Håpløst forelsket i en jeg ikke kjenner

[Gjest some_guy]

Hei

 

Jeg har kommet til en ny del av livet mitt som jeg ikke helt vet om jeg liker eller ei.

 

Jeg vil fortelle litt om hvordan keg hår det nå.

 

Jeg er en 16 års gammel gutt som for førsye gang har møtt en jente jeg liker.

 

Litt om meg:

 

Jeg var en helt normal 7 klassing. Jeg hadde mange venner og var ikke så upopelær. Jeg og min fettet haddr oppdaget ett mytt dataspill. Jeg vil ikke si hva det hetet men jeg tror dere kan tenke dere hvilket.spill jeg snakker om..

Vi begunte så vidt å spille dette spillet. De neste årene ble ganske mye alene i sofaen foran dataen og med colaen i handen. På dette tidspunktet begynte jeg å miste venner. Eller ikke miste, men miste kontakten med. Jeg sluttet også på fotball som da var mon store lidenskap. På ungdomsskolen ble jeg bedre kjent med to gutter fra barneskolen. Vi er nå bestevenner og vi spiller / spilte mye sammen.

Helger ble til at vi satt hos en av oss og spilte.

Dette har gjort til at mitt sosiale nettverk er, så og si veldig lite.

 

Jeg har også veldig dårlig selvtillit - noe som ikke er så rart.

 

Jeg ser på meg selv som liten, ubetydelig, stygg, tørr humor - ikke på den sjarmerende måten, og jeg har så stygg latter at med en gang jeg begynner å le,slutter jeg fordi jeg nesten blir deprimert. Jeg har blitt ganske flink til å holde lydene ute. Så når jeg ler, ser du nesten bare at jeg sitter og rister.

 

Karakterene ble heller ikke så gode. Jeg hadde 3,1 ut 10. Klasse.

 

 

Jeg begynte på videregående på TIP. Jeg sluttet etter to måneder pga litt depresjoner som ingen vet at jeg har.Jeg sa bare at jeg hadde valgt feil.

 

Ny vending i livet:

 

Vi var invitert i bryllup. Hele fmilien var der.

 

Jeg fikk øye på en blond ganske søt jente. Hun var litt lavere enn meg, som er bra siden jeg er 1,73 høy. Jeg ble også plassert ved siden av henne ved bordet der vi spiste. I begynnelsen sa jeg ikke noe. Helt til jeg klarte å manne meg opp tilå spørre om hun ville ha brus. Glasset hennes var tomt og brusen var rett ved meg. Hun svarte med ja takk og vi begynte å snakke. Hun spurte hvilke skole jeg går på og jeg dummet meg fullstendig ut. Jeg sa navnet på en annen skole og måtte rette det til den mye skolen for å så si at jeg hadde sluttet på skolen.

 

Resten av kvelden hang jeg delvis med henne og fetrene mine. Vi spilte alias og litt sånt. Jeg har aldri hart det så gøy som keg hadde eet med henne. Hun var søt, morsom og snill. Jeg har aldri opplevd en jente som henne. Hun var perfekt. Resten av kvelden gikk jeg rundt og orøvde og manne meg oppnok til å spørre om mobilnummer eller msn. Det skjedde aldri.. litt senere, når det var dansimg, hadde jeg lyst å be henne opp for å danse. Det skjedde heller aldri.. Rett før vi skulle gå hjem - spurte hun meg om vi skulle gå nå ("vi" = meg om min familie.) Snart svarte jeg. Vi skal være her litt lenger sa hun. Det var det siste jeg sa til henne. Eneste mer var at hun smilte til meg.

 

 

Problemene:

 

Jeg tror jeg beskrev ganske tydelig lenger oppe om meg, min selvtillit og soaiale ferdigheter. Så jeg hopper rett på neste punkt.

 

 

Det er noen personer der ute som jeg ikke liker. Som selvfølgelig - er hennes beste venner.. noen av dem liker jeg ikke fordi jeg føler de er for god for meg.. gutter og jenter. Altså for "kule".

 

Har også en halvdel av familien som jeg ikke er kjent med. Altså de bor nermt men jeg har bare ikke så god kontakt med dem. Disse kjenner hun også kjempegodt.. selvfølgelig..

