Ingen lyspunkter i liver...

[Gjest fail@life]

Er en mann på 20 år. Og jeg merker at livet mitt er fulstendig uten glede, lyspunkter eller fremtidsutsikter. Jeg føler at jeg har feilet fulstendig i livet på alle punkter. Jeg er et null, og kommer til å ende opp som en taper. Har ingen jeg føler jeg kan snakke om dette med. Forventer ikke at noen skal komme å føre meg inn i lyset her, men må få det ut!

 

Venner: Jeg har et par nære venner, og en del halvnære venner. Det jeg definerer som nære venner er folk jeg kan ringe til og spørre om vi skal finne på noe. Men det er veldig skjeldent de ringer meg. Alltid jeg som må ta inisjativ. Føler at jeg er litt i andre rekke hos dem. Vennene mine har i tillegg til vår lille vennekrets, sine egne vennekretser. Det mangler jeg. Derfor lever de sosiale liv, er en del på fester og på byen. Jeg er skjeldent med, med unntak av de få gangene min vennegjeng drar ut sammen. Nyttårsaften tilbringes alene, da jeg ikke har blitt invitert noen steder. Hjelper ikke akuratt på selvfølelsen det. Leser hele tiden her at man må "finne seg nye venner". Hvor kan jeg skaffe meg nye venner?

 

Kjærlighetsliv: Mitt forrige og til nå eneste kvinneforhold var for et år siden. Gikk ganske fort i dass. Det var første gang på flere år at jeg møtte en jente jeg falt for. Etter det har jeg ikke møtt en eneste jente jeg har falt for. Eller, jeg har vel strengt talt ikke blitt kjent med noen nye jenter. Har ikke møtt noen jenter jeg har følt noen særlig interesse for hvertfall. Savner en jente i livet mitt. Har ingen arenaer å møte jenter på.

 

Fremtid: Mot slutten av Vidregående (gikk allmen) gikk jeg på en smell rent skolemessig. Klarte ikke å motivere meg i det hele tatt, skulket skolen en hel del. Regnet på det, og har ca 30-32 studiepoeng (VGS + førstegangstjeneste). Fikk stryk i spansk og religion, så har ikke generell studiekompetanse. Har et brennende ønske om å studere noe samfunnsvitenskapelig, men med mine karakterer, kommer jeg ikke inn på noen verdens ting.

[Bojah]

Kjenner meg litt igjen, må jeg si. Mitt eneste råd er å ta opp igjen fag fra vgs og forbedre studiepoengene. Fadderperioden i starten av studiet er den ultimate plassen for nye venner. Du kan jo også prøve å bli med vennegjengen til noen av vennene dine når de gjør ting.

[Gjest Guest_nattevakt_*]

Ting kommer ikke av seg selv, så du må ta noen grep for at du skal få det bedre.. Jeg forstår godt at du kan føle deg tiltaksløs og som en "taper".. men du er ung, du har såvidt begynt voksenlivet, og det er hardt, men for at du skal oppnå noe må du jobbe for det.. Hva driver du med nå?

Hva slags signaler sender du ut? Hvis man er deprimert sender man også gjerne ut negative signaler, og man blir gående i en negativ spiral.. løft hodet opp og sett pris på det du har..

Kanskje trenger du se ting fra et nytt perspektiv..?

Jeg har selv vært langt nede så jeg vet at det er mulig å komme seg opp.. Kanskje du skulle kjøpt noen bøker om selvhjelpsterapi? Meld deg på kurs hvor du møter andre.. eller bli med mer ut med de vennene du har..?

Jeg har vært mye ute å reist, og sett mye elendighet.. Vi i norge klarer ikke å sette pris på livet og det vi har.. vi er egoistiske og bryr oss stort sett om oss selv.. samfunnet stiller alt for mange krav.. og det er veldig mange som har det som deg.. Det er synd at vi ikke kan se hvor heldige vi er og hvor godt vi egentlig har det.

Håper du finner noe mening med livet ditt.. jeg vet det er der

[Gjest member-101642]

Har du jobb? Hvilke interesser har du?

 

Jeg ville brukt litt tid til å forbedre og ta opp igjen fag fra videregående. Da kan du etter hvert begynne å studere.

[Oleleh13]

Hei:)

 

Det er mange fakturar som gjelder for selvbilde, hvordan du ser ut, hva du gjør, ting du liker!

 

jeg vil fåreslå å trene! de fikk opp selvbilde mitt å motivasjonen!

Fikk dame når alt kvalpefette rant av og har de egentlig bedre en de som trengst!

 

er ganske glad i å diskutere, gjærne om sjel. og hvordan folk har det!

 

Mitt ønske til deg er!

Begynn å tren, ikke de att du trenger å trene pgr av utsene, men fordi de virker inn på hvordan du er å du føler deg mye mer oppe å går å sterkere selvbilde!

 

å begynne å "drite" i ting kanskje, de begyndte jeg med, alt var så alvorlig og seriøst med meg før. var en vinglepetter på maks!

 

Hehe:P trening og prøv å finn på noe morsomt!

 

kanskje ha en liten fest med deg der du spanderer drikke ?

 

hadde jeg vært mamsen din hadde jeg tvingt deg til å kjøpe en del fyrverkeri å % holdige drikke og bedt med en hel gjeng!

 

Gud sa, alkohol er din fiende, men du skal elske din fiende like mye som du elsker deg selv!

så hvorfor ikke?

 

koman..

 

du har for mange sjangser i live å takke nei til!

prøv å vær den som arrangerer! kanskje etterhvert du blir bedt med på ting:P

 

 

vel, kan vel diskutere med deg en god del nå i natt!

 

spennende om du svarer med både positiv å negativ forklaring!

 

Edit: Vil lytte å hjelpe:)!

[4588pkdkrikue5c]

Eg kjenner meg igjen i mykje av depresjonen din, føler det same sjølve. Anbefaler deg å oppsøke hjelp. Det er ikkje noko flaut, og det har iallefall fått meg på særdeles god veg videre.

Når ein er deprimert tar ein plutseleg alt for nederlag, berre at nokon nære ikkje hilser på deg kan ein bli utruleg lei sei for, og føle seg oversett. Eg har det mykje slik, og føler meg til stadigheit utanfor. Sjølv når eg er med gode vener føler eg at dei avskyr meg. Men det må ein berre jobbe med. Betre sjølvbilete sitt, og ein stad å byrje er å oppsøke hjelp. Snakk med legen din. Dette lar seg ordne.. Trøyst deg med at det stortsett berre er ein veg å gå - opp.