Selge bilder, hvor mye skal jeg ta betalt?

[k-ryeng]

syns det er trist å lese at folk selger bildene sine så billig, er tiden man bruker på bilder virkelig så lite verdt?

Greia er vel helst at jeg som hobbyfotograf ikke føler at jeg kan ta det samme for mine bilder som en proffotograf, på lik linje med at jeg ikke kan ta det samme for snekkertjenester som en fagutdannet snekker. Så forventer forhåpentligvis ingen den samme kvaliteten verken av bildene mine eller snekkertjenestene. Jeg fikser gladelig på datamaskinene til folk jeg kjenner, om de spør, og har sikkert spart mange for mye penger. Men jeg kunne uansett ikke tatt det samme som de som driver med slike tjenester - selv om jeg langt på vei har den samme kompetansen...

[Euklid]

Men angående bilder så er det håndverk, og godt håndverk koster penger.

Alternativ teori: det er et håndverk veldig mange synes det er morsomt å holde på med, med begrenset etterspørsel blir det ikke marked for særlig høye priser. Det er klart de som forsøker å leve av dette helst skulle sett at hobbyfotografene holdt seg på mitt (lave) nivå og ikke ødela deres mulighet til å leve av foto – tough luck. Synes det er mye i argumentasjonen til en del proffotografer som er svært nær et ønske om retur til privilegiesystemer.

 

Det er ingen menneskerett å kunne leve av hobbyen sin, men det er selvsagt fritt frem for enhver å forsøke seg – og all ære til de som klarer det. Jeg er ikke i tvil om at det kommer til å finnes et marked for flinke fotografer, men troen på at alle som har et 50mm-objektiv og øynene åpne skal kunne tjene seg rike på å legge ut bilder på sosiale medier som forklarer andre hvordan de kan legge ut bilder for å bli rike på sosiale medier er sterkt overdrevet. Internett er blitt et rart sted.

 

Litt mer on-topic: jeg ville skilt mellom bilder jeg allerede har tatt og bilder som er tatt for et spesifikt formål. Skjønner godt Transponder79s frustrasjon, samtidig har jeg ingen kvaler med å gi bort bilder i Aperture-biblioteket mitt til familiemedlemmer eller andre som måtte ønske det.

[Kenneth Solfjeld]

Hva skjer da når amatøren snekrer i hop en salgsutstilling? Er man da fortsatt på amatørstadiet, og må nøye seg smuler? Eller skal man da ta seg skikkelig betalt for bildene? Jeg mener at man skal ta seg godt betalt for verkene sine. De fleste jeg kjenner som driver med foto er amatører. Flere av disse har stilt ut bildene sine, og tatt seg skikkelig betalt for dem. Jeg har ikke stilt ut fotos enda, men har hatt flere utstillinger med kulltegningene mine. I anledning den aller første utstillingen min, var jeg innom hos en rammemaker, han spurte meg hvor mye jeg skulle ta for bildene. Jag svarte: Tjaaa joo, kan jo ikke ta så mye, jeg er bare en amatør. Hvorpå rammemakeren ble forbannet og sa at jeg måtte ta minst 5000,- for hvert bilde i tillegg til ramma! Det er å underminere for andre kunstnere og for deg selv å ta for dårlig betalt, sa han. Jeg tråkker ingen "proffe" på tærne her lokalt hvis jeg lager salgsutstilling med landskapsfotosene mine, og tar godt betalt for det. Uansett om man selger bildene eller ikke, så er det arti å se dem henge på veggen i et galleri. Så får de som synes bildene suger værre enn IKEA bilder, synes det. It doesnt bother me.

Endret 29. desember 2009 av KSolfjeld

[Kenneth Solfjeld]

syns det er trist å lese at folk selger bildene sine så billig, er tiden man bruker på bilder virkelig så lite verdt?

Greia er vel helst at jeg som hobbyfotograf ikke føler at jeg kan ta det samme for mine bilder som en proffotograf, på lik linje med at jeg ikke kan ta det samme for snekkertjenester som en fagutdannet snekker. Så forventer forhåpentligvis ingen den samme kvaliteten verken av bildene mine eller snekkertjenestene. Jeg fikser gladelig på datamaskinene til folk jeg kjenner, om de spør, og har sikkert spart mange for mye penger. Men jeg kunne uansett ikke tatt det samme som de som driver med slike tjenester - selv om jeg langt på vei har den samme kompetansen...

Du tar det du føler du må ha for bildene, thats it.

