Hvilke begrunnelser har du - som ateist - for ditt synspunkt?

[toro6]

Jeg har "diagnosert" meg selv: Provisional Naturalist, borderlining agnosticism.

 

Jeg kalte meg selv agnostiker for denne trådens skyld.. Jeg forholder meg til virkeligheten, og virkeligheten er ikke helt definert enda.

 

Når det gjelder kristendom, islam osv, må jeg ærlig inrømme at jeg fornekter de. For så langt rekker ikke min uvisshet.. Av den grunn kan du få lov til å kalle meg sterk ateist hvis du vil.

 

 

Lose as Directed

 

 

Little girl's eyes open wide

Two ways to go but you can't decide

Follows all rules, has no say

Ends up in somebody else's play

Close your eyes cause you just don't need them anyway

Lose as directed, don't take no chance

Don't hinge your life upon circumstance

Mystery and misery go hand in hand

So you better follow the master plan

Don't use your head, lose as directed

Little boy sitting in his master's arms

Safe and protected from any harm

Wants to be a man, wants to branch out

But he's told not to ask questions or doubt

Close your mind, it's a book of instructions now

Lose as directed don't take no chance

Don't hinge your life upon circumstance

Mystery and misery go hand in hand

So you better follow the master plan

Don't use your head, lose as directed

Lose as directed

Let's go!

Monkey see, monkey do

Just another animal in the zoo

Got four wall security

Never even have to read a recipe

But it's not exactly what you would call free

Lose as directed, don't take no chance

Don't hinge your life upon circumstance

Mystery and misery go hand in hand

So you better follow the master plan

Don't use your head, lose as directed

Lose as directed

You lose!

 

Endret 23. januar 2010 av toro2

[RWS]

Utdyp gjerne...

Gjerne det. Om du er ateist fordi gud er en drittsekk så har du ingen grunn til å tro at ateisme har noe mer med virkeligheten å gjøre enn noe annet. At det er en måte for folk å våkne opp å begynne å tenke er en helt annen ting. Men da er det ikke lenger grunnen til at du er ateist, men grunnen til at du begynte å løsrive deg fra religion.

 

Jeg har blant annet hørt folk si "jeg er ateist fordi jeg kan ikke tro at gud er så ondskapsfull at han lar barn dø av sult" (eller noe i den duren). Det synes jeg er en svært dårlig grunn.

OK. Trodde du mente at det var dumt å sette spørsmål in the first place jeg. Det som fikk meg til å tenke ER faktisk at jeg hadde en kompis som frøs ihjel i en alder av fjorten år og når presten da står der og sier at gud trengte ham mer og jeg både så og følte at dette må være er tull når jeg ser at foreldrene hans ble gråhåret over natten og var totalt nedbrutt i resten av sine liv etterpå pga at de hadde mistet sin øyesten, så satte jeg spørsmål og når svarene aldri kom så satte jeg flere spørsmål og for mitt vedkommende var det grunnen som fikk snøballen til å rulle, deretter til å smelte helt...

 

At hvis du skal betvile gude konseptet så må du ha en jævla god og smart grunn, hvis ikke kan du likesågodt forsette å tro på dritten

Egentlig ja. Det er som å velge trosretning med en terning. Om man ikke har en logisk grunn eller kan tenke rasjonelt så er det nesten likegyldig om du tilhører en religion eller ikke (satt på spissen). Her i skandinavia er vi så heldige at religion nesten ikke eksisterer. Men er det fordi vi er så opplyste og forstår ting andre ikke forstår?

Jeg skal ikke si at jeg vet grunnen til at vi er ateistiske, men det som er sikkert er at folk flest er sikkert like mottagelig til overtroisk bullshit som alle andre steder.

Enig i det. Trenger bare et titt i avisen for å se whatnot av tilbydere av alskens hokus pokus for å se at mange som egentlig bare har byttet månebane-healing med jesus...

 

Ta snåsamannen som et eksempel. Utrolig mange tror på det, og det helt uten unnskyldningen at de har blitt hjernevasket i oppveksten som religiøse som regel kan skilte med.

 

Jeg er mer glad i rasjonalitet enn jeg missliker religion. Hovedgrunnen til det er at jeg egentlig aldri har opplevd de dumme tingene religion bringer med seg for da hadde det nok vært motsatt. Å bare være overtroisk har ikke like store negative effekter som religion heller, så det er definitivt bedre.

