Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

dama mi "tar livet" av meg!


Gjest Aeneas

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
snakket nettopp med ex`n men i følge hun så sa legen at det ikke er lov og ta farskapstest før fødsel lenger?

kan noen bekrefte om det er sant?

 

Jeg trodde du så det, men han som tidligere i tråden sa at man såklart kan ta farskapstest på en unge som enda ikke er født var VELDIG ironisk :!:

Lenke til kommentar

SHIIT!!! jeg trudde jeg hadde dårlige "dametider". lol.

nei.. jeg får slå meg selv i veggen å si at det eer folk som har det værre en meg!

 

ønsker deg lykke til videre! håper den IDIOTISKE kvinnen(sorry språkbruk) får litt mer vett i skallen sin og tenker litt mer på deg. håper også dere får løst det på en grei måte!

Endret av probin
Lenke til kommentar

Her er noen tips :

 

1 : Ta deg en prat med henne, gjør det klinkende klart at om farskapstesten viser at du ikke er faren er det slutt for alltid uansett men gi henne også håp om at ting kan ordne seg for henne.

 

2 : I og med du nå er sannsynligveis på vei til å bli far, så anbefaler jeg at du tar det tøffe og harde valget med å sørge for at moren får hjelp til psykolog i tillegg til medisinen hun tar.

 

3 : Du har selv angst, noe som muligens ikke er helt bra i denne situasjonen, du bør også få hjelp og samtaler av psykolog.

 

Så kan du selv vurdere om det kan gå ann å få til et bra samliv med moren, du er rett og slett nødt til å sette dere nede og avtale regler for hvordan ting skal fungere mellom dere. Om du ikke ønsker å være sammen med henne så må du få til et sammarbeid der hun føler at du støtter opp om henne og barnet selv om du ikke er der for henne personlig.

 

Få skrevet ned ting på papiret , snakk om en ting av gangen, har hun vanskelig for å forstå dette så ikke ta alt med en gang men over tid , det første du må få hammret inn er at du føler deg fanget når hun overvelder deg med all ringinga og sms'ene , du må sørge for at hun kan stole på deg og forklare henne at dette kun dytter henne lengre fra deg.

 

Hun er nok veldig glad i deg og sånn set gjør nok alt for å ta vare på deg, men pga sykdommen hennes så overdriver hun 100x , du skal faktisk ikke se bortifra at hun kan være en virkelig fin jente om hun får kontroll på sjalusi og kontroll problemet sitt.

 

Men som sagt, psykolog er nok riktig vei fremover...

Lenke til kommentar

Kan hun i det heletatt ta medisinene sine mens hun er gravid?

 

Dama di burde vite at det ikke er bare fryd og gammen å gå gravid, og jeg kan iallefall tenke meg at det må være tungt å gjennomgå det uten et stabilt og trygt forhold til barnefaren.

 

Når hun har vært på ultralyd rundt uke 18 i svangerskapet får hun forresten vite rimelig sikker dato for befruktning, og sjangsen for at barnet er ditt er jo rimelig stor dersom du husker/vet at dere hadde samleie i dagene rett før eller like etter denne unnfangelsesdatoen. Dersom du var på tur til sverige med kompisene på den tiden kan du nesten droppe å være med på fødselen :ermm:

Lenke til kommentar
Dere må huske at det finnes to sider av en sak, og det gjelder garantert denne også. Hva vet vel vi om hvor ofte TS sendte sms til dama si, uten at hun måtte sende en først? Eller hvor ofte han tok iniativ til å møte henne.

 

Men det var bra det ble slutt, når han bryr seg såppass lite at han samme dag bare kan blokkere nummeret hennes og aldri vil høre fra henne igjen. Da var nok ikke forholdet noe å samle på, og jenta har det bedre som singel :)

 

Det kommer til et punkt i et sånt forhold hvor man ikke lengre kan ta hensyn til andre enn seg selv.

Dette punktet har han nådd for lenge siden. Han gjorde den eneste rette tingen. Han tok vare på seg selv, og kom seg ut av en grusom situasjon.

Lenke til kommentar

Gode gud...

