Spørsmålet mange hater..

[Gjest Gjestenen]

Hei.

 

Det er mange der ute som har sosial angst. Jeg tenkte å ta opp et konkret problem iht dette.

 

Hvis man er ufør på grunn av sosial angst, er noe av det værste spørsmålet man kan få "Hva jobber du med?".

Det er ikke mange som sier rett ut i et middagsselskap, "Jo, jeg har sosial angst jeg.. så jeg jobber ikke".

 

Er det mulig å få en annen diagnose av legen istedenfor sosial angst? Altså, så klart ikke en falsk diagnose, men noe som har tilknytning til angsten.

 

Foreksempel er det mange som blir fysisk utslitte og får skjelvinger, smerter i bryst osv. av angsten.

 

Kan man da for eksempel få en diagnose som en form for utmattelsessyndrom eller en diagnose som tilsier at ved for mye anstrengelse så svikter kroppen din fysisk?

 

Poenget er da at da får folk mere selvtillit i samfunnet ved å kunne svare på det fæle spørsmålet som så mange uføre hater. Desverre er samfunnet sånn at de "godkjenner" bare fysiske sykdommer. Mange som bare himler med øya og kaller deg for giddaslaus og slask hvis man sier man har angst eller annen form for psykisk sykdom.

 

 

Så, er det noen der ute som har fått en annen diagnose en angst, uansett om det er det hovedsykdommen er?

[Svenni212000]

Har selv sosial angst. Og ja, "hva jobber du med" spørsmålet er frustrerende.

Jeg ble heldigvist lært små triks som hjelper godt på.. To ting å huske på er:

> Du skal aldri lyve, men du trenger heller ikke fortelle hele sannheten.

> Det er ingenting som heter arbeidsledig, det kalles arbeidssøkende.

Når noen spør hva du jobber med, Svarer du- for tiden er jeg arbeidssøkende. Om det er nødvendig, kan du si at grunnet sykdom har jeg ikke vært i arbeidslivet på en liten stund. Men jeg ser etter jobb som kan passe for meg.

- Som du ser, bare ved å endre ordene endrer du dem fra total negativitet til nokså positiv tilstand. Sier man arbeidsledig, virker det ut som du er en lat, doven, idiotisk slask som ikke gidder å jobbe. Nå kjenner jeg ikke deg, men om jeg skal gjette vil jeg si at dette langt fra er tilfelle? Jeg tror nok du kunne tenkt deg et arbeid å gå til. Problemet er at din/våres sykdom i meget stor grad hindrer oss i ordinært arbeid.

 

Jeg vet ikke hvor du bor eller hvordan det er der du bor. Men jeg selv har vært så heldig å få litt arbeid på Ullandhaug Økologisk gård i Stavanger

http://www.ullandhaug-kulturpark.no/index.cfm?id=87981

http://www.okologisk.no/artikler/2008/1222937423.44

Her jobber jeg noen dager i uken hvor jeg lager syltetøy, saft og andre leskedrikker. Inne på safteriet er vi skjeldent mer enn 4 stykker, det er to ledere og to personer med diverse grunner til å ikke ha ordinært arbeid. Det fine med en slik plass er at det ikke er noe press. Føler man seg litt uvell, går man å setter seg litt for seg selv. Jeg selv får fremdeles penger av NAV, men nå jobber jeg i det minste for pengene.

Var jeg deg, ville jeg hørt med ditt lokale NAV kontor om de har tilsvarende ordning der du bor.

[Gjest gjestenen]

Ja, det er ikke dumme triks det.

 

Men når det er venner som man kjenner i mange år så blir det å si "Arbeidssøker" gjennom foreksempel 5 år litt oppbrukt.

 

Nei, jeg er absolutt en som vil ut og jobbe. Men for tiden er det nærmest umulig.

 

Er i kontakt med NAV og de driver å ser etter jobber som passer meg. Men ting tar tid..

 

Fint å høre du jobber på gård, hjelper på selvtilliten vil jeg tro:)

 

Men hadde vært så befriende å fått en diagnose som jeg kunne si uten å skamme seg for mye av det.

[Gjest Gjest]

Det er plenty av usosiale jobber i samfunnet, ofte er mange av disse ofte ledige også. Diverse transportjobber, natte vektere, kjøre post osv...

[Inaktivbruker_101125]

Nå kan jeg jo komme med et forslag som kan i noen tilfeller dempe den sosiale angsten i en individuell grad. Har selv hatt det i liten og stor grad—går litt opp og ned, som er ganske vanlig.

