hjelp! problemer med kjærligheten:(

[Gjest Afroditee]

Jeg har et problem med kjærligheten som vanelig. Jeg har så lett for å bli forelsket og betatt av gutter, dette fører alltid til problemer. Jeg tenker på han konstant også når jeg har fått han og føler meg forelsker så kan det gå bare noen dager etter jeg har møtt han igjen også er jeg lei av han eller verre. Jeg hater å såre mennesker men det er det som skjer når jeg ikke lenger er interessert i dem. Jeg aviser dem på en veldig snill måtte fordi jeg er jo glad i de fleste jeg har holdt på med. Er det noe galt med meg? Har jeg kanskje aldri vært ordentlig forelsket?

Jeg er veldig flørtete og synes det er morsomt å være på dealern men når det blir mer seriøst så treker jeg meg unna. Jeg har ikke noen problemer med selvtilliten, jeg bare liker å ha det gøy. Men jeg vil gjerne ha en kjæreste, en jeg kan være meg selv med. Også er saken nå at jeg har blitt på dealern med en gammel flamme som det egentlig ikke ble noe av tidligere med. Vi har datet en liten periode og jeg har følt meg kjempe forelsker og følelsene har ikke gått bort. Endelig har jeg funnet en som forstår den syke humoren min og som beundrer meg på alle mulige måter. Han er ikke en typisk kjekk gutt men det gjør ingenting ,jeg går alltid etter personligheten. Jeg har visst om at han har noen dårligere sider men de har jeg valgt å se forbi. Men så i går på nyttårsaftenen så kom han plutselig på festen jeg var på selv om jeg sa at ingen flere fikk komme siden han som hadde festen ikke ville ha flere folk. Jeg var jo kjempe glad for å se han men han kjente jo nesten ingen der i forhold til meg som kjente alle. Han stalket meg hele kvelden uansett hvor jeg gikk så var han i hælene mine. Dette irriterte meg når jeg ville være med vennene mine å danse og snakke med dem. Da satte han seg alene i sofaen og fulgte med på meg som en hauk. Jeg satte meg ved siden av han og han sa at han hatet fester og å danse, motsatt av meg. Og når jeg pratet med gutter så ble han så sykt sjalu og pratet dritt om dem til meg. I tilegg så gikk han og stjal drikke fra de andre. Jeg sa gå å legg den tilbake okei? Han bare ”ingen merker det da herregud”. Jeg bare gjør det nå!, også gjorde han det. Men sånne ting er ikke ok for meg. Så fant jeg ut at han hadde sagt til bestevennen sin at jeg ikke likte han. Også sa han at han har sagt at han ikke liker meg heller. Men hvorfor sier han det videre!. Jeg skal være med han i morgen men uff jeg gruer meg. Han sender meld konstant og ringer og sier hvor nydelig jeg er og alle mulige former for komplimenter. Jeg aner ikke hva jeg skal si tilbake fordi han aldri lar meg få vise at jeg er interessert og bare presser meg med følelsene sine. Noen tips til hva jeg kan gjøre? Er han noe å samle på? Nå sitter jeg virkelig i klisteret. j 17

[Deluze]

Vennligst gi oss noen avsnitt. Ett stykk stor bolk med tekst som det der orker jeg dessverre ikke å lese just nu, men jeg tar turen innom senere

[Dr-Holm]

Hei Afroditee!

Jeg kjenner igjen problemstillingen din, og tørr å påstå at det er et helt vanlig problem som de aller fleste opplever. For å ta en bit av gangen; Det er ikke deg det er noe galt med. Det er faktisk ikke noe som er galt i det heletatt.

 

Du sier at du lett blir betatt og forelsket i gutter. Grensen mellom å være betatt og forelsket er mye større enn de fleste tror. Vil komme med et eksempel fra mitt liv, så kan du se om du syntes det ligner på det du føler.

 

Da jeg begynte på tredje året mitt på videregående skole ble alle samlet i et stort rom der vi skulle bli delt opp i tre forskjellige klasser. Vi var rundt 80 stykker, og jeg så ann menneskene rundt meg. Av de 80 var det fire jenter jeg la spesielt merke til. På kvelden lå jeg og tenkte på ei av jentene. Lå og funderte på om jeg syntes hun var så fin at jeg skulle "prøve" meg eller ikke. Jeg kjente jo ingen så jeg gikk mest etter utseendet. Da var jeg betatt.