Har lest gjennom hele tråden nå, og jeg føler med deg. Dette er så godt som et kroneksempel på hvor gale ting kan gå for en i et forhold. I din situasjon ville jeg avventet situasjonen til barnet er født og man kan ta en farsskapstest, og så vurdert om jeg skulle bodd sammen med henne. Om hennes adferd hadde bedret seg vill jo det vært formildende omstendigheter. Men å bo sammen med henne (ev. senere gifte seg) om hun er slik som før eller bare litt bedre hadde jeg ikke gjort. En person som ikke respekterer ens privatliv, behov og at en er med venner hadde jeg ikke tålt.

Hva du gjør er opp til deg, og jeg ønsker deg lykke til og håper det blir en fornuftig ende på floken din.

Lykke til!

Lenke til kommentar
jeg satt på venterommet men jeg fikk se papirer på at hun var gravid og dette der men var ikke med inn.

 

Har du noen planer å ta DNA test? Eller skal du godta at det er ditt barn?

 

Stod det noe om hvor langt på vei hun er?

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Hvordan stiller exen til dette? Er hun fast bestemt på å beholde ungen? Har du fått tatt en "alvorsprat" med henne enda? Og hva sier foreldrene?

Lenke til kommentar
Heisann. Har seg slik at dama mi går meg snart på nervene.

Jeg takler det ikke mer.

 

Hun maser og maser og maser hele tiden. Har sagt det til hun at jeg syns det er litt får mye får meg da hun absolutt skal tekste meg og ringe hele tiden, men det er ikke hjelpi.

Hun blir bare sur og sender enda mer meldinger. Fårstår hun ikke at jeg har et liv utenom henne også?

Også har jeg nett fått en jobb jeg har slitet lenger med og få, og nå vil hun at jeg skal slutte får at jeg skal få mer tid til henne. Og jeg sier det at jeg kommer ikke til og slutte, og at vi har nok tid sammen men da klikker hun i vinkel.

Også som jeg nevnte over her at hun ringer og sender meldinger, og vist jeg f.eks er opptatt og ikke svarer da fortsetter hun. Og i natt hadde hun prøvd og ringt meg 56 GANGER og 14 meldinger!!! Er det noe rart jeg blir gal?

 

Og vist det går en dag uten at jeg ikke har ringt/sendt hun melding da sender hun enten melding eller ringer og sier: Du liker meg ikke lenger du. Hadde du gjort det da hadde du tatt kontakt med meg. Også sier jeg: jamen DU må nå fårstå at jeg har dager jeg er opptatt på også og ikke kan drive og snakke med deg hele tiden.

Men neida da er helvette løst. Hun går meg snart på nervene rett og slett!!

 

Jeg er selv 18 år og hun er 16.

Og hun blir også sjalu om jeg er med kompiser eller venniner. Da sier hun f.eks: jaja du har vel rotet med andre jenter idag.

Og om hun er med meg da jeg er med kompiser/venniner, så eneste hun tenker på og spør om hele tiden er: kan vi ikke gå hjem snart selv om vi bare har vært med dem max en halvtimes tid.

 

Hva skal jeg gjøre? Er så fortvilet nå at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger!!!

 

Mye mas sier du...

Vell dere(ho) er på likt nivå med lillebroren min og dama hans på 13(han er 14)....

Sier jo litt :p

Lenke til kommentar
Gjest Trådstarter
jeg satt på venterommet men jeg fikk se papirer på at hun var gravid og dette der men var ikke med inn.

 

Har du noen planer å ta DNA test? Eller skal du godta at det er ditt barn?

 

Stod det noe om hvor langt på vei hun er?

 

 

Ja der stod 5-6 uker ca.

Men hun sitter og lurer på abort. Jeg ga henne et tilbud om at vist hun tok abort så kan vi prøve og se om forholdet våres kan fungere vist hun skjerper seg, noe hun sier hun lover, og at vist hun kommer til og fortsette som hun gjore før da orker jeg ikke.

Så jeg sa til henne at du er allerede ett skritt frem da dere har prioritert med at hun får hjelp fra psykolog og lege og slikt nå.

Og idag hadde vi en laaaaang prat og da sa hun rett ut at hun fårstår ikke hvorfor hun har oppført seg og at selfølgelig bør jeg kunne være med vennene mine uten at hun skal bry seg. Hun sa hun hadde følt seg litt "eiesyk" men hun klarte ikke og få det inn. Hun sa hun har dårlig selvtillit og trodde ikke jeg elsket henne vist jeg ikke var med henne hele tiden da jeg ikke var på jobb og slikt.

