Omvendte polariteten til Evigheten.

[Sisyphus]

Selv om emnetittelen hadde et lite rim i seg var det et forsøk på en tilnærmet rasjonell emnetittel som kunne være beskrivende nok til spørsmålet.

 

Jeg har i det siste vært mye teoretisk borti uendeligheten og dens størrelse. Det jeg lurer på og som jeg ikke egentlig kunne finne svar på var den motsatte polariteten til evigheten. Altså, du kan teoretisk gå så langt utover i evigheten du bare vil men er det tilsvarende den andre veien? Kan du forminske deg nedover og nedover og nedover på subatomært nivå i en evighet eller er det et slags nullpunkt. Da tenker jeg ikke på et fysisk nullpunkt men et tiltenkt teoretisk nullpunkt der det ikke kan bli mindre.

 

Tenk deg verdens minste partikkel og at du har en kikkert som kan zoome uendelig nedover på denne partikkelen. Det vil vel ikke per definisjon være noen "grense"? Jeg personlig kommer til et steg i evigheten der hjernen bare sier "Math Error" når jeg prøver å filosofere meg videre.

 

En ting jeg har hørt er jo den herlige mattematiske filosofien med tiltenkt evighet. Som hvis du har en pistol og skyter kulen så må kulen gå halvparten av veien til målet. Også halvparten av den igjen, og halvparten av den igjen osv til vi mattematisk har resonnert oss fram til at kulen aldri vil nå fram til målet men at den jo gjør det alikevel. Er det det samme som skjer med forminskingen? Eller forstørrelsen også.

[fuzzyboots]

Vel der er problemet. Teoretisk tilnærming til evigheten er ofte feil. I statistisk matematikk setter man bla. takhøyde på uendelig noe som som kjent er feil. Søker du å oppnå noe i evigheten (slik du ga eksempel på) kan du virkelig aldri gjøre så, da det vil innebære at noe stopper. For at evighet skal være reelt må man vite at noe aldri stopper (som foreløpig bare kan skje i aksiomer/matematikk).

 

Evigheten er potensiell, aldri reell.

 

En fin tilnærming til evighet er i tredelinger som 10/3 = 3,33333^∞. Tallet finnes ikke, for hadde det gjort det hadde det ikke vært uendelig desimaler. Det er rett og slett et kvasitall som søker å tilnærme seg et tall med en "presisitet" som bare finnes ved å alltid gå en desimal lenger. Er det noen som påstår at et utfall er sikkert dersom det er opphøyd i uendelig (mange multivers-tilhengere her) tar de så feil.

 

Nå kjenner jeg at denne posten ble noe sporadisk, men en annen interessant take, som også har noe med det jeg nevnte over er uendelig i sannsynlighet. I uendelige forsøk trenger du aldri å få et utfall, da % for et utfall når det finnes en usikkerhetsfaktor aldri vil overskride 100. Litt overfladisk vil noen si, men man møter overraskende mye motgang når man presenterer dette for matematikere.

 

Så håper jeg du har fått noe å tenke på.

Endret 29. desember 2009 av fuzzyboots

[Sisyphus]

Men er det ikke mulig at en slik ytre og eller indre grense er en menneskeskapt barriere siden vi er bygd og oppvokst på slike barrierer? Altså, vi har alltid vært avgrenset av grenser, om det er jordens grense, verdensrommet osv som blir omtrent som paranteser i et regnestykke. Men hvorfor kan ikke regnestykket være uendelig i begge ender men at vi bare kan se og føle parantesen og dens innhold. Evighet er jo relativt, omtrent som tiden i seg selv. Noen lurer jo på om tiden er en menneskelig konstrukt siden vi som lever har en begynnelse og en slutt. Men ta energi, den har jo ingen ende eller slutt siden den bare blir omformet og omformet men aldri skapt eller oppbrukt.

