Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Er det jenter som sliter med å komme ut av skapet?


Anbefalte innlegg

Sikkert en fin diskusjon dere to har, jeg har ikke giddet å lese alt. Men jeg synes på en måte at dere har overtatt denne tråden og på mange måter ødelagt den litt, mtp tråden, ikke diskusjonen deres.

 

Såvidt jeg har forstått det riktig er diskusjonen basert på påstanden "Alle er litt bifile/biseksuelle" og dette kan jo fint bli tema i en helt egent tråd. Jeg mener i alle fall det. Derfor har jeg nå bedt moderator/admin om å danne denne nye tråden og flytte aktuelle poster dit.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Min opplevelse er at jeg kommer ut av skapet hele tida. Ikke at jeg føler jeg er i noe skap. Jeg er åpen om hvem jeg er uten å presentere meg "Hei jeg heter Maria og er lesbisk" At jeg er lesbisk er ikke det som definerer meg som person. Men selvfølgelig en del av det.

Jeg snakker om mitt liv og min sambo som hvemsomhelsten annen ville gjort, og så får heller folk spørre om de stusser ved at jeg sier et jentenavn og "hun" om samboeren.

Familien min liker samboeren min godt, og da vi var på besøk hos Farmor før jul for å hjelpe henne med juletreet kom det fra henne da vi ringte på "Jeg er så glad i dere jentene mine!" Herlige farmor :love:

Den andre siden av familien min har stort sett fått vite om samboeren min via Facebook (da de fleste bor på andre kanten av landet), da jeg omtaler henne ofte i statusen min. Har bare fått positive tilbakemeldinger.

 

For dere som sliter med å komme ut, registrer dere på http://www.gaysir.no

Her kan dere komme i kontakt med andre, skaffe venner og kanskje en kjæreste. Jeg fant min sambo på Gaysir :love:

Lenke til kommentar
Jeg er ikke ute etter å krangle.

 

Jeg tror heller ikke vi er så veldig uenige, men jeg ser at trådstarter bruker begreper litt om hverandre. Hvis vi skiller klart mellom det å være bifil og det å være ”biseksuell”, hvor sistnevnte utelukker mulighet for romanse med samme kjønn, kan jeg se hva du mener. (Jeg vet ikke om man skiller mellom disse i realiteten).

 

Likefullt står jeg ved det jeg forsøkte å formidle lengre oppe. Å være bifil er sannsynligvis medfødt, mens å være ”biseksuell” er noe man i stor grad kan velge selv.

 

Det er for eksempel kultur i amerikanske fengsel for at mannlige innsatte velger å ha sex med hverandre etter hvert som mangelen på kvinner blir for tyngende.

 

 

Jeg er heller ikke ute etter å krangle. Jeg setter pris på en god diskusjon. Dessuten vil jeg vite om jeg tar feil i mitt standpunkt og kan få muligheten til å utvide min horisont.

 

Og jeg vil gjerne vite hva du sikter til når du sier at jeg tar i bruk stråmenn. Jeg er også genuint interessert i dine synspunkter på spørsmålene jeg la frem.

 

Men ja, jeg var veldig tydelig på dinstinksjonen mellom biseksuell og bifil ettersom jeg mener det første er noe man kan velge i mye større grad enn det andre. Dog, har jeg ikke tenkt så mye rundt det andre enda.

 

Godt nyttår Jørgen!

Lenke til kommentar
Hvordan kan dere bifile/lesbiske skaffe jentekjærester?

 

Har du prøvd trekant med begge kjønn?

 

Det funker på akkurat samme måte som hetrofile. Det kommer vell egentlig bare ann på om jenta er skeiv :) Jeg har det problemet med å falle for jenter med damer eller jenter som rett og slett ikke er skeive. Jeg liker det jeg ikke kan få, og jeg liker å jobbe for ting.

Men for å svare på spørsmålet ditt: Jeg blir kjent med henne jeg prøver å komme meg litt under overflaten, og gir henne komplimenter. Jeg inviterer henne ut en kveld, en film for det meste, jeg hinter mye til at jeg er intressert i mer enn bare vennskap. Om hun ikke tar hintene, så sier jeg det rett ut.

 

Jeg har hatt trekant ja, men kan ikke skryte av det haha. Dette var min første gang med en jente, også for henne så det endte vell egentlig mest opp med at jeg og hun ''storkoste'' oss, mens han ble sittende på siden. Ikke akkurat så jeg tror han ikke likte det da haha.... :!:

 

Min opplevelse er at jeg kommer ut av skapet hele tida. Ikke at jeg føler jeg er i noe skap. Jeg er åpen om hvem jeg er uten å presentere meg "Hei jeg heter Maria og er lesbisk" At jeg er lesbisk er ikke det som definerer meg som person. Men selvfølgelig en del av det.