 

Dagen etter ble vi delt opp, og jeg endte i klasse med tre av jentene. Den fjerde jenta er ute av sammenhengen.

 

Ble kjent med noen i klassen min etterhvert, og jeg tenkte ikke mer på jenta jeg hadde på hjernen kvelden før. Nå var det ei annen som var to år eldre enn meg som gjaldt. Pratet litt med henne pga plassering i klassen, og samme skjedde denne kvelden. Lå og tenkte på "nummer 2". Denne gangen var jeg betatt i nesten en mnd.

 

Etter som tiden gikk ble jeg kjent med ei som var veldig, veldig stille og sjenert. "Nummer 3". Hun var det vi gutter klassifiserer som DEILIG! Vi ble plassert på samme gruppe under et prosjektarbeid og jeg fikk både msn adresse og nummer så jeg kunne snakke med henne om arbeidet hjemmefra. Etterhvert ble det mye chatting og tekstmeldinger, og jeg merket at hun hadde en tone som var relativt "flørtende". (Hva var problemet? Hun hadde type som var mye eldre enn meg. )

 

Vi holdt kontakten lenge, og etterhvert gikk betatt-følelsen jeg hadde for henne over til et venneplan.

 

 

Det jeg prøver å forklare med det jeg har skrevet til nå er at man føler kanskje at man blir "forelsket", siden man tenker på personen/e veldig mye. Grunnen til at jeg viste at jeg var betatt, og ikke forelsket, er fordi når man blir forelsket får man en helt, HELT annerledes følelse. Den følelsen hadde jeg hatt to ganger tidligere, og merket med en gang at den ikke var tilstede for noen av jentene.

 

Vil også sitere det du sier om at du liker å flørte og være på dealern med gutter. Hva tror du grunnen kan være? Jeg tror, så frekt det enn kan høres ut, at du liker at gutter liker deg og at du har nådd ditt ubeviste mål når gutten faller for deg og det begynner å bli seriøst. Prøv å bli kjent med denne siden av deg selv og lær deg hvordan følelsene dine fungerer. Ikke lek med de!

 

 

 

Når det kommer til andre del av det du har skrevet, så kan jeg begynne med en ting; det som skjer på fester er helt spesielt. Man er i en helt annen stemning og har forventninger til kvelden. Når din gamle flamme (typen din?) kommer skjer det noe du ikke hadde planlagt. Forventningene du hadde blir begrenset og du kan kanskje ikke oppfylle alt siden du da har det i bakhodet at han er der og følger med på deg. Allerede da har du en negativ holdning til han.

 

Det du kunne ha gjort var å "berolige" han ved å tilbringe litt tid med han idet dere møttes. Vis han oppmerksomhet og la han være din, og du hans. Da blir han ikke like sjalu, siden han var førsteprioriteten din. Jeg er enig i at han oppfører seg umodent og dumt når han begynner å baksnakke og spre løgner. Likevel skal du vite at han gjør det fordi han er redd for å miste deg. Ja, det høres ut som en dårlig romantisk komedie med Hugh Grant JR.

 

At han stjeler drikke fra andre, er ingen stor greie. For å være helt ærlig så mener jeg at du overreagerer litt. Om han stjeler drikke fra noen, og de tar han i det så får han bare ta støyten selv.

 

Ang. at han presser deg med følelsene sine, og at du aldri får vist din interesse; snakk med han om det. Han ser ikke problemet ditt, fordi du ikke har opplyst han om det. Snakk med han om det, og si at dere skal ta det litt med ro i forholdet. (Ordlegg deg rett. Sier du "Jeg syntes vi går litt fort fram" så kan det gi et inntrykk av at du tviler.) Prøv å slapp av sammen, og nyt tiden dere har til disposisjon. Når du har snakket med han, og funnet ut om han lytter til deg eller ikke, DA kan du spørre om han er noe å samle på. Kommunikasjon er det viktigste i et forhold for at det skal fungere, og hvis han ikke kan snakke ordentlig om samlivsproblemene deres, eller lytte til deg, så må du ta et valg.

