SeaLion Skrevet 6. januar 2010 Del Skrevet 6. januar 2010 (endret) Året et jo synonymt med hva alderen til "Jesus" ville ha vært nå? I år 20 e.kr., var "Jesus" 20 år? Jeg har hørt at dette er det de lærer på skolen for tiden. Men nei, årstallene er (som nevnt flere ganger i denne tråden) nummer på Jesus leveår. Og det er på slutten av ens tjuende leveår man fyller tjue år. Jesus fyller også år på slutten av året, i jula. For noen få dager siden fyllte altså Jesus 2009 år, på julaften i 2009. Det er faktisk helt logisk. I virkeligheten (og forutsatt at Jesus var en virkelig historisk person) så er det lite trolig at antall år stemmer, i hvert fall ikke på året. Kong Herodes, som i følge Matteus-evangeliet beordret å drepe alle nyfødte gutter for å få har på den nye jødekongen, han døde i år 4 f.Kr. Så fødselen må ha vært enda tidligere, kanskje i år 6 f.Kr, for da var det en sammenstilling av planetene Jupiter og Saturn som godt kunne vært den såkalte betlehemsstjernen. Og den aller aller første folketellingen i Judea, som er den historiske hendelsen i Lukas-evangeliet, den skjedde i år 6 e.Kr. Når på året fødselsøyeblikket var står det heller ikke noe om, selv om enkelte tror budskapet fra englene til Maria om at hun skulle føde en sønn, muligens kan ha skjedd rundt påsketider, og da er ikke tidspunktet for jula så verst plassert. Starten på vår tidsregning, starten på år 1, ligger altså omtrent midt mellom disse hendelsene, og er kanskje et godt kompromiss, i og med at vi ikke vet hvilken kilde som er sann og hvilken som er fri fantasi. Eller om Jesus virkelig var en historisk person. Mange lurer på hvorfor abbeden i Roma som definerte tidsregningen vår i år 626 ikke la om året slik at julaften og nyttårsaften sammenfalt. Dionysius gjorde faktisk så godt som han kunne, han flyttet faktisk årsskiftet. Kalendersystemet vi bruker er en arv fra Romerriket, mange av månedsnavnene er like gamle. Måneden juli er f.eks oppkalt etter Julius Cæsar, og måneden august er oppkalt etter keiseren Augustus. Men det virkelig gode sporet ligger i månedene september, oktober, november og desember. Septi betyr 7, okto betyr 8, novi betyr 9 og desi betyr 10, den siste forstavelsen finner vi igjen i ord som desimeter, desiliter, desimaler og lignende. Vår kalenders siste måned var altså romerkalenderens tiende måned. Og det stemmer, for i den romerske kalenderen var januar den ellevte måneden og februar den tolvte. Skuddårdagene ble lagt til på slutten av året i den romerske kalenderen, på årets tolvte måned, februar. Det romerske årskiftet var mellom februar og mars, mars var årets første måned for romerne. Dionysius brukte den romerske kalenderen som utgangspunkt, men flyttet altså årskiftet to måneder slik at julaften og nyttåret ble nesten sammenfallende. Ikke helt, men nesten, og det mente han var godt nok, spesielt i og med at vi ikke har noen kilder for hvilken dato i året Jesus faktisk ble født. Romerne og Dionysius brukte forresten begge det julianske kalendersystemet, der hvert eneste fjerde år var et skuddår. År 1700 ble det innført et revidert kalendersystem i Europa, det gregorianske, det vi bruker nå. Den eneste forskjellen på de to kalendersystemene er skuddårsystemet. I den gregorianske kalenderen er også hvert fjerde år skuddår, unntatt de hele hundreårene som ikke er delelig med 400. År 1800 og 1900 var altså ikke skuddår, mens år 2000 var et skuddår. Kalendersystemet vi bruker, inkludert månedenes navn og antall dager i månedene er altså det samme som man brukte i rommerriket på Jesu' tid, den eneste forskjellen er årskiftets plassering og et mer nøyaktig skuddårssystem. Ellers er alt likt. Endret 6. januar 2010 av SeaLion Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå