Jeg er ulykkelig.

[Gjest Gjest]

Dette blir nok kanskje litt langt, men håper noen tar seg tid til å lese og kanskje gi meg noen råd. Fordi dette begynner å plage meg ganske mye. Har vært mer eller mindre deppa over en lengre periode nå, nå i det siste har det vært ekstra ille av flere grunner, men når jeg er med venner og slikt skjuler jeg det, jeg prater, ler og alt det der, men det er veldig slitsomt og jeg kan sikkert virke ganske fjern av og til fordi jeg tenker så mye hele tiden. Som sagt har jeg hatt oppturer og nedturer, jeg har dager der hvor alt bare er bra også, men sånn gjennomsnittelig er jeg ihvertfall ikke akkurat det jeg vil definere som lykkelig. Grunnen til det er at jeg ikke er fornøyd hvordan jeg fungerer både sosialt og med jenter. Altså mange ville nok vært fornøyd med slik jeg har det, fordi jeg har endel venner og er ingen "taper". Men jeg har alltid vært veldig selvkritisk og blir veldig lett såret, og jeg kan tolke ting negativt som andre ikke engang enser.

 

Det er ikke det at jeg ikke har venner som er problemet fordi jeg har egentlig ganske mange, går ikke en dag uten at tlf ringer og jeg har et relativt stort nettverk, men det er heller evnen min til å komme i kontakt med nye mennesker osv. Folk virker så uintressert i å bli kjent med meg, for å dra en liten sammenligning kan jeg nevne bestekompisen min. Han har alltid vært av de aller mest populære på ungdomskolen, en som kjenner alle og drar masse damer osv. F.eks hvis vi har vært på en fest sammen med noen ukjente folk. Hvis vi da møter de igjen seinere er det nesten alltid han de hilser på, slår av en prat med osv, uavhengi om de faktisk ble noe særlig kjent på den festen. Og jeg kan ikke skjønne helt hvorfor, jeg kan helt ærlig ikke helt se hva han gjør så veldig annerledes enn meg når vi er ute blandt folk.

Er det fordi han har høyere sosial status enn meg eller hva er greia liksom? Kanskje jeg har dårlig utstråling... Kan hende det er noe jeg inbiller meg men virker veldig sånn ihvertfall.

 

Også er det med jenter da, det er vel den største grunnen til at jeg er deppa ihvertfall akkurat nå. Altså jeg har aldri hatt dame, tidligere har det kanskje ikke vært så rart fordi jeg dreit i hvordan jeg kledde meg, snakket såvidt med jenter i det hele tatt, jeg var jo en gamer tross alt. Men nå de siste par åra har jeg forandret meg ganske mye, jeg vil si jeg kler meg bra og tar vare på utseende mitt, jeg har ikke noe problem med å prate med jenter men jeg er veldig dårlig til å flørte å legge ann på jenter med unntak av fylla og det er veldig varierene hvordan utfall det har fått. Greia er at jeg ennå går rundt å lurer på om grunnen til at jeg har så dårlig suksess hos jenter er fordi jeg er så jævla stygg eller om at det har noe med personligheten min å gjøre, altså det at jeg er dårlig til å sjekke opp jenter.

 

Det er ikke det at jeg aldri får interesse fra det motsatte kjønn, fordi det finnes noen jenter der ute som synes jeg er kjekk, ihvertfall sier de så. Og det er da noen jenter som har klart å forelske seg i meg, men dette har da vært jenter jeg ikke har vært intressert i, eller bare ville hatt sex med, altså ikke fått noen følelser for. Og disse jentene har alle lagt ann på meg, de jentene jeg prøver meg så ender vi alltid opp som venner eller at det aldri skjer noe. Hvis jeg finner ei søt jente så pleier jeg alltid å ta litt kontakt å bli kjent først, dvs bare snakke om alt å ingenting og kanskje jeg småflørter litt, gir hun litt ekstra oppmerksomhet, får jeg ikke noe særlig respons da så gir jeg bare opp.

Hvis jeg blir full så endrer det seg litt, men når man er så drita at man ikke klarer å stå rett engang så er man vel neppe så veldig sjarmerene.