Overtroisme har vi vel bare såvidt sett overflaten av tror jeg... folk er fremdeles redd for mørket....

 

Dette er jo ganske åpenbart ikke et argument mot en gud, men et argument som sier at den bibelske guden ikke er god. Dersom den bibelske gud var god, målt opp mot dine egne moralske holdninger, ville du da fortsatt vært overbevist?

Vet ikke, men antageligvis... Jeg husker ikke om jeg før det hadde begynt å stille spørsmål ved ting og tang (det er tross alt snart førti år siden!!!), alt jeg husker er den enorme frykten jeg hadde for at gud kom til å slå meg død fordi jeg tvilte og tvilen på at tvilen var riktig.. he he, høres litt bakvendt ut, jeg vet..

 

... men jeg tror du er inne på grunnen til at fler og fler stiller spørsmål ved gud idag, for opp i mot dagens moral og standarder kommer den kristne guden, slik han er beskrevet i bibelen, rett og slett sørgelig til kort. Han hadde det helt sikkert mye MYE lettere før, da moralen var mer så som så og folk hadde mindre kunnskap om alternativene. Vil jeg tro....

Endret 23. januar 2010 av RWS

[toro6]

No offence ment til svake ateister, men dere er litt kjedelige, dvs logiske.

 

Er det ingen sterke ateister her? En som lever med troen at Gud/guder faen ikke fins?

[RWS]

No offence ment til svake ateister, men dere er litt kjedelige, dvs logiske.

 

Er det ingen sterke ateister her? En som lever med troen at Gud/guder faen ikke fins?

Jeg er nok en 6,9'er på dawkins skala ja... Og jeg tror ikke en flik på noen gud! Gud finnes ikke, og om det skulle vise seg at universet allikevel skulle være skapt av en gud er det ihvertfall ikke noen av de talentløse, tilbedningskåte gudene vi har beskrevet i dag, såpass er helt klart!

 

 

Men dette er jo kjedelig logisk, det er bare å lese litt om disse gudene de troende tilber i dag så går det fort opp for deg at ingen av dem holder vann whatsoever...

 

Når det er sagt så kan en jo ikke vite det helt HELT sikkert, men jeg vil nok si at jeg er 99,98% sikker på at det ikke finnes noen gud og at jeg syntes at folk som tror det er lettlurte og ikke vil bruke reason og logikk opp i det hele for å luke guder ut som usannsynlig... men det er meg da

[toro6]

hehe, det er da ting begynner å interessant for min del!

 

For hvor er grunnlaget ditt?

 

og om det skulle vise seg at universet allikevel skulle være skapt av en gud er det ihvertfall ikke noen av de talentløse, tilbedningskåte gudene vi har beskrevet i dag, såpass er helt klart!

 

Jeg er jo enig i det der, vettu, men hvis den sterke ateismen også gjelder eventuelle ukjente guder, blir det hele veldig arrogant. Personlig føler jeg meg arrogant bare fordi jeg kaller Gud/Allah "ulogisk".

 

Mennesket er så flinke på historier og på å kontrollere, det er derfor jeg mistenker at Gud er oppspinn..

 

Min oppgave her nå, er å skille mellom teister og sterke ateister. Jeg trenger info om den sterke ateisten.

[McDuck_]

Denne "skalaen" for ateisme er latterlig! Man bader i sin egen lukkethet. At det genererer så mye diskusjon er utelukkende fordi man ikke ønsker/evner å sette seg inn i de seriøse aspektene. Bare å erklære gud som uvitenskapelig og dermed irrelevant er simplistisk, barnslig og typisk for dem som diskuterer denne "ateistskskalen".

Endret 24. januar 2010 av Monkybone

[Luftbor]

Denne "skalaen" for ateisme er latterlig! Man bader i sin egen lukkethet. At det genererer så mye diskusjon er utelukkende fordi man ikke ønsker/evner å sette seg inn i de seriøse aspektene. Bare å erklære gud som uvitenskapelig og dermed irrelevant er simplistisk, barnslig og typisk for dem som diskuterer denne "ateistskskalen".

 

Jasså. I hvilken kontekst er altså gud virkelig? Guden må altså gå inn og ut i flere kontekster, som du beskriver det, siden han/hun vistnok har produsert denne verden.