Men nå tror jeg hun har skjønt det. Idag har vi endelig kunne snakket sammen uten at vi har "bjeffet" til hverandre. Er en sinnsykt deilig følelse :)

Så jeg håper vi kan få dette til og fungere igjen og at hun kommer til og fårstå som hun har sagt idag at jeg har også et liv vedsiden av kjærligheten.

 

Har dere troen også eller?? :)

Lenke til kommentar

Jeg kaster meg litt inn i tråden din og svarer ut i fra det jeg har lest i første post.

Hvorfor er dere egentlig sammen? Når slike ting som dette oppstår, så er det ofte at man kun fokuserer på nettopp det. Det er derfor veldig lett å sitte å tenke "jeg burde slå opp" mens grunnverdiene egentlig ligger der. Svaret vil ikke være å slå opp kun pga dette. Jeg mener det må langt flere faktorer utover at hun maser og vil være sammen med deg så mye som mulig.

 

Hva om du prøver å se det positive i det? Jeg kan være enig med deg at dette kan være vanskelig å få til. Tenk om hun aldri tok kontakt og sjeldent ville være sammen med deg. På den andre siden forstår jeg ut i fra førstepost at dette kan være veldig slitsomt for deg mange ganger.

 

Mitt forslag er rett og slett at du setter deg ned, prater til henne rolig, forteller at du er glad i henne og alt, forteller henne problemet - men da uten å ta det veldig ille opp. Jeg er sikker på at hun vil forstå det dersom du legger det fram på denne måten. Jeg tviler på hun er så keen på at du ligger på røret 50 ganger når hun prøver å sove. En koselig nattamelding er selvfølgelig fint, men ikke et desperat forsøk på å nå tak i en person, for så å innbille seg at denne personen er dritsur på partneren sin kun fordi han ligger og sover.

 

Gi henne et vagt ultimatum da. Selv om det blir litt dobbeltmoral ut i fra det jeg har skrevet over her.

"Enten slutter du å mase så veldig, ellers så ser jeg ingen annen utvei enn å gjøre det slutt. For jeg orker ikke dette her mer. Det blir for mye" Da kanskje med litt andre ord :)

 

Husk at kommunikasjon ofte er undervurdert. Lykke til!

Lenke til kommentar
Ja der stod 5-6 uker ca.

Men hun sitter og lurer på abort. Jeg ga henne et tilbud om at vist hun tok abort så kan vi prøve og se om forholdet våres kan fungere vist hun skjerper seg, noe hun sier hun lover, og at vist hun kommer til og fortsette som hun gjore før da orker jeg ikke.

Så jeg sa til henne at du er allerede ett skritt frem da dere har prioritert med at hun får hjelp fra psykolog og lege og slikt nå.

Og idag hadde vi en laaaaang prat og da sa hun rett ut at hun fårstår ikke hvorfor hun har oppført seg og at selfølgelig bør jeg kunne være med vennene mine uten at hun skal bry seg. Hun sa hun hadde følt seg litt "eiesyk" men hun klarte ikke og få det inn. Hun sa hun har dårlig selvtillit og trodde ikke jeg elsket henne vist jeg ikke var med henne hele tiden da jeg ikke var på jobb og slikt.

Men nå tror jeg hun har skjønt det. Idag har vi endelig kunne snakket sammen uten at vi har "bjeffet" til hverandre. Er en sinnsykt deilig følelse :)

Så jeg håper vi kan få dette til og fungere igjen og at hun kommer til og fårstå som hun har sagt idag at jeg har også et liv vedsiden av kjærligheten.

 

Har dere troen også eller?? :)

 

Tja, mulig jeg er litt "ond" av å si dette, men det er verdt å bli sammen igjen dersom hun tar abort, så kan du slå opp igjen seinere.....så er ungen ut av bilde ivertfall.

 

Ikke missforstå, å ha en unge er utrolig givende, men å få en på denne måten er ikke noe kult. Både for dere og ungen.

 

Jeg ville ivertfall ikke hatt sex med henne i denne "prøve tiden".

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar
Tja, mulig jeg er litt "ond" av å si dette, men det er verdt å bli sammen igjen dersom hun tar abort, så kan du slå opp igjen seinere.....så er ungen ut av bilde ivertfall.

 

Ikke missforstå, å ha en unge er utrolig givende, men å få en på denne måten er ikke noe kult. Både for dere og ungen.

 

Jeg ville ivertfall ikke hatt sex med henne i denne "prøve tiden".

Det samme tenkte jeg. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...