Alle med inntekt over 500k skal svi -SenterPartiet

[Christian86]

Jeg syns ikke det blir riktig at en skal ta enda mer fra de som legger innsats i å få bedre liv - en kan vel heller starte med å ungå overbetalinger i nav feks, 1 milliard kroner (ukritisk lest) kunne gitt mye moro, en omstilling som faktisk funket m.m. og tilrettelegging i arbeidslivet for at de med problemer kunne i det minste være dels i arbeid.

[ole_marius]

Nå er det da rike som investererer nye arbeidsplasser

[Camlon]

Haha nei ærlig talt så vet jeg ikke hva jeg synes om denne saken her, men for min del kunne vi godt hatt en enda mer progressiv skatterate, slik at de som jobber hardt i lavtlønnede yrker kommer bedre ut enn de som går på trygd. Men dette må vi gjøre opp for ett eller annet sted i skattesystemet, og da foretrekker jeg skatten blant de rike.

For min del har jeg ca 150 milliarder kroner som jeg vet hvor jeg kan kutte. Australia bruker tross alt 300 milliarder kroner mindre enn oss, så det er ikke sånn at det vil ødelegge Norge. Noen av stedene jeg tenker å kutte er i trygd. AFP ordningen skal bort, bare de som er virkelig syke skal på trygd, sykepenger skal bli redusert. I tilegg skal kontantstøtten bort, færre skole PC-er, ingen stpend så lenge du bor hjemme, ihvertfall ikke 18K, utstyrstipend istedenfor gratis skolebøker til de elevene som ikke har råd. Dette blir nok litt mer enn 150K, men jeg vet om noen steder som trenger mer penger, f.eks. politiet og til å rekrutere gode lærere.

 

Dette er omtrent det samme som vi får inn til inntektskatt og etter at vi har kuttet i noen irriterende bedriftskatter kan vi begynne å kutte i inntektskattene. Jeg kunne forestille meg noe som

0-300K 0% marginal skatt

300-500K 10% marginal skatt

500-800K 20% marginal skatt

800K -30% marginal skatt

 

 

Dette ville bety at tjener man en million kroner betaler man 14% skatt. Det er først da at man betaler masse skatt. F.eks. en som tjener 1.6 millioner betaler 20% skatt. De som tjener under gjennomsnittet betaler nesten ikke skatt. F.eks. hvis man tjener på gjennomsnittet 450K betaler man 3% skatt.

 

Det ville også blitt veldig lønnsomt å gå fra trygd og til arbeid.

Endret 15. januar 2010 av Camlon

[aluxez]

Kontantstøtten er noe tull og en unødvendig utgift som burde gå vekk.

 

Men problemet med trygden er at er at mange velger å heller gå på den enn inn i lavtlønnede yrker. Derfor må vi gjøre de lavtlønede yrkene mer attraktive slik at folk tar slike jobber i stedet for trygdesnarveien.

 

Og en ting til: Mange sier at vi må belønne de som tjener mye fordi "de jobber hardt". Jeg er ikke enig med det, jeg tror folk med lav lønn jobber like hardt som de med høy lønn, de bare ender opp med mindre formue pga lønnen. Det er ikke innsatsen det kommer ann på, men lønnen.

[Zepticon]

Og en ting til: Mange sier at vi må belønne de som tjener mye fordi "de jobber hardt". Jeg er ikke enig med det, jeg tror folk med lav lønn jobber like hardt som de med høy lønn, de bare ender opp med mindre formue pga lønnen. Det er ikke innsatsen det kommer ann på, men lønnen.

 

De med lav lønn har ikke 5-8 år med skole etter vgs og dermed heller ikke studielån på 600 000. Så dem som orket å sitte på skola 12 timer om dagen i flere år bør etter min mening belønnes.

Endret 15. januar 2010 av Zepticon

[Prusk]

Så vidt jeg har forstått er kontaktstøtten lønnsom for staten i forhold til å subsidiere barnehageplass..

[aluxez]

Og en ting til: Mange sier at vi må belønne de som tjener mye fordi "de jobber hardt". Jeg er ikke enig med det, jeg tror folk med lav lønn jobber like hardt som de med høy lønn, de bare ender opp med mindre formue pga lønnen. Det er ikke innsatsen det kommer ann på, men lønnen.

 

De med lav lønn har ikke 5-8 år med skole etter vgs og dermed heller ikke studielån på 600 000. Så dem som orket å sitte på skola 12 timer om dagen i flere år bør etter min mening belønnes.

De belønnes jo i aller høyeste grad, de får jo toppjobber så det holder. De eneste som ikke kommer godt ut av det er de som studerer statsvitenskap osv, men det er jo de selv som velger slike studier.

[aluxez]

Så vidt jeg har forstått er kontaktstøtten lønnsom for staten i forhold til å subsidiere barnehageplass..