Jeg snakker om mitt liv og min sambo som hvemsomhelsten annen ville gjort, og så får heller folk spørre om de stusser ved at jeg sier et jentenavn og "hun" om samboeren.

Familien min liker samboeren min godt, og da vi var på besøk hos Farmor før jul for å hjelpe henne med juletreet kom det fra henne da vi ringte på "Jeg er så glad i dere jentene mine!" Herlige farmor :love:

Den andre siden av familien min har stort sett fått vite om samboeren min via Facebook (da de fleste bor på andre kanten av landet), da jeg omtaler henne ofte i statusen min. Har bare fått positive tilbakemeldinger.

 

For dere som sliter med å komme ut, registrer dere på http://www.gaysir.no

Her kan dere komme i kontakt med andre, skaffe venner og kanskje en kjæreste. Jeg fant min sambo på Gaysir :love:

 

Så utrolig flott, jeg har gaysir selv. Ønsker dere lykke til videre :)

 

Sikkert en fin diskusjon dere to har, jeg har ikke giddet å lese alt. Men jeg synes på en måte at dere har overtatt denne tråden og på mange måter ødelagt den litt, mtp tråden, ikke diskusjonen deres.

 

Såvidt jeg har forstått det riktig er diskusjonen basert på påstanden "Alle er litt bifile/biseksuelle" og dette kan jo fint bli tema i en helt egent tråd. Jeg mener i alle fall det. Derfor har jeg nå bedt moderator/admin om å danne denne nye tråden og flytte aktuelle poster dit.

 

 

Takk, jeg syntes det ble litt off topic jeg og :)

Endret av Juliess
Trippelpost
Lenke til kommentar
Min opplevelse er at jeg kommer ut av skapet hele tida. Ikke at jeg føler jeg er i noe skap. Jeg er åpen om hvem jeg er uten å presentere meg "Hei jeg heter Maria og er lesbisk" At jeg er lesbisk er ikke det som definerer meg som person. Men selvfølgelig en del av det.

Jeg snakker om mitt liv og min sambo som hvemsomhelsten annen ville gjort, og så får heller folk spørre om de stusser ved at jeg sier et jentenavn og "hun" om samboeren.

 

For dere som sliter med å komme ut, registrer dere på http://www.gaysir.no

Her kan dere komme i kontakt med andre, skaffe venner og kanskje en kjæreste. Jeg fant min sambo på Gaysir :love:

 

Noe jeg har visst hele tiden, men var alltid usikker på om alle andre også "skjønte" dette før jeg kom ut av skapet. Det er ufattelig mange andre av mine egenskaper som gjør meg til meg, det å være skeiv er en liten del av det :)

 

Så vil jeg takke alle på diskusjon.no de siste årene som har vært åpen om sin legning! Det gjør det så fryktelig mye enklere for oss usikre som ikke tør å ta steget helt selv. For meg tok det tid å akseptere å være homo, men det hjelper virkelig mye å se andre er helt åpne om det og at det ikke er så big deal som jeg, og helt sikkert mange andre trudde da man var i skapet.

Jeg har heller ikke tenkt til å introdusere meg som homo i første setning, for det er ikke det som er interessant med meg, men nå som jeg er åpen som homo i min vennekrets "håper" jeg andre usikre ingen vet er homo eller lesbiske, også ser at det å være annerledes ikke er så gærnt. For noen ganger ser det mørkt ut, gitt :)

 

Gaysir er fine saker :) Var på date for 2 dager siden og greier o_O

Det er også mange fine artikler på gaysir, blant annet Godt nyttår, homo-Norge!

NRK har en interessant dokumentar om LHBT-personer opp gjennom tidene i Norge. Sjekk det ut på NRK1 mandager 22.30

 

:)

Lenke til kommentar

Det er ikke så mange skeive tråder her, jeg har f.eks ikke sett en eneste en så vidt jeg kan huske som handler om jentesex, da spesielt i de som er i forhold.

 

Det var ikke kjempevanskelig å komme ut av skapet, men det var vel pappa jeg grua meg mest til å si det til, så jeg lot mamma gjør det for meg. De har tatt det supert og har ikke behandla meg noe annerledes enn f.eks søstra mi som har mann og hus.

Mamma og pappa liker jenta mi veldig godt. :)

Lenke til kommentar
Det er ikke så mange skeive tråder her, jeg har f.eks ikke sett en eneste en så vidt jeg kan huske som handler om jentesex, da spesielt i de som er i forhold.

 

Det var ikke kjempevanskelig å komme ut av skapet, men det var vel pappa jeg grua meg mest til å si det til, så jeg lot mamma gjør det for meg. De har tatt det supert og har ikke behandla meg noe annerledes enn f.eks søstra mi som har mann og hus.