 

F.eks så var det ei jente for litt siden som jeg synes var ganske søt, jeg tok kontakt med henne og vi pratet sammen og hun begynte å legge ann på meg. Dette var jo da fylla så jeg var ganske tilbaketrukken dagen etter, men hun ga meg nummeret sitt å ville være mer med hverandre virket det som. Hun sa hun syntes jeg var kjekk og alt det der. Jeg fikk følelser for jenta, hun gikk lei av meg tilslutt. Fikk ikke pult henne engang, fordi hun måtte være klar og føle seg trygg osv.

 

Nå i ettertid har hun hatt flere ons osv som jeg vet om, så jeg skjønner liksom ikke logikken. Jeg skjønner ikke hva greia med meg var da, for hun ville absolutt ikke ha sex med meg og hun jugde som faen for å få meg til å tro at hun var intressert alikevel bare at hun ikke var klar. Jeg tenker jo mitt at hun hadde andre hensikter, at hun trengte noen å trøste seg på eller noe sånt. Jeg føler meg ihvertfall helt i bånn etterpå. Jeg tenker mye på det, spekulerer i om hun egentlig likte meg eller hva faen greia var, men kan ikke si jeg blir noe klokere. Hun er ganske flørtete sånn generelt så kan hende det bare var uskyldig flørt fra hennes side. Merkelig at hun da sa som hun sa men...

 

Jeg er ganske flink til å skylde på utseende mitt for at jeg alltid ender opp så dårlig med jenter, fordi det er det ikke noe jeg får gjort noe med ihvertfall..

[Gjest Gjest]

Ikke så lett å komme med noen fasit til dette innlegget. Kjenner meg litt igjen på noe av det som du sier. Det er utrolig kjipt å følelsen av at man er ulykkelig. Heldigvis pleier det bare å vare en stund. Slik var det hvertfall for meg. Viss jeg kan si noe er det vell bruk mye tid på de som verdsetter deg. Det vil gi deg energi og forhåpentligvis få deg til å føle deg bedre. Mest sannsynlig vil du bli bedre likt av nye mennesker også. Synet man har på seg selv skinner ofte mer gjennom enn man tror, og har du et veldig positivt syn på deg selv, vil nok andre bli mer positive. Igjen jeg føler med deg, men hang in there, det blir nok bedre om ikke så lenge!

 

 

Dette blir nok kanskje litt langt, men håper noen tar seg tid til å lese og kanskje gi meg noen råd. Fordi dette begynner å plage meg ganske mye. Har vært mer eller mindre deppa over en lengre periode nå, nå i det siste har det vært ekstra ille av flere grunner, men når jeg er med venner og slikt skjuler jeg det, jeg prater, ler og alt det der, men det er veldig slitsomt og jeg kan sikkert virke ganske fjern av og til fordi jeg tenker så mye hele tiden. Som sagt har jeg hatt oppturer og nedturer, jeg har dager der hvor alt bare er bra også, men sånn gjennomsnittelig er jeg ihvertfall ikke akkurat det jeg vil definere som lykkelig. Grunnen til det er at jeg ikke er fornøyd hvordan jeg fungerer både sosialt og med jenter. Altså mange ville nok vært fornøyd med slik jeg har det, fordi jeg har endel venner og er ingen "taper". Men jeg har alltid vært veldig selvkritisk og blir veldig lett såret, og jeg kan tolke ting negativt som andre ikke engang enser.

 

Det er ikke det at jeg ikke har venner som er problemet fordi jeg har egentlig ganske mange, går ikke en dag uten at tlf ringer og jeg har et relativt stort nettverk, men det er heller evnen min til å komme i kontakt med nye mennesker osv. Folk virker så uintressert i å bli kjent med meg, for å dra en liten sammenligning kan jeg nevne bestekompisen min. Han har alltid vært av de aller mest populære på ungdomskolen, en som kjenner alle og drar masse damer osv. F.eks hvis vi har vært på en fest sammen med noen ukjente folk. Hvis vi da møter de igjen seinere er det nesten alltid han de hilser på, slår av en prat med osv, uavhengi om de faktisk ble noe særlig kjent på den festen. Og jeg kan ikke skjønne helt hvorfor, jeg kan helt ærlig ikke helt se hva han gjør så veldig annerledes enn meg når vi er ute blandt folk.

Er det fordi han har høyere sosial status enn meg eller hva er greia liksom? Kanskje jeg har dårlig utstråling... Kan hende det er noe jeg inbiller meg men virker veldig sånn ihvertfall.