Endret 29. desember 2009 av KSolfjeld

[k-ryeng]

Hva skjer da når amatøren snekrer i hop en salgsutstilling? Er man da fortsatt på amatørstadiet, og må nøye seg smuler?

Hvis du synes bildene holder mål til en salgsutstilling, må man gjerne ta mer for bildene. Det verste som skjer er jo at man ikke får det man ønsker for bildene. Til syvende og sist er den prisen folk er villig til å betale den riktige. Poenget er at de fleste amatører må være realistiske nok til å innse at de ikke kan oppnå de samme prisene som proffer med mindre kvaliteten er minst like bra - noe den i relativt sjeldne tilfeller er. Fantastisk gode amatørbilder er sjelden bedre enn midt-på-treet-proffbilder, nesten uansett kategori. Unntak finnes, naturligvis.

 

Men har man ambisjoner om å selge mange bilder og ta seg godt betalt (jeg forstod det på TS som det var mer at noen hadde kommet over et bilde som var tatt og ønsket en stor forstørrelse av dét), bør man jo også være sikker på at den tekniske kvaliteten på printen er god også, og ikke selge bildene uprintet.

[Kenneth Solfjeld]

De argumentene kan jeg si meg enige i k-ryeng.

[fo2re]

Syns det blir litt feil å sammenligne med en håndverker, finnes sikkert 10 stykker som kan fikse en tett dass, men ett bra bilde i ett eksemplar er ett unikt verk som ingen andre har eller vil kunne henge på veggen.

[epifant]

Der er man jo inne på et annet aspekt; er bildet unikt? Representerer det en stemning eller et unikt øyeblikk som aldri vil komme igjen? Et bilde av et presidentattentat kan jo være så kornete at man knapt ser hva som skjer med hvem, mens et typisk oppstilt portrettfotografi med kjip bakgrunn kan gjøres om igjen og forbedres av svært mange. Et stemningsbilde fra IKEA er ikke unikt, for man er ikke ute etter å betale penger for et bilde av en bestemt sandstrand på et bestemt tidspunkt, mens bildene fra bryllupet ikke "kan" taes på nytt.

 

Uansett; markedet bestemmer prisen. Er folk villige til å betale 30 000 for bildene dine er de verdt akkurat det, selv om ingen her inne synes du har tilstrekkelige evner til å kalle deg proffotograf. På samme måte som Henri Cartier-Bressons bilder ikke er verdt en femtilapp dersom ingen er villige til å betale prisen...

[k-ryeng]

Syns det blir litt feil å sammenligne med en håndverker, finnes sikkert 10 stykker som kan fikse en tett dass, men ett bra bilde i ett eksemplar er ett unikt verk som ingen andre har eller vil kunne henge på veggen.

Synes epifant peker på noe vesentlig. Dersom bildet kunne vært tatt av "hvem som helst", i den form at det er en helt alminnelig situasjon som er avbildet (selvfølgelig på en godt utført måte) og "lett" kan reproduseres, vil naturligvis "verdien" på bildet også være lavere. Situasjonsbilder er unike i så måte, mens mange lekre naturbilder ikke nødvendigvis er det... Så er det selvfølgelig naturbilder det ikke er gitt at hvermannsen klarer å fange uansett hvor mye man prøver, fordi situasjonen er "unik" i den forstand at det er svært lite sannsynlig at noen observerer noe liknende igjen.

[# offline]

Be my guest. Gi bort bildene til kostpris. Hadde aldri hevet et øyenbryn hvis det hadde dukket opp en plakat med: Utstilling. Bilder av bla bla bla selges for det det koster å printe dem. Ingen eksklusivitet, ingen interesse. Finnes ikke kynisme når det gjelder å selge seg selv i denne verden. Ikke kynisk i det hele tatt. Men for mange er det nok å legge ut bildene på nettet.

Å gi bort bildene på ei utstilling eller å gi de bort til et familiemedlem er vell samme sak der du er fra

 

Vet av en som lager kniver. Han bruker mellom 20 og 30 effektive arbeidstimer i "bua" pr. kniv og tar mellom 1000-1500kr. pr. kniv.

Hvis han vil kaste bort fritiden sin for en femtilapp i timen så må han jo gjerne gjøre det. Men han driver neppe med dette primært for pengenes skyld, ellers hadde han vel jobbet den tiden istedet.

Han lager disse knivene uansett om han selger de eller ikke. Han drar rundt på utstilling og knivtreff etc. for å vise de fram. De blir solgt til venner, familie og kollegaer.