 

Jeg har virkelig lyst å være med henne. Følelsene jeg har for henne er følelser som er helt nye for meg. Det er en kjempedeilig følelse. Eller.. kunne vert. Jeg tror faktisk at det er den jævligste følelsen jeg noen gang har hatt.. følelsen av å "elske" uten å bli det tilbake. Jeg aner ikke hvordan hun har det, men jeg tviler på at hun i det hele tatt vet at jeg eksisterer. Den dagen er bare ett minne som blir fortrengt på noen minutter.

 

Jeg addet hun nettop på facebook.. etter tre dager uten søvn eller noe som helst annet å tenke på enn henne. Hun er singel, og så vidt jeg vet, ut ifra facebook bildene har hun ikke hatt kjæreste. Hun har ikke noen bilder av seg med en spesiel gutt. Hun har mange bilder av seg, sammen med gutter. Men ingen som tyder på noe mer enn vennskap. Jeg må bare si at jeg synes hun er verdens snilleste!

 

Hun er en sosial person som rir, står på ski og soiller fotball, hun har mange gode venner.

 

Jeg er en usosial person, som spiller data.

 

Hun er søt, snill og morsom.

 

Jeg er ikke.

 

Jeg er kanskje snill..

 

Skrev litt langt her. Må få med at jeg er streit. Jeg har selv vert med på å le av folk som har skrevet eller fortalt on kjerlighet. Nå når jeg har opplevd det og vet hvordan det er, kommer jeg aldri til å le av det igjen.

 

Dere lurer sikkert på hvorfor jeg lagde denne tråden.. svaret er enkelt. Jeg trenger hjelp videre.

 

Det viktigste for meg er at hun er lykkekig og har det bra. Jeg vet at det ikke kommer til å skje hvis jeg blander meg inn i livet hennes. Jeg kan heller ikke fordra tanken på å leve livet mitt uten henne.. uten å engang bli kjent med henne.

[Gjest Trådstarter]

Tråden ble litt lang, rotete og med mange skriveleif. Jeg ligger i sengen og skriver på mobiltelefon så det er litt vanskig.

 

Tråden tyder ikke på at jeg er forelsket. Men det er jeg. Virkelig..

 

Jeg vet jeg høres mer ut som en veldig tragisk person.

 

Man kan si det som at bildet på esken kan variere litt fra produktet.

[SML]

Istedenfor å syns synd på deg selv kan du ta deg sammen og slutte med spillet(wow?), begynne med fotballen så dere har en interesse felles hvertfall. Ta opp det gamle sosiale livet, og få tilbake de gode vanene. Jeg lover deg at depresjonen vil slutte, og du vil få bedre selvtilllit. Jeg skumleste siden jeg er så trøtt, men tror ikke du nevnte hvor hun bodde i forhold til deg? prøv å bli kjent med henne, og be henne med på en date.

Mener ikke å være streng, men jeg tviler på at noe kommer til å skje med mindre du tar deg sammen. Unnskyld.

[Gjest trådstarter]

Hun er veldig populær. Som ikke er rart med tanke på hvilke fantastisk person hun er. Jeg skal prøve å få tak i msn'en i morgen.

 

Dette er forresten en post jeg aldri ville lagd i våken tilstand.

 

Hun bor omtrent 2 mil fra meg.

[MrJavalava]

Ikke at jeg er en master i kjærlighetsforhold eller forelskelse, men jeg vet iallefall dette:

 

1. WoW tar tid å spille og kan i verste fall drepe viljen til å gå utenfor døra. La oss si at du fikk jenta, og at du fortsatt spilte WoW, jeg kan vedde på at hun vil forlate deg etter en stund siden du prioriterer bare spillet. Hvis du ikke tror meg, les flere forumtråder her, emnet kommer opp flere ganger. Hvis du har ditt sosiale nettverk i spillet, kan det ta tid før du er ferdig med prosessen av å komme deg ut. Jeg syns det er bedre å bli likt for den jeg er, og ikke hvilket gear / ranking jeg har ... WoW er et evig jævla grind.