 

Menneskelig forståelse er jo at det MÅ finnes en start og en slutt men reelt sett kan jo ikke ALT bare begynne uten videre også slutte uten videre. Så det vi oppfatter som tid må jo være en subjektiv måleenhet/konstrukt omtrent slik som meteren og mattematikken generellt.

[fuzzyboots]

Men er det ikke mulig at en slik ytre og eller indre grense er en menneskeskapt barriere siden vi er bygd og oppvokst på slike barrierer? Altså, vi har alltid vært avgrenset av grenser, om det er jordens grense, verdensrommet osv som blir omtrent som paranteser i et regnestykke. Men hvorfor kan ikke regnestykket være uendelig i begge ender men at vi bare kan se og føle parantesen og dens innhold. Evighet er jo relativt, omtrent som tiden i seg selv. Noen lurer jo på om tiden er en menneskelig konstrukt siden vi som lever har en begynnelse og en slutt. Men ta energi, den har jo ingen ende eller slutt siden den bare blir omformet og omformet men aldri skapt eller oppbrukt.

Det kommer litt an på hvilken tilnærming du har til hele. Er du som meg og er en tilhenger av determinisme vil du si at alt må ha hatt en start, men at denne er logisk uforklarlig. Som kjent må alt som starter selv ha blitt startet av noe. Dette blir i essens en motsetning da man må gå uendelig bakover for å finne starten, og selv om man gjorde så ville man aldri finne starten (ergo ingen start).

 

Kosmogoni er et veldig komplekst emne.

 

Menneskelig forståelse er jo at det MÅ finnes en start og en slutt men reelt sett kan jo ikke ALT bare begynne uten videre også slutte uten videre. Så det vi oppfatter som tid må jo være en subjektiv måleenhet/konstrukt omtrent slik som meteren og mattematikken generellt.

Ser ikke helt logikken her. Kan du forklare litt nærmere?

[Sisyphus]

QUOTE(Bloodwake @ 29/12-2009 : 12:37) *

Men er det ikke mulig at en slik ytre og eller indre grense er en menneskeskapt barriere siden vi er bygd og oppvokst på slike barrierer? Altså, vi har alltid vært avgrenset av grenser, om det er jordens grense, verdensrommet osv som blir omtrent som paranteser i et regnestykke. Men hvorfor kan ikke regnestykket være uendelig i begge ender men at vi bare kan se og føle parantesen og dens innhold. Evighet er jo relativt, omtrent som tiden i seg selv. Noen lurer jo på om tiden er en menneskelig konstrukt siden vi som lever har en begynnelse og en slutt. Men ta energi, den har jo ingen ende eller slutt siden den bare blir omformet og omformet men aldri skapt eller oppbrukt.

 

Det kommer litt an på hvilken tilnærming du har til hele. Er du som meg og er en tilhenger av determinisme vil du si at alt må ha hatt en start, men at denne er logisk uforklarlig. Som kjent må alt som starter selv ha blitt startet av noe. Dette blir i essens en motsetning da man må gå uendelig bakover for å finne starten, og selv om man gjorde så ville man aldri finne starten (ergo ingen start).

 

Kosmogoni er et veldig komplekst emne. smile.gif

 

Jeg er en stor tilhenger av casual determinisme ja og dens tankegang om fri vilje osv. Men som du sier er den jo bygd opp med at det er en rød tråd fra en hendelse og alle hendelser bak til den hørste hendelsen eller den første dominobrikken om du vil. Uendeligheten er jo et faktum, en sirkel er jo en uendelighet da den har ingen start eller stopp, det jeg prøver å få frem er om mennesket av natur er bygd opp slik at alt må ha en start og stopp, at alt må være en slik parantes som <--, -5, -4, -3, (-2, -1, 0, 1, 2,) 3, 4, 5 -->

altså at vi mentalt ikke kan forstå at universet ikke begynner med (-2, og slutter med 2) selv om den går evig i begge retninger da i en sirkel eller en annen form for evighet.

