Er dette vanlig praksis i en rettssak?

[TheMartine]

For tre uker siden var jeg med i en rettssak for første gang. Jeg var bare der som tilskuer altså, men det var likevel veldig interessant, de to dagene de varte.

 

Likevel sitter jeg igjen med en del spørsmål etter denne opplevelsen, i og med at det var en god del ting som ble sagt og gjort jeg reagerte veldig på. Detajler om saken er ikke så viktig, men jeg kan si at det handlet om en familiekrangel om en hytte. Min side av familien var saksøkere. Her er noen eksempler på metoder jeg ikke kan forstå er tillatt i en rettssal:

 

- Saksøktes forsvarer lot saksøktes kone sitte sammen med ham under hele saken, selv om hun ikke hadde noe der å gjøre. Ikke var hun vitne, ikke var hun saksøkt. Under hele saken satt hun og skrev lapper til saksøkte, uten at dette ble reagert på.

 

- Saksøktes forsvarer hentet inn en god del aldrende vitner, hvor den eldste ikke engang husket sin egen adresse. Han satt med en papirlapp, og leste opp svarene på alt advokaten spurte om.

 

- Etter saksøktes vitneforklaring tok retten en pause, hvorpå saksøkte og hans advokat brukte tiden til å diskutere hva han heller skulle sagt. Da vi startet igjen, fikk saksøkte forklare seg på nytt, med en ny versjon av saken.

 

- Saksøkte og hans advokat hadde ikke et eneste solid bevis på papir, og baserte hele sin sak på vitneforklaringer. Vi på vår side, har en rekke fotografier, kvitteringer, brev og ikke minst kontrakter, og påpekte de andres bevismangel da saken skulle oppsummeres. Likevel mener saksøktes advokat at alle vitneforklaringer er like gode bevis som noe annet. Stemmer dette?

 

 

Ja, dette er noe av de rareste hendelsene under denne rettssaken. Jeg synes det er veldig pussig oppførsel, og jeg kan ikke begripe at alt dette er tillatt. Er det noen som kan forklare meg hvordan dette henger sammen?

[hunus]

For tre uker siden var jeg med i en rettssak for første gang. Jeg var bare der som tilskuer altså, men det var likevel veldig interessant, de to dagene de varte.

 

Likevel sitter jeg igjen med en del spørsmål etter denne opplevelsen, i og med at det var en god del ting som ble sagt og gjort jeg reagerte veldig på. Detajler om saken er ikke så viktig, men jeg kan si at det handlet om en familiekrangel om en hytte. Min side av familien var saksøkere. Her er noen eksempler på metoder jeg ikke kan forstå er tillatt i en rettssal:

 

- Saksøktes forsvarer lot saksøktes kone sitte sammen med ham under hele saken, selv om hun ikke hadde noe der å gjøre. Ikke var hun vitne, ikke var hun saksøkt. Under hele saken satt hun og skrev lapper til saksøkte, uten at dette ble reagert på.

 

- Saksøktes forsvarer hentet inn en god del aldrende vitner, hvor den eldste ikke engang husket sin egen adresse. Han satt med en papirlapp, og leste opp svarene på alt advokaten spurte om.

 

- Etter saksøktes vitneforklaring tok retten en pause, hvorpå saksøkte og hans advokat brukte tiden til å diskutere hva han heller skulle sagt. Da vi startet igjen, fikk saksøkte forklare seg på nytt, med en ny versjon av saken.

 

- Saksøkte og hans advokat hadde ikke et eneste solid bevis på papir, og baserte hele sin sak på vitneforklaringer. Vi på vår side, har en rekke fotografier, kvitteringer, brev og ikke minst kontrakter, og påpekte de andres bevismangel da saken skulle oppsummeres. Likevel mener saksøktes advokat at alle vitneforklaringer er like gode bevis som noe annet. Stemmer dette?

 

 

Ja, dette er noe av de rareste hendelsene under denne rettssaken. Jeg synes det er veldig pussig oppførsel, og jeg kan ikke begripe at alt dette er tillatt. Er det noen som kan forklare meg hvordan dette henger sammen?

 

Det er dommeren som tar stilling til hvor folk får sitte, hvem som skal forklare seg når osv.

 

Det er helt vanlig at en ektefelle kan sitte sammem med sin mann/kone. Hun var der for å støtte sin mann. Det er er helt greit at hun skriver lapper til han.

 

Det er retten dvs dommeren som må vurdere de ulke bevisene opp mot hverandre. Hva som er troverdige bevis vil variere fra sak til sak. Hvis et vitne ikke husker sin egen adresse er han kanskje ikke spesielt troverdig.

 

Hvis dokumentbevis er entydige er det i mange tilfelle et sterkt bevis. Dokumenter kan jo ikke lide av erindringsforskyving......At motpartens advokat hevder at deres vitnebevis er like god er jo hans jobb, å tale sin klients sak.

Endret 26. desember 2009 av hunus

[TheMartine]

Så dette er helt vanlig praksis? Jeg trodde det var veldig strengt i en rettssal, og at alt skulle gå etter bestemte normer og regler. Men det kommer vel mest an på hvordan dommeren er, og at det derfor gjerne kan være en del friere enn jeg trodde.

[hunus]

Så dette er helt vanlig praksis? Jeg trodde det var veldig strengt i en rettssal, og at alt skulle gå etter bestemte normer og regler. Men det kommer vel mest an på hvordan dommeren er, og at det derfor gjerne kan være en del friere enn jeg trodde.

 

Du har helt rett i at det er mange normer og regler ved gjennomføringen av et rettsmøte. Hvis den saksøkte ville ha med seg 10 slektninger/venner osv. måtte de ha sittet blant tilhørerne, men en ektefelle er altså vanligvis greit.

[TheMartine]

Okay, jeg var helt sikker på at man ikke skulle kunne sitte og kommunisere mens man satt som saksøkt, jeg.

 

Til syvende og sist er det jo dommeren som avgjør saken, og hun virket veldig oppegående, så jeg har god tro på utfallet. Likevel synes jeg det var rimelig kaotiske tilstander der, og det overrasket meg ganske mye.