Lenestolen - For dem som tviler og tenker; Om alt og ingenting, så lenge argumentet holder

[fuzzyboots]

Men er du sikker på at valget kun er et produkt av den som tar valget, dersom man kan si at vi er produkter av hverandre og omstendighetene vi lever i? Kan vi si at omstendighetene vi lever i i dag, er formet av de før? Er ikke så alle ting avhengig av hverandre, og følgelig valgene man tar? Er ikke valget en person tar, betinget at han ble født, og således en annen generasjons valg om å få barn?

 

Problemet med determinisme er at det er vanskelig å kartlegge ringvirkninger av hypotetiske situasjoner (kaosteori), og åpenbart å bekrefte kausaliteten (validiteten) mellom disse.

Endret 12. desember 2010 av fuzzyboots

[Tezlon]

Men er du sikker på at valget kun er et produkt av den som tar valget, dersom man kan si at vi er produkter av hverandre og omstendighetene vi lever i? Kan vi si at omstendighetene vi lever i i dag, er formet av de før? Er ikke så alle ting avhengig av hverandre, og følgelig valgene man tar? Er ikke valget en person tar, betinget at han ble født, og således en annen generasjons valg om å få barn?

 

Jo, jeg vil se at alle ting avhenger av hverandre. Omstendighetene er formet av de før ja. Men, påvirker ikke omstendighetene du opplever din egen personlighet? In the end er det bare din personlighet som tar beslutningen, selvom du er påvirket? Du vil fortsatt ta den beslutningen som føles riktig for deg, men det som er riktig for deg kan ha blitt forandret.

 

Du kan si at valget avhenger av at personen ble født, men foreldrene hadde heller ikke et valg. Vi må ta utgangspunkt i at alle ledd bakover ikke har hatt frie valg hvis vi skal diskutere determinisme? Ellers blir det absurd..? Derfor blir det irrelevant å tenke at generasjonen(e) før kunne tatt andre valg?

 

Problemet med determinisme er at det er vanskelig å kartlegge ringvirkninger av hypotetiske situasjoner (kaosteori), og åpenbart å bekrefte kausaliteten (validiteten) mellom disse.

 

Det vil være svært vanskelig ja. Alt vi får gjort er å fundere for nå! Må også legge til at jeg ikke nødvendigvis mener dette, men det er morsomt å utveksle tanker.

[fuzzyboots]

Poenget mitt over her er nettopp det at du ikke kan snakke om "delvis" autonome valg, slik det ble gjort. Slår et slag for determinisme her, som du kanskje forstod.

 

Det vil være svært vanskelig ja. Alt vi får gjort er å fundere for nå! Må også legge til at jeg ikke nødvendigvis mener dette, men det er morsomt å utveksle tanker.

Slik jeg ser det, er det de som er tilhengere av en fri vilje, frie valg osv. de som har de største forklaringsproblemene. David Hume har en tilnærming til dette som er ganske fin. Han sier (i dilemma of determinism) "the problem that our actions are either causally determined or random. In either case, we are not responsible for them". Skal det være på noen annen måte, må man inkludere et sjelkonsept, som bryter med "vitenskapen" du gir uttrykk for å tilbe.

[Tezlon]

Jeg ser problemet jeg skapte

 

Jeg mistenker at du har en utdanning i dette eller noe som ikke er så langt unna. Uansett er du en veldig flink debattant!

 

"In either case, we are not responsible for them". Vi er ikke ansvarlige? Vil det si at ansvarlighet ikke finnes? For det er vel ingen andre som kan være ansvarlige for f.eks. jeg gjør?

 

Og ja, hurra for vitenskap<3 hehehehe...

[fuzzyboots]

Vi er ikke ansvarlige? Vil det si at ansvarlighet ikke finnes? For det er vel ingen andre som kan være ansvarlige for f.eks. jeg gjør?

Det betyr at mennesker ikke kan stilles til rette for hva de har gjort, fordi de aldri hadde noe valg. Personlig er jeg ikke tilhenger av dette med "ansvar", da det impliserer moral (som jeg teoretisk sett tar avstand fra). Men et spørsmål man kan trekke fra dette er f. eks hvorvidt det er "galt" å dømme noen i en deterministisk verden. Vil ikke de dømmende være like mye determinert til å gjøre så?