 

Big bang startet alt, sprengte ut all energien vi ser i dag og universet er videre ekspanderende. Og da må være en slags kant på hvor langt denne ekspansjonen har komt, men selve vakumet MÅ jo ikke per definisjon være avgrenset selv om vi liker å tro det. Altså at den ENDELIGE grensen ikke nødvendigvis er nødt til å eksistere men alle de små parantesene er en slags tiltenkt grense, omtrent som 3,333 der vi ikke gidder ta med mer en 3 desimaler.

 

Da blir det jo det samme med innzoomingen, altså at du kommer nedover til bakterier, videre til atomer, videre til subatomært nivå osv helt uendelig nedover. Og da vil det jo si at vi, alt materiet er bygd opp av uendeligheter At hver partikkel er en uendelighet hvor vi kun er inne i den parantesen (altså en slags dimensjon inni denne uendeligheten)

<--, -5, -4, -3, (-2, -1, 0, 1, 2,) 3, 4, 5 -->

mens pilene representerer uendeligheten utover i forstørrelsen og uendeligheten innover i forminskingen.

 

Det er meget "mindblowing" "MATH ERROR"

[Sisyphus]

Menneskelig forståelse er jo at det MÅ finnes en start og en slutt men reelt sett kan jo ikke ALT bare begynne uten videre også slutte uten videre. Så det vi oppfatter som tid må jo være en subjektiv måleenhet/konstrukt omtrent slik som meteren og mattematikken generellt.

 

Hmm, mange diskuterer jo at tid er relativt, altså kun sett i forhold til uendeligheten. 10 billiarder meter utover i verdensrommet er jo kun 10 billiarder meter fordi vi har definert og skapt hva 1 meter er. Ellers ville jo 10 billiarder meter være en X verdi utover. Og da at tid i seg selv, er skapt av oss som en slags måleenhet. Det finnes jo romtid osv så alt har jo per definisjon tid, men selve evigheten har jo ikke tid hvis den ikke har start eller slutt. Hvis ikke har vi bare startet tiden med utgangspunkt i en plass, omtrent som år 0 ved jesus fødsel og fortsetter å telle til noe annet skjer.

[Alvorlig]

Selv om emnetittelen hadde et lite rim i seg var det et forsøk på en tilnærmet rasjonell emnetittel som kunne være beskrivende nok til spørsmålet.

 

Jeg synes den står fint stilt til innlegget ditt.

 

Saken her er at du begrenser resonnementet ditt til det fysiske, altså i form av partikler. En partikkel er begrenset til det fysiske, da det har sitt opphav i det, mens energi kan være hva som helst. Det er litt diffust sagt, men samtidig vil du forstå det da du fjerner disse fysiske manifestene. En kan selvsagt bygge ut et stort objekt i evighet, siden Universet er evig, men partiklene er også noe mer enn bare det fysiske.

 

Tar man med dette i betraktning... at partikkelen også eksisterer på et annet plan, der den har en slags form for bevissthet, mer eller mindre, kan man kalle den evig også i et "zoome ut"-perspektiv.

 

Fordi den er en del av alt/Universet. Fordi det er evig/alt.

Skjønner?

[fuzzyboots]

Jeg skjønner hva du tenker, Bloodwake. Men greia er den at en start må konstitueres i noe mer enn et tilfeldig sted på en evig (ekspanderende) tidslinje. Tid i all forstand er bare en oversikt over hendelser og frekvensen av disse. Tid er relativt i oppfatning, men den er manifestert i noe "objektivt". For at profetien om determinisme skal gå opp må altså starten være som følge av noe. Et usikkerhetsprinsipp blir i dette tilfellet uaktuelt, og man må spore det tilbake til noe. En evighet i noen som helst retning betyr at det ikke kommer til å være en start, selv ikke langt der borte.

 

Energi er et slags relativt materie, og bare fordi det ér betyr det ikke at det ikke kan ha hatt en start. Kunne man bryte noe ned evig kunne man ikke bryte det ned - så enkelt er det. Dessuten er kvant så langt udelelig, så det henger ikke helt på greip med noe.

