Vanskeligheter med aksept av kjæreste overfor foreldre.

[tpetrine]

Hei.

 

Er i en litt trist situasjon om dagen.

 

Det har seg nemlig slik at jeg for en snart 4 måneders tid siden traff verdens nydeligste jente. Jeg er sammen henne per dags dato, og vi har det utrolig bra sammen.

 

Nå har det seg for øvrig slik at jeg ikke helt har kommet til det punktet hvor jeg har følt det passende å introdusere henne for familien. Mye av dette har bakgrunn i at det alltid har vært store forventninger fra foreldrene, til både meg og min eldre søsken. Vi tar begge høyere utdannelse, noe som jeg innerst inne tror har bakgrunn i det store "presset" fra foreldrene mine allerede fra tidlig alder.

Min eldre søsken hadde også vanskeligheter med å få godkjennelse fra den ène av foreldrene mine i starten av forholdet, men ettersom kjæresten til min eldre søsken har høy utdannelse og riktig økonomi, så har dette i ettertid blitt rettferdiggjort og akseptert.

Hovedgrunnen til at jeg ikke har introdusert henne ennå, er fordi jeg rett og slett har fått negative innspill fra èn av mine foreldre om forholdet jeg er i. Jeg valgte å fortelle om kjæresten min, rett og slett fordi jeg følte at hun var den rette for meg. Vedkommende mener jeg bør finne meg en med "høyere utdannelse". Jeg har helt siden jeg første gang fikk høre dette, fått inntrykk av at i hvert fall den ène av foreldrene mine mener at hun ikke er god nok for meg. Dette er sårende i seg selv.

Personlig føler jeg at jeg aldri tidligere har vært lykkeligere, og at jeg har kommet i den alderen hvor det føles riktig å binde seg. Hennes utdannelse har ingen relevans for meg, og bør i utgangspunktet ikke ha det for foreldrene mine heller, men dessverre er det slik i noen hjem med høy inntekt og akademikere at forventningene overfor barna blir desto høyere.

 

Jeg snakket senest med vedkommende (av foreldrene mine) i går kveld. Jeg foreslo kanskje at jeg kunne introdusere kjæresten min over en middag. Da fikk jeg høre at det ikke var aktuelt, fordi hun ikke hadde riktig utdannelse, og at jeg følgelig burde tenke på fremtiden min. Jeg spurte vedkommende om det faktum at jeg faktisk var lykkelig ikke hadde noen betydning. Da fikk jeg høre; "jaja, du er lykkelig, ja..." Jeg ble veldig såret, og kvelden videre var ikke akkurat noe fin for meg.

På bakgrunn av nettopp denne negative innstillingen, i hvert fall fra den ène av foreldrene mine, så har jeg unnlatt å snakke for mye om introdusering av foreldrene mine til kjæresten min. Jeg tror jeg elsker henne, og det sårer meg at jeg ikke kan introdusere henne for personene, som jeg er veldig glad i.

 

Studiene mine klarer jeg heldigvis til en viss grad å holde adskilt fra denne situasjonen. Men jeg har en følelse av at det over tid vil få en negativ innvirkning ift bekymringer etc. Dette er jo noe jeg vil unngå, da det jeg per dags dato studerer er noe jeg selv har valgt fordi jeg føler det er det riktige for meg.

 

Ettersom det tross alt er jeg som skal leve mitt eget liv, føler jeg at de personene som ikke kan respektere hvem jeg velger å leve sammen med, er folk jeg ikke ønsker å bruke tid på. Denne innstillingen er grei å overholde, når det gjelder personer utenfor familien, men når en person i kjernefamilien ikke klarer å respektere forholdet mitt, så blir som dere sikkert forstår situasjonen en annen.

 

Nå har det seg slik at ikke begge av foreldrene mine er totalt imot forholdet mitt, selv om også denne personen tidligere nevnte dette med at kjæresten min ikke har den riktige utdannelse. Vedkommende har slik jeg har forstått det, endret innstilling angående dette. Så det er vel noe håp? Vedkommende fortalte meg indirekte sist i går kveld, at det at jeg var lykkelig var det viktige, så lenge kjæresten min kom fra en "bra familie". Vedkommende skulle snakke med den andre av foreldrene mine om situasjonen, og ba meg fokusere på studiet, og ikke tenke for mye på akkurat dette. Jeg fortalte at det var vanskelig å fokusere fullt ut på studiet, når jeg hadde dette i bakhodet til enhver tid.

 

Dette ble et langt innlegg, men for de av dere som har tatt dere tid til å lese dette, så ønsker jeg egentlig innspill om hva det mest hensiktsmessige for meg vil være å gjøre med denne saken. Jeg har for øvrig gjort meg opp den mening om at jeg selvfølgelig, uansett hva utfallet vil bli, vil velge å prioritere mitt eget liv og forhold. Dette er mitt liv, og det er jeg selv som velger hvem jeg vil leve sammen.

