlig gjør det hele verre, oioioi, vet hvordan den er. Jeg har akkurat begynt å ta iniativ til å bruke PC mindre og heller gjøre ting jeg liker på fritiden - det ser ut til å funke. Selvom du sliter med dette Pectus, vil jeg anbefale deg å gjøre noe du liker veldig godt. Jeg for eksempel kjøpte lydforsterker i går, dette er slik at jeg kan beatboxe og synge.