Hvordan presenterer dere dere for nye mennesker?

[Teardrop]

Hei,

Jeg er så dårlig til å presentere meg for nye mennesker f.eks. på arbeid, skole eller ved andre sammenkomster dersom jeg ikke må. Lurer på litt hvordan jeg kan forbedre meg på det. Hvordan gjør dere det, f.eks. om det kommer nye personer i klassen på skolen eller ansatte på arbeid. Er dere veldig formelle, går bort til personen, håndhilser og sier navnet deres?

 

Trenger tips om hva jeg skal si, hvordan jeg kan introdusere megselv i en slik generell sammenheng.

[TheWankership]

Tror dette kan bli en kjekk tråd. Jeg greier ikke å si r så jeg sier bare kallenavnet mitt. Jeg går somregel rett bort å tar dem i hånda med et stort glis. Hvis det er fest eller likn. kan jeg åpne ved å se på den jeg vil hilse på, ta en kjapp militærhilsen før jeg går bort. Føler det å smile er viktig for å vise at jeg ikke tror jeg er noe mer enn det jeg er. Sier gjerne noe tullete, vitser om stedet, situasjoner som oppstår der vi er. Hvis du tenker på ett spes. sted så kan jeg sikkert skrive mer hvis det ønskes, men da gjerne litt mer spesifikt

[mau5trap]

Tar de i hånda og sier, Heisann, <navnetmitt>, hyggelig å treffe deg. Er det du som er den "nye" i settingen, spør om jobben/skolen eller hva det måtte være. Er det den andre som er den "nye" i settingen, kan du f.eks fortelle kjapt om skolen/jobben ect.

 

Som TheWankership sa. Bruk humor, slå av en spøk

Endret 1. januar 2010 av mau5trap

[Funkmasterfleksnes]

Syntes ikke det er veldig formelt å håndhilse og si navnet, det er hvertfall det jeg pleier å gjøre

[Vowels]

Tror dette kan bli en kjekk tråd. Jeg greier ikke å si r så jeg sier bare kallenavnet mitt. Jeg går somregel rett bort å tar dem i hånda med et stort glis. Hvis det er fest eller likn. kan jeg åpne ved å se på den jeg vil hilse på, ta en kjapp militærhilsen før jeg går bort. Føler det å smile er viktig for å vise at jeg ikke tror jeg er noe mer enn det jeg er. Sier gjerne noe tullete, vitser om stedet, situasjoner som oppstår der vi er. Hvis du tenker på ett spes. sted så kan jeg sikkert skrive mer hvis det ønskes, men da gjerne litt mer spesifikt

 

Jeg ville ikke tatt noen militærhilsen, men enig i mye av det andre du nevner.

[TheWankership]

Nei, skal innrømme at den ikke passer alle og vertfall ikke overalt

[Gjest Gjest]

Jeg håndhilser ja. Ikke stress med det, er egentlig ganske lett. Dersom det er bare 1 ny person pleier jeg å smile varmt til vedkomende og når jeg har god øyenkontakt hilser jeg. Viss det føles litt unaturlig kan det hjelpe å si, jeg må nesten hilse også hilser jeg. Ellers så smiler jeg bare. Det er tross alt like mye deres ansvar å hilse.

 

Dersom jeg kommer inn i et rom hvor jeg ikke kjenner noen. Ser jeg det litt ann på atmosfæren. Dersom jeg automatisk får oppmerksomheten når jeg kommer inn i rommet, typisk når alle sitter samlet i felles prat, så tar jeg en runde og hilser kjapt på alle før jeg finner en plass å sitte. Viss folk er litt mer spredd i en fest eller en avslappa samling. Finner jeg noen jeg en ikke alt for stor gruppe og spør om jeg kan slå meg ned, før jeg hilser.

 

Det jeg syns er den mest ubehagelige situasjonen er det som du nevnte med å være ny på jobb. Da må man nesten bare se det ann hvor mange som jobber der osv. men man kommer langt med å smile og virke åpen og imøtekommende med ansiktsuttryk og kroppsspråk generelt. Er det naturlig, du smiler de smiler tilbake så for all del hils. Er det mange kontorer og folk som du skal jobbe tett med tror jeg folk hadde satt pris om du banka på døra og introduserte deg. Er det mer en jobb hvor alle er overalt, hadde jeg nok følt meg litt brautende viss jeg på død og liv skule springe rundt å hilse på alle med en gang, spesielt viss de er veldig opptatt med noe.

 

Og igjen ikke bli stressa av å tenke for mye, og prøv å gjør det sånn at det føles naturlig. Håper du kan få bruk for noen av tipsene iallefall!

[Tmz]

Håndhilser bare, så sier jeg navnet mitt. Er det i jobbsammenheng pleier jeg å legge til et "hyggelig" tilslutt. Det er ganske vanlig blandt meg og mine venner ihvertfall. Men er somregel bare på fester og hvis kompiser har med seg en som er ukjent for meg på kino f.eks at jeg hilser.

 

Begynner jeg i en ny klasse el. pleier jeg ikke hilse på noen spessiell måte, blir automatisk kjent etterhvert uansett.

