Gå til innhold

Alle med inntekt over 500k skal svi -SenterPartiet


Prusk

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+13412342564

Hvorfor skal menneskene som sliter minst på velferdssamfunnet sponse det mest? (Ikke at jeg vil ha høyere skatter for de som tjener mindre)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Snip

 

Hvor har du det fra at det er snakk om snekkere, bilmekanikere og elektrikere?

 

Disse er relativt godt utdannede mennesker og mange av dem vil heller ikke ha problemer med å tjene over 500k altså bli klassifisert som rik ifølge SP. Husk også at fagutdannelsen selv om den er kortere gjerne er like dyr f.eks juridisk, dette har med hvor mye det koster å utdanne hver person.

 

Når du uttaler at en jurist, lege osv ikke har et utmattende yrke (slik ALLE yrker nærmest er) viser det at du ikke har helt forstått hva Christian86 og Camelon er ute etter å poengtere.

 

for å sitere Camelon:

Problemet i dag er at innsats ikke lønner seg. Dette skaper late mennesker, det er ikke rettferdig og ihvertfall ikke positivt for økonomien.

 

Innsats går her på alle yrker, alle har vi vel opplevd forskjellen på en selger som virkelig liker jobben sin og gjør sitt ytterste for å informere kunden, kontra en ordinær 19-åring som sper på litt med kveldsjobbing på elektrosenteret og ikke vet forskjellen eller bryr seg om forskjellen på de forskjellige produktene han selger engang. Noen av oss har også opplevd forskjellen på helsepersonell som bryr seg, utfører jobben med den største sikkerhet og kunnskap, kontra helsepersonell som helst ikke villet hjulpet deg i det hele tatt. For heller ikke å snakke om lærerne. Alle har hatt en lærer som gir faen i elevene, eller opplevd det motsatte en lærer som vier all sin tid på å virkelig gjøre noe for de han lærer opp.

 

Slik innsats bør lønne seg!

Lenke til kommentar
*snipp*

Jeg vil tro uansett hva du tilsynelatende mener at en som er villig til å legge 5 år, med da tapt inntekt på mellom 270 og 330 000 kr hvert år til side, for en inntekt på maks 115 000 kr hvis en jobber hardt ved siden av studiene også har i tankene at de 5 årene skal gi mer penger inn i kassen enn ved ikke ha gjort det.

At du således hopper bukk over at kunnskap, og høyere utdannelse sørger for verdivekst for stå for din egen regning.

 

Men det virker som en skivebom og misunnelse, mer enn et fornuftig resonoment å legge til grunn at folk som ønsker lang utdannelse bare gjør det for en drøm, og fremdeles vil gjøre det om du beskatter dem enda hardere.

 

Misforstå meg gjerne – men jeg betaler gjerne skatt for de eventuelle 750 000 kronene jeg tjener, men jeg syns du fremstår som usedvanlig interessert i å loppe meg dersom jeg i kraft av min utdannelse og således inntekt skal straffes, mens en som droppet veien og da har tjent seg opp til 400 000 i lønn i 5 år, mens jeg hadde 115 000 kr skal slippe vesentlig billigere unna.

 

Det jeg skriver er at jeg kaller de som hopper av vgs for da å jobbe, og så si at vi som legger innsats skal betale for dem i større grad for late – enten leser du hva jeg skriver, eller så spør du sakligere enn å bare legge opp til masse påstander uten substans i hva jeg har skrevet.

 

Hva en snekker gjør for å få penger i kassen, kontra en jurist er ståmann i forhold til diskusjonen, og beror på en feilslutning hva angår hva jeg skrev, så den hopper jeg blankt over. Men fra eget sted; hvis snekkeren ikke er verdt 750 000 kr i året, mens juristen er verdt det i arbeidsmarkedet, så skal ikke det være noe som legges til grunn for å beskatte juirsten vesentlig hardere bare fordi han gadd det, mens snekkeren ikke gadd i orden for å tjene penger de 5 årene juristen la på bordet for å få sin drøm og realisere sin mulighet for inntekt. Det er jo fritt valg hva en gjør – så pokkers heller, tål konsekvensen av det.