 

 

 

Men husk en ting; det er du som er deg selv. Ingen andre. Du må gjøre det du føler er riktig å gjøre. Vi kan bare komme med tips som hjelper deg på vei.

 

Det jeg har skrevet er bare basert på egne meninger, erfaringer osv. Jeg sier ikke at jeg har rett, men det er hva JEG mener. Husk det!

 

Lykke til i forholdet, og slapp av når du er med han imorgen.

[Gjest Afroditee]

Hei hei Dr Holm=) jeg vil bare si hjertelig takk for et seriøst og ærlig svar, det hjalp meg mye. Jeg leste det du skrev noen timer før jeg skulle møte han men fikk ikke tid til å svare deg. Uansett ,så hjalp det meg veldig til å bare slappe av og ta ting litt som det kommer. Det du skrev om at jeg har et ubevisst mål når det gjelder gutter er nok helt riktig. Jeg narrer følelsene mine til å tro at jeg er forelsket fordi jeg vil så gjerne være det. Det er det slutt på fra nå av, "think before you act" skal prøve å holde meg til det sitatet.

 

Jeg har faktisk ikke sett hvor stor forskjell det er mellom det å være forelsket eller bettat men som du sa, det er det!. Har du noen rettningslinjer på hvordan man føler seg når man er forelsket? så kan jeg sjekke med den hvis jeg tror jeg er det;)

 

Jeg har invitert han på middag til meg nå på fredag og da håper jeg å få sagt hvordan jeg føler det. Jeg har hatt lyst til å si det lenge men timingen har ikke passert noe særlig.

 

Går det an og si " Jeg liker deg godt men jeg trenger litt tid til å få like sterke følelser for deg som du har for meg". " Jeg føler at vi tenker at vi kjenner hverandre allerede så godt og derfor ble det stadiet hvor vi er på dealern litt for kort og spenningen blir tatt litt bort". " jeg foreslår at vi fortsetter å date hverandre for å bli enda bedre kjent med de gode og dårlige sidene til hverandre".

 

Høres det greit ut? jeg kommer nok til å si noe i den duren=)

[Dr-Holm]

Hei igjen.

 

Kjempehyggelig at jeg kan være til hjelp.

 

 

Hvordan følelsen av å være forelsket er, varierer fra person til person. Det finnes ingen rettningslinjer, men eksempler kan jo f.eks. være at du blir litt "stresset" når du møter han, eller at du sliter litt med å finne de rette ordene når han prater med deg. Det finnes uendelig mange eksempler. Fortsatt kan du ikke låse deg på disse eksemplene og la de bestemme. Du må kjenne etter selv!

 

Ta en titt på denne bloggen og les tekst + kommentarer.

 

Hvis du skal si det du føler, så tror jeg det passer veldig godt under en middag. Men en ting; uansett hva du gjør, og uansett hva du sier - "Jeg liker deg godt men jeg trenger litt tid til å få like sterke følelser for deg som du har for meg", må du IKKE si. Hadde noen sagt det til meg så hadde jeg følt meg utrolig dum, og samtidig syntes at du gjorde deg selv veldig "for god". Det er jo ikke sånn ment, men det kan lett oppfattes sånn.

 

Om du og han, fra begges sider, skjønner at dere holder på på en seriøs måte, så ville jeg kanskje spurt han(henne for min del ) om han syntes dere gikk fram i et riktig tempo, eller om han syntes det gikk fint. Om han sier at dere gjerne kunne tatt dere litt bedre tid, så er det jo ingen sak.

 

Og om han sier at dere går fram i riktig tempo, noe du ikke gjør om jeg har skjønt deg riktig, så kan du si det etter å ha spurt han. Det er ikke fordi HAN er viktigere enn deg, men fordi det er du som misstrives. Du tar opp spørsmålet, og da bør du spørre han først for å både myke han opp, og for å la han komme med sin upåvirkede mening.

 

(Vil legge til en ting. Om du spør han først, sett deg i hans posisjon før du gjør det. Vil han få sjokk og tro at du ikke er interessert? Hvordan vil han reagere? Handle etter det du tror.)