Dette er ikke tilfellet slik jeg kan forstå. En barnehageplass koster la oss si 12000 i året. Tapt skatt blir vel kansje 100 000 i året. Pluss den faktiske kontantstøtten som jeg ikke vet hvor høy er, men det er jo klart hvor regnestykket ender opp.

[Zepticon]

Og en ting til: Mange sier at vi må belønne de som tjener mye fordi "de jobber hardt". Jeg er ikke enig med det, jeg tror folk med lav lønn jobber like hardt som de med høy lønn, de bare ender opp med mindre formue pga lønnen. Det er ikke innsatsen det kommer ann på, men lønnen.

 

De med lav lønn har ikke 5-8 år med skole etter vgs og dermed heller ikke studielån på 600 000. Så dem som orket å sitte på skola 12 timer om dagen i flere år bør etter min mening belønnes.

De belønnes jo i aller høyeste grad, de får jo toppjobber så det holder. De eneste som ikke kommer godt ut av det er de som studerer statsvitenskap osv, men det er jo de selv som velger slike studier.

Belønnes, med å betale halvparten av det dem tjener i skatt? Uten så mye skatt kunne de ansatt en hushjelp, så hadde man laget en arbeidsplass også!

[NorvegianDad]

Så vidt jeg har forstått er kontaktstøtten lønnsom for staten i forhold til å subsidiere barnehageplass..

Dette er ikke tilfellet slik jeg kan forstå. En barnehageplass koster la oss si 12000 i året. Tapt skatt blir vel kansje 100 000 i året. Pluss den faktiske kontantstøtten som jeg ikke vet hvor høy er, men det er jo klart hvor regnestykket ender opp.

 

Vel det koster ca 2700 kr/mnd med en barnehageplass.

11*2700=29700 ( det er noen ukers ferie, som du ikke betaler for)

 

En barnehageplass koster nesten 30k i året, varierer etter barnehage. Du får foreldrefradrag på de pengene, usikker på hvor mye prosent, men det blir litt.

 

Kontantstøtten er vel på 3000kr/mnd pr barn i alderen 1-3 år.

 

Ontopic:

Både utdanning og hardt arbeid skal lønne seg.

 

Begynner du tidlig i arbeid og jobber bra, får du erfaring som gjør at nytteverdien din stiger, den bør belønnes.

 

Kanskje skatt på overtid og bi-jobber kunne vært satt ned, for å belønne de som gir litt ekstra?

 

Tar du en lang utdanning bør det også belønnes, men ikke før en evt opplæringsperiode er gjennomført. Du får ikke betalt for utdanningen din, du får betalt for kompetansen og spissevnen du tilfører et selskap.

 

Det er nok byråkratiet som bør slankes og effektiviseres, det krever for mye ressurser.

Velferdsystemet vi har idag, kommer nok til å bryte sammen.

Vi må skjerpe kravene, men det er vanskelig å hjelpe de som trenger det samtidig som vi skal luke ut de som lyver.

Endret 15. januar 2010 av NorvegianDad

[aluxez]

Så vidt jeg har forstått er kontaktstøtten lønnsom for staten i forhold til å subsidiere barnehageplass..

Dette er ikke tilfellet slik jeg kan forstå. En barnehageplass koster la oss si 12000 i året. Tapt skatt blir vel kansje 100 000 i året. Pluss den faktiske kontantstøtten som jeg ikke vet hvor høy er, men det er jo klart hvor regnestykket ender opp.

 

Vel det koster ca 2700 kr/mnd med en barnehageplass.

11*2700=29700 ( det er noen ukers ferie, som du ikke betaler for)

 

En barnehageplass koster nesten 30k i året, varierer etter barnehage. Du får foreldrefradrag på de pengene, usikker på hvor mye prosent, men det blir litt.

 

Kontantstøtten er vel på 3000kr/mnd pr barn i alderen 1-3 år.

 

Men så er det tapt skatt da siden en av foreldrene er hjemmeværende, som blir på et par hundretusen avhengig av lønn.

 

Jeg synes ikke det er noe vits å "belønne" de som har studert så mye. Studietilværelsen er ikke mer stressende enn en lærlingperiode eller for den saks skyld, arbeid i arbeidslivet.

 

Og hva mener dere med å straffe de med 50 prosent skatt. De som betaler så mye skatt kommer uansett bedre ut av det enn de som betaler lite.

[Zepticon]

Jeg synes ikke det er noe vits å "belønne" de som har studert så mye. Studietilværelsen er ikke mer stressende enn en lærlingperiode eller for den saks skyld, arbeid i arbeidslivet.

 

Er du seriøs?

 

Alternativene er:

Jobbe etter videregående årslønn på kansje 300 000. Gjeld 0 kr.

Studere etter videregående: Stipend/lån: 80 000. Gjeld etter endt utdannelse 200-500 000.

 

 

Er du lærling så går du på jobb klokka 8 om mårran, og er ferdig klokka 4. Og får lønn.