 

Nei – arbeiderne sponser meg i maks 8 år med utdannelse alt ettersom – utdannelse DE SELV kan ta om de ville eller la grunnlaget for, og meget mulig har tatt selv før, du snakker som at jeg tar jurist og de 99,99 % andre i Norge sitter i kassa på meny og betaler for at jeg skal ta juridikum. Bare det i seg selv er skivebom.

De 5 årene jeg tar utdannelse så har jeg lavere inntekt, mottar ikke stønad utover stipend som er 3000 kr i måneden 10 måneder i året, og et lån på ca 50 000 kr som skal betales tilbake med renter og gebyrer som etter hvert utlikner kostnaden ved stipendet og lånet jevnt over.

 

Hvorfor hopper du bukk over disse delene?

 

Videre så sier du at vi ikke skal gi mer tilbake til samfunnet – som jeg skrev ovenfor, jeg betaler gjerne av de kanskje 750 000 jeg tjener (om jeg noen gang kommer dit) – men jeg skal ikke beskattes hardere bare i form av at jeg tjener mer fordi jeg tok utdannelse, mens du skal skattes mindre fordi du ikke gjorde samme. Greit illustrert; jeg kan godt akseptere at jeg betaler 25 % av 1 mil, som gir 250 k i skatt, mens du betaler 25% av 500 og slipper med 125k, eller jeg 30% og du 20% - men du sier jo at jeg skal skattes enda hardere enn i dag bare fordi jeg var villig til å jobbe hardere for å komme dit jeg ville, og du syns det skal holde med at jeg gjorde det for drømmen, ikke for å sikre min levemåte – drømmer setter ikke mat på bordet. Drømmer setter ikke bensin eller penger på konto – hardt arbeid gjør det, og du betales etter hva du kan, men du skal ikke kveles fordi du gadd å legge bedre grunnmuren enn personen som ikke gadd mer utdannelse og sitter på meny skal få enda lavere skatt fordi det tas fra deg.

 

 

Så fortell meg - hvordan får du disse tingene til å stemme:

 

arbeidere - da med hovedvekt over 20 år sponser meg som er 23 år med utdannelse, en utdannelse majoriteten av dem selv har tatt, således nytt godt av. Og når jeg betaler skatt av det jeg tjener under studieperioden, og etterpå betaler mer i skatt av enn andre uten tilsvarende lønn hvordan får du da poenget med å sponse til å stemme?

 

Ingen tvang Ola til å sitte på meny, han kunne sikkert blitt pilot med 3x inntekt (grovt forenklet) - men du hopper bukk over så mye her, og bruker utelukkende argumentasjonen til egen fordel ved å justere sanheter såpass at de ikke passer inn i virkeligheten at jeg er usikker på om du vet hva du svarer på egentlig?

Lenke til kommentar
1. Jeg er for fri utdanning

2. Jeg skjønner ikke helt hva du vil formulere her, men jeg vil øke skattene for "de rike" ja. Men ja, utdanning er ikke gratis og det koster samfunnet mye penger, det stemmer.

Jeg tror ikke du forsto. Poenget er at fri utdanning gjør at forskjellene blir mindre mellom de som tar høyere utdannig og de som ikke gjør det, fordi flere tar høyere utdanning. Altså, hvis du skatter dem ned, fordi de har fri utdanning dobbeltstraffer du dem. Høyere utdanning er faktisk en invistering for staten som koster personen penger.

 

Det andre poenget mitt er at skattene er allerede mye høyere for de som tjener mer. De gir langt mer inn til felleskassa enn de som tjener mindre og den ekstra summen er langt høyere enn det koster for dem å ta høyere utdanning.

 

Helt enig med Thorsen. Det handler ikke bare om den 500K skatten. Det du snakker om er likhetsidealet at uansett hvor god jobb man gjør, skal man tjene akkuratt det samme som alle andre. Dette er veldig særnorsk tankegang fra folk som ser ned på de som viser innsats. 44.3% mener at en sekretær som gjør en langt bedre jobb enn en annen sekretær bør få like godt betalt. http://www.worldvaluessurvey.org/ En av de viktiste metodene for å få innsats til å telle er å redusere fagforeningenes makt til å ha tarifflønn for sine ansatte. Lønn bør bestemmes etter innsats, ikke alder.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Til dere over, skal svare litt konkret og fort:

Jeg mener mennesker skal ha mest mulig lik lønn, dog så lenge dem jobber, selvsagt ikke 100% lik lønn, men ganske gjevnt.