 

Fordi den er en del av alt/Universet. Fordi det er evig/alt.

Hvordan kan du si at universet er evig?

Endret 29. desember 2009 av fuzzyboots

[McDuck_]

Vel der er problemet. Teoretisk tilnærming til evigheten er ofte feil. I statistisk matematikk setter man bla. takhøyde på uendelig noe som som kjent er feil. Søker du å oppnå noe i evigheten (slik du ga eksempel på) kan du virkelig aldri gjøre så, da det vil innebære at noe stopper. For at evighet skal være reelt må man vite at noe aldri stopper (som foreløpig bare kan skje i aksiomer/matematikk).

 

Evigheten er potensiell, aldri reell.

 

For å danne en enklere ramme for tenkning rundt evigheten, er det verdt å påpeke at evighet er essensielt noe som mangler endelige grenser. Som et matematisk konsept er dette til tider trivielt. Eksempel: Konseptet om grenseverdier og divergering bruker uendelighet kun som en omformulering av at noe vokser uten grenser. Til andre tider er det ikke spesielt trivielt. Eksempel: For å klassifisere størrelsen på en mengde bruker vi begrepet kardinalitet. Man kan sammenligne "størrelser" på uendelige mengder (som f.eks mengden av heltallene), men dette er en litt annerledes prosess. Teorien innenfor dette området gir mange spesielle og interessante resultater.

 

Interessant at du skulle nevne at evighet alltid er potensiell, men aldri reell. Det er forskjellige "skoler" innenfor matematikk som er uenige angående dette også. Man kan spesielt opponere intuisjonisme mot matematisk platonisme på dette området. http://en.wikipedia.org/wiki/Intuitionism

 

En fin tilnærming til evighet er i tredelinger som 10/3 = 3,33333^∞. Tallet finnes ikke, for hadde det gjort det hadde det ikke vært uendelig desimaler. Det er rett og slett et kvasitall som søker å tilnærme seg et tall med en "presisitet" som bare finnes ved å alltid gå en desimal lenger.

 

Hva mener du med at tallet ikke eksisterer? Et "kvasitall"? Dette er enten fullstendig absurd (i en matematisk kontekst), eller så misforstår jeg. Tallet 10/3 eksisterer som et rasjonalt tall uavhengig av den lite intuitive desimalutviklingen. Skriver man tallet i 3-tallssystemet så vil desimalutviklingen være endelig, men 1/2's desimalutvikling vil ikke. 10/3 er et nøyaktig tall, som alle andre tall.

 

Noen lurer jo på om tiden er en menneskelig konstrukt siden vi som lever har en begynnelse og en slutt. Men ta energi, den har jo ingen ende eller slutt siden den bare blir omformet og omformet men aldri skapt eller oppbrukt.

 

Tid, er som alle konsepter, et menneskelig konstrukt. Det som er spesielt med tid (og rom), er at de er nødvendige rammer for både erfaring og konseptualisering.

 

Energikonserveringsloven er ikke nødvendigvis fundamental, kun tilsynelatende med hensyn til de fysiske omstendigheter som omgir oss.

 

Det kommer litt an på hvilken tilnærming du har til hele. Er du som meg og er en tilhenger av determinisme vil du si at alt må ha hatt en start, men at denne er logisk uforklarlig.

 

Klassisk determinisme er ikke kompatibelt med nyere vitenskap som kvantemekanikk. Kvantemekanikk påviser tvert imot hvor avhengig vår forståelse av naturen er av oss som observatører.

 

 

Tid er relativt i oppfatning, men den er manifestert i noe "objektivt".

 

Noe slikt har man ikke grunnlag for å si. Om hvorvidt tid eksisterer uavhengig av mennesket som danner det som en kontekstuell ramme er utenfor grensene for hva vi kan snakke om.