På NTNU legger dem opp til at en "skoledag" er 10 timer. + eksamenstid. for rundt 200kr dagen.

[aluxez]

Jeg synes ikke det er noe vits å "belønne" de som har studert så mye. Studietilværelsen er ikke mer stressende enn en lærlingperiode eller for den saks skyld, arbeid i arbeidslivet.

 

Er du seriøs?

 

Alternativene er:

Jobbe etter videregående årslønn på kansje 300 000. Gjeld 0 kr.

Studere etter videregående: Stipend/lån: 80 000. Gjeld etter endt utdannelse 200-500 000.

 

 

Er du lærling så går du på jobb klokka 8 om mårran, og er ferdig klokka 4. Og får lønn.

På NTNU legger dem opp til at en "skoledag" er 10 timer. + eksamenstid. for rundt 200kr dagen.

Ja men du ender jo opp med mye mer penger om du har jobbet som ingeniør i 40 år.

 

NTNU er dessuten i en særstilling.

[Nostalgisk]

Det er dessverre ikke gitt at man vil tjene så mye mer enn andre, selv med en god utdannelse i ryggen. Det som avlikevel er gitt, er at de som fortsetter med studier etter vgs ender opp med en større eller mindre studiegjeld.

Endret 16. januar 2010 av SLIguy

[Prusk]

Det finnes nok flere studier rundt om i landet som krever at man bruker mye tid på studiene, ikke bare NTNU.

 

Jeg tror uansett at mange som videreutdanner har muligheter for trygg økonomi i tankene. Jeg personlig hadde gitt en god faen i lang utdannelse, iallefall med tanke på jobb i Norge om jeg ville kommet bedre fra det økonomisk uten utdannelse.

[Christian86]

Jeg synes ikke det er noe vits å "belønne" de som har studert så mye. Studietilværelsen er ikke mer stressende enn en lærlingperiode eller for den saks skyld, arbeid i arbeidslivet.

 

Er du seriøs?

 

Alternativene er:

Jobbe etter videregående årslønn på kansje 300 000. Gjeld 0 kr.

Studere etter videregående: Stipend/lån: 80 000. Gjeld etter endt utdannelse 200-500 000.

 

 

Er du lærling så går du på jobb klokka 8 om mårran, og er ferdig klokka 4. Og får lønn.

På NTNU legger dem opp til at en "skoledag" er 10 timer. + eksamenstid. for rundt 200kr dagen.

Ja men du ender jo opp med mye mer penger om du har jobbet som ingeniør i 40 år.

 

NTNU er dessuten i en særstilling.

 

Det han beskriver er jo typisk dag for en student, la det være UIO, HIBU e.l. - studiedag inneforstår jo; forelesning, eventuelle oppgaver, kolokvier og lese hjemme.

Nei - kanskje ikke like ille rent fysisk, men slitsomt ja - og jeg kan love deg at 8-16 jobb hvor du kan velge om du tar med hjem eller ikke, er mindre stressende og plagsomt enn studietiden, samtidig som du betales vesentlig bedre enn når du studerer, og du skal ikke tilbakebetale alt senere.

[aluxez]

Det han beskriver er jo typisk dag for en student, la det være UIO, HIBU e.l. - studiedag inneforstår jo; forelesning, eventuelle oppgaver, kolokvier og lese hjemme.

Nei - kanskje ikke like ille rent fysisk, men slitsomt ja - og jeg kan love deg at 8-16 jobb hvor du kan velge om du tar med hjem eller ikke, er mindre stressende og plagsomt enn studietiden, samtidig som du betales vesentlig bedre enn når du studerer, og du skal ikke tilbakebetale alt senere.

Her er jeg ikke enig. Etter min mening har studenter et minst like godt liv som de som går rett i arbeid. Og de kommer mye bedre av det økonomisk sett selv om de har studielån. Her er det snakk om 3-5 års arbeid uten inntekt i bytte mot 40 års arbeid med vesentlig høyere lønn.

[Prusk]

Vesentlig høyere lønn? Jaha.

Hvor mye tjener typisk en historiker med mastergrad i forhold til en rørlegger?

Hvor mye tjener sykepleier i forhold til en snekker eller mekaniker?

[aluxez]

Vesentlig høyere lønn? Jaha.

Hvor mye tjener typisk en historiker med mastergrad i forhold til en rørlegger?

Hvor mye tjener sykepleier i forhold til en snekker eller mekaniker?

Hvor mye tjener en lege i forhold til vaskehjelp?

Hvor mye tjener en advokat i forhold til butikkmedarbeider?

[Prusk]

Hvor mange av dem som går juss tror du blir godt betalte advokater, og når ble legestudie 3-5 lette år med studier? Mange som går på medisin kommer ikke inn på studiet før de er i midten av 20-årene, og de er ikke ferdig før midten av 30-årene. Da har de 15 år mindre i arbeidslivet som i dag skatter godt for.