Det essensielle innenfor klassisk musikk?

[Pokey]

Er ny og bortkommen i sjangeren. Hva er det jeg må få med meg? Tenker det første jeg skal gjøre er å knabbe pappas Mozart-cder, men hvor begynner jeg?

Endret 28. desember 2009 av ArilC

[*F*]

Kommer an på hva du deffinerer klassisk musikk.

http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisk_musikk

[Pokey]

Har aldri vært helt sterk på de epokene. Tenker jeg skal begynne med Wienerklassisismen.

[kakesjef]

Det kan være en god ide å starte med selve grunnpillaren, som mange nok vil kalle ham, i den klassiske muskken, nemlig Bach. Så ta det videre derfra. Mozart - Beethoven - brahms osv. Mye godt å ta tak i.

 

Det finnes også en egen tråd for klassik musikk.

[StoreMyen]

Har ikke allverdens med klassisk og heller ikke allverdens med innsikt i musikkformen, men de fleste jeg kjenner finner en del glede i Vivaldis "De Fire Årstider". Egentlig temmelig lett å få tak på.

Det samme gjelder med en del av vår egen Griegs komposisjoner.

 

En annen mulig tilnærming er å gå for noe slikt som dette

[Kakofoni]

Når man tenker klassisk musikk i den forstand at det er gammel musikk som har overlevd tidens tann, kan det være ok å fokusere litt på renessansen og så barokken, wienerklassisismen og dermed romantikken. Jeg ville begynt på renessansen fordi det er der den klassiske musikken blir noenlunde interessant. Er en fyr som heter Palestrina som lager ganske vakker koral musikk. Renessansen er preget mye av kormusikk.

 

Barokken, 1600-tallet, har en ubestridt konge - Bach. Han regnes som den største av de største og har vært en massiv inspirasjon for senere store komponister, som Beethoven. Det kan være en ide å bare sjekke ut wikipedia for hva komponistene er mest kjent for; da har du størst sjans for å treffe. En annen fyr fra barokken er Georg Friedrich Händel, som skrev Messias-oratoriet, "Water Music" og "Music for the Royal Fireworks". Vivaldis fire årstider finner vi også her.

 

Wienerklassisismen - navnet kommer av Wien som var sentrum for musikken da - 1700-tallet. Musikken var preget av balanse og enkelthet. Mozart har skrevet en endeløs rekke komposisjoner, og Josef Haydn har skrevet mye okay, men for å være ærlig er ikke dette min favorittepoke. For kjedelig. Men noe godt kom ut av det - Beethoven. Han er et bindeledd til romantikken og ville at musikken skulle uttrykke noe "grunnleggende ved tilværelsen" og musikken er veldig følsom og absolutt ikke rasjonell og enkel.

 

Romantikken på 1800-tallet har masse komponister og mye interessant musikk. Her ble det vektlagt den enkelte komponist og følelser var et nøkkelord. Sjekk ut Beethovens symfonier. Vi har to retninger, en konservativ og en radikal retning (også kalt "tradisjonalister" og "nytyskere" - med nasjonalromantikken på siden. På den konservative siden har vi Brahms, som vektla det klassiske med en romantisk snert. Vi har også Schubert, en fremragende pianist.

 

På den radikale siden må det nevnes en banebrytende symfoni - "Symphonie Fantastique" av Hector Berlioz. Sjekk ut tredje sats. Her er "uttrykk" nøkkelordet. Greia her er at den forteller en historie gjennom musikken. Sjekk på wiki. Den er konge. Andre komponister Franz Liszt, også en sinnsyk pianist, og Richard Strauss. Vi har også Wagner, som virket som et bindeledd mot 1900-tallet med det faktum at hele det etablerte tonespråket var i ferd med å bryte sammen med hans musikk. Ikke glem Grieg, han var også en innflytelsesrik figur på 1900-tallet. Sjekk ut hans klaverstykker og Peer Gynt-suitene.

 

Så har vi impresjonismen på begynnelsen av 1900-tallet, hvor musikkens tonespråk har blitt helt fritt. Dette er sånn typisk gammeldags filmmusikk. Vi har en konge innen den retningen og det er Claude Debussy. Vi har også hans elev Ravel som er litt mer klassisk. Han har et stykke som heter "La Valse" som jeg synes er evig heftig.

 

Resten blir bare way off for en som vil "få et innblikk" i klassisk musikk.

 

Så Bach og Beethoven (symfoniene), deretter Mozart og de der om du gidder, så Grieg (Peer Gynt og klaverstykker), Debussy og Ravel (La Valse), Wagner, Brahms og ikke minst Berlioz' "Symphonie Fantastique". That's my cents and dollars

[Heroin]

Kommer helt an på hva slags klassisk musikk du er ute etter. Instrumenter, størrelsen på orkester, kammermusikk, eventuelle soloiststykker og ikke minst epoker.

 

Selv er jeg veldig into det aller meste av pianomusikk på 1800-tallet. Frédéric Chopin, Franz Liszt, Sergei Rachmaninoff, Claude Debussy, Maurice Ravel, Ludwig van Beethoven osv. er vel blant de mer kjente. Dog har vel de aller fleste komponister noen stykker med piano i seg. Er man ute etter god orkestermusikk med piano er vel Tchaikovsky's første piano concerto blant de ultimate, i tillegg til Totentanz av Franz Liszt og Piano Concerto i A-moll av Edvard Grieg med et nummer jeg ikke husker i farten. I samme tidsperiode finner man også Johannes Brahms, Igor Stravinsky og Richard Wagner for de som liker han.

 

Generelt er det vel ganske trygt å begynne med Måneskinnsonataen og den niende av Beethoven, Air av Bach, Eine Kleine Nachtmusik av Mozart, New World Symphony av Antonìn Dvorák, Svanesjøen av Tchaikovsky, Étude op. 10 no. 12 av Chopin, Grand Galop Chromatique av Liszt, An der schönen blauen Donau av Johann Strauss etc. Når man først finner noe man liker, som ofte er blant de mer kjente, så vil interesse og utforskning lede til at du finner ut nøyaktig hva du liker og ikke liker.

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Richard Wagner, valkyrie rittet (Ride of the valkyries). Det er et stykke omtrent alle kan finne glede i å høre, uansett musikksmak virker det som!

Endret 2. januar 2010 av Slettet-oVjeg2q2Tk