 

Dermed mener jeg at siat en person tjener 300k, og en annen person tjener 700k.

Jeg syns godt da for å ta et eksempel at staten kan trekke 50k av han som tjener 300k og kanskje 400k av han som tjener 700k.

Da vil lønningene være gjevne.

 

Høyere utdanning er en invisering fra statens side, for ressultatet er at personene kan betale mer skatt pga sin ofte høyere utdannelse.

 

 

Så, en annen ting vi er inne på er at en som gjør bra innsats skal tjene mer en en som gjør dårlig innsats.

Vel, det er sikkert en god tanke, men hvordan skal vi vite hvem som gjør en bra innsats og ikke?

Hvordan vet sjefen som sitter inne på kontoret sitt hvilken av vaskedamene som gjør den beste innsatsen?

Og en annen ting, hva tror dere det gjør med arbeidsmiljøet?

Lenke til kommentar
Høyere utdanning er en invisering fra statens side, for ressultatet er at personene kan betale mer skatt pga sin ofte høyere utdannelse.

 

 

Så, en annen ting vi er inne på er at en som gjør bra innsats skal tjene mer en en som gjør dårlig innsats.

Vel, det er sikkert en god tanke, men hvordan skal vi vite hvem som gjør en bra innsats og ikke?

Hvordan vet sjefen som sitter inne på kontoret sitt hvilken av vaskedamene som gjør den beste innsatsen?

Og en annen ting, hva tror dere det gjør med arbeidsmiljøet?

Er skatt det eneste som betyr noe for staten, ikke at de gir verdiskapning til Norge f.eks.? :no:

 

Hvordan man sørger for at innsats teller? Kanskje ved å ikke skatte ned de som tar høyere utdanning som du ønsker? For det andre er det ikke vanskelig i det hele tatt å se hvem som gjør en god jobb. Det er bare å se på sine ansatte og se hvem som gjør en god jobb og hvem som gjør en dårlig jobb. F.eks. hvis en vaskehjelp får gjort 10 hus i uken, mens en annen klarer bare 6 og kvaliteten er bedre for de 10 husene. Burde den ene vaskehjelpen få bedre lønn. Dette er mange venstrevridde imot av en eller annen merkelig grunn. Det tror jeg er fordi de ser ned på de som viser en innsats i Norge.

 

Arbeidsmiljøet vil være helt greit hvis folk aksepterer det. Langt bedre enn den vil være nå. Da vil man jobbe hardt for å gjøre en god jobb og hvis en ansatt får høyere lønn er det fordi at den ansatte gjorde en bedre jobb, og uansett er det din lønn det handler om, og ikke hans. I tilegg kan man slutte hvis man føler arbeidsgiveren misbruker dine rettigheter. Et problem er at folk med dine verdier kan lage en lynsjemobb mot de som tjener mer enn seg selv.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Til dere over, skal svare litt konkret og fort:

Jeg mener mennesker skal ha mest mulig lik lønn, dog så lenge dem jobber, selvsagt ikke 100% lik lønn, men ganske gjevnt.

 

Dermed mener jeg at siat en person tjener 300k, og en annen person tjener 700k.

Jeg syns godt da for å ta et eksempel at staten kan trekke 50k av han som tjener 300k og kanskje 400k av han som tjener 700k.

Da vil lønningene være gjevne.

 

Høyere utdanning er en invisering fra statens side, for ressultatet er at personene kan betale mer skatt pga sin ofte høyere utdannelse.

 

 

Så, en annen ting vi er inne på er at en som gjør bra innsats skal tjene mer en en som gjør dårlig innsats.

Vel, det er sikkert en god tanke, men hvordan skal vi vite hvem som gjør en bra innsats og ikke?

Hvordan vet sjefen som sitter inne på kontoret sitt hvilken av vaskedamene som gjør den beste innsatsen?

Og en annen ting, hva tror dere det gjør med arbeidsmiljøet?