Din seriøsitet henger vel også i en tynn tråd, da det faktisk har seg slik at alle religioner til dags dato har altså hatt en form der gud direkte griper inn på denne kloden, eller mener du alle disse religionene og deres tilbedere er komplette idioter, mens du selvsagt troner på toppen som en av stedfortrederne til den gud du eventuelt måtte tro på?

Endret 24. januar 2010 av Luftbor

[cuadro]

Denne "skalaen" for ateisme er latterlig! Man bader i sin egen lukkethet. At det genererer så mye diskusjon er utelukkende fordi man ikke ønsker/evner å sette seg inn i de seriøse aspektene. Bare å erklære gud som uvitenskapelig og dermed irrelevant er simplistisk, barnslig og typisk for dem som diskuterer denne "ateistskskalen".

 

Dette er ikke stedet for emosjonelle utbrudd.

 

Hvorfor, hvorfor og atter hvorfor. Du begrunner ikke dine utsagn her. Kan man ikke føre argumentasjon i sine innlegg, har man ingenting her å gjøre. Innleggene må også treffe visse kriterier som er nevnt i førstepost, og simple brøl om misnøye er ikke godt nok.

 

"At det genererer så mye diskusjon er utelukkende fordi man ikke ønsker/evner å sette seg inn i de seriøse aspektene."

 

For å polarisere denne påstanden, kan jeg bryte ut med et tilsvarende:

 

"At det er så mye diskusjon om guder i religiøse miljøer, er utelukkende for man ikke ønsker/evner å sette seg inn i de seriøse emnene

 

Begge påstandene er åpebart svake, og fordømmende. Fy.

[Nissen]

Religion i sin helhet er stort sett ikke noe annet enn en genial oppfinnelse. De som har skrevet eksempelvis bibelen har fått mange millioner av mennesker til å følge etisk og moralsk korrekte rettningslinjer uten å pålegge de forskjellige troende andre lover enn de pålegger seg selv (grunnet sin tro).

 

- Du skal ikke lyve

- Du skal ikke stjele

- Du skal ikke drepe

- Du skal ikke begjære din nestes hustru

- etc.

 

Grunnleggende korrekt etikk som går igjen i de forskjellige religionene. Og når mennesker tror at de må følge disse etiske rettningslinjene for å "komme til himmelen", vil det gi en jevnere og mer stabil sosialdynamikk i samfunnet generelt.

 

Jeg er 100% ateist, og ser på hele det "fysiske" guds bildet som en merkelig form for forflytting av problem -> "Masse og universet slik vi kjenner det kan ikkje ha oppstått av seg selv så noen / noe må ha skapt det." Men hvor har da den / de som har skapt universet komt fra? Kan liksom de ha eksistert evig, men ikke energi slik vi kjenner den? Blir liksom greit når vi flytter problemet over på noe udefinert og uforståelig.. Ser ikke logikken.

 

Nei, religion har min fulle støtte til å få drive på. Men jeg er ikke en som noen gang kommer til å tro på noe annet enn vitenskap.

[McDuck_]

Begge påstandene er åpebart svake, og fordømmende.

 

Ja, det var ikke et et speiselt seriøst innlegg. Men jeg mener likevel at å bruke mye tid på kun å diskutere distinksjonene mellom de forskjellige typene ateisme ikke kan være spesielt givende, og det triste er at man ved å diskutere slike banale ting ikke gjør annet enn å grave seg dypere ned i det synet som formodentlig forbindes med ham som har skapt distinksjonene.

 

Likevel, du kan da ærlig talt ikke mene at å diskutere graden av ateisme tilsvarer å diskutere gud i et religiøst miljø? Var det ikke du som en gang sa at ateisme ikke er et syn på verden, men et mangel på en spesiell gruppe syn på verden?

Endret 24. januar 2010 av Monkybone

[MVR]

Jeg er ateist fordi jeg mener Gud opplagt er en vrangforestilling. Jeg foretrekker å stå på egne ben og se åpent og uredd på verden – dens gode sider, dens dårlige sider, dens skjønnhet og dens heslighet, se verden som den er og ikke være redd for den. Vitenskapen kan lære oss til ikke lenger å se etter innbilt støtte, til ikke å oppdikte allierte i himmelen, men snarere til å konsentrere oss om våre egne anstrengelser her nede for å gjøre verden til et egnet sted å leve.

