Dårlig til å snakke normalt - Hva kan jeg gjøre?

[Gjest Beskjeden]

Hei!

 

Jeg har de siste åra følt store problemer for å snakke med folk. Dette fordi jeg stadig vekk roter med ord og setninger, glemmer hva jeg skal si videre, samt at ordene drukner i begynnelsen av hver setning.

Dette har ført til en slags ond sirkel. Fordi jeg hele tiden må gjenta hver setning jeg sier fordi andre ikke forstår meg, så snakker jeg mindre, og det fører vel kanskje ikke til at det blir noe bedre.

Kan vel også nevnes at jeg over flere år ble mobbet over dialekten min der jeg bodde, noe som førte til at språket mitt forandra seg til en suppe av dialekter. Jeg turte aldri ta telefonen hvis jeg ikke visste hvem som ringte, og det å skulle ringe offentlige tjenester og bedrifter var alltid et mareritt, nettopp fordi at jeg ikke var sikker på mitt eget språk.

 

Nå er jeg 19 år og har slitt i flere år. Har noen dager følt det så grusomt at jeg har holdt meg borte fra fester fordi jeg var sikker på å drite meg ut. Dette er heldigvis noen år siden.

 

Er det noe jeg kan gjøre med dette? Er det flere om dette? Ville vært en stor nedtur for meg å måtte skaffe meg timer hos logoped eller noe annet..

[Gjest member-101642]

Jeg vet om et par andre som har vært i samme situasjon som deg. Deres erfaringer viste at problemene ble mindre etter hvert som de snakket mere. Et gammelt ordtak sier at øvelse gjør mester - det stemmer overraskende bra.

 

Hvordan er det når du føler deg 99% trygg på personen du prater med?

Endret 25. desember 2009 av member-101642

[Gjest Beskjeden]

Jeg vet om et par andre som har vært i samme situasjon som deg. Deres erfaringer viste at problemene ble mindre etter hvert som de snakket mere. Et gammelt ordtak sier at øvelse gjør mester - det stemmer overraskende bra.

 

Hvordan er det når du føler deg 99% trygg på personen du prater med?

 

Er ikke like redd for å dumme meg ut som ellers, men klarer fremdeles ikke å snakke reint. Dette gjelder da for eksempel med foreldre og næreste venner.

[Gjest member-101642]

Jeg skjønner. I noen tilfeller er det sånn at problemene skyldes at man er veldig usikker overfor andre mennesker.

 

Snakk mye. Da blir det lettere etter hvert. Tro meg.

[birdy113]

Jeg har følt det samme som deg.

Jeg klarer ikke og få det frem på en måte også sier jeg noe jeg ikke burde ha sagt eller dem ikke forstår det.

Men jeg jobber fortsatt med og snakke med andre.

 

Det som TheGnome sier snakk mye er lurt.

Jeg prøver og komme meg ut og snakke med folk.

Hvis jeg tabber meg ut foran andre så driter jeg i det fordi jeg ikke kjenner dem.

Endret 25. desember 2009 av birdy113

[Gjest SmiLLLy]

jeg har en venn med samme problemet får får et år eller to siden begynte han og sankke enda indere en vanlig og forsvant mere og mere bort fra oss. Han mistet en del vener fordi han ikke vile snakke eller ta kontakt med dem. mit beste råd er og øve deg på å sankke mer og mer med folk og prøve. og håld dem du stuler mere på fast på en måte ikke la dem skli vekk fra deg

[xaco]

vis det er et enormt problem så burde du oppsøke logoped. Jeg hadde en del problemer med snakking som barn og det hjalp i allefall meg veldig mye.

[IntelAmdAti]

Hei!

 

Jeg har de siste åra følt store problemer for å snakke med folk. Dette fordi jeg stadig vekk roter med ord og setninger, glemmer hva jeg skal si videre, samt at ordene drukner i begynnelsen av hver setning.

Dette har ført til en slags ond sirkel. Fordi jeg hele tiden må gjenta hver setning jeg sier fordi andre ikke forstår meg, så snakker jeg mindre, og det fører vel kanskje ikke til at det blir noe bedre.

Kan vel også nevnes at jeg over flere år ble mobbet over dialekten min der jeg bodde, noe som førte til at språket mitt forandra seg til en suppe av dialekter. Jeg turte aldri ta telefonen hvis jeg ikke visste hvem som ringte, og det å skulle ringe offentlige tjenester og bedrifter var alltid et mareritt, nettopp fordi at jeg ikke var sikker på mitt eget språk.

 

Nå er jeg 19 år og har slitt i flere år. Har noen dager følt det så grusomt at jeg har holdt meg borte fra fester fordi jeg var sikker på å drite meg ut. Dette er heldigvis noen år siden.

 

Er det noe jeg kan gjøre med dette? Er det flere om dette? Ville vært en stor nedtur for meg å måtte skaffe meg timer hos logoped eller noe annet..

 

Dette trenger ikke å være din store svakhet, du kan heller se på det som din store styrke. At du ikke lar deg hindre av en slik skavanke men utretter og klarer ting likevel på tross av det. Se på det som at du går i motbakke, men kommer du i mål så viser det styrke. Ganske mange har stor respekt for de som får til ting på tross av ulike handicap, så på en måte er du heldig som ikke er perfekt.

 

Noe du kanskje har oppdaget er at for de fleste så har det ikke så mye å si hva du sier, men det er måten det sies på som er viktig. Det er ganske idiotisk egentlig.

Endret 25. desember 2009 av Pycnopodia

[Castman]

Uten å lese alle innleggene, hvordan er pratingen med de samme folka når du har drukket deg brisen/fulll? enklere da?