[Sinnsyk asylaspirant]

Syntes ikke det er veldig formelt å håndhilse og si navnet, det er hvertfall det jeg pleier å gjøre

Handhilsing duger til hverdags og fest!

[Gjest member-101642]

1. Jeg håndhilser.

2. Jeg sier navnet mitt.

3. Jeg venter på at vedkommende skal si sitt.

4. Jeg tilføyer "hyggelig", eller en annen egnet høflighetsfrase.

5. Jeg motstår fristelsen til å si "Hva var det du sa at du het?"

6. Jeg finner noe å småprate om, eventuelt besvarer den fremmedes utspill.

Endret 2. januar 2010 av member-101642

[Sinnsyk asylaspirant]

Du virker som en glede å møte på, TheGnome.

Jeg gjør det samme. Sånn sett blir det lett å få en samtale gående hvis det er tid tild et!

[TheWankership]

Du virker som en glede å møte på, TheGnome.

Jeg gjør det samme. Sånn sett blir det lett å få en samtale gående hvis det er tid tild et!

 

Sinnsyk asylaspirant - hadde liksom venta at du gjorde det på en litt annen måte, du må ikke holde igjen vet du

[isaac elric]

smiler, hilser, sier navnet mitt og begynner å prate løst og fast om hva som helst, som regel noe som er relevant i forhold til situasjonen vi befinner oss i.

som regel er det samme faen hva man sier... kroppsholdning, kroppspråk, tonefall og ansiktsuttrykk har alt å si.

 

" hvordan går det " (funker greit, men det blir som regel bare tomprat med mindre personen er av den mer åpne sorten... )

" joa, går greit. med deg a? "

" flott. har det helt fint... "

- topic terminated -

 

hvis man er på en fest eller en hvilken som helst annen sosial sammenkomst hvor formålet er å bli kjent med nye mennesker så kan man jo bare begynne med sånn basic kjedelig informasjon som f.eks. " hvor kommer du fra, hva driver du med, hva studerer du/hva slags jobb har du bla bla bla. ja det var jammen interessant "

 

finn noe artig å prate om, ta gjerne ting som alle har en mening om og kan relatere til, enten det er katter vs bikkjer, barack obama, gud, eller sosialisme vs kapitalisme...

ofte er det stilig å ha noe fet og artig informasjon på lur så man bare kan begynne med "hey, visste du at.... "

altså, alt har med hvordan man presenterer seg. vil man gi et godt inntrykk av seg og connecte med folk så er det som faller ut av kjeften mye mindre relevant enn det man skulle tro.

[Bjarnemann]

Håndhilser alltid på nye mennesker. Føler jeg får mye bedre kontakt med dem da, og at det blir litt lettere å snakke videremed dem. Har heller aldri møtt noen som ikke liker å bli håndhilset på. Er det en jente, og jeg føler for det kan det godt hende det blir en klem også.

[Sink]

"Heisann, *strekkefremhanda* - Espen."

[Bandidos-Pelle]

Et lite tips; det er ikke så dumt å gjenta motpartens navn, på den måten får vedkommende inntrykk av at du hører etter, i tillegg er det ikke så mange som gjør det, hvilket gjør deg mer "unik" enn andre. Pleier vanligvis å bli noe sånt som det her:

 

Jeg: Heisann, *navn* heter jeg, du er?

Jente: Sofie.

Jeg: Hyggelig å hilse på deg, Sofie.

 

Finnes selvfølgelig mange varianter å gjøre det på.

[Chad Thundercock]

Finnes selvfølgelig mange varianter å gjøre det på.

Sure. Effektiv gjenganger:

 

Jeg: Eyyy, *navn* heter jeg, du er?

Jente: Sofie.

Jeg: Sofie? Kult, bikkja mi heter det samme!

Jente: Hæ??

Jeg: Er det der en parykk??

Jente: Eh...nei??

Jeg: Okey. See ya!

 

Og hola! Et solid førsteinntrykk!

[Crowley_]

"Nei, dæven, deg har jeg ikke sett før! <navnet mitt> ! *Shake hands*"

 

Uavhengig av kjønn eller sted (Bortsett fra om det er veldig formelt).

[kaffebryggare]

Hilser aldri på noen, med mindre det er de som kommer bort til meg. Da blir det noe slikt:

 

 

*håndtykk*

Han sier navnet sitt

Jeg sier navnet mitt

*Jeg svarer på whatever the heck han ville*

[Sisyphus]

En dag på jobben skulle vi bli introdusert til noen nye lærlinger som akkuratt hadde begynt. De sto på rekke og vi gikk bortover og håndhilste. Han ene sa han het Sindre. Javel tenkte vi. Så håndhilste vi på nestemann. Han som sto ved siden av het også Sindre. Når håndhilseren skulle gå videre til neste tok Sindre nummer 1, tak i skulderen til han han hilste på, snudde han rundt og sa nesten i panikk "JEG HETER CHRISTER. JEG SA FEIL". Han hadde glemt seg ut og sagt navnet til nabomannen! Bare ikke gjør det, så går det meste fint Stakkaren henger igjen med denne historien enda, flere år etter det hendte

Endret 3. januar 2010 av Bloodwake