 

2. Skole! Eller gjør noe som får motivasjonen tilbake. Jeeg tror den jenta du digger, vil gjerne ha en type som ønsker seg en fremtid + henne. Tenk på karakterer som achivements :o

 

3. Jeg sier ikke at du skal kutte ut spillinga helt. Finn den balansen du kanskje hadde fra før. I snitt sitter jeg kanskje 70 timer med spill iløpet av en måned, i WoW blir det mye mer iogmed at det er så mange fasetter av spillinga. Prøv å se om det er noe hun liker å spille, selv om det kanskje er teit for din del.

 

4. Kanskje det viktigste: ta kontakt med henne.

 

Dette er bare mine tanker. Jeg har selv driti på draget med WoW, og brukt timer og dager på spillet, nedprioritert venner o.s.v. Jeg var dog ikke blandt de verste da. Dette angrer jeg på nå, men jeg velger å se på det som erfaring for å komme meg videre i livet. Idag er jeg i full jobb, wow fri (uten hjelp), og opplever en frihet som har vært borte altfor lenge.

 

Kanskje jeg sporet av litt, men poenget er at du må bare satse

[Dr-Holm]

Hei gjest!

 

Jeg merker fort at du er forelsket. Og jeg må si at den situasjonen du er i minner meg VELDIG om da jeg begynte på vg1. Jeg spilte mest sannsynlig samme spill som deg, og hadde litt samme holdning ovenfor meg selv. Det som skiller mest er at jeg møtte henne hver dag, og hadde jevn kontakt med henne på skolen.

 

Fikk etter en stund msn adressen hennes og pratet aldri med henne der. Fikk også tlf nummer, men turte aldri å sende melding. Jeg følte at jeg ikke hadde noe å si til henne. Vet du hva? Der tok jeg grundig feil. Jeg hadde noe å prate om. Vi hadde felles interesser. Vi kunne ha blitt mer enn gode venner. Problemet var at jeg aldri tok det første steget, noe som gjorde at jeg gikk i uvisshet i nesten to år.

 

Endte med at hun ble sammen med en kar som jeg ikke kjente og alt gikk i dass for min del.

 

Når jeg i ettertid har fått et helt annet selvbilde og en mye, mye bedre selvtillit så skjønner jeg hva jeg egentlig burde ha gjort. Jeg burde ha kontaktet henne og pratet med henne som en venn ville ha gjort. Jeg skulle ha latt ting gå som det gikk. Så lite skulle til.

 

Mitt tips til deg er ikke å slutte å spille det du gjør. Du skal gjøre det du liker å drive med, og stå for det. Jeg for min del spiller for tiden ekstremt mye Guitar Hero. Prøv heller å gjøre noe annet også. Gjør noe som du kanskje ikke DIGGER å gjøre, men som gir deg en ny positiv side. Hvor dumt det enn høres ut som, så kan du melde deg inn i en organisasjon og bli aktiv der, eller du kan begynne med en idrett. Hvis du ikke føler at du kan eller gidder å gjøre noe av det, så kan du evt. prøve å få deg en jobb. Med jobb kommer selvtillit. Og penger.

 

Da jeg begynte å jobbe kjøpte jeg masse klær, og begynte å klippe meg oftere og tenkte mer på utseendet mitt.

Alt dette forbedret selvbildet mitt. Likevel; jeg var fortsatt samme person med samme personlighet. Bare at nå turte jeg å ta det ekstra steget siden jeg fikk mer tro på meg selv.

 

Uansett, tilbake til tema.

 

 

Ta kontakt med jenta du liker. Om du er usikker på hva du skal si, så prøv å ta det med ro når du skal snakke med henne. Du MÅ ikke ha noe på hjertet for å ta kontakt. Det holder å starte en samtale og spørre "Hva skjer? ". For det første har du vist interesse, noe du ikke gjør nå, og det er en måte å starte en større samtale på. Vann ut det hun sier, og prøv å gi henne tilbakemelding på det hun sier. Led gjerne temaet inn på noe om deg selv som du er stolt av, eller snakk om noe aktuelt. Kjenn etter hva du føler er riktig å si, og ikke vær redd. Hun tenker ikke "for en dust", fordi du tar kontakt.