 

Jeg mistenker at du har en utdanning i dette eller noe som ikke er så langt unna. Uansett er du en veldig flink debattant!

Holder fortsatt på med VGS, dessverre.

 

Men takk så meget.

[Tezlon]

Det betyr at mennesker ikke kan stilles til rette for hva de har gjort, fordi de aldri hadde noe valg. Personlig er jeg ikke tilhenger av dette med "ansvar", da det impliserer moral (som jeg teoretisk sett tar avstand fra).

 

Jojo, det forstår jeg naturligvis. Impliserer ansvar moral uansett? Går det an å ta et ansvarlig valg uten moral? Hvis jeg velger å legge meg tidlig i kveld kan det være ansvarlig, men det impliserer ikke moral? Selv tar jeg også teoretisk sett avstand fra moral. Hva er egentlig ansvar?

 

 

Men et spørsmål man kan trekke fra dette er f. eks hvorvidt det er "galt" å dømme noen i en deterministisk verden. Vil ikke de dømmende være like mye determinert til å gjøre så?

 

Hvis man ikke dømmer det som blir ansett som "galt" i samfunnet, så vil det i seg selv påvirke handlingene til folk? De som er fristet til å gjøre "galt" blir determinert til å handle med inflytelse av miljøet og omgivlesene. Hvis man fant ut at determinisme far et faktum; ville man forandret noe? Som f.eks. å fjerne straff. Også et interessant spørsmål synes jeg.

 

Edit: "Vil ikke de dømmende være like mye determinert til å gjøre så?" tar jeg som et retorisk spørsmål.

 

 

Holder fortsatt på med VGS, dessverre.

 

Men takk så meget.

Aiaiai. Har en kompis som også er alt for smart Hoho, neida. Å være smart er bra

Endret 13. desember 2010 av Tezlon

[toth]

Det eneste som jeg kan si med 100% total overbevisning, er at jeg ikke tror at bibelen, Koranen eller noen annen bok, er noen Guds bok.

Morsom artikulering. "Du er 100 % sikker på at du ikke tror"? Er du agnostisk til gud(er)s eksistens av en grunn som epistemologisk skeptisisme, er det ikke mer "rasjonelt" å benekte noen korrelasjon mellom bibelen og disse gudene. Nå skal jeg ikke tilegne deg mer meninger, men det hadde vært interessant å vite hvorfor du eventuelt er agnostisk til gud(er)s eksistens og gnostisk i benektelsen av bibelske korrelasjoner.

Det er ikke meg du spør, men jeg fikk lyst å svare, så here goes:

 

Jeg er veldig sikker på at Bibelen, Koranen og Toraen er ukorrekte, altså at de ikke er nøyaktige metafysiske "bruksanvisninger". Dette basert på kunnskapen om hvordan bøkene ble til, og mangel på grunnlag for å tro at en eventuell gud har brukt mennesker som talerør og ført deres penn for dem.

Samtidig stiller jeg meg agnostisk til gudeeksistens - eller, mer korrekt blir å si skapereksistens, eksistensen av en eventuell skaper(ikke nødvendigvis åndelig og overnaturlig, utdypning lenger ned), fra en deistisk vinkel.

Jeg er altså "99%"(liker egentlig ikke den uttrykksformen, man er sjeldent 100% overbevist) sikker på at de guder beskrevet i religiøse, dogmatiske skrifter ikke eksisterer. Samtidig som jeg stiller meg agnostisk til eksistensen av en eventuell skaper(udefinert i form og opphav, det kan likegjerne være en udefinerbar bevissthet, som det kan være Zlorg fra planeten Zlyx, hvor alle er 4 lysår ganger så store som oss, og hele vårt univers er Zlorgs fysikkeksamen i et hermetisk lukket akvarie. Men jeg heller mer mot Zlorg enn ånden).