Når det gjelder bruken av ordet "vedkommende", gjør jeg dette av anonymitetens hensikt.

 

Takk.

[b-real]

Tøv og forbanna tull.

Mennesker er hvem de er pga hva en har gjort i livet og ikke hva en har lært seg igjennom livet. At han eller hun er i oppfatning av at din kjæreste ikke har riktig utdannelse eller går riktig skole eller har riktig hudfarge er og forblir noe forbanna tull. Det er en så ufattelig gammeldags og ekskluderende tankemåte som går an og det viser bare mer deres egen trangsynet og kanskje mangel på sosial utdannelse eller fordommer..

 

At det kanskje er "flaut" å komme med noen som ikke har noe utdannelse og bli konstant samelignet med søsken er også ganske tøft og ikke minst nedslående, men se på hva du skriver nederst i innlegget ditt,det er DITT liv og det er DU som skal leve det og ikke leve opp til andres forventninger.

Du kan selv velge om du vil streve for å fylle disse kravene men det kan vel egentlig virke som du har gjort ditt valg og du skal ikke senke dine krav og levemåte fordi at det forventes av deg. Vi har en rett til å bestemme over våre egne liv og jeg syns du skal ta sjansen til å bruke den og be din utkårede hjem og introdusere henne til resten av familien din.

[Rabies86]

Foreldrene dine er noen overfladiske, materialistiske kukskaller med null og nix mellom ørene... Beklager hvis det sårer, men sannheten svir noen ganger...

Endret 1. januar 2010 av Rabies86

[-Léon-]

Leste bare det første avsnitte, og så ble jeg bare rett og slett forbannet.

Ingen foreldre kan oppføre seg slik, vi lever da ikke på 1800 tallet elns. Vet ikke hva jeg hadde gjort i ditt tilfelle men kan ikke være en grei situasjon å være i.

 

Eller på pur F*** så hadde jeg invitert henne hjem til foreldra.

[tpetrine]

Takk for innspillene.

 

Jeg får se hva jeg velger å gjøre ift introduksjon. Et alternativ vil være å kun introdusere henne for den ène av foreldrene mine. Men dette vil ikke bli før til sene vårtider.

[b-real]

Takk for innspillene.

 

Jeg får se hva jeg velger å gjøre ift introduksjon. Et alternativ vil være å kun introdusere henne for den ène av foreldrene mine. Men dette vil ikke bli før til sene vårtider.

Hvorfor tenker du på å vente til vårparten? oO

[osse-mon waits for alice]

Hvorfor vente? Og hvorfor insisterer du på dine foreldres aksept (Den er veldig deilig å få, men heller kjærlighet forran aksept for min del!)

 

Synes dette er latterlig av foreldrene dine

[tpetrine]

Takk for innspillene.

 

Jeg får se hva jeg velger å gjøre ift introduksjon. Et alternativ vil være å kun introdusere henne for den ène av foreldrene mine. Men dette vil ikke bli før til sene vårtider.

Hvorfor tenker du på å vente til vårparten? oO

Fordi det for min del egentlig ikke er så viktig om jeg introduserer henne med det første. Min eldre søsken ventet i over et halvt år, og rådet meg til det samme. Har vel vært litt overivrig, jeg da.

 

Hvorfor vente? Og hvorfor insisterer du på dine foreldres aksept (Den er veldig deilig å få, men heller kjærlighet forran aksept for min del!)

 

Synes dette er latterlig av foreldrene dine

Ref. innlegget over.

 

Jeg insisterer ikke på foreldrene mine sin aksept, men det er jo selvfølgelig greit å ha et godt forhold til foreldrene sine, fremfor å kutte kontakten pga noe de mest sannsynlig vil angre på i senere tid?

[cliffme]

Foreldrene dine er noen overfladiske, materialistiske kukskaller med null og nix mellom ørene... Beklager hvis det sårer, men sannheten svir noen ganger...

 

Støttes.

Sad but true.

[tpetrine]

Foreldrene dine er noen overfladiske, materialistiske kukskaller med null og nix mellom ørene... Beklager hvis det sårer, men sannheten svir noen ganger...

 

Støttes.

Sad but true.

Jeg ønsker ikke å forsvare den ène av foreldrene mine sin opptreden rundt denne situasjonen, men slike innlegg bidrar overhodet ikke.

At de har null og niks mellom ørene, stemmer ikke, da de begge er har utdannelse innenfor medisin. Det har vel mer bakgrunn i kultur og tradisjon.

[cliffme]

Foreldrene dine er noen overfladiske, materialistiske kukskaller med null og nix mellom ørene... Beklager hvis det sårer, men sannheten svir noen ganger...

 

Støttes.

Sad but true.