Endret 29. desember 2009 av Monkybone

[Sisyphus]

Selv om emnetittelen hadde et lite rim i seg var det et forsøk på en tilnærmet rasjonell emnetittel som kunne være beskrivende nok til spørsmålet.

 

Jeg synes den står fint stilt til innlegget ditt.

 

Saken her er at du begrenser resonnementet ditt til det fysiske, altså i form av partikler. En partikkel er begrenset til det fysiske, da det har sitt opphav i det, mens energi kan være hva som helst. Det er litt diffust sagt, men samtidig vil du forstå det da du fjerner disse fysiske manifestene. En kan selvsagt bygge ut et stort objekt i evighet, siden Universet er evig, men partiklene er også noe mer enn bare det fysiske.

 

Tar man med dette i betraktning... at partikkelen også eksisterer på et annet plan, der den har en slags form for bevissthet, mer eller mindre, kan man kalle den evig også i et "zoome ut"-perspektiv.

 

Fordi den er en del av alt/Universet. Fordi det er evig/alt.

Skjønner?

 

Vel, skjønner ikke egentlig hva du prøver å si nei Jeg tenkte hovedsakelig skille mellom den tiltenkte "fengselsevigheten", (altså at du skaper en teoretisk evighet som at kula går halveis, og halveis av det igjen osv, som du kan "låse" deg fast i,) og den faktiske evigheten. Definisjonen på evighet er vel at den ikke har noen begynnelse og slutt, eller iallefall en av disse, og da om et partikkel (som var et eksempel) hadde en nedre grense. Si at en planet er relativ i forhold til et menneske og at mennesket er relativ i forhold til partikkelen. Vi lever alle 3 i våre forskjellige "dimensjoner", bakterier lever i en dimensjon mellom mennesket og monekylene, osv. Jeg tenker du mener partiklenes "higgs" teori at de ikke egentlig har noe masse og ikke egentlig er en fast fysisk enhet før de får den spesielle partikkelen CERN (husker ikke navnet, boson eller noe) jakter sånn på som manifiserer de fysisk med masse?

 

Men tenk hvis partiklene var på størrelse med oss, eller at vi var på størrelse med partiklene, og vi hadde mulighet til å zoome oss inn på partiklene (igjen bare et eksempel) så ville vi ikke ville være i stand til å nå bunn noengang? Igjen, hvis partiklene er forstyrrende se bort i fra de, de er bare ment som en pekepin. Uavhengig av en fysisk barriere er mitt hovedpoeng.

[McDuck_]

Det er verdt å nevne Zeno's paradoks her: http://en.wikipedia.org/wiki/Zeno's_paradoxes, de er spesielt relevante.

 

Zenos paradoks er (som alle andre paradokser) egentlig ikke et paradoks, kun en blanding av begreper. Det som skaper paradokset er at vi tenker at det er umulig å dele inn en endelig linje i et uendelig antall intervaller. Dette er som kjent fullstendig mulig.

 

Å først traversere en linje halvveis, så den resterende delen halvveis, osv.. gir opphav til den uendelige rekken 1/2+1/4+1/8+..., som som er kjent lik 1.

 

------------------------------

 

Angående partiklene dere snakker om: Partikler (spesifisert: det vi tradisjonelt legger i begrepet partikler) er bare en ramme for erfaring. Partikler eksisterer ikke som objekter uavhengig av den som observerer dem, det kommer spesielt fram i kvantemekanikk da oppførselen til en "partikkel" avhenger av hvilke forventninger du har til den (dvs hvilke instrumenter du konstruerer for å måle gitte egenskaper).

 

Double slit experiment http://en.wikipedia.org/wiki/Double_slit_experiment som dere sikkert har hørt (hvis ikke anbefaler jeg sterkt å lese om det) om viser til en egenskap ved partikler generelt, og ikke bare elektroner. Selv store atomer har den samme egenskapen, de "går gjennom to hull på en gang". Det vi blir tvunget til å konkludere med er at partikler som punktpartikler ikke er mer enn en ramme for erfaring, og ikke sier noe om de fundamentale egenskapene til partikler overhodet (om det skulle gi mening å snakke om slike).

