29 åring sammen med 17 åring, hva er deres tanker?

[DeadManWalking]

Denne 29-åringen må jo være svekket, siden han ikke klarer å finne noen på sin egen alder. 17-åringen er bare 17. Det som avgjør om dette er ok er den psykiske alderen til den eldste. Forundrer meg ikke om de er på samme alder, mentalt sett.

[L4r5]

Folk må slutte å være så negative. Forhold er forskjellige. Folk er forskjellige. Det som virker rart på noen kan være den totale lykke for de det gjelder. Så lenge ingen blir utnyttet så bør folk la være å åpne kjeftamentet sitt.

[IcedInsanity]

Forundrer meg ikke om de er på samme alder, mentalt sett.

 

De er det. Han er nok om mulig enda mer barnslig enn det hun er, jenter har en tendens til å være litt mer voksen enn gutter på samme alder/+ noen år, men hun er vel det motsatte, så sånn sett passer de ypperlig sammen.

[archongamer]

Ingen har vel noe med hvem andre velger å bli sammen med.

Hadde mine kompiser begynt å legge seg opp i mine damevalg ville de fått kjeft også. Selv om kompisen din kanskje ikke vet hva ekte kjærlighet er, så tror han det han føler er det.

Er du god kamerat da støtter man opp om kompisen, ikke begynner å bli moralens vokter.

Alder er ingen hindring, det er kun et tall, så lenge folkene bak tallene passer sammen og trives kan de gjerne være 18 og 90 år for hva jeg bryr meg,.

Endret 30. desember 2009 av archongamer

[tom waits for alice]

Folk må slutte å være så negative. Forhold er forskjellige. Folk er forskjellige. Det som virker rart på noen kan være den totale lykke for de det gjelder. Så lenge ingen blir utnyttet så bør folk la være å åpne kjeftamentet sitt.

Slutter meg til denne. Så lenge begge parter er voksne nok til å ta en noenlunde selvstendig beslutning i saken, så er det ikke galt om han er dobbelt så gammel som hun, eller omvendt. Normalitetstyranniet og nymoralismen (der fikk jeg brukt det ordet igjen) er så fryktelig ødeleggende. Synes dere ikke 29 år gamle gutter bør være sammen med 17 år gamle jenter, så la det være selv. Men om andre vil, og jenta ikke er tilbakestående, så la dem nå oppleve lykken på sin måte.

 

Geir

[IcedInsanity]

Eg skal ikke legge meg opp i noe, eg har sagt hva eg mener om saken, og de skal værsegod få styre på selv som de vil...men NÅR det skjærer seg, hvem kommer han til da, jo meg.

 

Og da skal eg liksom trå støttende til etter all kjeften og dritten eg fikk fra han før han ble sammen med denn jenta? Syns dere det er riktig av han? At han skal oppføre seg slik mot meg og forvente at eg står med åpne armer og trøstens ord når ting går i dass? For det er meg han kommer til mtp at eg er den ENESTE nære vennen han har...

[Demonfudge]

Om det skjer, så sier du hva du føler på en ordentlig og rolig måte.

[archongamer]

Eg skal ikke legge meg opp i noe, eg har sagt hva eg mener om saken, og de skal værsegod få styre på selv som de vil...men NÅR det skjærer seg, hvem kommer han til da, jo meg.

 

Og da skal eg liksom trå støttende til etter all kjeften og dritten eg fikk fra han før han ble sammen med denn jenta? Syns dere det er riktig av han? At han skal oppføre seg slik mot meg og forvente at eg står med åpne armer og trøstens ord når ting går i dass? For det er meg han kommer til mtp at eg er den ENESTE nære vennen han har...

 

Og måten du omtaler han på her på et av norges største forum burde han kanskje like godt se seg om etter nye venner, og la vær å komme tilbake.

Ingen nære venner snakker slikt om hverandre er min erfaring.

 

Men er det sårt for deg at han er forelsket og syntes det var slitsomt å høre på hva du mente om akkurat det, så får du si det til han da.

Gjør du ikke det og han kommer tilbake i god tro om at hos deg kan han få støtte, er det like mye din feil for ikke å ha sagt hva du følte om oppførselen hans, som det er hans feil.

[IcedInsanity]

Eg HAR sagt hva eg mener, mange ganger. Det var da eg fikk skyllebøtta etter en stund over msn skjønner du.

 

Så om han syns alt dette er så greit, og tror han kan kjefte meg huden full for så å komme med halen mellom beina viss dette skjærer seg så må eg si at det frister mer å snu ryggen til.

 

Og måten eg snakker om han på? Hva er galt med den, det er jo sannheten. Skal eg lyve til dere da slik at dere får feil inntrykk av fyren?

Endret 30. desember 2009 av SideSwipe

[archongamer]

Eg HAR sagt hva eg mener, mange ganger. Det var da eg fikk skyllebøtta etter en stund over msn skjønner du.

 

Så om han syns alt dette er så greit, og tror han kan kjefte meg huden full for så å komme med halen mellom beina viss dette skjærer seg så må eg si at det frister mer å snu ryggen til.

 

Om du føler det mest riktige er å snu ryggen til, ja da gjør du det.

Ærlighet ovenfor seg selv vil alltid lønne seg i lengden, og kompiser man egentlig ikke liker er bare pes å ha rundt seg.

