Hvordan presenterer dere dere for nye mennesker?

[Snublefot]

Lo litt av den. Stakkars Christer.

[Sisyphus]

Ja, han får høre den ofte.

[Teardrop]

Takker for tips.

 

Jeg lurer litt mer på det med håndhilsing. Mener dere at det er viktig? Jeg er ikke så vandt med det annet enn i formelle situasjoner. Eller holder det å si "Hei, jeg er X, hvem er du?"

 

Dersom en er f.eks. i en kantine eller et sted hvor en spiser, er det greit å ikke håndhilse da? Tenker på hygiene og slikt.

[Sisyphus]

Du trenger ikke hilse på ALLE. Hvis du blir introdusert av en annen tar dere hverandre i hendene og sier navnet deres i tur. Hvis ikke trenger du ikke hilse på noen. Som regel blir man introdusert når du er i en gruppe og. Da sier den som skal introdusere deg, hvem du er og hvem de andre er og hva de jobber med. Blir du kasta inn i en gruppe alene håndhilser du hver enkelt hvis det passer seg. Du må se det an når du skal håndhilse da.

[Alvorlig]

I formelle situasjoner:

Et godt og fast håndtrykk, øyenkontakt og et smil mens jeg presenterer meg med navnet mitt. Alltid bare fornavnet.

 

I sosiale sammenkomster kan det være mye rart:

Noen ganger på fest, håndhilser jeg på samme måte som ved formelle situasjoner (intervjuer, osv.) og andre ganger er det bare å heve hånden i været dersom jeg entrer en fest med allerede masse folk og si "Hei, hei!" med navnet mitt etterfølgende.

 

Det du også kan gjøre er å lage en tøysete gest utav det. Da husker folk deg som den humoristiske. For eksempel ta frem venstre hånd og ville hilse med den, for så å bytte, og kanskje kalle deg noe helt annet enn du heter. Eller si: "Å? Heter du virkelig Nils? Det var et sjeldent navn... hvem er du oppkalt etter?"

 

Eller noe sånt.

[Partlow]

Håndhilsning er bra! På denne måten får du etablert fysisk kontakt med den andre personen noe som vil ubevisst knytte dere mye mer sammen enn om du bare vinker og sier hei. Et fast håndtrykk er viktig. Noen ganger, kommer helt ann på situasjonen, så bruker jeg et tohåndstrykk der jeg legger min andre hånd på dennes albue, underarm eller hånd. Skal brukes kun i situasjoner der du føler vibbene tilsier det dog, fordi det sender svært sterke signaler med så mye berøring. KOmmer også litt an på hvilket kjønn jeg hilser på.

 

Ellers er det svært bra å nevne navnet til den du har hilst på. Enten med en gang eller noen minutter etterpå. Også et tips jeg bruker er å kjøre kallenavn. Hilser jeg f.eks på en Kristoffer, sier jeg ofte litt etterpå: Ja, Kriss åssen går det, osv.

 

Selvfølgelig hører øyekontakt med til når du hilser, og ikke slipp før dfen andre har sluppet denne kontakten.

 

Nb. Ta hensyn til alderen til den du filser på. F. eks en 80-åring og en 20-åring.

Endret 4. januar 2010 av Partlow

[Smurstafa]

Det spørs veldig på situasjonen. I jobbsituasjoner håndhilser jeg på alle. Jeg er i en jobb hvor jeg møter masse nye mennesker, og de jeg møter kommer garantert i kontakt med meg igjen så er viktig med et godt inntrykk og et godt håndtrykk. Håndhilsing med navn og øyekontakt er alltid et must.

 

I andre vanlige sosiale settinger blir det gjort det samme, bare ikke like "jobbaktig". Men i alle tilfeller håndhilser jeg og presenterer meg med fornavn.