Zlorg vil altså være skaperen av vårt univers, men uten bruk av midler som er overnaturlige, relativt til Zlyx - og derfor pr. def ingen overnaturlig Gud.

 

Føl deg ytterst fri til å utfordre tankene mine, det er slik jeg videreutvikler dem

Endret 15. desember 2010 av toth

[CypheroN]

Jeg er også agnostisk til en overnaturlig gudeeksistens, men er ateistisk til de gudene og som beskrives i bøkene og skriftene som finnes her på jorda. Det er altfor mange hull, altfor mye som peker imot at det kan stemme. Men det er fullt forståelig at noe slikt ble skrevet for mange tusen år siden - det er bare irriterende at folk ikke kan tenke litt selv nå om dagen. 99% sikker på at Allah, Jahve og Shiva er totalt bullshit.

 

Men en eller annen kraft skal jeg ikke si meg imot, selv om jeg egentlig kun tror på evolusjonen og fysikken. Men man skal aldri si aldri. Vi mennesker vet for lite om verdensrommet til å kunne trekke noen så nøyaktige beslutninger. Hva skjedde før the big bang? Vitenskapen vet ikke. Men det er i alle fall bedre å utforske enn å bare si "God did it."

Endret 16. desember 2010 av CypheroN

[jubb]

Jeg er også åpen for noe mer. Er ikke religiøs, men jeg kan ikke skjønne at alt bare er tilfeldigheter. Alt som finns er jo genialt når man tenker på det. Se bare hvor gjennomtenkt livet på jorden er, og det er ingenting av det som finns som ikke kommer til nytte. Tviler det bare sa poff, så begynte det å utvikle seg et jævla utspekulert univers.

 

Dette blir knotete forklart, men jeg prøver.

Jeg kom til å tenke på bevissthet her om dagen, og kom fram til at det ikke er noe simsalabim med det egentlig, men en illusjon som skapes av prossesene i hjernen. Bevisste skapninger er født ubevisste, men har medfødte instinkter. Etterhvert som hukommelsen fanger opp informasjon, begynner det å komme det vi kaller bevisthet. OM man skulle tenke seg at all informasjon hukommelsen har samlet opp igjenom livet blir fjerna for godt, vil man bli som nyfødt, og må utvikle seg på nytt. Dette vil resultere i en HELT annen person, det vil si om den bevistheten denne personen hadde før, fikk inblikk i den nye bevisstheten, ville ikke personen kjent seg igjen i det hele tatt, og hadde liksågodt trodd det var en annen person. Med tanke på hvor mye jeg har forandret meg fra da jeg var 10 år, tror jeg det samme hadde skjedd med meg om jeg fikk inblikk i min bevissthet nå. Jeg hadde ikke trodd det var meg.

 

Det jeg vil fram til er at bevisstheten forandrer seg etter informasjonen som hukomelsen har fanget opp fra sansene. Ingen hukomelse, ingen bevisthet. Så om en person uten sanser blir født, vil den personen være like bevisst som en stein, for tankene har ingen informasjon fra hukomelsen og ta tak i.

 

Jeg er ikke alene om å tenke slikt, men for meg var det en ny tanke i hvertfall. Det jeg hadde for meg før var at du var født med en personlighet som du skal ha resten av livet. Du kan gjøre små endringer, men DU er fortsatt DU. Dette er jeg ikke enig i lengre.

[Tezlon]

Er alt egentlig så tilfeldig? Fysiske lover er fysiske lover. Det har bestemt mye av ufallet. Hva er det du synes er så tilfeldig?

Endret 19. januar 2011 av Tezlon

[KarlRoger]

Jeg er ikke alene om å tenke slikt, men for meg var det en ny tanke i hvertfall. Det jeg hadde for meg før var at du var født med en personlighet som du skal ha resten av livet. Du kan gjøre små endringer, men DU er fortsatt DU. Dette er jeg ikke enig i lengre.

Enig i det meste av det du sier her. Personligheten endres og oppdateres hele tiden mens du lever, og tar inn nye inntrykk og nye erfaringer.

 

Skades hjernen så kan det skje radikale endringer.