 

problemet med å svare kort på noe andre har skrevet mer om er at du ikke svarer dem..fordi det lille neppe fanger opp spørsmålene mot deg og beviset for at du har forstått innholdet er fraværende. slik jeg forstår deg er det utelukkende staten som skal tjene på høyere utdannelse...sofagrisen skal få være lat og ingen skal bli lege,ingeniør,jurist,økonom e.l for det er ikke lønnsomt for individet når en ser kost mot nytte - er litt fritalende nå..men er du så dum?:)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+132
Jeg en enig med SP i at de som tjener mye skal betale mer.

 

Dere "bedre mennesker" som har gått mange år på skole etter VGS, og dermed har et studielån, dere tjener somregel bedre, skal dere ikke da også betale mer skatt da?

 

Dere sier: Nei fordi vi har studielån, og vi må derfor tjene mer + at alle som ikke bruker hele livet sitt på utdannelse er tapere og fortjener egentlig ikke noe mer en brød og bann.

 

Men tenk på en ting, hvem betalte utdannelsen deres? Jo, det er skattebetalerne som betalte skatt, den tiden samfunnet GA dere GRATUS UTDANNELSE, kanskje til og med STIPEND, studielånet er bare fordi vi ikke ga dere enda mer penger.

Skole er ikke gratis, det koster oss som allerede er i arbeid masse penger.

Tenk litt på det.

 

Skal dere ta såpass mye penger av staten, kan dere versegod tilbakebetale det.

 

 

Ellers syns jeg bil avgifter må ned.

Nå har det seg slik at man BETALER TILBAKE studielån, og da ikke gjennom SKATT. Når de med høyt studielån må betale MER i skatt, har de også mindre å rutte med, og de pengene skal gå til å nedbetale studielån.

 

 

Makan...

Lenke til kommentar

Er sjølv medlem i senterungdommen, men må sei meg litt uenig i dette. Sjølv om eg ikkje betalar skatt, syns eg at systemet funkar fint nå med alle tilboda me får gratis av staten. Men på ei anna side bør ein jo tenkje på oljefondet, og at ein ikkje kan ta altfor mykje av det heller

Lenke til kommentar
. Men på ei anna side bør ein jo tenkje på oljefondet, og at ein ikkje kan ta altfor mykje av det heller

nei, det ville jo vært dumt å investere 1000 milliarder i nye skoler, sykehus og vei/jernbane nå som det er "billig"

 

Hvor mye koster dette om 20 år??

man trenger ikke akkurat være matematiker for å skjønne at investeringer i slike ting er mye bedre enn fond i amerikanske banker.

 

Vi må skape noe i samfunnet og ikke la det forfalle, reparasjoner er mye dyrere!

Lenke til kommentar

Her var det mange vage argumenter, slenger inn noen tall for moro skyld, jeg. La oss se for oss to personer, Gunnar og Per – begge er 30 år gamle.

 

Gunnar tok yrkesfaglig utdannelse, og begynte å jobbe rett etter videregående. Han trengte ikke studielån på grunn av lønn fra lærlingeplass, og tjener nå 350k før skatt. Per tok en femårig utdannelse etter videregående, og endte på ca. 250k i studielån, han tjener nå 500k. Staten trenger inntekter, la oss si at samlet skatteproveny fra disse to må være 300k.

 

Gunnar har jobbet fire år lengre enn Per, i tillegg til perioden som lærling. Et enkelt overslag på nåverdien i dag av disse inntektene etter skatt kan være ca. 800k. Dette betyr altså at forskjellen mellom Per og Gunnar er drøyt én million i det Per er ferdig utdannet. Med 5% rente og 40 års arbeid krever dette at Pers nettoinntekt er ca. 61k høyere enn Gunnars hvert år for at de skal stille likt.

 

Skal skatten være flat må det betales ca. 35% skatt. Da sitter Gunnar igjen med 226k, Per har 323k, etter å ha betalt hhv 123k og 176k i skatt. Etter «fratrekket» på 61k har da Per 262k, altså 35k mer enn Gunnar. Hvis vi forutsetter at begge to har samme forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet og yter samme innsats vil altså Pers utdannelse ha gitt 35k i avkastning hvert år, hvis vi ser bort fra at Gunnar har hatt en fordel av å slippe studieperioden med lav levestandard. Er det tilstrekkelig til å motivere folk til å ta krevende utdannelser?

