Passer ikke helt inn.

[Gjest Guest_TS_*]

Jeg lager vel bare denne tråden for å kunne lette litt på trykket, men det er fint om folk kommer med sine meninger, negative eller positive.

 

Saken er den at jeg ikke føler jeg passer inn noe sted, jeg brukte å spille mye å hadde dårlige karakterer på ungdomskolen. på VG1 bestemte jeg meg for å skjerpe meg på skolen, og siden jeg har dysleksi hadde jeg ikke lenger så mye tid på fritiden, denne tiden måtte jeg bruke på skolearbeid. Dermed måtte jeg kutte bånd med gamle venner. Jeg er ganske vellykket på skolen nå mener jeg hverfall selv. Med velykket mener jeg at jeg har både gode karakterer og er sosial. Men på fritidsplan blir det værre.

 

På fritiden er jeg aldri med venner, Jeg føler heller ikke for å være med noen av de fra klassen på fritiden av den grunn at de driver med band eller gaming, noe som krever tid jeg ikke vil gi opp, men samtidig føler jeg hele tiden jeg ikke er optatt med skole at jeg er sosialt tilbakestående, og jeg er i ferd med å forlate VGS uten en eneste venn.

 

Jeg kunne vel egentlig ikke vente noe annet heller siden jeg med vilje har kuttet bånd til vennene mine, men snart er jeg ferdig på VGS og vil mest sansynlig ha masse med tid igjen, og denne tiden har jeg ikke lyst til å bruke framfor datamaskinen.

 

En funksjonshemmet arm og stamming har også brutt litt på selvtillitten opp igjennom årene, det jeg lurer på er om det finnes noen gode forslag til hvordan jeg kan komme meg på bena igjenn på den sosiale fronten eller om det er noen der ute som har vært igjennom noe av det same?

 

Takker for alle svar

[TheMartine]

Jeg synes det er flott at du har tatt tak i dysleksien din og jobber så iherdig med den, jeg. Det er en veldig sterk avgjørelse, og du skal være stolt av deg selv for at du har klart å holde fokuset hele veien.

 

Når det gjelder venner, så har jeg full forståelse for at det er vondt å føle seg utenfor og ensom. Som eneste jente på elektrofag, hadde jeg det på samme måten. Jeg kompenserte med å gå på folkehøgskole etter jeg hadde fullført elektrofag og almennfaglig påbygning, og der er det jo så å si umulig å ikke få seg venner. Ikke at jeg har klart å holde på mer enn et par stykker etterpå, men så fort grunnlaget er lagt, er det mye enklere.

 

Jeg sier ikke at du skal gi opp alt og stikke avgårde på en folkehøgskole så fort sjansen byr seg, men poenget er at det går fint an å bli kjent med mennesker utenfor den videregående skolen også. Og hvis du legger litt innsats i det, kan du sikkert gjenopplive de gamle vennskapene dine også, tror du ikke?

[TheWankership]

Enig med posten over meg. Jeg går nå på universitetet og er nesten aldri med venner. Har et par folk jeg ser på som gode venner, men vi gjør nesten aldri noe sammen. Det er trist å sitte alene.