Du skjønner ikke poenget med en hobby. Vi har en hobby for å ikke gå på veggene, noe vi gjør på fritiden for å slippe å gå "postal".

 

Når det gjelder bilder til venner og kjente er jeg selvfølgelig mer fleksibel enn om det er til 'andre' kunder. Jeg selger dog veldig sjelden noe som gjør at jeg sitter igjen med mindre enn 500,- Jeg ser ikke noen logikk i å 'gi bort' et bilde som mottakeren ikke har noen motforestillinger mot å kjøre ut på canvas til en tusenlapp; har han råd til å la printermannen tjene gode penger på *mitt* bilde, har han råd til å også betale meg noen kroner.

 

Kan kort nevne en historie som nok har bidratt til at jeg har strammet betydelig inn på gratisjobbing innen foto. Tok en portrettserie av et perifert vennepar og deres nyfødte datter - gjorde jobben gratis for 'moro skyld' nærmest som en vennetjeneste ovenfor en bekjent som kjente paret bedre enn meg siden jeg oppfattet det som om de hadde rimelig dårlig råd og neppe hadde fått noen bilder av ungen i det stadiet ellers.

 

I motsetning til det mange tror så går det mye tid på et sånt shoot - det blir fort til sammen tilsvarende en dags normal jobbing hvis ikke mer. Tiden man bruker på selve shootet er jo bare en liten del av totalen.

 

Uansett; i ettertid finner jeg ut av at det 'fattige paret' har kjørt ut en håndfull digre canvasprints til mellom 700 og 1000 kroner stykket (!) og både hengt opp selv og gitt bort som gaver til besteforeldre o.l. De var med andre ord sannsynligvis dritfornøyde med bildene. En liten takk til fotografen i form av en liten gave/oppmerksomhet derimot hadde de ikke tatt seg råd til. Når de da tar kontakt året etter for å få litt oppdaterte bilder av datteren sier jeg at jeg gjør jobben for 1500,- noe som plutselig var altfor dyrt. Å putte et par tusen i ren profitt i lomma til vedkommende som 'bare' lagde utskriftene året før (de bestilte nok glatt canvasprints for 5000 totalt) derimot var tydeligvis helt greit...

syns det er trist å lese at folk selger bildene sine så billig, er tiden man bruker på bilder virkelig så lite verdt?

Veldi gode svar må jeg si!

 

Men hvis du skal gjøre en shoot for noen nære venner. Eller i mitt tilfelle ta bilder av to håndball kamper for tanten min. Hun sier ingenting om at jeg får betalt. Jeg "tør" da ikke å si at jeg skal ha 700,- for jobben.

 

Det jeg løste det med, så jeg ble sånn halvveis fornøyd, var at jeg skrev navnet mitt med relativt stor skrift på alle bildene jeg gav. Så gav jeg også kun 21 bilder - utav ca. 320 stk.

 

Bildene skulle brukes på en nettside og evnt. andre plasser jeg ikke fikk beskjed om.

Bare for å gjøre det klart; jeg mener ikke at noen skal jobbe gratis. Alt av oppdrag skal/bør/må være betalt. Rimelig godt betalt også.

Å gi bort jpg filer i full størrelse er opp til den enkelte, dette er noe jeg ikke liker. Men dette kommer sikkert til å forandre seg og bli mer og mer vanlig.

 

Nå har vi ikke fått noe input fra TS om det er venner eller familie, eller om det er "fremmede" personer det er snakk om her, jeg er helt enig i at det er en vesens forskjell.

Jeg går/gikk ut ifra at dette gjelder kjenfolk og ikke vilt frammende.

 

 

Litt mer on-topic: jeg ville skilt mellom bilder jeg allerede har tatt og bilder som er tatt for et spesifikt formål. Skjønner godt Transponder79s frustrasjon, samtidig har jeg ingen kvaler med å gi bort bilder i Aperture-biblioteket mitt til familiemedlemmer eller andre som måtte ønske det.

Riktig! Helt enig.

 

 

Bestemor ville blitt veldig skuffet hvis jeg hadde krevd 500kr. for landskapsbildet itillegg til det lerretet kostet. Jeg ville vært like skuffet og sjokket hvis hun hadde krevd 4-500kr. for de selbu-vottan og den lua hun strikket til meg.

[Fotofashion]

poenget er jo at man heller ikke skal underby seg selv. Jeg er ikke prof selv, men jeg tar opptil det konkurrentene mine tar for sine bilder som har utdannelse innen faget. Og av natur bilde, som forhåpentligvis er unikt og ikke å få tak i Ikea o.l. burde man ta mer for. Fikk solgt et natur bilde for 6k, og jeg er langt ifra noe natur fotograf.