 

Ikke prat med henne med mål om å fortelle henne at du liker henne. Lag nye mål etterhvert, som f.eks. å bli kjent med henne, bli venn med henne, bli god venn med henne, osv. Ha et åpent sinn og ikke forvent noe. Vær deg selv!

 

Det finnes ingen oppskrift på hvordan du skal få ei jente. Noen ganger møter man jenter man ikke kan få, og noen ganger møter man jenter man kan få. Men det er noen "regler" man kan følge; vær deg selv, ikke lat som at du er en du ikke er. Ikke mas eller gå for fort fram. Bruk hodet når du prater med henne. Se ting fra hennes side, mest mulig uten påvirkning om dine meninger om deg selv.

 

 

Når det gjelder problemene du snakker om;

 

Vennene dine og hennes skal du ikke bry deg om. Det er egentlig helt irrelevant til saken, siden de ikke har noe, overhodet, å si.

 

At noen i familien din kjenner henne, og kanskje godt, kan føles som et minus, men kan brukes som et pluss. Det gir deg en tråd til et samtale-emne du kan ha med henne. Hva kommer det av at du syntes dette er et problem?

 

Resten er ikke et problem.

 

 

Du har allerede tatt ett steg ved å legge henne til på facebook, og det er bra. Nå kan du ta neste og snakke litt med henne. Ikke vær redd for å drite deg ut, for sålenge du er deg selv så driter du deg aldri ut.

 

 

Vær deg selv 100%.

 

 

Håper dette hjelper.

 

 

Mvh. "Dr-Holm".

[Smurstafa]

Dr.Holm har et glimrende innlegg som jeg tror du skal lese flere ganger, for det er en del gode poeng der som kan være lett å overse.

 

Så vil jeg forsterke det han skriver om å ta kontakt med henne. Det er absolutt ikke noe annet enn positive ting som kan komme ut av at du tar kontakt med henne. Jeg kan ikke komme på en eneste ting som kan skje som du vil komme ille ut av.

Enten så er hun hyggelig tilbake, eller så finner du ut av at hun ikke er like intressert, men da får du svar på det du lurer på.

En 100% win/win-situasjon.

 

I tillegg så må jeg poengtere viktigheten i å være fornøyd med seg selv. At du går rundt og snakker stygt om deg selv vil ikke gjøre deg godt på noen som helst måte.

Bruk litt ekstra tid på deg selv, og hvordan du selv ser ut til at du liker hvordan du selv ser ut. Det er utrolig hvor mye noen flotte klær og en ny frisyre kan gjøre. Men husk at du KUN skal gjøre dette for deg selv. Hva alle andre tenker om ditt utseende har niks nada å si. Fiks deg opp så du selv kan se deg selv i speilet og glise av hvor bra du ser ut.

 

Og for å moderere litt på avslutningen til Dr-Holm til slutt:

Ikke bare vær deg selv, men vær den BESTE deg selv. Og aldri unskyld deg for det.

[MrJavalava]

Dr.Holm har et glimrende innlegg som jeg tror du skal lese flere ganger, for det er en del gode poeng der som kan være lett å overse.

 

Så vil jeg forsterke det han skriver om å ta kontakt med henne. Det er absolutt ikke noe annet enn positive ting som kan komme ut av at du tar kontakt med henne. Jeg kan ikke komme på en eneste ting som kan skje som du vil komme ille ut av.

Enten så er hun hyggelig tilbake, eller så finner du ut av at hun ikke er like intressert, men da får du svar på det du lurer på.

En 100% win/win-situasjon.

 

I tillegg så må jeg poengtere viktigheten i å være fornøyd med seg selv. At du går rundt og snakker stygt om deg selv vil ikke gjøre deg godt på noen som helst måte.

Bruk litt ekstra tid på deg selv, og hvordan du selv ser ut til at du liker hvordan du selv ser ut. Det er utrolig hvor mye noen flotte klær og en ny frisyre kan gjøre. Men husk at du KUN skal gjøre dette for deg selv. Hva alle andre tenker om ditt utseende har niks nada å si. Fiks deg opp så du selv kan se deg selv i speilet og glise av hvor bra du ser ut.