Litt for morroskyld kan du jo også se for deg samtalen og svare for han det du tror han ville svart. Men se ting fra hans side.

 

Det viktigste er uansett at du ikke gir utrykk for at du tviler, på noen måte. Mange gutter vil nok bli redde og trekke seg litt unna om du sier det.

 

 

Men husk for all del det jeg skrev i forrige post, og dette mener jeg virkelig;

 

Men husk en ting; det er du som er deg selv. Ingen andre. Du må gjøre det du føler er riktig å gjøre. Vi kan bare komme med tips som hjelper deg på vei.

 

Det jeg har skrevet er bare basert på egne meninger, erfaringer osv. Jeg sier ikke at jeg har rett, men det er hva JEG mener. Husk det!

 

 

Lykke til med middagen.

 

Mvh. "Dr-Holm".

[Gjest Afroditee]

Hei igjen! tusen takk igjen for gode råd. Er du phsykolog ell?

 

For to til tre dager siden så lå jeg og tenkte på alt jeg hadde lyst til å si om hvordan jeg følte det. Jeg tenkte i sånn over en time, også ringte jeg han. Jeg orket ikke tanken på å vente helt til fredagen, med tanke på at han ikke visste grunnen til at jeg trakk meg unna.

,

Jeg startet med å fortelle om mine tidligere forhold som har gått i vasken. Hvordan jeg var så forelsket i starten ,men så plutselig ble uintressert når den motsatte parten ble interessert. . Jeg fortsatte å fortelle om at jeg har funnet ut at jeg er redd for at jeg ikke er forelsket og for at forholdet går i dass. I tillegg til det ,at jeg prioriterer venner veldig høyt og at jeg lett trekker meg unna hvis forholdet blir for intenst i starten.

 

Da svaret han " vi trenger ikke å stresse med forholdet vårt. Vi bare tar det rolig, blir kjent med hverandre enda bedre og tar det som det kommer. Følelsene mine forandrer seg ikke for det, jeg liker deg utrolig godt". Jeg ble så glad. Han sa akkurat det jeg trengte å høre. Så fortsatte vi å prate om hvor mye vi gledet oss til å se hverandre på onsdag og fredag.

 

Etter denne samtalen så har jeg ikke stresset med å konstant vite hva jeg føler for han. Det er faktisk meg som sender melding og ringer han når jeg trenger noen å prate med. Dette blir han kjempe glad for. Og jeg gjør det ikke fordi jeg vet at han blir glad for det, jeg gjør det fordi jeg vil.

 

Jeg må også fortelle noe helt sykt. Jeg pleier aldri å legge meg tidlig men i går så gikk jeg til sengs rundt 11 tiden. Jeg hadde akkurat lagt meg til å sove når jeg kom på at jeg hadde tenkt til å sende natta melding til han. Jeg skrev "natta bamsefar" og sendte den. Akkurat i det jeg hadde sendt den så fikk jeg melding fra han "natta pus". Vi sendte nattamelding akkurat på samme tidspunkt! Jeg så på klokkeslettet på de to meldingene, begge presis kl 22.44.

 

Begge var helt sjokkerte over det og vi har fortsatt ikke kommet over den syke opplevelsen. Lite visste vi at vi skulle få enda et "tegn". Jeg spurte han i går hvilken parfyme han brukte. Da svaret han tommy hilfinger eller dior. Så pratet jeg med han på telf i stad og da fortalte han at han hadde sagt feil parfyme. Så spurte han meg" hvilken parfyme bruker du?" jeg sa " hmmm jeg bruker veldig mange forskjellige men i det siste så har jeg brukt Gucci Envy" Han bare " tuller du? den er lang og grønn ikke sant". Jeg " ja". han " jeg bruker akkurat den samme!

 

Hvor sykt er ikke det? av alle parfymer og forskjellige utgaver av Gucci så er det akkurat den parfymen. Jeg liker ikke helt å være super overtroisk, men det er litt sykt? tror du det er et tegn på at vi passer sammen?

 

Uansett, jeg har det kjempebra nå og jeg tenker på han støtt og stadig=)