 

Jeg er også åpen for noe mer. Er ikke religiøs, men jeg kan ikke skjønne at alt bare er tilfeldigheter. Alt som finns er jo genialt når man tenker på det. Se bare hvor gjennomtenkt livet på jorden er, og det er ingenting av det som finns som ikke kommer til nytte. Tviler det bare sa poff, så begynte det å utvikle seg et jævla utspekulert univers.

Ønsker gjerne en utdypelse her. Men jeg synes jeg kjenner igjen tankegangen. Hvordan kunne vi være så heldige at det ble akkurat oss? At Jorden har alt så perfekt satt opp for seg?

 

Vel, hvorfor er det ingen som sitter på Mars og spør hvorfor forholdene der er så perfekte? Eller på Venus?

 

Livet er der det er, og grunnlaget for liv må nødvendigvis være der for at livet skal oppstå og utvikles videre. Vi er her fordi forholdene tillater det. Hvis vi ser på dette som tilfeldigheter; om forholdene tilfeldigvis hadde vært til rette for liv på Venus, så kunne en avansert livsform der ha stilt de samme spørsmålene. Mens det ikke var noen på Jorden til å stille de spørsmålene vi nå kan stille.

 

Om vi ser på det som tilfeldigheter, så kan vi se på oss selv som lottovinnere i en stor og fiendtlig galakse hvor en ekstrem majoritet ikke har vunnet. Men vi får nye lottovinnere nesten hver uke.

Endret 19. januar 2011 av KarlRoger

[Anarkhos]

Det siste du skreiv er vel so interessant, men eg tek tak i detta:

 

Jeg er også åpen for noe mer. Er ikke religiøs, men jeg kan ikke skjønne at alt bare er tilfeldigheter. Alt som finns er jo genialt når man tenker på det. Se bare hvor gjennomtenkt livet på jorden er, og det er ingenting av det som finns som ikke kommer til nytte. Tviler det bare sa poff, så begynte det å utvikle seg et jævla utspekulert univers.

 

Kor godt høver eigentlegt allheimen (universet) til liv? På jordi hev me vulkanar, jordskjelv, ymse fårlege vêrfenomen og mykje meir som kan skada livet. Me hev grunnstoff og stoff som kann vera fårlege for sume typane av liv (medan dei er livgjevande for andre).

 

Gjeng ein so utanfor atmosfæren, ut i verdsromet, kann knapt noko liva i det heile (um det er teoretiskt moglegt at liv kann finnast i nær-vakuum i verdsromet, skal ikkje eg spekulera i).

 

Det som finst, kann vera "genialt" nok, men det kunde jo vera so mykje meir "genialt"! Det som livde kunne liva ævelegt - um du sjølv skulde skapa eit univers, so kunde du jo sjølv valt um dei livande skulde plagast med orkanar, og um dei i heile teke kunde døy. Dei livande kunde òg verta fødde med alt som det gjekk an at ein kunde vita noko um; t.d. at me som liver i denne allheimen vart fødde med kunnskap um kvantemekanikk og kosmologi osb. Kvifor skulde ein ljota læra seg slikt? Kvifor er det ikkje intuitivt?

 

Still deg spursmålet: korleides skulde ein "ugenial" allheim sjå ut? Og korleides sér ein allheim ut som du sjølv vilde skapa?

Endret 19. januar 2011 av Anarkhos

[Tezlon]

Synes de to siste innleggene peker på noe veldig viktig!

 

Er ikke tilfeldig at det er jorden vi lever på, men nødvendig. Menneske er heller ikke et tilfeldig utfall, men et produkt av evolusjon. Vi er en overlevelses- og reprdouksjonsmaskiner og har utviklet oss deretter. Du er også et produkt av gener og er heller ikke et tilfeldig utfall av den grunn. Du kunne bare blitt deg - mener jeg, da. Er alle bundet av de "lovene" finnes det jo ingen tilfeldigheter? Erfaringer forandrer deg helt klart, men var disse erfaringene forutbestemt? Det er bare vanskelig å kartlegge ringvirkningene. Jeg og fuzzyboots har vært inne på dette tidligere.