 

Jeg skriver litt mer om det her om dere ønsker å lese: https://www.diskusjon.no/index.php?session=...&p=14760250

Endret 29. desember 2009 av Monkybone

[Sisyphus]

Jeg har hørt om double slitt eksperimentet, der de skyter partikler gjennom 2 hull i en plate. Det de prøver å finne ut er jo om "Higgs" teorien er tilstede, altså at det finnes en form for "gudepartikkel" som gir masse. Leste på wikipedia at det kan sammenlignes med et rom fylt av folk (partikler) som ikke kjenner hverandre. De står spredt rundt omkring. Så kommer det en kjendis inn (her denne bosonpartikkelen eller gudepartikkelen om du vil) og alle stormer mot kjendisen. Da blir det plutselig masse av partiklene. Det er jo det CERN anlegget er til, å finne Boson partiklene og da finne en forklaring på hvordan masse oppfører seg og hvordan den blir skapt.

 

Så partiklene er ikke frie agenter, men subjektive til avmålinger av hvordan de blir lest omtrent som:

 

drep ham ikke vent til jeg kommer

drep ham, ikke vent til jeg kommer.

drep ham ikke, vent til jeg kommer.

 

Det burde jo underbygge determinismen.

 

''That strikes many people as incoherent,'' said Dr. Silberstein, who noted that every physical system that has been investigated has turned out to be either deterministic or random. ''Both are bad news for free will,'' he said. So if human actions can't be caused and aren't random, he said, ''It must be -- what -- some weird magical power?''

 

Veldig bra lesning den teksten der. Men igjen on topic, er det ikke en reel evighet? Alså en "fysisk" evighet der du har uendelig vakum i verdensrommet? Fordi når du når "enden" av vakumet så må det jo være noe på andre siden av enden. Eller prøver dere å si at det kun finnes den resonnerbare evigheten som det paradokset du nevner? Og hvis det finnes evighet utover i verdensrommet, da finnes det jo evighet innover og nedover også andre veien. Og da betyr det jo av vi kun er fanget et sted mellom 2 evigheter?

[Alvorlig]

Hvordan kan du si at universet er evig?

 

Hvis du kan fortelle meg hva som er utenfor dets grenser, kan vi nok komme til enighet. For meg finnes det ingen annen løsning enn at Universet er 100% ustanselig uendelig.

[fuzzyboots]

Hva mener du med at tallet ikke eksisterer? Et "kvasitall"? Dette er enten fullstendig absurd (i en matematisk kontekst), eller så misforstår jeg. Tallet 10/3 eksisterer som et rasjonalt tall uavhengig av den lite intuitive desimalutviklingen. Skriver man tallet i 3-tallssystemet så vil desimalutviklingen være endelig, men 1/2's desimalutvikling vil ikke. 10/3 er et nøyaktig tall, som alle andre tall.

Tallet er ikke et reelt tall, da det kun er gyldig som et forhold. Det er også en definisjonsbrist, da rasjonale tall ikke virkelig kan plasseres nøyaktig på en tallinje (til tross for konsensuset). Man pleier å ta seg til med at man kan plassere 3,33 mellom 2 heltall, men det kan man faktisk ikke. Tredelingen av 10 er en udefinert variabel som ikke finnes. 3,33 er bare en tilnærming, aldri den riktige delingen derfor er det også feil å verifisere eller bekrefte 3,33 som representativt. Evig desimalutvikling kan aldri bli mer presist enn desimalen etter, derfor kan man aldri få et tall.

 

Tid, er som alle konsepter, et menneskelig konstrukt. Det som er spesielt med tid (og rom), er at de er nødvendige rammer for både erfaring og konseptualisering.