 

Dette ble mange tall, men det er slike faktorer en må se på for å komme frem til noe som er i nærheten av fornuftig, å si «det er urettferdig at jeg må bidra mer til staten enn naboen» eller «naboen tjener mer enn meg, så han burde betale mye mer i skatt» er svært lite givende.

 

---

 

For så vidt en ærlig sak at Sp innrømmer at velferdsstaten ikke kan finansieres ved å mobbe Stein Erik Hagen.

Lenke til kommentar
Høyere utdanning er en invisering fra statens side, for ressultatet er at personene kan betale mer skatt pga sin ofte høyere utdannelse.

 

 

Så, en annen ting vi er inne på er at en som gjør bra innsats skal tjene mer en en som gjør dårlig innsats.

Vel, det er sikkert en god tanke, men hvordan skal vi vite hvem som gjør en bra innsats og ikke?

Hvordan vet sjefen som sitter inne på kontoret sitt hvilken av vaskedamene som gjør den beste innsatsen?

Og en annen ting, hva tror dere det gjør med arbeidsmiljøet?

Er skatt det eneste som betyr noe for staten, ikke at de gir verdiskapning til Norge f.eks.? :no:

 

Hvordan man sørger for at innsats teller? Kanskje ved å ikke skatte ned de som tar høyere utdanning som du ønsker? For det andre er det ikke vanskelig i det hele tatt å se hvem som gjør en god jobb. Det er bare å se på sine ansatte og se hvem som gjør en god jobb og hvem som gjør en dårlig jobb. F.eks. hvis en vaskehjelp får gjort 10 hus i uken, mens en annen klarer bare 6 og kvaliteten er bedre for de 10 husene. Burde den ene vaskehjelpen få bedre lønn. Dette er mange venstrevridde imot av en eller annen merkelig grunn. Det tror jeg er fordi de ser ned på de som viser en innsats i Norge.

 

Arbeidsmiljøet vil være helt greit hvis folk aksepterer det. Langt bedre enn den vil være nå. Da vil man jobbe hardt for å gjøre en god jobb og hvis en ansatt får høyere lønn er det fordi at den ansatte gjorde en bedre jobb, og uansett er det din lønn det handler om, og ikke hans. I tilegg kan man slutte hvis man føler arbeidsgiveren misbruker dine rettigheter. Et problem er at folk med dine verdier kan lage en lynsjemobb mot de som tjener mer enn seg selv.

Noen ganger kan det være enkelt å se hvem som gjør en bra jobb og hvem som gjør en mindre bra jobb.

Men si at vaskepersonalet i felleskap vasker ned et stort lokale, for det er ikke uvanlig, det gjør dem ihvertfal hvor jeg jobber.

Hvordan kan man vite hvem som har gjort hva? Eneste løsning er at sjefen kommer og observerer vaskingen i 5 menutter og gjør en egen vurdering av hvem han syns vasker best.

Og det er veldig vanskelig å vurdere på de 5 menuttene hvem som gjør best jobb, kanskje ei av vaskedamene f.eks er veldig sliten den dagen og akkurat den dagen jobber litt senere en hun ellers ville, en annen ting å tenke på er at alle ville jobbet veldig bra de 5 menuttene dem ble observert.

 

Og si det slik, om ei av vaskedamene fikk høyere lønn en de andre, da tror jeg godt at hun kunne bli fryst ut, baksnakket, og generelt blitt sett ned på av de andre, som sikkert hadde følt seg uretferdig behandlet.

 

En annen ting er at sjefen f.eks kan gi kanskje dem han liker godt, og har et bra sosialt forhold til bedre lønn, og dem han ikke liker noe serlig mindre lønn, hvordan skal det ungås?

Jeg en enig med SP i at de som tjener mye skal betale mer.

 

Dere "bedre mennesker" som har gått mange år på skole etter VGS, og dermed har et studielån, dere tjener somregel bedre, skal dere ikke da også betale mer skatt da?

 

Dere sier: Nei fordi vi har studielån, og vi må derfor tjene mer + at alle som ikke bruker hele livet sitt på utdannelse er tapere og fortjener egentlig ikke noe mer en brød og bann.

 

Men tenk på en ting, hvem betalte utdannelsen deres? Jo, det er skattebetalerne som betalte skatt, den tiden samfunnet GA dere GRATUS UTDANNELSE, kanskje til og med STIPEND, studielånet er bare fordi vi ikke ga dere enda mer penger.