 

I fest-settinger der i mot er jeg langtfra så høytidelig og kan ende opp med alt fra et uformelt håndtrykk, til en klem og "takk for sist" selv om jeg aldri har møtt personen.. Alt ut i fra situasjonen, og selvfølgelig blir det sett an humøret til personen jeg møter.

[Beges]

1. Øyekontakt

2. Håndhilsing (kraftig tak)

3. Presenter deg

4. ???

5. Profit!

 

Gjerne prøv å få fatt på fritidsinteresser o.l. og koble smalltalk opp mot det. Eller bare koble helt ut - det er tross alt motparten sitt ansvar å skape god stemining også!

Endret 4. januar 2010 av Beges

[€uropa]

Det du også kan gjøre er å lage en tøysete gest utav det. Da husker folk deg som den humoristiske. For eksempel ta frem venstre hånd og ville hilse med den, for så å bytte, og kanskje kalle deg noe helt annet enn du heter. Eller si: "Å? Heter du virkelig Nils? Det var et sjeldent navn... hvem er du oppkalt etter?"

 

Du er sikkert en hyggelig person, men hvis noen jeg hadde hilst på hadde gjort det, ville jeg sett på vedkommende som en tulling.

 

I uformelle situasjoner håndhilser jeg og sier navnet mitt. Det trenger ikke å være veldig høytidelig.

[Beges]

^ Enig med Zarac. Jeg ville oppfattet deg som en douchebag som gjorde narr av meg. Men det kan jo hende du hadde gitt et bedre inntrykk ved å si det på en spesiell måte eller noe

[Bjarnemann]

Håndhilsning er bra! På denne måten får du etablert fysisk kontakt med den andre personen noe som vil ubevisst knytte dere mye mer sammen enn om du bare vinker og sier hei. Et fast håndtrykk er viktig. Noen ganger, kommer helt ann på situasjonen, så bruker jeg et tohåndstrykk der jeg legger min andre hånd på dennes albue, underarm eller hånd. Skal brukes kun i situasjoner der du føler vibbene tilsier det dog, fordi det sender svært sterke signaler med så mye berøring. KOmmer også litt an på hvilket kjønn jeg hilser på.

 

Ellers er det svært bra å nevne navnet til den du har hilst på. Enten med en gang eller noen minutter etterpå. Også et tips jeg bruker er å kjøre kallenavn. Hilser jeg f.eks på en Kristoffer, sier jeg ofte litt etterpå: Ja, Kriss åssen går det, osv.

 

Selvfølgelig hører øyekontakt med til når du hilser, og ikke slipp før dfen andre har sluppet denne kontakten.

 

Nb. Ta hensyn til alderen til den du filser på. F. eks en 80-åring og en 20-åring.

 

+1 Hadde tenkt å skrive noe lignende selv, men du kom meg i forkjøpet

[TheWankership]

Det er også veldig bra å holde den hånda du ikke hilser med neddi buksa

[€uropa]

Nb. Ta hensyn til alderen til den du filser på. F. eks en 80-åring og en 20-åring.

 

Nå er du farlig nær å be ham om å ta hensyn til alderen til den han fiser på.

[Alvorlig]

^ Enig med Zarac. Jeg ville oppfattet deg som en douchebag som gjorde narr av meg. Men det kan jo hende du hadde gitt et bedre inntrykk ved å si det på en spesiell måte eller noe

 

Jeg tror jeg ville sett anledningen veldig an, og det er jo ikke sånn at jeg hadde gjort det hvis jeg trodde vedkommende oppfattet det som om jeg gjorde narr av ham/henne, zlik Zarac var inne på.

 

Ellers er det ikke akkurat noe jeg til vanlig gjør, men jeg lider av det som jeg selv kaller for "variasjonstrang". Jeg er en fyr som fort kjeder seg av mønstre som går igjen og rutiner, så jeg ser alltid etter muligheter for å parodiere, imitere, være leken og omarrangere det jeg klarer.

 

Dessverre...