[b-real]

Er en merkende irriterende følelse det der,du vet du har så mye på hjerte, du prøver å formidle det videre, gjenfortelle artige ting men så ender det bare opp i svada fordi en blir såpass stresset av en eller annen grunn at man stokker om på ting, en prøver å tenke i forkant men så blander forkanten seg inn i det man snakker i og alt bare kludrer til seg. Er helt jævlig og jeg misunner ingen den følelsen.

Kan ikke si jeg blir noe bedre/verre med alkohol egentlig

[-Léon-]

Kan se flere likhetstrekk med TS, sliter med noelunde det samme.

Tror som andre har sagt, du må bare øve øve øve, så kommer du nok over knekken.

 

@b-real så kjenner jeg meg så igjen i det du sier.

Ender vel veldig ofte med "fuck it" og jeg dropper det jeg tentke å si.

[TheWankership]

Jeg er 19 år og klarer ikke si : R, ikke i noen sammenheng vil denne bokstaven funke. Det ødelegger nesten hele livet mitt.

[Dr-Holm]

Jeg er 19 år og klarer ikke si : R, ikke i noen sammenheng vil denne bokstaven funke. Det ødelegger nesten hele livet mitt.

 

Hadde samme problem tidligere. Jeg er 19 år selv, og det er først det siste året, eller månedene jeg har begynt å greie det. Tidligere spurte jeg lærerene mine om å få slippe å lese høyt i timer på skolen fordi jeg syntes det var pinlig. Vikartimer var et helvete. Skal fortelle deg hva som har gjort at jeg etterhvert har greid å lære meg det.

 

Hvis du har gått til logoped en gang, så har hun/han sikkert fortalt deg at du skal øve foran speilet og si vanskelige ord som visstnok skal hjelpe. Det fungerte ikke for meg, rett og slett fordi det stred imot min natur å stå foran et speil og prate noe som gjorde at jeg ikke øvde.

 

Av en eller annen finurlig grunn ble jeg fascinert av en kar som heter Joel Turner. Han er en kjent beatboxer. Ta en titt her;

. Digga hvordan han laget musikk med kjeften, og gjorde det litt selv etter å ha sett en del sånne filmer. Etterhvert satt jeg foran pc'en mens jeg både bevist og ubevist "beatboxet" (Ikke på deres nivå, men likevel ) og det er en UTROLIG bra trening for tunge, munn og pust/innpust-øvelser som man også bruker når man prater. Spesielt når man bruker bokstaven R.

 

Merket at det ble letter å lage "rrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr" lyden, når man ruller, og det kommer mest sannsynlig av treningen jeg etterhvert fikk. Så om du ikke er typen til å stå foran speilet og øve, så anbefaler jeg deg å prøve denne metoden. Og om du syntes det fungerer eller ikke, så er det vanvittig morro når man får litt teken på det.

 

Etterhvert merket jeg at ord som inneholdt R, etter en vokal, ble enklere å fullføre. Begynte så sakte men sikkert å bruke noen ord med R foran folk jeg kjente godt, som ikke brydde seg om jeg kunne si det eller ikke. Når det gikk bedre og bedre begynte jeg å bruke det mer dagligdags. (Se på det som en skala; i starten bruker man det lite, og man får lite trening. Når man etterhvert greier litt, greier man mer og mer, og fortere og fortere siden man bruker det hyppigere.)

 

 

For å svare trådstarter;

 

Som TheGnome sier; Et gammelt ordtak sier at øvelse gjør mester - det stemmer overraskende bra.

 

Det jeg ville ha gjort var å velge ut den dialekten som passet deg best, og bestemt meg for å holde den. Da bygger du deg etterhvert en sikkerhet ved å venne deg til en fast dialekt, som kommer naturlig. Om du prater fort, noe noen gjør uten å tenke over det, kan du prøve å slakke av litt og "bestemme deg for å ta det med ro" mens du prater. Planlegg det du skal si mens du hører hva den andre parten sier.

 

Det er nok lett for meg å sitte å si dette som ikke er i din situasjon, men når du er 19 år tror jeg du omgås folk i ca. samme aldersgruppe. Og folk i den aldersgruppen burde være modne nok til å ikke gjøre noe morro ut av at du snakker en dialekt de ikke gjør. Øv når du er med familie og venner, og ikke vær flau over dialekten din. Det er samme språk.

 

Selv sliter jeg med å konsentrere meg når jeg skal lese, men prøver å ta det med ro når jeg gjør det. Det gjør at jeg enklere får en oversikt over det jeg driver med, og kan styre "situasjonen" bedre.

 

 

 

Kan hende noe av det jeg har skrevet er litt uklart eller dårlig formulert, men får bare skylde på at klokken er halv tre på natta.

 

Håper begge to får noe ut av det jeg skrev likevel.

 

Mvh. "Dr-holm".

[TheWankership]

Husker jeg gikk hos logoped i 4-5 år uten at det hjalp noe ja Skal absolutt prøve det der Dr.Holm! TUSEN TAKK på forhånd

[Nostalgisk]

Problemet jeg merker noen ganger er at man har masse tanker i hodet, masse å fortelle og alt skal fortelles raskt, da er det fort at det blir krøll og du ender opp med å måtte gjenta setningen. Ta et godt åndedrag og snakk rolig, dette pleier å hjelpe når ordene vries om i munnen.

 

Det er forbanna kjedelig når det skjer og kan til tider få en til å føle seg dummere enn man er. Så igjen, ta et godt pust og tal rolig.

Endret 30. desember 2009 av SLIguy