Begrepet Gud er for frie mennesker helt uverdig. Når man hører folk i kirken nedverdige seg og si at de er elendige syndere og alt det andre, virker det foraktelig og ikke verdig mennesker seg respekt for seg selv.

 

Albert Einstein: Jeg forsøker ikke tenke meg en personlig Gud; det er tilstrekkelig å føle ærefrykt for oppbyggingen av verden, i den grad det er mulig for våre utilstrekkelige sanser å verdsette den.

[fuzzyboots]

Men jeg mener likevel at å bruke mye tid på kun å diskutere distinksjonene mellom de forskjellige typene ateisme ikke er spesielt givende, og det triste er at man ved å diskutere slike banale ting ikke gjør annet enn å grave seg ned.

Er det noen som kun diskuterer distinksjonen her?

 

Forskjellen mellom de forskjellige typene ateisme er like viktig som noe annet. Kan du redegjøre for at det ikke er det?

Og du er kanskje klar over at metaforen din om å "grave seg ned" er ganske notorisk å abstrahere seg fra en ellers kritikkverdig påstand.

 

Likevel, du kan da ærlig talt ikke mene at å diskutere graden av ateisme tilsvarer å diskutere gud i et religiøst miljø?

Du vet vel like godt som oss at det er relativt?

 

Var det ikke du som en gang sa at ateisme ikke er et syn på verden, men et mangel på en spesiell gruppe syn på verden?

Sunn fornuft sa til meg en gang, at mengden omtale ikke tilsvarer mengden virkning og verdi.

Endret 24. januar 2010 av fuzzyboots

[McDuck_]

Er det noen som kun diskuterer distinksjonen her?

 

Ja, toro2 og RWS, og det var dèt jeg reagerte på (på tidspunktet).

 

Forskjellen mellom de forskjellige typene ateisme er like viktig som noe annet. Kan du redegjøre for at det ikke er det?

Og du er kanskje klar over at metaforen din om å "grave seg ned" er ganske notorisk å abstrahere seg fra en ellers kritikkverdig påstand.

 

Vel, la oss gå inn på hva innholdet i en slik diskusjon egentlig innebærer: Man diskuterer hvor sterkt man ikke tror på gud. Det handler bare om en miniskul forskjell i hvordan man forholder seg til eksistensen av et objekt man i utgangspunktet ikke kan si noe om. Det ville vært like interessant å diskutere hvor mye man trodde på enhjørninger i rommet.

 

 

Likevel, du kan da ærlig talt ikke mene at å diskutere graden av ateisme tilsvarer å diskutere gud i et religiøst miljø? .. Var det ikke du som en gang sa at ateisme ikke er et syn på verden, men et mangel på en spesiell gruppe syn på verden?

Sunn fornuft sa til meg en gang, at mengden omtale ikke tilsvarer mengden virkning og verdi.

 

Det var ikke poenget. Å diskutere sin grad av fravær fra ideologi kan da på ingen måte tilsvare en diskusjon om et sentralt aspekt i en ideologi. Det førstnevnte er tilnærmet tomt og banalt.

Endret 24. januar 2010 av Monkybone

[fuzzyboots]

Jeg er ateist fordi jeg mener Gud opplagt er en vrangforestilling.

Redegjør

 

Jeg foretrekker å stå på egne ben og se åpent og uredd på verden – dens gode sider, dens dårlige sider, dens skjønnhet og dens heslighet, se verden som den er og ikke være redd for den.

Spørsmålet om gud og religion faller på hvorvidt det er slik den er. Kan du redegjøre for at måten du ser verden på er slik den er?

 

Vitenskapen kan lære oss til ikke lenger å se etter innbilt støtte, til ikke å oppdikte allierte i himmelen, men snarere til å konsentrere oss om våre egne anstrengelser her nede for å gjøre verden til et egnet sted å leve.

Begrepet Gud er for frie mennesker helt uverdig. Når man hører folk i kirken nedverdige seg og si at de er elendige syndere og alt det andre, virker det foraktelig og ikke verdig mennesker seg respekt for seg selv.

