. . .

[Kasparini]

innlegget er slettet

Endret 17. november 2010 av Kasparini

[hean]

Uansett regler er det både rettferdig og vanlig at man deler likt, skal du overta gården bør du uansett betale ut din søster.

 

I min familie hadde noe annet vært utenkelig uansett hvem som har rett til hva....

 

Odelsretten er jo utrolig gammeldags og bør bli avskaffet.

[Rebel-Rider]

Odelsretten er ikke noen aksjepost, er en eldst i arverekken og ikke har frasagt seg så har en førstertten. Den du skal betale odelstaksten til er den personen som er den rettmessige eieren og ingen andre.

[Kasparini]

Uansett regler er det både rettferdig og vanlig at man deler likt, skal du overta gården bør du uansett betale ut din søster.

 

I min familie hadde noe annet vært utenkelig uansett hvem som har rett til hva....

 

Odelsretten er jo utrolig gammeldags og bør bli avskaffet.

Endret 17. november 2010 av Kasparini

[hean]

Men hva betyr det å kjøpe ut min søster? Jeg kommer jo til å betale markedspris for gården til mine foreldre. Hva skal jeg egentlig betale min søster? Halvvparten av det jeg gir for gården? Det kommer jeg jo aldri i livet til å ha råd til?

Hvis du betaler markedspris for gården har du jo allerede betalt ut søsteren din.

[Kasparini]

Odelsretten er ikke noen aksjepost, er en eldst i arverekken og ikke har frasagt seg så har en førstertten. Den du skal betale odelstaksten til er den personen som er den rettmessige eieren og ingen andre.

 

 

 

Men hva betyr det å kjøpe ut min søster? Jeg kommer jo til å betale markedspris for gården til mine foreldre. Hva skal jeg egentlig betale min søster? Halvvparten av det jeg gir for gården? Det kommer jeg jo aldri i livet til å ha råd til?

Hvis du betaler markedspris for gården har du jo allerede betalt ut søsteren din.

Endret 17. november 2010 av Kasparini

[hean]

Hvis du betaler det gården er verdt er jo gården din og søsteren din eier ingen andel som du må betale ut.

 

Hadde du arvet gården gratis hadde det vært rett og rimelig (uten hensyn til lover) at du hadde betalt halve verdien av gården til søsteren din for da hadde dere fått likt.

[fox]

Det stemmer, det er opp til foreldrene dine om de vil gi halvparten til henne. Noe annet blir bare idiotisk, for en grådig søster du har.

 

Hun eier jo ikke gården en gang?!? Det gjør du heller ikke, derfor kjøper du jo gården av foreldrene dine.

Endret 26. desember 2009 av Fox

[hean]

Hvordan da? For da kan foreldrene mine gi halvparten til henne mener du?

La oss si gården er verdt 2 millioner og du betaler 2 millioner for den, da er jo gården din siden du har betalt riktig pris for den og du skylder ingen noe annet enn det.

 

Hadde du arvet gården da hadde du fått 2 millioner i lomma og søsteren din hadde ikke fått noe, da hadde det vært rett at du betalet halvparten til søsteren din for å betale henne ut.

 

Hadde du gitt 1 million til søsteren din da hadde dere arvet 1 million hver.

[Kasparini]

Hvis du betaler det gården er verdt er jo gården din og søsteren din eier ingen andel som du må betale ut.

 

Hadde du arvet gården gratis hadde det vært rett og rimelig (uten hensyn til lover) at du hadde betalt halve verdien av gården til søsteren din for da hadde dere fått likt.

 

 

Hvordan da? For da kan foreldrene mine gi halvparten til henne mener du?

La oss si gården er verdt 2 millioner og du betaler 2 millioner for den, da er jo gården din siden du har betalt riktig pris for den og du skylder ingen noe annet enn det.

 

Hadde du arvet gården da hadde du fått 2 millioner i lomma og søsteren din hadde ikke fått noe, da hadde det vært rett at du betalet halvparten til søsteren din for å betale henne ut.

 

Hadde du gitt 1 million til søsteren din da hadde dere arvet 1 million hver.

Endret 17. november 2010 av Kasparini

[hean]

Ja, nettopp. Takk! Noen ganger går det litt tregt vettu...det må være all julematen.

Hehe...

 

Hvis du måtte betale markedspris for gården og betale søsteren din i tillegg hadde du jo heller kjøpt en annen gård til markedspris

 

Edit:

Må bemerke at jeg ikke har uttalt meg etter Odelsloven for jeg vet ikke hvordan den fungerer men uttaler meg i forhold til det som er "rettferdig", ihvertfall som jeg ser det.

Endret 26. desember 2009 av Nasciboy

[Rebel-Rider]

Hvordan da? For da kan foreldrene mine gi halvparten til henne mener du?

La oss si gården er verdt 2 millioner og du betaler 2 millioner for den, da er jo gården din siden du har betalt riktig pris for den og du skylder ingen noe annet enn det.

 

Hadde du arvet gården da hadde du fått 2 millioner i lomma og søsteren din hadde ikke fått noe, da hadde det vært rett at du betalet halvparten til søsteren din for å betale henne ut.

 

Hadde du gitt 1 million til søsteren din da hadde dere arvet 1 million hver.

 

 

Naschiboy: Dette er feil, som jeg sa tidligere (med grunnlag i odelsloven) søsteren har ikke krav på noe som helst. Og foreldrene kan heller ikke "gi bort" gården, overtakelsen skjer via salg. Ved odelsløsning (fra foreldrene) må odelsløseren (krissastina) betale markedsverdi for eiendommen som landbruk. Hadde gården vært i sameie der søsteren hennes var på eiersiden, da måtte hun ha betalt ut søsteren for hennes andel.