Jeg ønsker ikke å forsvare den ène av foreldrene mine sin opptreden rundt denne situasjonen, men slike innlegg bidrar overhodet ikke.

At de har null og niks mellom ørene, stemmer ikke, da de begge er har utdannelse innenfor medisin. Det har vel mer bakgrunn i kultur og tradisjon.

 

Synes du bør sette begge to på plass. Hardt mot ennå hardere.

Måten de oppfører seg på hører barnehagebarn på 1800-tallet til.

[tpetrine]

Foreldrene dine er noen overfladiske, materialistiske kukskaller med null og nix mellom ørene... Beklager hvis det sårer, men sannheten svir noen ganger...

 

Støttes.

Sad but true.

Jeg ønsker ikke å forsvare den ène av foreldrene mine sin opptreden rundt denne situasjonen, men slike innlegg bidrar overhodet ikke.

At de har null og niks mellom ørene, stemmer ikke, da de begge er har utdannelse innenfor medisin. Det har vel mer bakgrunn i kultur og tradisjon.

 

Synes du bør sette begge to på plass. Hardt mot ennå hardere.

Måten de oppfører seg på hører barnehagebarn på 1800-tallet til.

Fremgangsmåte?

[DMN]

Er i ganske lik situasjon som deg, foreldrene mine dømmer de jentene jeg tar med hjem etter utdannelse og mål her i livet. Eksen min følte hun ikke passet inn og var lite velkommen, så det ble slutt mellom oss.

 

Nå har jeg funnet ut at jeg skal bare ignorere meningene dems og advare de jentene jeg velger å ta med hjem.

[stigfjel]

Jeg kan faktisk skjønne foreldrene dine på en måte. Det kan være de er redde for at du skal treffe på en såkalt "gold-digger", som gjerne er jenter uten vesentlig utdannelse. Folk som tar høyere utdannelse har gjerne bedre forutsetninger for å få godt betalte jobber enn folk som ikke har det. Og det er en kjentsak at en del jenter har som plan å gifte seg rik. Personlig synes jeg faktisk det er viktig at en potensiell utkåret er utdannet utover videregående skole. Dette i sammenheng med at jeg også har fullført en høy utdannelse.

[TheWankership]

Slik jeg ser det lever foreldrene dine fortsatt på 1500 tallet og ser seg i overklassen.

[tpetrine]

Jeg kan faktisk skjønne foreldrene dine på en måte. Det kan være de er redde for at du skal treffe på en såkalt "gold-digger", som gjerne er jenter uten vesentlig utdannelse. Folk som tar høyere utdannelse har gjerne bedre forutsetninger for å få godt betalte jobber enn folk som ikke har det. Og det er en kjentsak at en del jenter har som plan å gifte seg rik. Personlig synes jeg faktisk det er viktig at en potensiell utkåret er utdannet utover videregående skole. Dette i sammenheng med at jeg også har fullført en høy utdannelse.

Ja, men du må forstå at hun har utdannelse fra universitetsnivå, bare ikke det foreldrene mine anser, som "akademiker-nivå".

Hun er ingen "golddigger", dette vet jeg med 100% sikkerhet.

[stigfjel]

Ja, men du må forstå at hun har utdannelse fra universitetsnivå, bare ikke det foreldrene mine anser, som "akademiker-nivå".

Hun er ingen "golddigger", dette vet jeg med 100% sikkerhet.

Man kan aldri "vite" noe 100%. Og det finnes mange tullestudier på universiteter rundt omkring. Men det blir kansksje litt drøyt at foreldrene dine absolutt skal kreve såkalt akademiker-utdannelse. Hovedsaken er at hun er til å stole på. Men det er faktisk viktig at hun også har høyere utdannelse. Det viser tegn på intelligens og selvstendighet, to viktige egenskaper en potensiell utkåret må ha.

[Zeph]

Det viser tegn på intelligens og selvstendighet, to viktige egenskaper en potensiell utkåret må ha.

Javel...

 

Så fint at du har fasiten for kva ein person må ha.

 

[TheWankership]

Det viser tegn på intelligens og selvstendighet, to viktige egenskaper en potensiell utkåret må ha.

Javel...

 

Så fint at du har fasiten for kva ein person må ha.

 

 

Det er det som er så fint med forum, det er alltid noen som har fasiet og gledelig deler med oss uvitende sjeler

[Frohman]

Ja, men du må forstå at hun har utdannelse fra universitetsnivå, bare ikke det foreldrene mine anser, som "akademiker-nivå".

Hun er ingen "golddigger", dette vet jeg med 100% sikkerhet.

Man kan aldri "vite" noe 100%.

For å quote Ray Charles: "When I'm in trouble, and I have no friends, I know she'll with me until the end. People ask me; "How do you know?" I smile at them and say she told me so. That's how I know, yes, I know. Hallelujah I love her so."

 

Vet akkurat hvordan det er.