Skole er ikke gratis, det koster oss som allerede er i arbeid masse penger.

Tenk litt på det.

 

Skal dere ta såpass mye penger av staten, kan dere versegod tilbakebetale det.

 

 

Ellers syns jeg bil avgifter må ned.

Nå har det seg slik at man BETALER TILBAKE studielån, og da ikke gjennom SKATT. Når de med høyt studielån må betale MER i skatt, har de også mindre å rutte med, og de pengene skal gå til å nedbetale studielån.

 

 

Makan...

Ja, de har mindre og rutte med fordi dem må betale ner studielånet, min mening er at de fleste kunne greid seg uten studielån om dem hadde tatt en sidejobb og ikke hatt et mer en nødvendig forbruk den tiden dem studerte.

Selvsagt hadde det medført redusert livskvalitet, og jeg ser derfor ingenting galt i at folk tar opp et lån.

 

Men det var egentlig ikke poenget i inlegget mitt, poenget var at staten taper penger på studenter ved stipend, utdannelseskostnader (lærerne skal ha lønn, lokalet koster penger, strøm osv), og sist men ikke minst så skatter du sansynligvis ikke i den tiden, siden du ikke har besentlig inntekt.

Så når du er ferdig på universitetet har jeg allerede betalt en god del penger inn til staten via skatt på min inntekt.

Er sjølv medlem i senterungdommen, men må sei meg litt uenig i dette. Sjølv om eg ikkje betalar skatt, syns eg at systemet funkar fint nå med alle tilboda me får gratis av staten. Men på ei anna side bør ein jo tenkje på oljefondet, og at ein ikkje kan ta altfor mykje av det heller

Staten trenger penger, og det er ikke å komme fra.

Enten må vi ta mer av de rike, ellers må vi ta penger fra de "fattige".

Lenke til kommentar
En annen ting er at sjefen f.eks kan gi kanskje dem han liker godt, og har et bra sosialt forhold til bedre lønn, og dem han ikke liker noe serlig mindre lønn, hvordan skal det ungås?

Ved at folk sier opp stillingene sine når de kommer over tullete arbeidsplasser som dette, og finner seg en der arbeidsgiver har mer vett under topplokket.

Lenke til kommentar
Men det var egentlig ikke poenget i inlegget mitt, poenget var at staten taper penger på studenter ved stipend, utdannelseskostnader (lærerne skal ha lønn, lokalet koster penger, strøm osv), og sist men ikke minst så skatter du sansynligvis ikke i den tiden, siden du ikke har besentlig inntekt.

Så når du er ferdig på universitetet har jeg allerede betalt en god del penger inn til staten via skatt på min inntekt.

Er sjølv medlem i senterungdommen, men må sei meg litt uenig i dette. Sjølv om eg ikkje betalar skatt, syns eg at systemet funkar fint nå med alle tilboda me får gratis av staten. Men på ei anna side bør ein jo tenkje på oljefondet, og at ein ikkje kan ta altfor mykje av det heller

Staten trenger penger, og det er ikke å komme fra.

Enten må vi ta mer av de rike, ellers må vi ta penger fra de "fattige".

 

Merkelig hvordan du sier mer - men ikke gir svar på det jeg spør deg om?

 

Studenter har lån og stipend under minstepensjonen - og fattigdomsgrensen, så majoriteten jobber hardt ekstra i tillegg til studier - det er penger de skatter av.

Mens de som ikke studerer slik Eukild sa, tjener mer - skatter mer, men sitter igjen med flere kroner og øre enn studenten - over perioden student X studerer, tjener arbeider xx mer penger enn studenten - det du sier er:

 

Studenten skal studere x antall år - men tape xxxx antall kroner per år ytterligere enn det han/hun vil gjøre pga de som begynner å jobbe med en gang tjener mer, avanserer i lønn hvert år, men likevel skal studenten flås mer, og du greier ikke tilsynelatende å forsvare denne holdningen?

 

Du gjemmer deg bak lønnskostnader til lærere osv - vel, er det bedre å sende dem på NAV da? Vi trenger utvikling - høyere utdanning gir mer kunnskap, men du hopper bukk over både kunnskapsutvikling, verdiutvikling, sosiale fordeler med mer kunnskap osv osv - skal alle i Norge slutte å studere etter vgs slik at alle tjener likt?