Er ikke første gang i historien et vennskap går i vasken av kjærligheten ^^

 

Edit: ærlighet er bra den, men jeg ville aldri sagt slik om mine kompiser.

Endret 30. desember 2009 av archongamer

[Wisd0m]

Eg HAR sagt hva eg mener, mange ganger. Det var da eg fikk skyllebøtta etter en stund over msn skjønner du.

 

har han noengang spurt om din mening?

[IcedInsanity]

Ja, for er meg han kommer til med slike ting, det seg være damer eller andre ting. Han spør alltid meg om hva eg mener...

[Havanna]

Så lenge de begge er like modne for alderen da er det ikke noe rart i det.. Nå til dags er det jo ganske vanlig med større aldersforskjeller mellom kjærestepar. Egentlig synes jeg du skulle ha vært glad på hans vegne at han har funnet seg en. Han kan ikke bare slutte å like henne, hvis han er så forelsket..

Har selv en venninne på 14 og hun er sammen med en 24 åring. Jeg kjenner dem begge veldig godt, og det er ikke noen problemer med det. Ok, så har de kanskje ikke fortalt det til foreldrene sine, men sånn ellers da har de det helt greit sammen.

[IcedInsanity]

Vasnkelig å være glad på hans vegne når han ter seg som han gjør. Han er så desperat at han tar den første og beste som kommer hans vei.

 

Og det at han er SÅÅÅÅ forelsket er i mine øyne ett resultat av at han kom i kontakt med ei jente som faktisk snakker med han, men han legger for mye i det....Og viss hun går rundt å sier at hun ikke er forelsket i han og kun vil være venner så lurer eg på hvor voksen HUN er.

 

I MINE øyne er dette så patetisk av de begge to at eg blir trist... Foreldrene hans syns dette er kjempe greier fordi han ALDRI har hatt noen andre, foreldrene hennes derimot liker det ikke i det hele tatt.

[Nie]

Hehe, joda, er ikke det at eg ikke unner han henne, men kanskje ei som er LITT eldre og så burde han IKKE komme og påstå at det er ekte kjærlighet når han aldri har opplevd det før.

Føles ikke alltid den første kjærligheten som den ene, store, ekte kjærligheten? Eller var det bare meg som var skråsikker i min sak og tok fullstendig feil? Trodde virkelig det var noe de fleste gikk gjennom.

 

 

Eg skal ikke legge meg opp i noe, eg har sagt hva eg mener om saken, og de skal værsegod få styre på selv som de vil...men NÅR det skjærer seg, hvem kommer han til da, jo meg.

 

Og da skal eg liksom trå støttende til etter all kjeften og dritten eg fikk fra han før han ble sammen med denn jenta? Syns dere det er riktig av han? At han skal oppføre seg slik mot meg og forvente at eg står med åpne armer og trøstens ord når ting går i dass? For det er meg han kommer til mtp at eg er den ENESTE nære vennen han har...

Hvorfor tar du sorgene på forskudd?

 

Uansett, det eneste gyldige argumentet mot aldersforskjell er at forskjellige aldere stort sett hører til forskjellige livsstadier, og at en på 40 gjerne har mer hastverk med å slå seg ned og stifte familie enn ei på 25. Når du sier at de er på samme stadie mentalt, hvor er problemet?

[IcedInsanity]

Eg trodde den første kjærligheten var den rette jo, men eg var 15 og hun var også 15! Forskjell å være 29 og tro at ei på 17 er den rette.

 

Men som sagt det er på samme stadie mentalt så hva vet eg, match made in heaven.

[Pjolter Knicksen]

Folk må slutte å være så negative. Forhold er forskjellige. Folk er forskjellige. Det som virker rart på noen kan være den totale lykke for de det gjelder. Så lenge ingen blir utnyttet så bør folk la være å åpne kjeftamentet sitt.

 

 

Jeg vil benytte sjansen til å takke Lars for at han med to setninger klarte å uttrykke kjernen i mitt standpunkt i denne saken så jeg selv slapp! Takk.

[Nie]

Har da ikke noe å si hvor gammel man er? Den første kjærligheten er den første kjærligheten, den er stor og overveldende om man er 9 eller 90.

 

Tror alle har fått med seg at du fordømmer forholdet pga alderen, men hva argumenter har du for det, egentlig? HVORFOR er det så galt at han er 29 og hun 17?

[Alastor]

Eg skal ikke legge meg opp i noe, eg har sagt hva eg mener om saken, og de skal værsegod få styre på selv som de vil...men NÅR det skjærer seg, hvem kommer han til da, jo meg.

 

Og da skal eg liksom trå støttende til etter all kjeften og dritten eg fikk fra han før han ble sammen med denn jenta? Syns dere det er riktig av han? At han skal oppføre seg slik mot meg og forvente at eg står med åpne armer og trøstens ord når ting går i dass? For det er meg han kommer til mtp at eg er den ENESTE nære vennen han har...

Har ikke fallt deg inn at han kanskje føler han har fått dritt av deg først?

[Thorsen]

Hva med å bare "jatte med" når han snakker om "ekte" kjærlighet osv, du som kompis trenger jo ikke være den som skal ødelegge drømmene deres.

 

Hellig er den som kan holde kjeft, selv om han har rett (eller tror han har), for å unne andre lykke