 

Og for å moderere litt på avslutningen til Dr-Holm til slutt:

Ikke bare vær deg selv, men vær den BESTE deg selv. Og aldri unskyld deg for det.

 

+1

[Gjest trådstarter]

Wow!

 

Hadde virkelig ikke regnet med å få sånne gode svar

Hadde regnet med: "Mann deg opp, gutt" eller noe lignende!

 

Tusen takk, alle sammen!

 

I begynnelsen så jeg bare det første svaret, som da føltes som ett dolk i ryggen. Men nå når jeg har lest denne tråden og tenkt i hele dag fant jeg ut at det var det beste svaret jeg kunne fått! Som første gang du skal ut og sykle. I begynnelses føles det totalt crap og du har mest lumyst til å bare legge deg ned. Men likevel er det noe inni deg som bare sier: "fortsett gutt.. dette klarer du!"

 

"Kravl ut av det lille skallet du gjemmer deg bak. Ting har forandret seg. Du har forandret deg"

 

Det å få høre om andre som forstår og har hatt det på den samme måten som meg, er også utrolig støttende. Har ikke lest svarene deres mindre enn 20 ganger!

 

Jeg har bestemt meg for å manne meg opp nok til å spørre om msn'en hennes. Hadde vert lettere om jeg hadde hatt nummeret hennes. Skal jeg bare sende en melding på facebook eller spørre fetteren min?

 

Alle fettrene mine som er fra ett år yngre enn meg, til 15 år eldre enn meg har alltid vert populær og har / har hatt kjæreste. Jeg føler på en måte at jeg skuffer - ikke bare meg selv men også dem rundt meg.

 

Jeg må også si at da jeg lagde denne tråden (igår) var jeg i det stadige hvor jeg kunne begynne å grine hvis "the rose" kom på radioen. Og det er sjeldent jeg er så sårbar.

 

I tillegg til det må jeg tilføye at jeg, i 8 klasse var gode venner med så og si "de kule" guttene i klassen. Jeg er ikke flink sosialt men de likte meg tydeligvis veldig godt. På skolen dette året fikk jeg også noen nye "venner" eller "skolekamerater" om du vil. Men det er ett eller annet som får meg til å føle at jeg ikke er velkommen.. Jeg har aldri likt å være "the senter of the attraction" heller. Som tro det eller ei er grunnlaget for mine karakterer.

 

Spillet, jepp wow, har ødelagt mye for meg. Jeg vet jeg ikke kan skylde så mye på det, og det skal jeg heller ikke gjøre.

Men ikke missforstå, jeg har innsett dette, og spiller mye mindre nå enn før. Jeg holder på med to nye til topp level til dere som vet hva det er, og vet hvor tidskrevende det er. Jeg har alt tre andre der oppe.

 

Dette var veldig off topic, men følte det måtte frem.

 

Jeg har alktid hatt en drøm om å komme meg videre i livet. Med en jeg er glad i ved min side kunne også dette gått. Jeg har lyst til å komme meg fra TIP første året. PIT andre. og påbygg tredje og jobbe som en hest. Men jeg har bare aldri hatt motivasjonen til det heller. Det hjelper heller ikke at jeg føler meg så lite velkommen.

 

Jeg har innsett at denne tråden er en slags klagemur for meg og jeg har aldri åpnet meg opp slik før. Setter virkelig pris på dere som tar dere tid til å lese og svare:)

[Gjest trådstarter]

Jeg glemte å si at jeg har jobb:) Så jeg ligger ikke bare på latsiden riktig nok bare en gang i uken og noen ekstra dager av og til. Prøver å få mer, men vanskelig som 16 åring.

 

Jeg skal også prøve å dra meg på trenongssenter to ganger i uken.

 

 

Jeg har ikke lyst og si mer om henne. Ikke før jeg i alle fall har fått kontakt med henne.

[Smurstafa]

Send henne en mld på Facebook du. Det er jo henne du vil ha kontakt med, ikke fetteren din, så kontakt henne du.

 

Ellers er du bra målbevisst og ambisiøs, så med den innstillingen blir dette peace of cake! Stå på!