 

Du forfekter en utopi om at alle skal tjene likt - god tanke, men markedet bestemmer lønnen, og ingen skal tape på å tilegne seg kunnskap samfunnet forventer at noen må. Vi skal da straffe dem for å studere, vi skal straffe dem økonomisk og vi skal straffe dem etterpå.

 

 

Men her er et forslag for deg, siden du liker likelønn - gjennomsnittsinntekt for en arbeider er 430 000 i 2009. Siden du forfekter likelønn for alle, eller jevbyrdig lønn, så burde du ikke ha noe problem med å akseptere at alle studenter skal få 430 000 kr i bruttoinntekt hvert år, ingenting er lån - men alle beskattes likt det andre arbeidere gjør. For du mener jo at utdannelse er verdiløst, utover det å flå de som jobber hardere for sin inntekt mer - se bort i fra kunnskapstapet for generasjoner, tap av utvikling og forskninmg osv osv - men for all del, gi meg 430 000 i året mens jeg studerer, passer meg fint ;)

Lenke til kommentar
Noen ganger kan det være enkelt å se hvem som gjør en bra jobb og hvem som gjør en mindre bra jobb.

Men si at vaskepersonalet i felleskap vasker ned et stort lokale, for det er ikke uvanlig, det gjør dem ihvertfal hvor jeg jobber.

Hvordan kan man vite hvem som har gjort hva? Eneste løsning er at sjefen kommer og observerer vaskingen i 5 menutter og gjør en egen vurdering av hvem han syns vasker best.

Og det er veldig vanskelig å vurdere på de 5 menuttene hvem som gjør best jobb, kanskje ei av vaskedamene f.eks er veldig sliten den dagen og akkurat den dagen jobber litt senere en hun ellers ville, en annen ting å tenke på er at alle ville jobbet veldig bra de 5 menuttene dem ble observert.

På slike arbeidsplasser hvor arbeidsgiveren/supervisor ikke blir kjent med arbeidstakeren fungerer det dårlig. Men tenk på f.eks. lærere. Det er ikke så vanskelig for styret å vite hvilke lærere som er gode og hvilke som er dårlige. De blir kjent med dem iløpet av et år og jeg har opplevet at noen har observert dem en time for å se hvordan de oppførte seg.

 

Jeg fikk en god ide fra New Zealand som heter bulk payments. Det er at man gir skolene en viss sum som de skal bruke på lærere og så kan de bruke pengene fritt. Det er slike posisjoner som bør ha inntektforskjeller, fordi det er langt mer motiverende å vite at innsatsen du gir, teller.

 

 

Og si det slik, om ei av vaskedamene fikk høyere lønn en de andre, da tror jeg godt at hun kunne bli fryst ut, baksnakket, og generelt blitt sett ned på av de andre, som sikkert hadde følt seg uretferdig behandlet.

Ja, men det blir litt for dumt. Fordi at folk tenker som deg vil dette skje og derfor skal vi ikke innføre et godt system. For det andre tror jeg dette hadde blitt bedre med tid når folk blir mer vant til at noen kan tjene mer enn andre, og det er fordi den personen gjør en bedre jobb og fortjener det.

 

En annen ting er at sjefen f.eks kan gi kanskje dem han liker godt, og har et bra sosialt forhold til bedre lønn, og dem han ikke liker noe serlig mindre lønn, hvordan skal det ungås?

Det går dårlig. Da vil man fort se at ansatte slutter, og selv om dette vil skje i noen bedrifter er det ikke en god nok grunn til å lønne alle likt uansett hva slags innsats de gir.

 

Staten trenger penger, og det er ikke å komme fra.

Enten må vi ta mer av de rike, ellers må vi ta penger fra de "fattige".

Eller så kan man kutte i unødvendige offentlige utgifter. Som trygdemisbruk, sykelønnsmisbruk, AFP-ordningen som egentlig var ment til tøffe jobber, 17K til elever bare fordi det står 0 i ligningen til foreldrene sine, gratis skolebøker, .alle PC-ene og annet som blr kjøpt inn til skolene. Det er nok av steder å kutte, og da slipper man å heve skattene. Man kan faktisk redusere skattene ganske mye om det skjer. De tre første er det mest å hente.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Christian86: En ting du må tenke på er at i de årene du studerer er du ikke til nytte for samfinnet, tvert i mot, du er en utgift.