 

Også er det med jenter da, det er vel den største grunnen til at jeg er deppa ihvertfall akkurat nå. Altså jeg har aldri hatt dame, tidligere har det kanskje ikke vært så rart fordi jeg dreit i hvordan jeg kledde meg, snakket såvidt med jenter i det hele tatt, jeg var jo en gamer tross alt. Men nå de siste par åra har jeg forandret meg ganske mye, jeg vil si jeg kler meg bra og tar vare på utseende mitt, jeg har ikke noe problem med å prate med jenter men jeg er veldig dårlig til å flørte å legge ann på jenter med unntak av fylla og det er veldig varierene hvordan utfall det har fått. Greia er at jeg ennå går rundt å lurer på om grunnen til at jeg har så dårlig suksess hos jenter er fordi jeg er så jævla stygg eller om at det har noe med personligheten min å gjøre, altså det at jeg er dårlig til å sjekke opp jenter.

 

Det er ikke det at jeg aldri får interesse fra det motsatte kjønn, fordi det finnes noen jenter der ute som synes jeg er kjekk, ihvertfall sier de så. Og det er da noen jenter som har klart å forelske seg i meg, men dette har da vært jenter jeg ikke har vært intressert i, eller bare ville hatt sex med, altså ikke fått noen følelser for. Og disse jentene har alle lagt ann på meg, de jentene jeg prøver meg så ender vi alltid opp som venner eller at det aldri skjer noe. Hvis jeg finner ei søt jente så pleier jeg alltid å ta litt kontakt å bli kjent først, dvs bare snakke om alt å ingenting og kanskje jeg småflørter litt, gir hun litt ekstra oppmerksomhet, får jeg ikke noe særlig respons da så gir jeg bare opp.

Hvis jeg blir full så endrer det seg litt, men når man er så drita at man ikke klarer å stå rett engang så er man vel neppe så veldig sjarmerene.

 

F.eks så var det ei jente for litt siden som jeg synes var ganske søt, jeg tok kontakt med henne og vi pratet sammen og hun begynte å legge ann på meg. Dette var jo da fylla så jeg var ganske tilbaketrukken dagen etter, men hun ga meg nummeret sitt å ville være mer med hverandre virket det som. Hun sa hun syntes jeg var kjekk og alt det der. Jeg fikk følelser for jenta, hun gikk lei av meg tilslutt. Fikk ikke pult henne engang, fordi hun måtte være klar og føle seg trygg osv.

 

Nå i ettertid har hun hatt flere ons osv som jeg vet om, så jeg skjønner liksom ikke logikken. Jeg skjønner ikke hva greia med meg var da, for hun ville absolutt ikke ha sex med meg og hun jugde som faen for å få meg til å tro at hun var intressert alikevel bare at hun ikke var klar. Jeg tenker jo mitt at hun hadde andre hensikter, at hun trengte noen å trøste seg på eller noe sånt. Jeg føler meg ihvertfall helt i bånn etterpå. Jeg tenker mye på det, spekulerer i om hun egentlig likte meg eller hva faen greia var, men kan ikke si jeg blir noe klokere. Hun er ganske flørtete sånn generelt så kan hende det bare var uskyldig flørt fra hennes side. Merkelig at hun da sa som hun sa men...

 

Jeg er ganske flink til å skylde på utseende mitt for at jeg alltid ender opp så dårlig med jenter, fordi det er det ikke noe jeg får gjort noe med ihvertfall..

[Gjest Gjest18]

Jeg kjenner meg skummelt mye igjen i dette innlegget.

 

Det ser ut som du har vært offer for en stor del uflaks. I og med at ingenting har klaffet forholdsmessig.

Hvis du spør hu jenta du var med som gikk lei hvorfor hun gikk lei, tror jeg ikke du ville fått så veldig mye svar. Bare det at hun gikk lei, ble ikke forelska, det gikk ikke lenger, enkelt og greit. Trenger ikke være noe mer.

 

Det at du ikke føler deg noe interessant, tror jeg er veldig vanlig. Du analyserer sikkert mye deg selv, kjenner meg mye igjen i det. Sånne ting går i bølger. Er vel egentlig bare å tenke at du er deg, og at de andre syns nok du er en grei fyr selv om de ikke går å gnir det inn hele tiden.