 

Kan godt hende du har prøvd samme metode jeg skal utrette for deg. Tok et par år før jeg fant ut metoden, men har fungert fint for meg. Det er selvfølgelig ingen permanent kureringsmetode, men uansett; når du føler angsten begynner å ta omfang—det er da du skal lure psyken din. Det er lett å tenke negativt og få panikk, men hvis man tar det andre veien—altså tenker "endelig denne følelsen igjen! Fantastisk, vil ha mer av den. Herlig følelse, håper den blir sterkere!" Tenker man sånn, altså hvis man har et stort ønske at følelsen/angsten skal bli sterkere og at man føler den velkommen i største grad—da vil (iallefall for meg og veldig mange andre) man føle at angsten avtar i mer eller mindre grad. Selvfølgelig kan verken jeg eller hvilken som helst psykolog garantere dette, men hvis du ikke har prøvd det, er det kanskje verdt et forsøk.

 

Vet jeg ikke er helt innpå trådens emne, muligens litt indirekte, for jeg vet hvordan det er å ha sosial angst. Føler at det kan være til hjelp, slik det var for meg.

 

Beklager for litt off-topic, men lykke til uansett.

Endret 3. januar 2010 av The Prophet

[Gjest gjestenen]

Ja, jeg har prøvd ut dette noen ganger selv. Og det funker noen ganger også faktisk..

 

Noen ganger, for eksempel for noen mnd siden skulle jeg i et bursdagsselskap der det var ca 20 stk som jeg ikke kjente så godt, da er angsten på sitt verste de siste timene før jeg er der. Da "går jeg ut av meg selv" og prøver å se humoristisk på hele situasjonen. Da tenker jeg, jaja, nå skal den angstfylte tullingen i selskap.. kanskje begynnern å stamme, kanskje hetetokter.. det hjelper meg faktisk veldig noen ganger det også, uansett om det høres sinnsvakt ut:P

[Gjest Guest_jippi_*]

Jeg må bare si at jeg kjenner problemet ditt... Hvorfor dimmet du fra militæret er jo et fint spørsmål å få i et middagsselskap når 15 personer sitter og ser på deg. Jeg sier bare at jeg sa at jeg ikke ville inn der pga. jobb osv. og at jeg slapp, men egentlig har jeg sosial angst.

[thrs]

Ikke bli fornærmet her, men jeg tror det er sånn at folk med sosial angst kun trenger mer kontakt med folk, og lære seg å møte og mestre angsten - akuratt som med alle andre typer angst. Vil du bli kvitt flyskrekk, ta fly. Det høres helt rart ut at folk med sosial angst slutter i jobb, og bare sitter hjemme eller hva enn de gjør! Kom dere op om morgenen, bruk livet, gå på Jobb!

[Gjest Gjestenen]

Jeg skjønner at du, trsita kan tenke sånn når du ikke er rammet selv. Og jeg er tildels enig med deg at å møte frykten kan være den beste medisin. Men, det gjelder ikke alle.

 

Det er som jeg sa øverst, at fysiske sykdommer/plager er godtatt, men ikke psykiske.

 

Ville du bedt en person uten bein om å løpe maraton? For noen er det det samme.. bare at det sitter i det psykiske, ikke fysiske.

[thrs]

Sjkønner ikke hvordan det er så forskjellig nei. Litt etter litt. Jeg sier ikke at en person med sosial angst skal i full jobb, men begynn med 20 %, deretter trapp opp.

 

Jeg har ikke tro på at full arbeidsledighet kan løse noen ting i denne 'sykdommen' i hvert fall.

[Gjest Guest_asak_*]

Sjkønner ikke hvordan det er så forskjellig nei. Litt etter litt. Jeg sier ikke at en person med sosial angst skal i full jobb, men begynn med 20 %, deretter trapp opp.

 

Jeg har ikke tro på at full arbeidsledighet kan løse noen ting i denne 'sykdommen' i hvert fall.

Nei du har helt rett i det, men noen har prøvd alt, og gir dermed opp å bli frisk.

 

Mange trenger også tid på å bare samle seg, men de får ikke gjort det siden alle er kritiske til dem, stiller "dumme" spørsmål osv:)

[TheWankership]

Bare si det som det er, det er faen ikke noe å skamme seg over å hvis noen sier noe dritt eller prøve å være morsomme så bare kaster du tallerken i veggen/ gir et skikkelig slap og går. Ikke snakk med dem igjen, det er faen ikke med menneseker men avskum som oppfører seg sånn.

Endret 4. januar 2010 av TheWankership