Vitenskapen er ikke en salig organisme som er på noen måte kvalitetssikret. Det er ganske simpelt en metode for å oppnå noe som i realiteten bør betraktes som subjektiv viten. Bekjenn det diabolske faktum at du ikke vet noe, og legg fra deg den arrogante, noble holdningen du har til din feilfrie vitenskapelige metode.

Endret 24. januar 2010 av fuzzyboots

[McDuck_]

Vitenskapen kan lære oss til ikke lenger å se etter innbilt støtte, til ikke å oppdikte allierte i himmelen, men snarere til å konsentrere oss om våre egne anstrengelser her nede for å gjøre verden til et egnet sted å leve.

Begrepet Gud er for frie mennesker helt uverdig. Når man hører folk i kirken nedverdige seg og si at de er elendige syndere og alt det andre, virker det foraktelig og ikke verdig mennesker seg respekt for seg selv.

Vitenskapen er ikke en salig organisme som er på noen måte kvalitetssikret. Det er ganske simpelt en metode for å oppnå noe som i realiteten bør betraktes som subjektiv viten. Bekjenn det diabolske faktum at du ikke vet noe, og legg fra deg den arrogante, noble holdningen du har til din feilfrie vitenskapelige metode.

 

 

----------------------------------------------------------------------

MVR, at du ved mangel av religion er egnet til å stå uredd foran verden er vel urimelig betinget av det faktum at du lever i Norge, et av verdens beste land.

Endret 24. januar 2010 av Monkybone

[fuzzyboots]

Ja, toro2 og RWS, og det var dèt jeg reagerte på (på tidspunktet).

Nå snakker jeg generelt. Det at man forholder seg til tematikken i en tråd er ikke spesielt kritikkverdig i seg selv.

 

Vel, la oss gå inn på hva innholdet i en slik diskusjon egentlig innebærer: Man diskuterer hvor sterkt man ikke tror på gud. Det handler bare om en miniskul forskjell i hvordan man forholder seg til eksistensen av et objekt man i utgangspunktet ikke kan si noe om. Det ville vært like interessant å diskutere hvor mye man trodde på enhjørninger i rommet.

Nei, ateisme handler ikke bare om "hvor sterkt" man ikke tror på gud. I de fleste tilfeller handler det om hvorvidt man tar en stilling til eksistens i tillegg til konvensjonelt fravær av tro. Det er forøvrig ikke en sterkhetsgrad av fravær av noe (beklager unødvendig bemerkning, så den først nå). Det er som å si at noe er veldig mørkt, da det i realiteten er veldig stort fravær av lys. Tro er en overbevisning, og fravær av denne overbevisningen er ikke annet enn mangel på overbevisning.

 

Og dette med eksistens er spesielt viktig for ateister, da de fleste av oss ser religion kritikkverdig i det at det tar en aktiv stilling til noe man ikke dedusere. En positiv stilling i ateismen vil, for min del, være like irrasjonelt som det å aktivt tro på gud. Det spiller all rolle.

 

Det var ikke poenget. Å diskutere sin grad av fravær fra ideologi kan da på ingen måte tilsvare en diskusjon om et sentralt aspekt i en ideologi. Det førstnevnte er tilnærmet tomt og banalt.

Hvor givende dette er, er relativt. Du påstår ganske enkelt at et tema har en verdi i seg selv, og utelukker faktorer som hvorvidt denne verdien ekspirerer ved repetisjon. Hadde den respektive ideologien alltid vært like interessant hadde vi kanskje aldri slutta å diskutere den, men man erfarer at det ikke alltid er tilfellet.

 

--

 

Av ren interesse: Er du ateist, Monky?

Endret 24. januar 2010 av fuzzyboots

[McDuck_]

Nei, ateisme handler ikke bare om "hvor sterkt" man ikke tror på gud.

 

Jeg sa aldri det, jeg sa at å diskutere denne ateistskalaen handler om hvor sterkt man ikke tror på gud.

 

 

Ellers er jeg relativt enig, men da kun som et purt epistemologisk ståsted, men det handler ikke spesielt om ateisme.

 

EDIT:

 

svar: ja, men jeg vil aldri plassere meg på denne degenererte skalaen.

Endret 24. januar 2010 av Monkybone

[fuzzyboots]

Jeg sa aldri det, jeg sa at å diskutere denne ateistskalaen handler om hvor sterkt man ikke tror på gud.