[fuzzyboots]

http://en.wikipedia.org/wiki/Laplace's_demon

 

For dere spesielt interesserte.

[jubb]

Jeg er ikke uenig med dere over, men det jeg prøver å si er at jeg har det vanskelig for å tro at partikler ved hjelp av fyskiske lover skal ha klart å skape noe så inteligent. Jeg sier ikke at verden er perfekt, men det er merkelig å tenke på hvordan livet på jorden henger sammen f.eks. Jeg mente ikke å si at det må finnes guder og tjo og hei, men jeg er tviler heller ikke.

[KarlRoger]

Jeg er ikke uenig med dere over, men det jeg prøver å si er at jeg har det vanskelig for å tro at partikler ved hjelp av fyskiske lover skal ha klart å skape noe så inteligent. Jeg sier ikke at verden er perfekt, men det er merkelig å tenke på hvordan livet på jorden henger sammen f.eks. Jeg mente ikke å si at det må finnes guder og tjo og hei, men jeg er tviler heller ikke.

Det å forstå hjernen er en karriere i seg selv, og mer til. Men vår intelligens har blitt til ved en gradvis utvikling fra en lavere intelligens, i et evolusjonært oppgjør hvor intelligens var det som økte levedyktigheten.

 

Det kan godt finnes langt mer intelligente former for liv der ute. Eller kanskje vi til slutt klarer å produsere maskiner som er mer intelligente enn oss selv.

Endret 19. januar 2011 av KarlRoger

[Stjernestøv]

Jeg er ikke uenig med dere over, men det jeg prøver å si er at jeg har det vanskelig for å tro at partikler ved hjelp av fyskiske lover skal ha klart å skape noe så inteligent. Jeg sier ikke at verden er perfekt, men det er merkelig å tenke på hvordan livet på jorden henger sammen f.eks. Jeg mente ikke å si at det må finnes guder og tjo og hei, men jeg er tviler heller ikke.

Hør, jeg forstår hvorfor du tenker slik. Jeg har også fundert på hvordan alt det ufattelig vakre i verden kunne ha oppstått ved en tilfeldighet og at vi mennesker er så mye smartere enn andre dyr. Her skal du få min forklaring på hvorfor din oppfattelse av verden gir deg denne følelsen:

 

Hva er vakkert? Dette er tillært i all hovedsak. Når et spedbarn for første gangen åpner øynene har ikke hjernen laget seg regler for hvordan disse sansene skal tolkes. Fakta er at hjernen må kombinere to opp/ned sanseinntrykk fra synsorganene våre (øynene). De fanger opp elektromagnetiske bølger fra et svært smalt bånd av frekvenser som vi kaller optisk lys. Optisk lys er ikke en universell definisjon, men snarere en menneskeskapt definisjon(vi har f.eks insekter som ser ultrafiolette lysbølger vi mennesker ikke kan se).

Uten biologiske mottakere av optisk lys ville ikke "lys" eksistere. Hva med biologisk "syn" på exo-planeter som sirkler rundt en rød kjempesol. Hva "ser" skapningene der? Når vi med bakgrunn i evolusjon ser på dette spørsmål er det ikke usannsynlig at skapningene der utvikler celler som registrerer et lysspekter godt inn på den infrarøde delen av frekvensbåndet. Kanskje blir det å se blått lys helt unyttig og derfor har de ikke celler som fanger opp slikt lys?

"Vakkert" er relativt. Sanseinntrykkene du har fått over mange år + en del biologisk innbygde tolkninger bestemmer om du synes en skapning eller ting er vakker. Hadde alle mennesker vært utstyrt med en inntrykket nese hadde du syntes dette var vakkert! Vi mennesker er vakre fordi vi MÅ føle dette for å kunne bringe nye generasjoner framover.

