Bevisst på hvem du snakker til/med?

[ACD]

Tenkt over det ganske lenge, hvor lite bevisste mennesker virker å være på hvem de snakker med når man er flere sammen.

 

For å ta et eksempel, jeg har vært i familiemiddag i dag og pappa hadde invitert fetteren hans med kone. De har hatt mye kontakt opp gjennom årene og kjenner hverandre godt.

 

Men stakkars fetteren og kona blir sittende mer eller mindre tause. Ingen snakker til dem, i hvert fall svært lite. Fetteren prøver å skyte inn noen kommentarer, men minimal/ingen respons. Er det ingen som tenker over det, det lurer jeg på?

 

Så der sitter de i lengre perioder, plutselig går det et kvarter uten at de har snakket med noen, og de to begynner ikke å snakke med hverandre i "sin krok" heller, som jeg skjønner godt.

 

Kjæresten til søs kom også i dag, og han blir også sittende mye alene siden søs stort sett snakket med meg. For meg virker det veldig rart at hun ikke er mer bevisst på det.

 

Det her er to eksempler bare fra i kveld. Vi var heller ikke flere enn 11 personer, og med familien/slekta er det rimelig sykt om man skal være så egoistisk at man bare tenker på seg selv, og hvorvidt man selv har kommet til orde ofte nok.

[Gjest Guest_anon_*]

Dette la jeg også merke til under julemiddagen og generelt på julaften. Hos oss fikk dem som ikke snakket så mye respons da, men ingen prøvde å dra dem som ikke snakket noe serlig inn i samtalen. Man må ta litt ansvar selv.

 

Jeg tenker på det mer som at de som vil snakke, skyter inn kommentarer/innlegg og kan ikke forvente at det alltid skal være en ordstyrer i nærheten .

 

Jeg har blitt mer bevisst over slike ting proposjonalt med alderen.

[ACD]

Man må naturligvis selv ta ansvar for å delta i praten, men når det er så obvious at noen havner på sidelinja i en familiemiddag, kan man følge med og inkludere dem.

 

Nå handler ikke det her bare om familiemiddager, men brukte det som eksempel. Lettere å skjønne at folk blir glemt/ignorert i en fest-setting, hvor det er et helt annet konkurransepreg.

 

Heller laber interesse for å snakke om det her, skjønner jeg. Kan tyde på at mange ikke tenker så mye over det til vanlig.

Endret 26. desember 2009 av ACD

[Duffo]

Jeg legger ofte merke til det jeg, men det er jo de som ikke snakker mest som legger merke til det. Om det er veldig mange er det mindre sjanse for at folk legger merke til det. De som snakker mest er mange ganger så opptatt i et samtaleemne at de ikke legger merke til de andre som de ikke snakker med..

[Anonym234]

Jeg tenker på det og pleier være obs på det. Hvis jeg merker at noen er litt utenfor pleier jeg å snakke med de. Er ikke noe særlig å sitte der "alene". Er så alt for mange som ikke har de sosiale genene til og oppfatte slike situasjoner, eller så driter de i det. Hvem vet.

[ACD]

Jeg legger ofte merke til det jeg, men det er jo de som ikke snakker mest som legger merke til det. Om det er veldig mange er det mindre sjanse for at folk legger merke til det. De som snakker mest er mange ganger så opptatt i et samtaleemne at de ikke legger merke til de andre som de ikke snakker med..

 

Stemmer nok til en viss grad, men de færreste snakker non stop. Så man kan ikke bare skylde på det. Etterhvert blir det også så åpenlyst at man egentlig ikke skulle klare å overse det.

 

Jeg vet ikke om de tenkte over det og ikke brydde seg, eller om de var for opptatt med seg og sitt og ikke så det.

[jarlefosen]

Det er som ACD sier, vi er for egoistiske. Vi prøver så godt vi kan å bli med, og gjerne bli midpunktet, i en samtale. Innsatsen er så stor at når vi først klarer å bli med i samtalen gjør vi det vi kan for å holde oss der. Spesielt dersom man bare henger med på greip kan det være vanskelig å dra med andre i samtalen. Da ender det oftest opp med at du sitter alene og snakker med den du prøvde å dra med inn. Jeg tror dette er instinkter vi mennesker har, vertfall de fleste av oss. Dersom vi hadde brukt de sosiale antennene mer hadde vi kanskje klart å dra med oss flere inn i samtalen, dersom alle hadde gitt litt for å få det til.

 

Dette er såvisst ikke noe jeg tror folk tenker på når de har en samtale, men jeg tror rett og slett at det er sånt vi opererer i større forsamlinger. Jeg har begynt å tenke mer på dette i senere tid, men har vanskeligheter for å komme på dette i det jeg kommer i gang med en samtale. Men fra nå av skal jeg gjøre det jeg kan for å åpne samtaler for de som sitter rundt.

 

Dette er bare hva jeg tror, så gi kommentar, ikke klag. Jeg er har ingen utdanning innen dette emnet