Det får bli en teknisk en.

 

ja, men jeg vil aldri plassere meg på denne degenererte skalaen.

Nei, ikke jeg heller. Den er latterlig deskriptiv og tar ikke høyde for at agnostisisme og negativ ateisme er to forskjellige ting. Synd at mange får innføring i nettopp dette.

[MVR]

Jeg er ateist fordi jeg mener Gud opplagt er en vrangforestilling.

Redegjør

Jeg valgte å ikke redegjøre fordi det tar tid, og mest sannsynlig gidder ikke folk lese lange innlegg… men siden du insisterer:

Hovedgrunnen for at jeg ikke tror på Gud er fordi han ikke finnes. Jeg tror på det som er vitenskapelig bevist!

Før jeg sier mer vil jeg først gi en forklaring av hva jeg mener når jeg bruker begrepet design:

Ting i verden, særlig levende ting, ser ut som de er designet. Ingenting vi vet om, virker designet hvis det ikke er designet. Derfor må det være en designer, og han kalles Gud.

(Jeg tror ikke på design, dette er et teologisk argument).

 

1. En av de største utfordringene for menneskene har opp gjennom århundrene vært å forklare hvordan det kompliserte, usannsynlige designpreget i universet oppstår.

 

2. Den naturlige fristelsen er å tilskrive designpreget en faktisk design. Når det gjelder en menneskeskapt gjenstand, for eksempel en klokke, var designeren virkelig en elegant ingeniør. Det er fristende å anvende den samme logikken på et øye eller en vinge, en edderkopp eller en person.

 

3. Fristelsen er falsk fordi designerhypotesen øyeblikkelig skaper et større problem: hvem designet designeren? Hele problemet vi begynte med, var problemet med å forklare statisktisk usannsynlighet. Vi trenger en "kran", ikke bare en "bremsekloss", for bare en "kran" kan klare jobben med å bevege seg gradvis og pausibelt fra enkelhet til ellers usannsynlig kompleksitet.

 

4. Den mest geniale og kraftige kran som hittil er oppdaget er darwinistisk evolusjon ved natulig utvalg. Darwin og hans etterfølgere har vist hvordan levende vesener med sin spektakulære statistiske usannsynlighet og designpreg har utviklet seg langsomt og gradvis fra en enkel begynnelse. Vi kan nå trygt si at illusjonen om design i levende vesener er nettopp det - en illusjon.

 

5. Vi har ennå ikke en tilsvarende kran for fysikk. En form for multivers-teori kunne i prinsippet gjøre fysikken det samme forklarende arbeidet som darwinismen gjør for biologien. Denne typen forklaringer er overfladisk sett mindre tilfredsstillende enn den biologiske versjonen av darwinismen fordi den baserer seg mer på flaks. Det ar vi er her i dag, det at det er liv på jorden er langt mer flaks enn vår begrensede menneskelige intuisjon er konfortabel med.

 

6. Vi bør ikke gi opp håpet om at en bedre kran dukker opp for fysikken, noe som er like kraftfullt som darwinismen er for biologien. Men selv om det ikke finnes en helt tilfredsstillende kran for fysikken som kan måle seg med den biologiske, er de forholdsvis svake kraner vi har for øyeblikket, selvinnlysende bedre enn den nerderlagsdømte bremseklosshypotesen om en intelligent designer.

 

Ut i fra dette er det nesten sikkert at Gud IKKE finnes eller skapte kosmos.

 

Spørsmålet om gud og religion faller på hvorvidt det er slik den er. Kan du redegjøre for at måten du ser verden på er slik den er?

Beklager, jeg skjønner ikke helt spørmålet. Spør du bare om hvordan jeg ser på verden? Hvordan den er i mine øyne? I så fall spiller ikke det noen viktig rolle i denne samtalen. Verden er som den er, og jeg godtar det. Jeg mener bare at jeg ikke ønsker å idyllisere den med vrangforestillinger.

Som Douglas Adams sier: Er det ikke nok å se at en hage er vakker uten å være nødt til å tro at det finnes alver i enden av den også.