Folk som jobber, eller som er lærlinger er til nytte.

Selvsagt er det bra at noen går lenger en VGS på skole, men det retferdigjør ikke at dem skal ha en betydelig større lønn når dem er ferdige.

Dem skal ha en litt større lønn, det er helt greit, men den bør ikke være av et ganske høyt nevå.

Endret av Dj_Evelen
Lenke til kommentar
Christian86: En ting du må tenke på er at i de årene du studerer er du ikke til nytte for samfinnet, tvert i mot, du er en utgift.

Folk som jobber, eller som er lærlinger er til nytte.

Selvsagt er det bra at noen går lenger en VGS på skole, men det retferdigjør ikke at dem skal ha en betydelig større lønn når dem er ferdige.

Dem skal ha en litt større lønn, det er helt greit, men den bør ikke være av et ganske høyt nevå.

 

HVordan kan jeg være en utgift? - kostanden per student, kontra inntekten vi generer med innkjøp av bøker, materialer, skatt og arbeidsplasser, forskning, kunnskap, verdivekst for samfunnet med kunnskapen vi tilegner, kunnskapsmengden som ellers øker i samfunnet osv osv er vel mildt sagt betraktelig høyere enn kostnaden ved å la meg studere noen år?

 

Du forteller meg jeg er en kostnad, og sier at en som dropper å være kostnad skal tjene like mye som meg, selv om jeg er bedre utdannet, kan antakeligvis mer og kan nå lenger og i tillegg taper penger på å studere - men du svarer jo aldri på spørsmålene mine, du greier jo ikke begrunne dette synet?

 

Hvorfor mener du at høyere utdannelse ikke rettferdiggjør bedre lønning?

 

Hvorfor mener du høyere utdannelse utelukkende er egnet å være enn inntekstkilde for staten?

 

Hvorfor skal de med høyere utdanning være melkegrisen til staten til fordel for de som ikke gidder å dra lasset mer selv?

 

Hvorfor mener du høyere utdanning ikke tjener samfunnet?

 

Hvorfor mener du at studenter kun er en utgift og dermed skal straffes hardere enn en som ikke vil studere?

 

Hvordan blir Norge om en skal straffe de som tar høyere utdannelse om 5 år, om 10 år, om 20 eller om 50 år?

 

Hvordan ser du for deg at rekrutteringen til:

jurister

leger

siviløkonomer

sjefer

forvaltere

selgere

spesialsykepleiere

forskere

rektorer

pro rektorer

osv osv

 

skal kunne nå de mål samfunnet skriker om i media - og de kunnskapsnivåer vi allerede mangler - om straffen for slik utdannelse er hardere beskatning til fordel for sofagrisene?

 

Hvordan ser du for deg at landet skal drives videre hvis alle har vgs kunnskap - men ingenting mer?

 

Hvordan skal en sørge for rekruttering til høyere utdanning når en i gode tider ser at flere studenter velger å jobbe fremfor å studere fordi det er mer lønnsomt - mens du skal sørge for å gjøre det å studere enda mindre lønnsomt med strengere beskatning?

 

Hvor vil du sende forskerne, foreleserne osv som bestitter kunnskap langt over ditt nivå - og som dermed ikke kan forelese til en vgs elev?

nav?

hjemløshet?

trygden?

sosialen?

 

Hvor skal du hente de pengene fra forresten?

 

Hvordan skal Norge bidra i samfunnet, eller for den saks skyld som aktør i verden hvis selv statsministeren ikke har kunnskap utover ordinær skole?

 

Hvordan skal en få politikere, eller for den saks skyld folk til å bli statsminster hvis deres lønning skal være lik Kari i kassa på meny?

 

Hvordan skal oljefondet forvaltes om de som sitter der enten skal skattes ihjel, eller ikke ha kunnskap utover vgs?

 

 

Du forteller meg at jeg ikke tenker over ting - men bare listen her ovenfor er ting jeg tenkte ut at ville rammes av din ide på 5 minutter, har du tenkt særlig langt over din holdning?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...