[Euklid]

Hva skjer da når amatøren snekrer i hop en salgsutstilling? Er man da fortsatt på amatørstadiet, og må nøye seg smuler? Eller skal man da ta seg skikkelig betalt for bildene?

Bilder som er verdt å stille ut burde vel være verdt noen tusenlapper – men da oppfatter jeg at man er på et annet nivå en «en i familien så et fint bilde jeg hadde på PCen». Gjør jeg en jobb for å tjene penger letter jeg ikke på baken med mindre antallet nuller på fakturaen er solid, å få trykket et bilde jeg allerede har tatt for noen i familien er noe helt annet. Så lenge evner og ambisjoner henger sammen synes jeg det meste er greit.

 

Om det å selge bilder til en pris fotografen synes er grei «undergraver markedet» for proffe får de som lever av dette gå i tenkeboksen og finne ut av hvorfor i alle dager noen skal gidde å betale for kunsten deres. Dette stinker proteksjonisme lang vei.

[cruelphotography]

Har ikke noe i mot at folk selger bildene sine billig. Det er helt i orden for meg. Jeg ville ikke gjort det til randoms, men til familie ville jeg ikke tatt samme pris som til en random kunde.

 

Ang. det med utstillinger så er det ganske mange gode bilder som er lett å skaffe nå til dags, og for en debut utstillier (om du er proff eller ikke har null å si), så er det særdeles urealistisk å selge bildene sine for 5000,-.

 

Iflg ett galleri jeg var innom å hadde møte med ifht en utstilling jeg kanskje skal ha, så anbefalte de en pris rundt 1000 - 1500 per bilde 50x50 med en ramme. Div. jeg sitter igjen med veldig veldig lite, siden det koster meg nesten 600 per bilde bare å printe, laminere, ramme de inn. Og så skal galleriet ha 35%. Er forresten akt bilder det er snakk om, så det er nok også enda vanskeligere å selge enn naturbilder, though.

 

Så er det nok smartere å heve prisene ved senere utstillinger, da du har fått litt mere navn, siden det er mye mere morro å selge 5 bilder til 1000,- første gang, enn ett stk til 5000,-. Så kan man heller satse på å høyne prisen neste gang.

 

Sånn, siden vi var inne på prissetting og galleri ting. Det har ikkje nødvendigvis så mye med hvor unikt det er, eller hvor mye tid som er lagt ned i det.

[Øyjor'n]

Men dere nevner amatør og proff gang på gang. Og begrepene er diskutert vel så mye. "Hvordan blir man proff fotograf? Hvordan blir man kvitt amatør-tittelen?" Nå vil jeg ikke gå off-topic, men i og med at det er noen som ikke har tatt så mye betalt for fotos før her, vil jeg ha en klaring på hva som er hva? Er man proff når man lever av det, tjent en del penger på det, eller solgt ett bilde før?

 

Hadde vært litt kult å kunne kalle seg "proff-fotograf"

[Kenneth Solfjeld]

Har ikke noe i mot at folk selger bildene sine billig. Det er helt i orden for meg. Jeg ville ikke gjort det til randoms, men til familie ville jeg ikke tatt samme pris som til en random kunde.

 

Ang. det med utstillinger så er det ganske mange gode bilder som er lett å skaffe nå til dags, og for en debut utstillier (om du er proff eller ikke har null å si), så er det særdeles urealistisk å selge bildene sine for 5000,-.

 

Iflg ett galleri jeg var innom å hadde møte med ifht en utstilling jeg kanskje skal ha, så anbefalte de en pris rundt 1000 - 1500 per bilde 50x50 med en ramme. Div. jeg sitter igjen med veldig veldig lite, siden det koster meg nesten 600 per bilde bare å printe, laminere, ramme de inn. Og så skal galleriet ha 35%. Er forresten akt bilder det er snakk om, så det er nok også enda vanskeligere å selge enn naturbilder, though.

 

Så er det nok smartere å heve prisene ved senere utstillinger, da du har fått litt mere navn, siden det er mye mere morro å selge 5 bilder til 1000,- første gang, enn ett stk til 5000,-. Så kan man heller satse på å høyne prisen neste gang.

 

Sånn, siden vi var inne på prissetting og galleri ting. Det har ikkje nødvendigvis så mye med hvor unikt det er, eller hvor mye tid som er lagt ned i det.