 

 

Edit:

Må bemerke at jeg ikke har uttalt meg etter Odelsloven for jeg vet ikke hvordan den fungerer men uttaler meg i forhold til det som er "rettferdig", ihvertfall som jeg ser det.

 

Og når du er i jussforumet så er det ikke "gatejustis" folk er ute etter. Det er veldig uheldig og forvirrende når du kommer med utspill som ikke har noen hjemmel i loven.

Endret 26. desember 2009 av Rebel-Rider

[hean]

Og når du er i jussforumet så er det ikke "gatejustis" folk er ute etter. Det er veldig uheldig og forvirrende når du kommer med utspill som ikke har noen hjemmel i loven.

Kan vel ikke være så forvirrende når jeg forteller det om og om igjen, kanskje for jussfolk.

 

 

Edit:

Naschiboy: Dette er feil, som jeg sa tidligere (med grunnlag i odelsloven) søsteren har ikke krav på noe som helst. Og foreldrene kan heller ikke "gi bort" gården, overtakelsen skjer via salg. Ved odelsløsning (fra foreldrene) må odelsløseren (krissastina) betale markedsverdi for eiendommen som landbruk. Hadde gården vært i sameie der søsteren hennes var på eiersiden, da måtte hun ha betalt ut søsteren for hennes andel.

Når man korrigerer feil på andre bør man hvite at det man selv skriver er rett.

 

I dette tilfellet er Odelsberettige barn av eier og trenger derfor ikke betale odelstakst på eiendommen som er markedsverdi.

 

Når man er barn av eier har man åsetesrett i tillegg til odelsrett kan man overta gården for en åsetestakst som beregnes ut i fra at gården skal kunne driftes "økonomisk forsvarlig".

 

Mange gårder har så høy markedsverdi at den vil bli uøkonomisk i drift hvis man skal betale odelstakst..

Endret 26. desember 2009 av Nasciboy

[Rebel-Rider]

Du korrigerer en rett med en feil, ingen..

 

 

Kap. XII. - Åsetesretten.

§ 51. Kva åsetesrett er

 

Når eigaren av odelsjord eller odlingsjord døyr og jorda går i arv til etterkomarane hans, har ein av desse rett til på skifte å få denne utlagt til seg, på vilkår som går fram av dei etterfølgjande paragrafane. Denne retten, som blir kalla åsetesrett, gjeld ikkje sameigepart utan der resteigedomen er eigd av ektefellen eller sambuaren til arvelataren og arvingen er etterkomar også etter denne.

 

§ 56. Åsetestakst

 

Åsetesarvingen har krav på at det ved skjøn blir fastsett ein overtakingspris som er rimeleg etter dei tilhøva som ligg føre. Verdsetjinga skal gjerast med særleg tanke på at overtakaren kan makte å bli sitjande med eigedomen. Åsetestakst må ikkje setjast høgare enn verdien av eigedomen ved odelstakst, jf. § 49.

 

Det som er sagt i første stykket gjeld og om det er ein attlevande ektemake mellom bueigarane.

 

 

Praksis ved Odelstaks og Åsetestakst er forskjellig, Mens en odelstakst på en eiendom mere skal gjenspeile omsetningsverdien på eiendommen ved fritt salg, skal en åsetestakst ta hensyn til at eiendommen skal drives regningssvarende, og utelukkende som et gårdsbruk. Åstestakst kan bare kreves på dødsboskiftet.

[Inge Rognmo]

Dette spørsmålet har egentlig like mye med arverett som odelsrett å gjøre. Foreldrene kan gi bort gården til trådstarter om de vil, enten fullt og helt, eller som et gavesalg hvor hun betaler en underpris, f.eks. ved at hun kun overtar gjelden foreldrene har på gården, og ikke betaler noe mer til dem. Det siste er meget vanlig. Hvis dette er en gave og ikke arv, så har ikke søsken krav på noe (med mindre en av foreldrene er død og den andre sitter i uskiftet bo, da har jo ikke den gjenlevende lov til å gi bort så store verdier av boet), men de fleste foreldre vil jo helst behandle alle barna noenlunde rettferdig, derved oppstår behovet for å "kjøpe ut" søsteren. Dette trenger man imidlertid ikke å gjøre før foreldrene dør: når arven etter dem skal skiftes, kan man, avhengig av hva som er avtalt (altså, om de mottatte verdiene var en gave eller ikke), regne det trådstarter har fått som et forskudd på arv. Om dette forskuddet utgjør mer enn hennes rettmessige andel av den samlede arven (den samlede arven blir altså det hun allerede har fått+resten av boet etter foreldrene), da må hun betale ut søsteren.

 

En annen ting som kommer inn i bildet her er som allerede nevnt åsetesretten, som kort sagt innebærer at man som best odelsberettiget også har en rett til å overta eiendommen til en spesielt gunstig pris, etter vanlig praksis (men uten konkret lovhjemmel) satt til 25% lavere enn odelstaksten.

 

Edit: til Rebel-Rider sitt innlegg like før mitt; det stemmer at det i loven kun står at åsetesretten gjelder når eieren dør, men det er vidt praktisert at det såkalte "åsetesavslaget" på 25%, også beregnes ved overdragelser hvor foreldrene lever.

Endret 26. desember 2009 av Inge Rognmo

[hean]

Du korrigerer en rett med en feil, ingen..

 

Åstestakst kan bare kreves på dødsboskiftet.

Før dødsboskiftet er det vel foreldrene som bestemmer...