Monkybone: Du har et poeng med at jeg er som bor i Norge har enkelt for å si at jeg er uredd, men selv om jeg nå befant meg på Haity ville det på ingen måte hjelpe meg å bruke energien min på å be til Gud. Men ser poenget i at jeg da ikke ville vært uredd for verden, og trekker det tilbake, men jeg ville likevel innsett virkeligheten og godtatt den, samme hvor redd jeg var. Det er ikke noe annet å gjøre, i så fall vil det ikke hjelpe meg.

 

Vitenskapen er ikke en salig organisme som er på noen måte kvalitetssikret. Det er ganske simpelt en metode for å oppnå noe som i realiteten bør betraktes som subjektiv viten. Bekjenn det diabolske faktum at du ikke vet noe, og legg fra deg den arrogante, noble holdningen du har til din feilfrie vitenskapelige metode.

Vitenskap er ikke kvalitetssikret, men når en vitenskapelig bok tar feil vil noen før eller siden oppdage feilen og korrigere den i senere bøker! Påfallende nok hender ikke dette med hellige bøker. Man tror på bøker om evolusjon, men ikke fordi de er hellige. Man tror på dem fordi de inneholder et overveldende antall bredt understøttede bevis. I prinsippet kan hvilken som helst undersøke om disse bevisene stemmer.

[fuzzyboots]

Jeg valgte å ikke redegjøre fordi det tar tid, og mest sannsynlig gidder ikke folk lese lange innlegg… men siden du insisterer:

Hovedgrunnen for at jeg ikke tror på Gud er fordi han ikke finnes. Jeg tror på det som er vitenskapelig bevist! ++

Jeg kan oppsummere alt i et spørsmål: Kan du gjøre rede for at gud ikke eksisterer? Vitenskapen kan verken bekrefte eller avkrefte at noe som helst eksisterer. Ingenting, da den empiriske metoden i seg selv er et menneskelig produkt, og følgelig en subjektiv metode.

 

Beklager, jeg skjønner ikke helt spørmålet. Spør du bare om hvordan jeg ser på verden? Hvordan den er i mine øyne? I så fall spiller ikke det noen viktig rolle i denne samtalen. Verden er som den er, og jeg godtar det. Jeg mener bare at jeg ikke ønsker å idyllisere den med vrangforestillinger.

Nei, du sier at du ser verden for hva den er. Jeg utfordrer deg til å forklare hvordan og hvorfor verden er slik du ser den.

 

Vitenskap er ikke kvalitetssikret, men når en vitenskapelig bok tar feil vil noen før eller siden oppdage feilen og korrigere den i senere bøker! Påfallende nok hender ikke dette med hellige bøker. Man tror på bøker om evolusjon, men ikke fordi de er hellige. Man tror på dem fordi de inneholder et overveldende antall bredt understøttede bevis. I prinsippet kan hvilken som helst undersøke om disse bevisene stemmer.

Hva så? Samtiden kan like mye svi for feilaktig viten? Poenget er at så langt epistemologi går, kan du ikke bekrefte at noe du kommer fram til med vitenskapelig metode er sant eller absolutt kunnskap.

 

----

 

Vet jeg kommer til å svi litt for denne, men for dere som har lest litt filosofi: hold dere unna. MVR, nå skal jeg presentere Descartes rasjonelle intuisjon for deg. Bare for moro skyld.

 

Påstanden er "Gud eksisterer".

Resonnementet er:

1. Jeg har en idé om et fullkomment vesen.

2. Det må være mer realitet i årsaken enn i virkningen.

3. Selv er jeg ikke et fullkomment vesen. Ergo kan jeg ikke selv være årsaken til ideen om et fullkomment vesen.

4. Konklusjon: Det må eksistere et fullkomment vesen (Gud) som er årsaken til min idé om et fullkomment vesen.

 

Kan kanskje forklare litt. Premisset i 2. er loven om årsak og virkning. Alle årsaker må ha en virkning, og det gjelder også ideer. Og når det gjelder årsaker generelt, må det være mer i årsaken enn i virkningen. Et menneske kan for eksempel varme opp en litt for kald vin med å ta rundt glasset med hendene, slike at vinen varmes litt opp av kroppstemperaturen. Men det er umulig for oss å få vinen i glasset til å koke bare i kraft av å holde det i hånden. I så fall ville det vært mer i virkningen (den kokende vinen) enn årsaken (kroppstemperaturen).

Endret 24. januar 2010 av fuzzyboots