Mamma og pappa liker jenta mi veldig godt. :)

 

Bra du har forståelsesfulle foreldre :) Blir så glad av å lese slikt!

 

Kjenner til ei jente, som fikk beskjed av sin far å pelle seg på psykiatrisk avd. da hun kom ut av skapet. Han mente at det å være lesbisk er en psykisk lidelse. Er helt forferdelig hvordan noen er mot barna sine. Det skal så absolutt ikke være sånn. Såvidt jeg vet, så tror jeg hun har det bra sammen med mora si nå :)

Lenke til kommentar
Min opplevelse er at jeg kommer ut av skapet hele tida. Ikke at jeg føler jeg er i noe skap. Jeg er åpen om hvem jeg er uten å presentere meg "Hei jeg heter Maria og er lesbisk" At jeg er lesbisk er ikke det som definerer meg som person. Men selvfølgelig en del av det.

Jeg snakker om mitt liv og min sambo som hvemsomhelsten annen ville gjort, og så får heller folk spørre om de stusser ved at jeg sier et jentenavn og "hun" om samboeren.

 

For dere som sliter med å komme ut, registrer dere på http://www.gaysir.no

Her kan dere komme i kontakt med andre, skaffe venner og kanskje en kjæreste. Jeg fant min sambo på Gaysir :love:

 

Noe jeg har visst hele tiden, men var alltid usikker på om alle andre også "skjønte" dette før jeg kom ut av skapet. Det er ufattelig mange andre av mine egenskaper som gjør meg til meg, det å være skeiv er en liten del av det :)

 

Så vil jeg takke alle på diskusjon.no de siste årene som har vært åpen om sin legning! Det gjør det så fryktelig mye enklere for oss usikre som ikke tør å ta steget helt selv. For meg tok det tid å akseptere å være homo, men det hjelper virkelig mye å se andre er helt åpne om det og at det ikke er så big deal som jeg, og helt sikkert mange andre trudde da man var i skapet.

Jeg har heller ikke tenkt til å introdusere meg som homo i første setning, for det er ikke det som er interessant med meg, men nå som jeg er åpen som homo i min vennekrets "håper" jeg andre usikre ingen vet er homo eller lesbiske, også ser at det å være annerledes ikke er så gærnt. For noen ganger ser det mørkt ut, gitt :)

 

Gaysir er fine saker :) Var på date for 2 dager siden og greier o_O

Det er også mange fine artikler på gaysir, blant annet Godt nyttår, homo-Norge!

NRK har en interessant dokumentar om LHBT-personer opp gjennom tidene i Norge. Sjekk det ut på NRK1 mandager 22.30

 

:)

 

Jeg bor så langt fra nærmeste by, så det blir vanskelig å møte folk fra Gaysir :/ Traff ei jente som bodde en halvtime fra meg da, forelsket ved første øyekast, men ble ikke noe av det siden hun fant seg en annen. Skjønner ikke helt det der jeg. Hun var skikkelig forelska i meg og :) Eller, er enda og. Men noen ting er vell kanskje ikke meant to be, eller så får tiden vise ;)

Lenke til kommentar

Kanskje jeg er litt ot nå . men hva skal en ønske at venner sa når en betrodde seg til dem?

Jeg har en bestevennine som gjorde det, og sa hun var bifil. Første tanken hennes var at jeg skulle se ned på henne eller noe, for hun var veldig bekymret for rekasjonen,

 

Min første kommentar var vel strengt tatt; og? - hvorpå jeg svarte at jeg fremdeles likte henne som hun var osv osv, så ikke helt hva bifil skulle gjøre forskjellen med - men av og til senere har jeg lurt på om jeg skulle sagt noe annet?

Hun har for så vidt aldri påpekt at jeg sa noe galt, men undres litt på hva en forventer når en betror seg? :)

Lenke til kommentar

Tror ikke du har gjort noe galt :) For noen kommer det som et sjokk at kompisen eller veninnen kommer ut som skeiv i en eller annen form. Med noen venner vil det være naturlig å prate mer rundt emnet. Hvor lenge har du visst det, var det vanskelig, om du trenger noen å snakke med så si ifra. Det er veldig forskjellige hvordan vi reagerer på ting, og det å komme ut som skeiv er ikke stort som man selv føler det når man lever i skapet. Nå som jeg har kommet ut føles det hvertfall slik.

 

Jeg vet med meg selv så er det visse personer jeg gjerne skulle snakket mer om det, spesielt de første kompisene mine jeg fortalte det til. Mens andre venner igjen føler jeg ikke noe særlig behov for å brette ut privatlivet mitt til.

 

Igjen, om du føler du har gjort noe galt, spør personen det gjelder om han/hun vil snakke om det. Det føles godt når andre bryr seg :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...