Det eksemlet med 5000,- jeg nevnte. Var for orginale, store kullstift/pastell bilder. Ikke fotos. For fotos så er vel ca. 1500,- realistisk som du også nevner som en begynnersum til man evt. får seg et navn. Men uansett så er det veldig arti å stille ut. Om man selger eller ei.

[Tomprofil]

Nå er det ikke snakk om å selge til familie, venner eller bekjente, men det var en som tok kontakt med meg på mail og ville kjøpe et par bilder. Altså, en fremmed person jeg aldri har møtt.

 

Det er greit at jeg som ikke er en godt kjent fotograf ikke kan forlange 1500,- kr, men når det er en som jeg ikke kjenner som har vist interesse av å kjøpe et par bilder for å henge på veggen hjemme vil jeg heller ikke gi det bort. Jeg er ikke ute i mange timer for å få et par fine bilder for å så dele de ut til tilfeldige folk på gata, da kan jeg bare legge opp med en gang.

 

Etter å ha sett svarene, så skjønner jeg jo helt klart at jeg bør ordne utskrift selv, men hvor mye bør jeg kunne kreve pr. bilde? Er 3-500 kr i tillegg til kostnader til utskrift pr. bilde en pris jeg kan kreve, eller bør jeg gå høyere/lavere?

[Øyjor'n]

Jeg hadde klart meg med det. Er det et bilde du liker særdeles godt selv, og er spesielt stolt av(en kunstner skal være stolt av all sin kunst), burde du ta mer.

[hean]

Det er greit at jeg som ikke er en godt kjent fotograf ikke kan forlange 1500,- kr, men når det er en som jeg ikke kjenner som har vist interesse av å kjøpe et par bilder for å henge på veggen hjemme vil jeg heller ikke gi det bort.

Synes ikke 1500 kr er mye for ett bilde faktisk uansett om du er amatør, ihvertfall for fri bruk av filen bør 1500 kr være ett minimum.

 

Når en amatør får forspørsel om ett spesifikt bilde er det ingen tvil om at dette er ett bra bilde og har en viss verdi.

[hean]

Fantastisk gode amatørbilder er sjelden bedre enn midt-på-treet-proffbilder, nesten uansett kategori. Unntak finnes, naturligvis.

Grunnleggende uenig i den... kanskje litt på grunn av digitalkameraene.

 

Vil påstå at det i dag er mye mindre forskjell på "amatør" og "proff" enn det var for 20 år siden, aller mest på grunn av vår digitale tidsalder.

 

Å lære seg å bruke ett fotoapparat i dag er langt fra like vanskelig i dag som i tiden vi brukte film. Husker jeg drev å noterte innstillingene på kamera før jeg fremkalte de og så forkjell på resultatene og likevel kunne alt gå i surr. I dag ser man effekten av innstillingene i øyeblikket etter og der er INGEN tvil om at det gir en mye brattere lærekurve.

 

Hvordan man skal definere "proff" og "amatør" har jeg også vanskelig for å se. Mange fotografer i lokale aviser som lever av foto som sikkert blir satt fort på plass av mange amatører.

 

Hovedforskjellen vil jeg påstå ikke er blinkskuddene.... men faktisk hvor mange av bildene man tar som blir blinkskudd.

 

Gir man en dreven amatør og en proff samme situasjon der man har god tid og man skal trekke frem sine 3 beste bilder blir nok kanskje ikke forskjellen stor.

 

Stresser man fotografene litt så kan det endre mye...

[Larsenio]

Vil bare som den glade amatør jeg er, oppfostret som bildetaker av dere her inne, komme med et innspill i debatten.

 

Har selv ingen formening om å tjene penger på bildene helt riktig ennå, dette får vente til jeg selv føler jeg har såpass kontroll på kameraet at jeg tar bilder jeg føler jeg kan forsvare en prislapp på.

 

I den anledning vil jeg si at jeg for et par uker siden fikk mail fra en frilans bilderedaktør som spurte pent om å kunne bruke et bilde hun hadde sett på min flickr-profil i anledning en bok som skal gis ut og skal være om landsdelen jeg kommer fra.

Dette ble jeg overlykkelig av, det er jo en helt utrolig følelse å vite at noen setter såpass pris på noe man har laget at de vil utgi det.

Jeg får ikke penger, men blir naturligvis kreditert i boka og får tilsendt en kopi av den til våren når den er planlagt utgitt.

 

Dette er da på mitt nivå her og nå evig nok for meg, selv om jeg ikke sitter igjenn med harde gryn