Jeg har fundert litt på hvorfor neandertalermennesket til slutt bukket under i Europa på tross av sin overlegne styrke... Mennesket som utvandret fra Afrika har innblanding av neandertalmenneskets gener (2-4%), så noe samkvem vet vi at der var. Jeg undres på om det kanskje var slik at neandertalmennesket ble utkonkurert som sex-objekter? Jeg mener: Så de så mange av den andre arten (oss) at de rett og slett ikke hadde lyst til sex med sine artsfrender? En annen forklaring kan være at vi drepte neandertalerne, men det kan jeg ikke si jeg har hørt noen definitiv dom på...

Uansett må vi nå snart innse at det er overhengende stor sjanse for at det finnes/fantes en minst like smart levende organisme som oss en eller flere plasser ute i det sinnsvakt store verdensrommet. Vi vil kanskje dersom vi så dem finne deres framtoning som både ufyselig og skremmende, men det ville nok de også ha tenkt om oss. Ingen av dem ville følt at et seksuelt samkvem med "de andre" var naturlig. Vi vil neppe oppleve dette da ikke vil nå ut til disse potensielle "andre" selv med elektroniske signaler. Vi isoleres av tid og rom...

Er menneskene så smarte? Nei, jeg mener vi har enda en lang vei å gå. I Norge lar vi folk forsatt få lov til usunn overtro og dessverre innser vi ikke hvor skadelig dette kan være. Ta for eksempel "ønskekvisten". I 1995-1996 (husker litt dårlig) gikk lederen for røde kors fjelltjeneste ut og anbefalte kursing i bruk av ønskekvist i forbindelse med søk etter skredoffer! ØNSKEKVIST !!!??? Joda, så uintelligent var vi på den tiden I nyere tid viser det seg at en engelskmann har drevet ønskekvist-bløffen til uante proporsjoner (og konsekvenser). Han klarte det kunststykke å selge "ønskekvister" for sprengstoffsøk til Irak's forsvarsminister. Disse skulle brukes til bil-søk i sjekkpostene rundt Bagdad blant annet. Så trygg var de på ønskekvisten at grundige søk av bilene oftest ikke ble foretatt. Dette resulterte selvfølgelig i at en rekke biler fullastet med sprengstoff kom seg forbi sjekkpostene. Hundredevis og kanskje tusenvis av uskuldige sivile har blitt drept som følge av ufornuften og overtroen...

Jeg kunne ha ramset opp eksempler i timevis her men gidder ikke. Gå til Whats-the-harm.net om du vil ha flere eksempler på menneskers ufornuftige vaner og overbevisninger. (og det er ikke alt).

Jeg vil hevde at vi mennesker har mye større potensiale dersom vi bare tør å legge fra oss mindre smarte ideer.

 

NB! Jeg baserer mitt syn fra det jeg har lest og hørt. Jeg vet bare en liten brøkdel av det som er å vite. Jeg aksepterer at folk som ikke har lest og lært akkurat det jeg har lest og lært, kan ha andre meninger en meg. Jeg sier ikke at folk er "dumme", men at de tar beslutninger som følger av det de ikke har lest og lært.

Bare for å ha sagt det har jeg vært innbitt troende til aliens og ufoer for bare noen år siden - Jeg var ikke dum, men jeg ser at jeg baserte min forståelse på virkeligheten på syltynt grunnlag. Jeg er en såkalt skeptiker i dag. Utrolig mange bra folk i skeptiker-miljøene rundt om i verden. Jeg mener at verden vil endre seg dramatisk som følge av aktivt internettbruk. Verden blir klokere hver eneste dag og om 10 år vil vi le av hva vi trodde og mente i dag

 

Vær skeptisk. Lytt til Skeptics Guide to the Universe !!

[Anarkhos]

 

Er menneskene så smarte? Nei, jeg mener vi har enda en lang vei å gå.

 

Spursmålet er um det finst ein veg i det heile som ein kann ferdast på, um du skyner kva eg meiner.