Tid kan defineres som alle handlingsforløp og intervallen mellom disse. Ingen masse ingen tid. Hvorvidt det er et menneskelig konstrukt blir for min del uinteressant.

 

Klassisk determinisme er ikke kompatibelt med nyere vitenskap som kvantemekanikk. Kvantemekanikk påviser tvert imot hvor avhengig vår forståelse av naturen er av oss som observatører.

1. Det har så langt bare vært en teori (selv om rent erkjennelsesmessig er det trolig). Har selv lest et par artikler om det.

2. Det sier egentlig bare at vår måleteknikk ikke er god nok.

 

Hovedargumentet mot klassisk determinisme er Heisenbergs uskarphetsprinsipp, men jeg tror fortsatt det faller på måleteknikk og utdatert vitenskapelig metode. Ingenting gir mer mening enn at ting er fysisk determinert, og å vise til vitenskap på dette feltet blir som å fomle i blinde.

[Sisyphus]

QUOTE(fuzzyboots @ 29/12-2009 : 14:42) *

Hvordan kan du si at universet er evig?

 

 

Hvis du kan fortelle meg hva som er utenfor dets grenser, kan vi nok komme til enighet. For meg finnes det ingen annen løsning enn at Universet er 100% ustanselig uendelig. smile.gif

 

Jeg tror nok dere 2 har en definisjonsmisforståelse (!) der den ene mener universet som den ekspanderende universet av planeter o.l mens den andre mener universet som vakumet og ALT utenfor.

Endret 29. desember 2009 av Bloodwake

[fuzzyboots]

Hvis du kan fortelle meg hva som er utenfor dets grenser, kan vi nok komme til enighet. For meg finnes det ingen annen løsning enn at Universet er 100% ustanselig uendelig.

Vel, det er en litt feil vinkling på det. Definisjonen er ikke helt plausibel, da man ikke virkelig vet hvorvidt ekspansasjonen kommer til å ta slutt. Slutter universet å vokse vil det ikke være uendelig (med mindre du ser for deg endelig som noe fysisk). Som sagt er det eneste virkelig evige bestående/redegjort for i tall.

[Sisyphus]

Fuzzyboots er du virkelig bare 17 år?

[fuzzyboots]

Fuzzyboots er du virkelig bare 17 år?

Yes sir

 

Gamle er dere?

Endret 29. desember 2009 av fuzzyboots

[Sisyphus]

Hvis du kan fortelle meg hva som er utenfor dets grenser, kan vi nok komme til enighet. For meg finnes det ingen annen løsning enn at Universet er 100% ustanselig uendelig.

Vel, det er en litt feil vinkling på det. Definisjonen er ikke helt plausibel, da man ikke virkelig vet hvorvidt ekspansasjonen kommer til å ta slutt. Slutter universet å vokse vil det ikke være uendelig (med mindre du ser for deg endelig som noe fysisk). Som sagt er det eneste virkelig evige bestående/redegjort for i tall.

 

Universet som alle planetene osv er jo ikke uendelig såvidt vi kan vite med the big bang teorien. Men vakumet rundt må jo være uendelig.

 

Fuzzyboots er du virkelig bare 17 år?

Yes sir

 

Gamle er dere?

 

22. Du ligger godt over snittet vil jeg si til din alders gjennomsnittelige "kunnskaps pool".

[fuzzyboots]

Universet som alle planetene osv er jo ikke uendelig såvidt vi kan vite med the big bang teorien. Men vakumet rundt må jo være uendelig.

Vel, da kommer vi tilbake til det jeg nevnte om tid.

 

Vakuum i den forstand betyr fravær av masse (som er etter vår kunnskap heller vanskelig). Hvordan kan noe være uten masse? Hvordan kan tid være uten handling (forandring)?

 

22. Du ligger godt over snittet vil jeg si til din alders gjennomsnittelige "kunnskaps pool".

Kids gotta be kids

 

Og det gjør du selv (uansett alder).

Endret 29. desember 2009 av fuzzyboots