 

Fyrst eit lite sidespor: det at mennesket kjempar stridane sine so ofta på slagmarki i staden for gjenom ordskifte, er eit godt prov for at mennesket ikkje er so glupt - elder i minsto ikkje so hugen på sanningi - det som er sant. Um menneski var so smarte, so kunde dei samtalast til dei alle var samde um kva som var rett og kva som var gale, i staden for å drepa ein annan når ein er usamd. Drep ein samtalepartnaren sin, vert ein ikkje nett klokare sjølv. Um ein sjølv visste kva som var rett, og ein trudde på at mennesket var rasjonelt, so kann ein overtyda andre um at ein sjølv hev rett. Og um mennesket var so rasjonelt, so vilde jo motparten òg hava dei same tankane og difor ikkje tenkja på strid med våpen, men med ord. Det vilde difor aldri kome til krig millom t.d. kommunisme og kapitalisme um det var sanningi ein var ute etter, sidan ein kunde skifta ord i staden (men som ein relativist sér eg det jo sjølv slik at ingen hev rett; det er mykje ei smakssak. Men alt her er ikkje ei smakssak*, t.d. kva dei ulike idelogiane i praksis fører til).

 

Men attende til detta med denne vegen som skulde ferdast... Um sivilisasjonen med det same skulde kollapsa (av ein elder annan mystisk grunn..), kunde me missa alt me visste um "abstrakte" ting som kvantemekanikk. Når ein jaktar med pil og boge etter dyr for å yverleva og hev mist alt av elektronikk, er det lite vits i samla på relativitetsteori og kvantemekanikk. Det hev ingen relevans lenger. Difor vilde trulegt denne kunnskapen verta tapt etter kvart.

 

Soleides: ein etterkomar av ein professor i kvantemekanikk nokre hundrad år etterpå aldri vilde høyra um kvantemekanikk; vilde ikkje vita kva ein kann nytta slikt til.

 

Kvar vil eg? Det som du talar um som å vera smart er i sanningi det å vita ting; hava kunnskap um ting. Det kann vera ymist som ein definerer som smart, men ein lyt vera var på at det er stor skilnad millom det å berre kunna ramsa upp ting (å vita noko) og det å kunna nytta ein rasjonell prosess til å koma fram til det rette svaret.

 

Det siste er noko ein i større mon kan tenkja seg at ein vert fødd med (og som eg sjølv tenkjer på når eg karakteriserar mennesket som smart/usmart). Det er jo òg detta siste som gjer at ein kann finna fram til ny visdom, og som gjer utslaget for um me hev denne vegen å fara på.

 

Eg hev sjølv vanskar for å sjå denne vegen, og stiller meg difor skeptisk til framtidsoptimismen som ofta råder.

 

 

 

 

*Um ein sér på det som er rett og gale som ei smakssak i staden for noko som er objektivt sant, vert argumentet mitt veikare, sidan krigane då ofta handlar um "smakssaker". I prakis er det likavel slik at båe partane latar som um dei hev vitet på sida si, medan motparten er den uvituge. I det fall kann ein skifta ord i staden for kulor.

 

 

Edit: Du siterte feil person, Anarkhos.

 

Takkar.

Endret 20. januar 2011 av Anarkhos

[jubb]

Langt og bra inlegg over her!

Men det jeg har i tankene er ikke det estetiske, men heller at i det hele tatt at det er liv på jorden. Når man ser på økosystemet så ser man jo hvor bra alt hører sammen. Syntes det virker litt planlagt.

 

Edit: Du siterte feil person, Anarkhos.

Endret 20. januar 2011 av jubb

[cuadro]

Selvfølgelig vil du syntes at noe som er systematisert virker planlagt, selvfølgelig når mennesker legger alt arbeid ned i å systematisere omgivelsene.

 

Hvordan skal du skille mellom noe som er planlagt, og noe som ikke er det, når du har ingen kunnskap om hvordan det er til? Det du gjør her er igrunn en ganske klassisk "tabbe": Dersom du vet hvordan noe har blitt til, så kan du begrunne om det er med hensikt eller ei ut ifra hvordan det blir til. Du kan dog ikke gå motsatt vei og si at "ja, dette virker planlagt", og på den måten bestemme hvordan det har blitt til.

 

Det vi vet om hvordan naturen har blitt til, så langt - og det er alt vi vet - er at ingenting, så langt vi vet, er planlagt.